tirsdag, april 21, 2009

Friheten angripes fra alle kanter

Jeg har lenge vært bevisst det de fleste ser ut til å fortrenge eller lyve om: Friheten angripes fra alle kanter. Den angripes via offentlige lover, regler og forordninger, og også, i minst like stor grad fra kapitalismens og liberalismens våpendragere. Motivet er stort sett det samme; å få størst mulig kontroll over menneskenes liv og levnet.

Dagens verdensomspennende system må sees på som en helhet, der alle delene arbeider sammen for å undertrykke menneskene og menneskeligheten mest mulig.

Verdens maktsentra går som vanlig sammen for å hindre den relative friheten og herlige kaoset som hersker på Internett.

Friheten angripes på samtlige områder i dagens verden, i en altomfattende, total krig, men det er på Internett man merker det mest, fordi motstanden mot undertrykkelsen av en eller annen grunn er størst der, kanskje på grunn av at det er bortimot det eneste stedet man kan utfolde seg bortenfor et gitt punkt. På Internett er det vanskeligere å fange en, å fange forbryteren, opprøreren, mennesket.

Kanskje.

På Internet har man tilnærmet fri flyt av informasjon eller så nær fri flyt man kan komme i et undertrykkende samfunn, og bak det hele er det det makthaverne angriper.

Informasjon er makt.

Nye lover og forberedelsene til innføring av nye lover, av næringsvennlige tiltak mot den relative friheten på Internett står formelig i kø, i kø overalt.

Lovgiverne har alltid vært hengivne ovenfor industrien og storkapitalen. Dette er slett ikke noe nytt. Det nye er at det er en smule større oppmerksomhet om det i disse dager.

Det er en herlig suppe, med vilje, antar jeg som ikke er lett å få oversikt over. Kampen har blitt ført fram og tilbake i EU-systemet i ganske lang tid nå, og EU og USA er vel de to eneste virkelig viktige statlige aktørene. President Clinton prøvde på nittitallet å få sparket i gang det såkalte Internett 2, som i bunn og grunn var et nytt system, der USA skulle få større oversikt og makt, og han mislyktes fullstendig. Kampen i EU nå går mellom det frie Nettet, såkalt Nettnøytralitet, slik det mer eller mindre er i dag, eller ett der tilgangen kan begrenses av en gitt nettleverandør, der bare et fåtall sider kan finnes og leses av en kunde. De nye reglene kan for eksempel brukes til å stenge ute de som laster ned «ulovlig materiale».

I kveld stemte et stort flertall i EU-parlamentets industrikomite for det såkalte «tilleggsforslag 46», som gjør det ulovlig å stenge en person ute fra nettet uten en rettslig prosess, altså et fornuftig forslag som tilhengerne har kjempet hardt for å få inkludert i den såkalte Telekompakken (som underholdningsindustrien ganske så sannsynlig står bak). Hele styret rundt Telekompakken eller selve dens eksistens er en farse, da det slett ikke er nødvendig med lover på dette området, ikke på dette området heller.

Angrepet på Internett, på den frie ytring går fra høyre til venstre i det politiske system. Forskjellene går mellom individer, ikke partigrenser, slik det ofte er tilfelle. Venstresiden ønsker kontroll for sine grunner. Høyresiden har sine grunner. Resultatet blir det sedvanlige. Makthaverne i offentlig og privat forvaltning går sammen om å utvikle det moderne tyranniet ytterligere.

John Perry Barlow, republikaneren Barlow… grunnleggeren av Electronic Frontier Foundation på nittitallet mener som sant er at nettet i økende grad blir dominert av politikere og næringsinteresser, av begge i like stort monn. Han argumenterer med at folks hverdag har blitt digital og at inngrep der er et like stort inngrep på folks personlige frihet som å for eksempel sette dem fysisk i fengsel, og det er åpenbart riktig.

Han er svært lite på bølgelengde med sine kollegaer blant konservative og liberalister.

Til slutt: lovgivere og næringslivsfolk kommer som sagt med en rekke vikarierende argumenter for de nye lovene. Alt er fundamentalt sett bullshit. Det er bare mer lureri, og bør forkastes av alle som er opptatt av sann frihet og rettferdighet.

Og man bør protestere på alle mulige og umulige måter mot hele suppen. Å komme seg på Internett bør være like lett som å åpne døren til soverommet om morgenen. Det bør ikke være noen begrensninger, ikke mot fildeling, ikke mot noen form for kontroversielt materiale. All slik begrensning er en forbrytelse mot menneskeheten og menneskeligheten. Det er politikerne og pengemakten som innfører og ønsker å innføre de nye lovene som bør straffes, ikke de som politikerne og pengemakten ønsker å ramme.

Andre artikler om samme og tilsvarende tema på Uten Grenser.

Fildelere og kunstnere mot griskingene/storkapitalen

Himmelropende protest

Piracy saves music

Fortelleren - et grenseløst uttrykk

Forbryterske avgjørelser

Sann kunstnerisk frihet

Kriminell

Eksterne artikler og ressurser:

Blackout Europe

Electronic Frontier Foundation


Internett kan bli «kabel-TV» i Europa

Hvem skal forsvare det frie nettet?

EU-avstemning om Nettets fremtid

Internetanvändarens guide till EU:s telekompaket

Hård slutstrid om internets framtid

2 kommentarer:

  1. Først Piratebay-saken, og nå dette. Man ville måtte være fullstendig blottet for sanser for ikke å ane de skumle understrømningene som har dukket opp i tidsånden. For dette er virkelig skummelt. Og jeg tviler ikke et sekund på at dette kan bli innført, og at mennene og kvinnene bak vil gå hjem til sitt, fullstendig overbevist om at rettferdigheten har seiret, det rette har blitt gjort. Veien til helvete er, tross alt, brolagt med gode hensikter. Og bak dem igjen står skyggemennene, som vanlig. Sterke krefter som tilber profitt over frihet. Mammon veier mer enn mennesket.

    Jeg har vokst opp på Internett. Dette oppleves litt som å se et kjært barndomshjem gå opp i flammer, for så å oppleve at pyromanen snur seg mot meg og sier at det er for mitt eget beste. Det var farlig der inne.

    Faen ta dette evinnelige overformynderiet.

    SvarSlett
  2. De eneste lovene i samfunnet, som et minstemål burde ha vært de som ville ha hindret overgrep som dette, altså som ville ha beskyttet oss mot lovgiverne...

    Og deres Herrer i skyggene og solsteiken.

    SvarSlett