Sanne spørsmål, usanne svar

  Mine ord til utenriksminister Søreide i aulaen på Universitet i Bergen 19. februar:

  Du kalte NATO en forsvarsorganisasjon. Det er en god del av oss som faktisk ser på NATO som en angrepsorganisasjon. Er ikke NATO rent faktisk en stor del av problemet i dagens verden med den konstante aggresjonen mot andre regimer, som i Syria, Libya og Venezuela?

  Svaret hun ga er ikke verdt å dvele mye ved. Det er dog verdt å merke seg at hun påpekte at NATO brukte artikkel fem under invasjonen av Afghanistan og at det massive angrepet på Libya «var sanksjonert av FN». Måten hun sa det på ga helt klart et inntrykk av at det unnskyldte alt som ble gjort der.

  Hun kom også med helt utrolige bortforklaringer når hun skulle forsvare norsk våpeneksport etter et annet spørsmål.

  Søreide var helt klart kommet til Bergen for å hygge seg. De som arrangerte det hele gjorde alt for a bekrefte det inntrykket. Hennes tale var av den sedvanlige overfladiske sorten. Det er helt utrolig at det er mulig å snakke så lenge og knapt si noe som helst. Den ekstremt vennlige offisielle intervjueren var ikke i nærheten av å stille henne skikkelige spørsmål.

  Publikum fikk bare lov til å stille fire spørsmål og ingen oppfølgingsspørsmål, noe som vel sier alt om kvaliteten på arrangementet.

Kissinger og Nobelinstituttet

  Vi i Stopp NATO har snakket litt mer sammen om Henry Kissinger og det faktum at den norske nobelkomiteen har innbudt han til å snakke om… fred.

  En mann som har bidratt aktivt til krig gjennom et langt liv og til drap og tortur på mange millioner mennesker er altså innbudt til å tale i forbindelse med et arrangement som skal fremme freden av en komité som ifølge sine statutter skal fremme og oppmuntre til fredelig sameksistens.

  Vi snakket litt sammen om det og lurte egentlig mest på om de kunne finne noen verre enn denne mannen, en som har levd et helt liv i krigens tjeneste, og slet litt med å finne noen.

  I noe som etter hvert ble et veldig «lystig» og lattermildt styremøte kom vi dog frem til noen oppkomlinger som med fordel kan kalles Kissingers likemenn, eller som i hvert fall aspirerer til hans høye nivå som krigshisser og massemorder.

  George W. Bush ble foreslått som kandidat til neste års tale/innbydelse, og Tony Blair, Benjamin Netanyahu, David Cameron, François Hollande, Hilary Clinton og lignende er også utmerkete kandidater…

  Jens Stoltenberg er et godt lokalt navn. Han har i sterk grad bidratt til å øke NATOs innflytelse i Europa og verden for øvrig. Han var Norges statsminister under bombingen av Libya der norske bombefly var meget aktive. Krigspropagandaen mot Russland har tatt seg kraftig opp i hans tid som generalsekretær. Han støttet Donald Trumps tanker om at mindre medlemsland må bidra langt mer til NATO og alle disse fredsbevarende operasjonene vi hører så mye om.

  Kanskje de bør gi fredsprisen til Barack Obama igjen. Han har vært ekstremt aktiv i sitt fredsarbeid etter at han mottok prisen første gangen, aktiv i Libya, Pakistan, Syria og ganske mange andre steder. Dette kan bli en årlig tradisjon kalt bombe og kuppklubben eller noe.

  Husk, det er bedre med en bombe for mye eller en bombe for lite og en invasjon eller to i måneden holder krigsmaskinen velsmurt og klar for nye, spennende oppgaver.

  Henry Kissinger er helt klart en inspirasjon for mange av disse yngre maktgale jyplingene og vi må også konkludere med at han er populær i nobelkomiteen. Det siste burde definitivt vært en kilde til overraskelse, men sant og si så er det ikke det. Komiteen har en lang og vond historie når det gjelder å støtte USAs interesser.
  Det skal holdes en demonstrasjon i Oslo mot Kissinger og hans innbydelse søndag 11. desember.

  PS Denne bloggen har hatt 1400 besøk fra en usynlig kilde i USA den siste uken, et helt ekstremt og usannsynlig høyt tall på en blogg som vanligvis får det aller meste av sine besøk fra Norge.

