søndag, september 21, 2008

Slaget om Göteborg

Leder av Amos Keppler, fra The Weekly Report 2001-06-18


Mens ufreden midlertidig, tilsynelatende svinner hen i Göteborg, byen som huser det nåværende EU-toppmøtet, den nåværende feiringen av kapitalisme, tyranni og ødeleggelse så blir man nok en gang slått av hvor lett folk flest blir lurt, hvordan de helt ukritisk kjøper myndighetenes versjon, myndighetenes og det etablertes propaganda, det maskineriets vi ser demonstrert i desperat fullt kjør.

George W. Bush (en gjest ønsket varmt velkommen av sine EU-partnere), som gledet seg storveis i venners selskap, stakk også innom.

Et stort antall typer grupper og individer ankom Göteborg den fjortende juni for å protestere mot verdensledernes suksessfylte forsøk på å gjøre verden om til en markedsplass der mennesker generelt og til og med selve Livet bare er enda et salgsobjekt, en verden der penger betyr alt og livet ingenting.

Det var «ikke-voldelige» protester som påstod at vi kan alle være venner, som påstod at vi kan gjøre ende på tyranniet ved å slikke det opp etter ryggen. Og heldigvis var de som tror på konfrontasjon som politisk kampmiddel, som er overbevist om at tyranniet må konfronteres på alle nivåer, også ved å bruke de samme metodene som tyranniet gjør også til stede.

Den fjerde, støttende statsmakt var, som vanlig og på vanlig måte på plass i god tid. Voldelige konspirasjoner, folk som bar på granatkastere, våpen på skoler og annet ble «avslørt». Ryktene fløy. Var det egentlig granatkastere i den leiligheten, eller våpen på den skolen? Propagandamaskinen er så sleip, så dyktig når de vever sine løgner at vi vil sannsynligvis aldri få vite den fulle sannheten. Ja, Maskinens løgner har hatt suksess i veldig lang tid nå, og det gjør dens løgner enda større. Det snakkes om å innføre en serie av nye, restriktive lover. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har hørt ord som «utskudd» og lignende brukt om demonstrantene. Nyhetsrapporter er til for å gi folk det verst mulige inntrykk av demonstrantene. Og folk flest sluker det rått.

Jeg lurer på (og jeg vil bruke enhver anledning til å spørre dem om det heretter) om nyhetsreporterne er stolt av å være tyranniets totalt ukritiske talerør.

Protestene startet den fjortende. Politiet omringet en skole, angivelig på jakt etter våpen som ble gjemt der. Ingen våpen ble funnet, men de fortsatte beleiringen av skolen i et forsøk på å holde demonstrantene innesperret der, for å hindre dem i å protestere. Det fungerte ikke. Folk som endelig hadde fått nok av det etablertes brutalitet og strenge kontrolltiltak brøt beleiringen. Noen få timer senere hadde Slaget om Göteborg startet for alvor. Vi har sett alt sammen mange ganger før. Det var stokker og steiner mot et politikorps beskyttet av hjelmer, skjold og alt som fantes av moderne beskyttelsesutstyr.

Fredag kveld ble ubeskyttede demonstranter regelrett skutt ned av politiet. Politifolkene hevdet, som alltid at de bare forsvarte seg. Mot hvem? Bare mot folk med stokker og steiner. Folk med stokker og steiner som kjempet imot en uniformert styrke totalt overlegen i antall og bevæpning. Antallet demonstranter på slike arrangementer har heldigvis vokst kraftig de siste årene, men politiet er fortsatt langt, langt flere. Men politimennene og sikkerhetsstyrkene har kanskje følt at oddsene var en smule for jevne, tross alt denne gangen og fått panikk. De blir utropt som helter, slevsagt, som alltid. Modige menn og kvinner som kjemper mot anarkiet og kaosets horder.

Imens vil kanskje et menneske dø fordi han tok i bruk sin rett til å protestere mot urettferdighet. En politimann skjøt han i brystet og påstod at det var selvforsvar. En annen demonstrant ble truffet i leggen. En svensk fotograf på jobb for Aftonbladet sier: «Kulene fløy overalt. Hvem som helst kunne ha blitt truffet». Opp til flere av politimennene fyrte av fullstendig i blinde.

