mandag, mars 30, 2009

Alt liv vil dø ut

Slik det ofte er så er det verre enn man tror.

Verdenshavene blir stadig surere og man pumper stadig ut mer forurensning, både CO2 og miljøgifter som gjør det enda surere og fylt opp med gift. Dette har man visst en stund, en god stund, men nå kommer det meldinger fra forskerne som de selv kaller dommedagsberetninger. Det er ikke snakk om at de roper ulv, men at de føler at de ikke kan rope høyt nok og kraftig nok fordi de føler at de da ikke blir trodd, ikke da heller. Forurensningen er «totalt ute av kontroll». Havet forsures ti ganger raskere enn man tidligere trodde, og i løpet av kort tid blir det så surt at mesteparten av livet der vil dø ut. Fra nederst til øverst i det økologiske systemet vil arter bli rammet. Noen vil bli rammet direkte, ved at det sure havet rett og slett vil stoppe deres muligheter til å eksistere der. Andre vil bli rammet indirekte, ved at maten deres ikke finnes lenger. Alle økologiske systemer er delikate, avhengig av en hårfin balanse for å kunne eksistere og trives, og nå har situasjonen gått fra galt til verre, fra truende til kritisk. Svart hav var et uttrykk som før ble brukt om deler av havet, en relativt isolert hendelse grunnet overfiske eller i hvert fall tilsynelatende midlertidige forhold. Nå er det en betegnelse som passer for hele Jorden. Det skjer først og blir verst i kalde områder, for så å spre seg sakte til de varme, inntil havet blir nærmest totalt livløst. Til og med oppdrettsfisk vil ikke kunne eksistere der.

Forhåpentligvis setter dette den endelige spikeren i likkisten for de som har ønsket å lagre CO2 i havdypet. Det var alltid et idiotisk, ubehjelpelig forslag. Nå blir det sinnssykt.

Alt dette er ikke en «bekymringsmelding», som diverse ledere både for nasjoner og private næringsliv elsker å kalle det, men et kamprop i en krig på liv og død, en krig som må kjempes mot hele den menneskelige sivilisasjon.

Dette er sivilisasjonen i et nøtteskall, selve dens essens: ødeleggelse, utryddelse av alt liv. For dette er ikke, for de som tror det et enkeltstående tilfelle, men det uunngåelige resultatet av sivilisasjonens eksistens. Det verste er slevsagt at vi allerede vet alt dette, at vi har visst det veldig lenge. Det har ikke manglet på advarsler. De er simpelthen bare enda klarere nå, og man kan lure på hvor mye klarere de kan bli før alle innser den uhyggelige sannheten: at alt liv på Jorden er truet, inkludert menneskene og drastiske, bortenfor drastiske tiltak blir igangsatt.

Et lite utvalg av relevante innlegg på Uten Grenser:

Blandete følelser

Ødeleggerne (III)

De verst tenkelige scenarioene

Oljeindustrien

En logisk konskevens

Grunnen til at Neandertalerne døde ut

Kjemisk krigføring - vår stjålne fremtid

Kystbyer og dagens kyster en saga blott

Teknologiforherligelsen

Verdenskvernen

Kreftsvulst

Ikke egnet til å opprettholde liv

Femti prosent av Jorden omskapt av menneskene

7 kommentarer:

  1. Ja, her er man på villspor, det er sikkert. Det er bare å håpe på at de såkalte politiske strategiene setter seg i halsen på de ansvarlige.

    Dog er det jo helt på villspor å kalle dette et resultat av sivilisasjonen. Det er et resultat av fossilenergibruk, ikke av energibruk generellt. Planter bruker mer energi enn mennesket, uten at det er et problem. Man kan snarere kalle det et resultat av menneskelig dårskap, fordi denne konsekvensen har vært forutsagt meget lenge uten resultat. For det er det som er hovedproblemet her - mennesket. Det finnes utallige teoretiske sivilisasjoner som ikke gir samme resultat.

    Dog må jeg medgi - ikke nødvendigvis med mennesket som pådriver.

    SvarSlett
  2. Fin overgang fra å beskylde alle andre for å være drømmere, Helge, å som her rope opp om at TEORETISKE SIVILISASJONER kanskje ikke ville ha ødelagt og utryddet like mye liv.

    Vi andre lever i denne verden, i denne sivilisasjonen, og den må komme til en ende, jo før jo heller. For etterkommernes del, og for alt annet liv på denne planeten.

    SvarSlett
  3. Sivilisasjonen er egentlig tidenes verste fantasiprodukt, et mareritt av aller verste sort.

    Det finnes bare en sivlisasjon, og den er ikke alt som er godt ved menneskenes tilværelse, slik det blir påstått, men veldig mye som er galt.