Sarte sjeler

Vi er alle sarte sjeler, i hvert fall i følge NRK og BBC som ikke vil sende henholdsvis første og andre sesong av TV-serien «Survivors» i høst, av frykt for at det vil forårsake panikk i forhold til Svineinfluensa-pandemien.

Serien skildrer et scenario der nitti prosent av verdens befolkning dør som følge av en ekstremt virulent pandemi, noe som slett ikke er usannsynlig. Svineinfluensaen vil ikke gjøre det i sin nåværende form, men den kan når som helst mutere til noe langt verre, eller det vil komme en annen pandemi. Før eller senere vil en ekstremt dødelig pandemi som vil drepe millioner, til og med milliarder av mennesker bryte ut.

Jeg har for lengst sett serien. Den er veldig god, og selv om første episode, som skildrer selve undergangen godt kunne vært noe mer detaljert så er det en utmerket og lærerik skildring av hva som vil skje, en god forberedelse til det som kommer. Faktisk så er det at vi nå har en verdensomspennende pandemi som svineinfluensaen godt i gang et veldig godt argument for å sende serien, ikke for å utsette den eller ikke sende den.

Folk blir behandlet som porselen av myndighetene, også fordi myndighetene, tyranniet, eliten er livredd for at folk faktisk skal begynne å tenke og handle på grunnlag av den forferdelige situasjonen menneskeheten er i, i vår moderne tid, der en mulig pandemi bare er ett av utallige uhyggelige forhold som truer oss. Både den altomfattende, ekstremt giftige forurensningen som finnes overalt og den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er gode ledsagere til den kommende, fremtidige pandemien.

Slevsagt vil ikke dagens myndigheter at folk skal få vite sannheten eller noen grunnleggende sannheter om det som truer oss, fordi de ønsker å bevare den relative kontrollen de har i dag. En serie som «Survivors» passer utmerket som en teoretisk skisse om en obskur fremtid, som underholdning, men når den begynner å komme for nær virkeligheten så angrer man plutselig på at den ble laget.

Behold panikken, det er ingen grunn til ro.

Hva feiler det folk?

Spørsmålet om man skal og bør bytte ut folket har nok en gang blitt aktuelt. En internasjonal undersøkelse utført av Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD) viser nok et knefall for maktapparatet hos store deler av den norske befolkningen. De støtter det man kaller utvidete fullmakter i den falske krigen mot terror. 53 prosent mener at myndighetene bør ha anledning til å holde folk i forvaring på ubestemt tid. 86 prosent mener at telefonavlytting er helt greit.

Et klart bilde tegner seg her. Samfunnet går fra galt til verre i totalitær retning. Scenarioet skildret i George Orwells 1984 har for lengst blitt virkelighet og utviklet seg videre derfra til noe langt verre og mer uhyggelig. Det er lett å skylde på maktkåte makthavere i slike tilfeller og det bør man også gjøre, men befolkningen som helhet bør definitivt dele skylden når de gjør det så lett for dem. Verden glir stadig dypere inn i tyranniet, fra tyranniet til et dypere, fundamentalt tyranni som savner sidestykke i historien.

Demokratiet er et av de snedigste tyranniene i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse, for så å slippe dem ut på beite som de sauene de er.

Fordømte SAUER. SAUER. SAUER. SAUER!!!

Fryktens politikk

Fryktens politikk er mange ting, men har bare en årsak. Enkelt nok kan man si at det er når ledere og agitatorer spiller på folks frykt, og gjør sitt beste for å øke den for egen vinning og for å hedre sitt eget forkvaklede menneskesyn.

Militærvesenet er en klassiker her. En gitt befolkning med et minimum av sjelsevner i behold ville aldri ha godtatt det militærindustrielle kompleksets blotte eksistens hvis de ikke hadde latt seg lure til å tro at landet som grenser eller ikke grenser til ditt ønsker å komme og ta deg. Ikke ditt land. Deg! Det å kunne peke på en ytre fiende har alltid vært produktivt for enhver krigsmaskin eller krigshisser.

