Jeg ville ha hatt problemer med dette selv om hun ikke fortsatt hadde vært stortingsrepresentant. Den ene grunnen er at det er et generelt samrøre mellom mektige krefter i industrien og mektige partipolitiske krefter i alle partier. Den andre enda viktigere grunnen er at legemiddelindustrien for lengst har vokst til å bli blant verdens mektigste, og at de representerer en ekstrem negativ utvikling. Det er en kjent sak at de har stått og står for et enormt påtrykk for å øke medisinbruken i dagens verden, både på partipolitisk nivå og via aggressive reklamekampanjer. De pusher (ikke et tilfeldig valg av ord) på for at stadig flere normale menneskelige tilstander skal defineres som sykdommer. Blant annet ADHD ble «oppdaget» ved deres «hjelp». Viltre unger blir dopet ned for at de skal bli lettere å kontrollere, for både foreldre og samfunn. Det som før ble sett på som et sunnhetstegn blir nå sett på som et sykdomstegn. Legers samrøre med industrien starter allerede i studietiden og fortsetter i hele legens levetid. Både legeforeningen og industrien kan benekte det til de blir blå i trynet, men det forandrer ikke faktum.
Legemiddelindustrien trenger ikke enda mer makt. Vi trenger at de får langt mindre av det. De soper inn penger over hele verden og de vil ha enda mer, mye mer. Listen over partipolitikere som går ut og inn av svingdørene i partipolitikken og industrien er lang som mange vonde år, men denne ansettelsen er vel blant de verste på en stund i så måte. Det har kommet forslag om at det bør være en bufferperiode ved slike skifter, men den må være veldig lang, etter min mening, minst to år ved ansettelser i mektige selskaper og foreninger. Det betyr at feks Bekkemellem hadde måttet vente til høsten 2011. Da hadde kanskje allerede korrupte politikere, generelt sett tenkt seg om før de hadde latt seg kjøpe enda mer enn de allerede har gjort.
Tidligere relevante innlegg på Uten Grenser:
Den kjemiske løsning (I)
Den kjemiske løsning (II)
En ørliten seier i jungelen av tap
Legemiddelindustrien kontrollerer helsevesenetet så til de grader at en ikke lenger kan stole på en lege. De er pushere av tvilsomme preparater nær sagt alle som en.
SvarSlettIgjen - vårt samfunn behandler symptomer - og vi behandler dem ved å sope dem under teppet - istedet for å behandle sykdommer.
På den annen side, så er det vel slik en må forvente av et samfunn som skaper sykdom.
Ja, det er ikke uventet, snarere forventet. Samfunnet er en sykdom som skaper en rekke symptomer på sykdommen. Den gigantiske medisinbruken er slevsagt et sykdomstegn i seg selv, men selv en slik enkel sannhet er det få som innser lenger.
SvarSlettUtrolig!