    Altfor, altfor mye.

    Den får fram de verste kvalitetene i oss alle og den ødelegger alt som gjør livet verdt å leve.

    SvarSlett
  4. Viddal - først og fremst - ikke la deg forvirre av den tonen som er mellom meg og Amos her og at du kommer i kryssilden ;) Jeg har mer respekt for AK enn de aller aller fleste. Men dette er noe vi har diskutert før, og jeg legger aldri hendene imellom. Og det forventer jeg aldri av andre heller.

    Skjell meg gjerne ut, det tåler jeg, men hva betyr kommentaren "fin overgang"? Jeg sier det jeg mener og hvilken overgang jeg velger får du leve med. Problemet er sikkert snarere at du ikke forstår helt hvordan jeg tenker.

    Det jeg mener med teoretiske sivilisasjoner er - hvis du stopper opp og tenker litt over det - sant. Sivilisasjonen er og har alltid vært i endring og ingen fasit finnes. Å ikke forstå at det finnes haugevis av alternative måter å gjøre noe på indikerer liten forståelse for hva sivilisasjonen er. Jeg snakker ikke om at sivilisasjonen er bra, fordi den "teoretisk" kan være bra. Sivilisajonen idag er horribel. Men måten vi gjør ting på er IKKE skrevet i stein.

    Å tro at "Sivilisasjonen" er noe endelig med ferdig fasit er en stor misforståelse. Like stor misforståelse er det å tro at "sivilisasjonen" eksisterer som noe eget utenfor mennesket. De samme prinsipper som ligger til grunn for menneskets oppførsel innen sivilisasjonen fantes også før det som vi kaller sivilisasjon oppstod. Selve begrepet er egentlig en foreldet måte å klassifisere - inndele på. En klassisk vitenskapelig tabbe.

    For det første er påstanden at sivilisasjonen er noe UTENFOR mennesket i seg selv ren og pur fantasi. Sivilisasjon (i motsetning til "sivilisasjonen" - slik den er nå) er en del av mennesket, og er en naturlig utvikling som ikke kan stoppes. En tilstand på steinaldernivå er ikke stabil, først og fremst handler det om befolkningstilvekst. Men også i forhold til ekstern konkurranse mellom menneskegrupper. Dessuten må jeg skuffe dem som trodde at man levde i et arkadisk anarki dengang. Romantiske forestillinger om den utopiske steinalder er motbevist for lenge siden gjennom arkeologiske funn. Sjekk det gjerne opp.

    Spørsmålet er i virkeligheten ikke OM vi skal ha sivilisasjon, men i hvilken retning sivilisasjonen skal gå. Selvsagt er det enklere å redusere alt til enten/eller. Men det blir ikke riktigere fordi det blir enkelt.

    Poenget er at for å overleve på steinaldernivå snakker vi om at naturen kan bære noen få millioner mennesker. Dette er et absolutt hinder for at en slik tilstand vil utvikle seg av seg selv idag. Selv Amos Keppler har innrømmet tidligere at et mellomstadie er nødvendig.

    Når det er sagt, så er det nok også slik at svært få vil være interesserte i et slikt gradvis mellomstadie. Dette vil forbli drømmerier, og er derfor per definisjon irrelevant.

    En annen problemstilling er selvsagt at UTEN den sivilisasjon som vi har idag ville det kun ta en generasjon, kansje mindre, før alle ressurser tilgjengelige etter et slikt kollaps er forbrukt, og denne drømmen går i stå om en aldri så mye ønsker at den skal leve. Menneskene idag vil ikke en dag våkne opp og gå tilbake til steinalderen (ikke at jeg synes det er ønskelig heller) Sannheten er heller at når ressurser tar slutt vil vi (flertallet) nok heller øke ødeleggelsen av naturen inntil jorden nærmest er øde. Tror ikke på det? Vel, i løpet av et par generasjoner vil vi hugge ned all skog for brensel, og drepe stort sett alt levende for mat. Slik er mennesket. Deal with it.

    Virkeligheten er desverre noe mer brutal enn drømmerier. Kom med et scenario for hvordan du ser for deg en overgang hvis du er uenig. Hvis ikke er alt pratet om at "sivilisasjonen må dø" etc like realistisk som de som tror alt går over av seg selv, og vi kan bare fortsette som før.

    Amos,

    Du sier: "Den (sivilisasjonen) får fram de verste kvalitetene i oss alle og den ødelegger alt som gjør livet verdt å leve."

    Og alikevel velger du å leve i sivilisasjonen? Dette er bakgrunnen til at jeg mener du bør ta konsekvensene av det du tror på. Du argumenterer som om du sitter på en sykkel uten sete og har det jævlig vondt - men velger å sitte der fordi alle andre sitter der.