Lenge var Fienden Sovjetunionen. Så var det Terroristene. Nå er det Russland (igjen). Så å si daglig nå stiller nyhetsopplesere og journalister spørsmålet: «er Russland farlig», «ønsker Russland en ny kald krig»? Under det korte sammenstøtet mellom Georgia og Russland, når mer eller mindre nøytrale politiske kommentatorer prøvde å få fram at begge sider hadde svin på skogen, så kom spørsmålet i annenhver setning: «Men hva med Russland»?

Indre fiender som kan sees på som femtekolonister er også nyttig å ha, og spille på. Grunnleggende redde mennesker frykter innvandringen, selv om innvandring alltid viser seg å ha positiv effekt på et gitt samfunn. Det får nye impulser, blir beriket av variasjonen og alle de nye synsvinklene som gjennomstrømmer det. Bare grunnleggende redde og grunne mennesker frykter forandring, frykter nye tanker. Det er ikke måte på hva De Reisende blir holdt ansvarlig for, alt som er galt og ikke galt i et gitt samfunn. Alle som tenker på den måten og ønsker å tenke på den måten bør stille seg spørsmålet om hvor denne frykten kommer fra, og de bør se seg selv i speilet og bli dypt skamfull.

Folk kommer fra uhyggelig forhold og søker et sted de kan bli behandlet som mennesker, men så blir de nesten like dårlig behandlet her. Hvis innbyggere i et gitt land ikke blir skamfull av at besøkende og Reisende og flyktninger blir behandlet på den måten så er det noe alvorlig i VEIEN med dem.

Muslimene for eksempel er verken verre eller bedre enn en hvilken som helst annen folkegruppe (de er forøvrig ikke bare EN folkegruppe, men mange), men likevel bruker folkene på dokument.no, rights.no, kristenblogg.no, Nytt fra Verden og Tankekorset osv enhver anledning til å henge dem ut. På disse stedene får dog nær sagt alle minoritetsgrupper svi. Disse gode og tekkelige nordmennene fikk en del pepper for et par år siden, men i de siste har de fått spy ut giften sin nærmest uforstyrret. Bare maalmannen får jevnlig pepper fra utrettelige Konrad. Dog hadde Hjorthen et glimrende tilsvar i sakens anledning for ikke så lenge siden.

Fryktens politikk er veldig anvendelig og kan lett brukes mot alle typer minoriteter, også kritiske tenkere som ser igjennom illusjonen som henger som et giftig teppe over det moderne samfunnet. Den er et slags alt mulig våpen i hendene på de rike og mektige, og deres ivrige tjenere, og kan brukes i de fleste situasjoner til å skape enda mer fremmedfrykt, større bevilgninger til militæret og politiet og er i det hele tatt en knusemaskin av utrettelige og enorme dimensjoner, en som knuser menneskelighet og selvstendighet. Frykt gjør noe med oss. Den gjør oss lettere å styre, som en mobb, en hær med lemen som kan sendes hit og hit som en jojo, helt etter makthavernes ønsker. Siv Jensen og andre Hitlerspirer trykker på en knapp og saueflokken roper HVOR HØYT? Man må spørre seg om folk flest, som omfavner fryktens politikere allerede har blitt mer roboter enn mennesker, om de bare har et ytre skinn og deres indre allerede har blitt kaldt, kaldt metall. Gift, istedenfor blod renner i deres årer. Hardware har erstattet det fabelaktige kaoset i et menneskes hjerne. Et oppgulp av giftig suppe flommer fra munnen deres for hvert hatefullt ord de ytrer.

2013!!!

Først sa de at isen ikke ville smelte. Så sa de i løpet av dette århundret. Dernest 2050. Deretter 2030. Nå sier Wieslaw Maslowski og ett team av forskere fra NASA og Institute av Oceanology og andre steder at isen rundt Nordpolen vil være borte sommeren i 2013.

De sier at tidligere beregninger har vært altfor forsiktige og konservative. En rekke faktorer, som det at man har undervurdert temperaturstigningen, at isen tynnes fortere enn den krymper vil føre til at den forsvinner langt fortere enn selv de største offisielle og halvoffisielle pessimistene har uttalt.

Og når man legger til at Maslowski og kollegaene ikke engang inkorporerte utviklingen de tre siste årene så blir det hele enda mer dramatisk. Maslowski sier rett ut at smeltingen kan skje enda hurtigere enn de har beregnet.

Diverse bremseklosser i klimadebatten har, for å bruke deres egne ord «etterlyst mer nøkternhet i beregningene», men det blir bare mer og mer tydelig at det de kaller nøkternhet simpelthen er bedrag eller villedning eller skylapper så store som hus.

Disse nyeste resultatene er også relevant når det gjelder smeltingen av Jordens innlandsis, som i Antarktis, på Grønnland og i Himalaya, implikasjoner som er enda mer dramatiske for oss alle. Det er en stadig raskere, selvforsterkende prosess som er i ferd med å ta helt av.

Vi ser at det skjer, stadig tydeligere år for år. Folks observasjoner bekrefter vitenskapsmennenes funn. Naturen og omgivelsene forandres bortenfor all tvil. Menneskeheten får sin egen hubris midt i fleisen, og det er på høy tid å innse dette faktum.

Støre slår til igjen

Utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsker at regjeringen skal oppmuntre til større handel med Israel. Norge er på bunn i Norden på statistikken over land som handler med Apartheidstaten.

Det er ikke overraskende at norske myndigheter ønsker større del av kaken her. Det står i stil med at Norge offisielt og uoffisielt handler med land som Burma, Aserbajan, står bak regnskoghogst i Sør Amerika osv.

SV gjør det rette her. I hvert fall går de lenger enn mange, da de oppfordrer til forbrukerboikott av Israel (selv om boikott generelt sett er et dårlig virkemiddel), men igjen blir de overkjørt i regjeringen.

Israel bør isoleres. De burde ha vært kastet ut av verdenssamfunnet for førti år siden, og det ville også ha skjedd hvis de ikke hadde hatt mektige støttespillere som USA på sin side.

Staten Israel burde heller aldri vært dannet, slevsagt. Fra Balfour-deklarasjonen i 1917, der det ble oppfordret til opprettelsen av «et nasjonalt hjem for jøder» og til dags dato har det internasjonale samfunnets behandling av denne saken vært en katastrofe fra ende til annen.

Deres mening

Det nærmer seg stygt «valget» og Min Mening (Deres Mening), enda en partiblogg slår til med å sitere fra Venstres valgprogram for stortingsperioden 2005-2009.

Det er det gamle sludderet om at enkeltmennesket har frihet i dagens samfunn, under kapitalismens åk. Mer pretensiøst møkk skal man lete lenge etter.

Tar disse fjolsene seg selv alvorlig? Sannsynligvis ikke. De tar i hvert fall ikke de som stemmer på seg alvorlig, det er sikkert. De sitter nok og ler seg fillete av de fem personene som stemte på dem ved forrige valg (og de fire i valget før der igjen). Venstre (og Knut Stian) sier at det er om enkeltmenneskers valg, men det er det jo slett ikke i deres idealsamfunn. Det er, slik det er nå, om de grådige og deres kultur, gribbene som sitter på toppen av næringspyramiden. Venstre (og Knut Stian) støtter dem.

Dette var kvalmende Knut Stian, et nytt lavmål, selv for deg.

Knut Stian har i månedsvis strevd for å få meg til å linke til seg. Nå har han endelig klart det.

Cheers, man…

Tennerskjærende innrømmelser

Michelangelo Fournier, den tidligere nestlederen for politiet i Roma, innrømmet til en domstol i Genova denne uken at politiet banket opp forsvarsløse og uskyldige mennesker under G8 møtet i Genova i 2001. Han sier at han har hold kjeft på grunn av dyp skam og på grunn av Stillhetens Kode som alle politifolk adlyder. Flere hundre demonstranter ble skadet av maktens bøller, mange av dem alvorlig. En 23-åring ble drept. Koret av kritikk har ikke stilnet denne gangen, slik det ofte gjør, og det har resultert i offisielle undersøkelser som for en gangs skyld ikke har feiet sannheten under teppet.

Gaten lignet på «en Meksikansk slakterbutikk», sa Fournier, i følge sin advokat. Blant annet slo fire politifolk løs på en jente med brudd på hodeskallen, og dette var bare en enkel hendelse blant mange. Demonstranter ble truet med voldtekt med politikøller, og det ble brukt tortur. Politifolkene sier at de fikk tillatelse, at de fikk beskjed om å ikke bekymre seg.

Folk som ikke vet bedre vil vel bli sjokkert av dette, og hevde at det er uvanlig, men vi som faktisk har vært til stede på flere av disse stedene, blant annet i Gøteborg, og også hørt fordomsfritt på beretninger fra andre steder vet at dette slett ikke er et unntak, men tvert om regelen.

Politiet er maktens bøller og dette må gjentas og gjentas, helt til mange flere får opp øynene for den åpenbare og brutale sannheten.

To i slengen

To kjempestore drittsekker faller fra makten snart. Det vil ikke forandre noe, men det vil gi tenkende og følende mennesker en god følelse innvendig, i det minste midlertidig.

Tony Blair og Paul Wolfowitz skal begge slutte i sine nåværende jobber i slutten av juni.

Den kommende eksstatsministeren av Storbritannia og ekssjefen for Verdensbanken er to sider av den samme illeluktende saken.

Wolfowitz måtte gå fordi han åpenlyst brukte sin posisjon til å og fordeler til sin venninne og Blair fordi han var avskydd på grunn av hans avgjørelse om å invadere Irak, men ikke noe av det betyr noe, ikke egentlig.

De sier at Tony Blair, «Teflon Tony»s CV ble tilsmusset av invasjonen i Irak, og det stemmer, men sannheten er at det han fikk gjort innenriks burde ha «tilsmusset» han mye mer. Ved å tvinge igjennom en rekke tyranniske lover, både før og etter 9/11 og 7/7 førte han an i prosessen som har gjort Storbritannia til enda mer av en politistat enn landet allerede var.

Wolfowitz fikk jobben i Verdensbanken fordi han var medlem av en kriminell elite som tok makten i USA under valget i november 2000. Disse folkene hadde allerede betydelig makt, men de skaffet seg enda mer den dagen. Sambandsstatenes regjering, som alle regjeringer var allerede korrupt, slevsagt, men det ble enda et hakk verre da George W. Bush og bande flyttet inn i Det Hvite Hus. Så det faktum at Wolfowitz «tabbet seg ut» ved å gi sin kjære åpenbare fordeler, at hans tidligere posisjon i Det Hvite Hus gjorde han for arrogant, for selvsikker er totalt irrelevant. Han har deltatt aktivt i en lang liste av sanne kriminelle aktiviteter som er langt, langt verre.

Det finnes liten tvil om at folk som Wolfowitz er rett mann for Verdensbanken. Den har alltid vært korrupt og tjent eliten, tjent verdens herskere. Grunnen til at han ble tvunget til å gå var at han dreit på draget, at han skjemte ut sine herrer, og ble brysom for dem, ikke handlingen i seg selv.

I noe som enkelte vil hevde er skjebnens ironi, men som jeg og andre som har skjønt hvordan ting foregår i dagens verden ser på som helt normalt ble Teflon Tony nylig lansert som kompromisskandidat til den ledige toppjobben i Verdensbanken…

To bedritne mennesker har blitt tvunget vekk fra sin maktposisjon. Det tvers igjennom ødeleggende systemet de tjener, ett som er en fiende av menneskeheten og alt liv, «lever» og «blomstrer».

Endelig

Verdens herrefolk har lenge innført lover og regler og jobbet hardt mot et samfunn som ikke bare minner om Orwells 1984 og Huxleys Vidunderlige Nye Verden, men som vil overgå dem begge. Og med ytterliggående islamisters berettigede angrep mot Pentagon og World Trade Center i New York 11. september 2001 — eller om kanskje USA til og med sto bak det selv — nettopp for å skape den ønskede effekten vi snakker om her, så fikk de den unnskyldningen de trengte for å akselerere prosessen.

Med den amerikanske, britiske og israelske regjering og støtteapparat i front startet de sin versjon av «alle krigers mor», den mot all opposisjon, mot all selvstendig tankegang og selvstendige uttrykk i verden.

Og hva gjør de andre (inkludert Dörum & co og norsk og internasjonal presse)? Kritiserer de tiltakene? Går de til motangrep mot disse avskyelige angrep på de siste rester av frihet og rettferdighet på dagens klode? Selvsagt ikke. De ønsker tiltakene velkommen, fordi dette er akkurat hva de selv alltid har ønsket.

Og befolkningen som etter sigende har valgt disse folkene? De oppfører seg nok en gang som de sauene de åpenbart er, og forsaker nok en gang friheten for det de innbiller seg er trygghet.

Brave New World, (here we are) here we come.