Naturlig fødsel

I en tid der menneskene beveger seg stadig lenger vekk fra alle sine naturlige instinkter og alt som ligner naturlig oppførsel er dette et av mange handlinger som blir viktigere enn noensinne å holde fast ved.

Antall keisersnitt øker år for år, til tross for at selv skolemedisinen sier at det har betydelige betenkelige sider, at det er direkte skadelig både for mor og barn og at det bare i sjeldne tilfeller blir sett på som nødvendig for velferd. Sannheten er den åpenbare: med en gang man fraviker det naturlige utsetter man seg for risiko. Det fører blant annet til økt fare for astma i følge en undersøkelse fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Presset på barnets bryst ved en naturlig fødsel bidrar blant annet til å tømme barnets lunger for fostervann. Det er på tide at slike åpenbare sannheter kommer for en dag, kommer for offentlighetens lys.

En annen av en lang liste med mulige skadevirkninger er en økt fare for å utvikle Type 1 diabetes. Type 1 får en tidlig i livet, i motsetning til Type 2, som utvikles senere og som mer er en livsstilsykdom. Det er helt utrolig og typisk at leger kan få seg til å lure på hva som forårsaker sykdommen, selv etter å ha blitt presentert for denne og tilsvarende undersøkelser, som helt klart viser sammenhengen.

Så er det bruk av narkose og forskjellige typer bedøvelse, i brorparten av alle typer moderne fødsler. Den metoden har blitt så vanlig at den gjerne omtales som den normale, både av leger og fødende kvinner, blant annet flere jeg har diskutert fødsler med. De bare blåser av min omhyggelige argumentasjon og sier at jeg ikke har forutsetning for å uttale meg, at jeg ikke kan vite hvordan det er. Svaret mitt på noe som rett og slett er deres vrede i en slik diskusjon er veldig lik denne. Jeg innrømmer villig at jeg eller noen mann vanskelig kan vite hvordan det er å føde, men jeg antyder også hvor lite jeg har til overs for den slags «argumentasjon». Så, hvis diskusjonen ikke blir brutt tvert av går jeg videre. Jeg forteller dem at jeg har assistert ved naturlige fødsler, og også fått dem grundig beskrevet fra den fødende kvinnens side. Så forteller jeg om de kvinnene jeg kjenner som har gjort det både på den aksepterte, moderne måten først og så senere gjort det uten noen form for bedøvelse og i stående stilling. Her er hennes ordrette beretning som gjør videre kommentarer overflødig:

«Det er veldig mye som å eksistere i sivilisasjonen og så oppdage hvor mye bedre et naturlig liv er. Da jeg fikk min første jente var jeg i svime gjennom hele prosessen, mens den siste gangen følte jeg henne, følte jeg barnet mitt komme. Jeg opplevde et vell av følelser, av glede som knapt kan beskrives, og jeg ble fly forbannet på de som hadde overtalt meg til å la meg bedøve første gangen. Det var smerter, men det skal det være, og de var som intet i forhold til gleden som overveldet meg. Denne gangen kjente jeg datteren min fra første øyeblikk, kjente hennes sjel og ble ikke presentert for henne som et kjøttstykke lenge etterpå, da jeg våknet opp fra bevisstløsheten. Kvinner som føder på unaturlig vis har nok båret fram barnet, hatt det i magen i månedsvis, men de har ikke født det, ikke egentlig. Det barnet er født av narkosen, av teknologien, av instrumenter og skarpe kanter og ikke av et menneske».

Tillegg for den late: Forkjellige typer bedøvelse i bruk ved moderne fødsler:

Petidin, som blir beskrevet som et sterkt middel, som også går over i barnet og hemmer det etter fødselen.

PCB, paracervikalblokade, en lokalbedøvelse av livmorhalsen, som kan hemme barnets hjertefunksjon.

Lystgass, som gjør en lett i hodet, og «får opp humøret».

Ryggbedøvelse, som rett og slett lammer underlivet og sørger for at moren ikke kjenner noe under fødselen. Riene kan bli borte. En slange/nål settes i ryggraden av en anestesilege.

Narkose, en såkalt totalbedøvelse, som slår moren totalt ut.


I tillegg til det igjen kommer en rekke forkjellige midler og metoder som legestanden beskriver som «lettbedøvelse» og/eller «en avslappende sprøyte».