    Case closed. Du finner i virkeligheten sivilisasjonen så forlokkende at du ikke tør å tre ut av den. Og det synes jeg jo faktisk er 100% ok. Hadde du bare innrømmet dette, kunne du bidratt langt mer til å påpeke all den galskap som finnes i dagens verden. Jeg er stygt redd 99.999% hopper av i det øyeblikk du kommer med tanken om at løsningen er å gå tilbake til steinalderen. Ikke at det skal være et argument i seg selv for at du skal skifte mening, det er snarere et håp fra min side - hvis du forstår hva jeg mener.

    Som jeg har sagt tidligere - hvis ikke du vet om områder der det ennå går an å overleve på steinaldernivå, så vet jeg det. Det er bare å sette igang. Det hadde sikkert blitt et flott liv, og nå er jeg ikke engang ironisk. Det er ingenting i veien med de planene der.

    Men å sitte midt oppe i jævelskapen uten å tørre gå ut og lukke døra for godt bak seg er en god nok indikasjon for meg at du egentlig ikke ønsker å gjøre det. Ikke at jeg ønsker at du skal gjøre det heller. Det vil si, jo - hvis du virkelig ønsker det selv, men jeg har intet behov for å "kaste" deg ut av sivilisasjonen. På den annen side er det jo litt synd å høre at du mistrives så fælt.

    Ja, sivilisasjonen er på ville veier. Desverre kommer ingen noe videre ved å synge den klagesangen over og over igjen.

    Tenk også over at forutsetningen for å oppheve sivilisasjonen er at mennesket skal reduseres til noen få millioner. I det tilfelle vil faktisk en ressursbruk per capita lik den vi har idag være meget bærekraftig. Så steinalderhypotesen er da i alle tilfeller overflødig. Bare som en indikasjon på at det finnes mange scenarier.

    Mennesker som velger å leve i steinalderen er helt ok. Det er jo ikke noe problem. Men jeg har et problem med at det til stadighet snakkes om at det skulle man, men man gjør det bare ikke.

    SvarSlett
  5. Jeg har forklart tidligere hvorfor man ikke kan eller vil leve utenfor sivilisasjonen slik situasjonen er nå.

    Det spiller liten rolle hva flertallet av menneskeheten vil. naturen vil noe helt annet.

    Jeg har aldri sagt sivilisasjonen er noe utenfor menneskeheten. det jeg har sagt er at den har fått et eget liv og at menenskeheten knapt er ndøvendig lenger for å opprettholde den.

    Det spiller ingen rolle om sivilisasjonen har «utviklet» seg eller ikke. Det viktige her er at den representerer en gitt tankesett som er gift for alt liv.

    Ja, hvis det mot formodning skjer en bevisst nedbygging så trenger man mellomstadier, ellers er det den altomfattende kollapsen som vil komme enten vi vil eller ikke.

    Som sagt livet ligger allerede med brukket rygg. Etter dens ende vil livet på nye reise seg. Hvis den mot formodning ikke ender vil alt til slutt og ganske så hurtig dø, til og med innsektene.

    Kanskje det vil være noen mikrober tilbake, som det er på Mars, det er alt.

    SvarSlett
  6. Ja, ødeleggelse og utryddelse av liv er vår sivilisasjon i et nøtteskall. Og slik det er nå har vi strak kurs mot en altomspennende kollaps. Jeg deler imidlertid Helges syn om at det finnes uendelig mange mulige sivilisasjoner som ikke gir samme resultat. Det er fullt mulig å tenke seg en sivilisasjon som opererer innenfor bærekraftighetens rammer, en sivilisasjon som i prinsipp fungerer på samme måte som et økosystem. Økonomien kan organisers som et system der høyverdig energi går inn og lavverdig energi ut, og hvor alle materialer gjenbrukes eller resirkuleres. Fagfeltet Industriell økologi har nettopp dette som sin essens.

    Det vi trenger er en revolusjon i hvordan vi produserer og forbruker energi, en total omlegging av hvordan vi organiserer økonomien, og en kraftig nedskalering av størrelsen på økonomien (redusert forbruk). Jeg mener det er strategien vi må velge. Kanskje er det allerede for sent, kanskje ikke, men vi kan ikke gjøre annet enn å forsøke.

    SvarSlett
  7. Som sagt: sivilisasjonen er en sinnssyk tilstand vi må vekk fra. Den er sykdommen. alt det andre er bare dens symptomer. Bruken av avansert teknologi har fått oss opp i dette, er problemet. Da er det nærmest kriminelt naivt å tro at problemet vil få oss ut av det.

    Ja, vi må forsøke, men forsøke en helt annen vei enn det som er akseptert i dag. Primitivisme er det åpenbare svaret.

    SvarSlett