På lørdagsnatten var 800 mennesker innesperret på Jerntorget. Nok en gang påstod politiet at de lette etter våpen. En tysker med våpen, for å presisere. Ingen tysker (eller våpen) ble noen gang funnet. Til tross for det så hadde de på mandag utvidet den oppdiktede historien om den ensomme tyskeren til en gjeng med «voldelige og bevæpnete tyske terrorister».

Og folk flest, helt på jordet som vanlig kjøper den etablerte propaganda helt uten motforestillinger. Selv ganske så intelligente folk jeg har snakket med kommer med følgende automatiske reaksjoner: «yrkesdemonstranter holder det gående, ser jeg», «disse folkene reiser rundt bare for å lage trøbbel», «hvorfor kan de ikke demonstrere på fredelig vis som folk flest?», «hvorfor demonstrerer de egentlig» og lignende. En høy intelligens er så visst ikke noen garanti mot hjernevask. En må bruke intelligensen intelligent og aktivt, ellers vil den alltid være ubrukelig.

Veldig få spør hvorfor folk demonstrerer, hvorfor noen føler at det er nødvendig å underkaste seg systematisk brutalitet fra tyranniets ivrige tjenere. I en verden der det å ødelegge liv, både fysisk og mentalt har blitt en god ting er det bare veldig få som prøver å se det store bildet, hvordan våre nåværende «lederes» handlinger gjør en fæl situasjon enda verre, hvordan selve systemet er konstruert for å utvikle seg selv, til å forverre situasjonen, ikke forbedre den. De fleste av oss er fornøyd med å passivt gjenta andres ord og gjerninger, med å på alle mulige måter støtte og styrke maktstrukturene. Det finnes veldig lite sann uavhengig tenkning… og derfor er også propagandamaskinen slik en suksess. Man kan alltid stole på de uten egne tanker når det gjelder å finne støtte mot de få som gjør opprør mot tyranni og urettferdighet.

«The most potent weapon in the hands of the oppressor is the mind of the oppressed.»

Steve Biko

Den fjerde og syvende statsmakt i fullkommen forening


Etterskrift:

Det som skjedde nesten tre måneder senere setter dette ytterligere i relieff. Å innføre nye, strenge lover ble enda mindre vanskelig enn før. «Antiterrorlovene» kom på samlebånd. I Storbritannia ble en sekstenåring nylig dømt som «terrorist» for å ha oppskriften på napalm på harddisken sin.

Ingen ble drept i Göteborg. Carlo Giuliani, under G8 møtet i Genova ikke lenge etter var ikke så heldig. Han ble skutt og drept av politiet.

Rettsvesenet slo ekstra hardt til mot demonstrantene i ettertid av Slaget om Göteborg. Flere ble dømt til fengselsstraffer, blant annet Hannes Westberg, nittenåringen som ble skutt…

Han fikk «bare» åtte måneder, «fordi han ble skutt av politiet» (ifølge retten), blant annet etter at politiet manipulerte videomaterialet (les ALT her) fra demonstrasjonene, som det ble avslørt i ettertid. På den tiden og lenge etterpå gjengav journalistene som vanlig dog bare det de ble fortalt av politiet. Det tok en inngående, uavhengig gjennomgang av alt tilgjengelig videomateriale før løgnen ble eksponert.

Til dags dato har ingen politifolk blitt straffet. Flere av dem har blitt forfremmet og fått påskjønnelser.

Og nå, sju år etter, uansett hvor mange avsløringer om politiet og medias nederaktige rolle som har kommet fram i lyset, hvis du gjør et tilfeldig søk om saken er det fortsatt løgnene som dominerer.

Etablert media blir bare mer og mer autoritetstro, og det finnes ingen vilje til sann selvransakelse, uansett hvor mange som påpeker det skrikende behovet for det.

En anonym «kommentator» som hadde lest den engelskspråklige, opprinnelige artikkelen min hadde dette å si, som «kommentar» til min artikkel Maktens Vei: DET ER SYND DU IKKE BLE SKUTT I GØTEBORG

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar