Forbryterske avgjørelser

Maktapparatet slipper stort sett unna med det meste, uansett om de er offentlige tjenestemenn eller forskjellige typer privat næringsliv.

Den eneste straffen for politikere er stort sett at de ikke blir gjenvalgt, men så blir de gjenvalgt neste gang igjen, så det teller ikke.

For å ta noen eksempler, den svenske regjeringens betingelsesløse støtte til underholdningsindustrien og den nye overvåkningsloven de innførte for en tid tilbake, den norske regjeringens som velger å fortsette den aktive naturødeleggelsen i norges områder og den forrige amerikanske administrasjonens mer enn vanlig aggressive krigføring er alle noen få av altfor mange eksempler på hvor ille det er, og hvor lite de blir stilt til ansvar for sine forbryterske og/eller forbryterske uansvarlige handlinger.

«Teflon Tony», Tony Blair, tidligere statsminister i Storbritannia slapp unna lett, men de er alle Teflon Tony. Det er veldig få som engang behøver å frykte å bli stilt til ansvar for noe som helst. Alle de nye undertrykkende lovene innført det siste tiåret, som helt klart er enda mer undertrykkende enn de som var fra før, er ett grelt eksempel på direkte overgrep mot folk, mot friheten, mot selve livet, og de slipper unna. De skjuler seg bak den demokratiske prosessen og gliser godt i skjegget. Den norske regjeringen har nå i en rekke vedtak støttet den utryddelse av livet på jorden som har tatt nye, alvorlige skritt mot fullbyrdelse i det siste, og veldig få gidder engang å lette på øyenbrynet.

Hele situasjonen er jo bare helt, fullstendig galemattias. Det finnes ingen krav til verken folkevalgte eller bedriftsledere i næringslivet om at de skal handle grunnleggende ansvarlig. Så lenge de ikke bryter sine egne, undertrykkende lover, eller rettere sagt ikke bryter dem altfor åpenlyst eller blir tatt på fersken så slipper de unna, og den «onde» sirkelen blir bare ondere. Hadde det bare vært ondskap, da hadde det enda vært noe, men det er en blanding av maktsyke og uansvarlighet og dumhet som ingen andre «menige» ville ha sluppet unna med, uten å ha fått tusen års fengselstraff, med dødsstraff, eller noe i den dur.

Hva skjer når lovgiverne vedtar kriminelle lover eller når makten bak makten, som for eksempel underholdningsindustrien, oljeindustrien, fiskeriinteresser og industrien generelt sett sørger for at kriminelle lover blir vedtatt?

Ingenting. Ingen verdens ting.