Er det virkelig mulig?
Svaret må bli et rungende ja. Man får bekreftelsen i disse dager, da regjeringen legger fram Nasjonal transportplan (NTP), en oversikt over investeringer i samferdsel fra 2011 til 2019.
Hvis man skulle satt opp en detaljert liste over alt som er galt med planen ville det blitt en veldig lang en. Det viktigste med den er dog dens fullstendige mangel på visjoner, at den har en perspektivløshet som gir ordet en ny mening.
Veiutbygging har fått altfor stor del av kaken og det som er av jernbaneutbygging er totalt bortkastet. Istedenfor å bortimot slutte med veiutbygging har man bevilget enorme summer til meningsløse prosjekter. Man har gitt klarsignal for bilveien Os - Bergen, istedenfor å utvide bybanen dit. Bybanen i Bergen har blitt helt utelatt. Hurtigtogprosjektet mellom norske byer er også utelatt. Det er vel ikke nevnt engang. Dobbeltsporet på Ringeriksbanen er bare så umoderne og bortkastet, en midlertidig løsning som er umoderne før den er bygget, før byggingen har startet. Det er sjelden, selv i en sammenheng som dette…
Som jeg har skrevet tidligere så kunne utbyggingen av hurtigtog fort ha eliminert behovet for flytrafikk innenfor Skandinavia, og det er bare en av de mange fordelene.
Media omtaler dette som en satsing. Noe som enda en gang avslører media som myndighetenes lydige talerør. Hva det er en satsing på bør definitivt stilles enorme spørsmålstegn ved. En satsing på fortiden, på gamle og ødeleggende løsninger, på automattenkning og alt galt under solen. Dette er ikke bare hårreisende ut fra et miljøvernperspektiv, men er til de grader avslørende når det gjelder på hva som foregår eller ikke foregår under topplokket på de som står bak den, så fullstendig hinsides fornuftig tankegang, at man blir tvunget til å lure på om det finnes noe under topplokket overhodet.
Befolkningsøkningen vil få flaskehalsen inn til de store byene til å bare øke, øke og øke og regjeringens svar er de samme gamle og elendige løsningene. På punkt for punkt svikter våre ledende politikere, våre ledere igjen og igjen.
De andre sakene, de andre tabbene regjeringen står bak tidligere i år var bagateller, i hvert fall i forhold til dette. Dette ødelegger det norske samfunnet for femti år fremover.
Og bare så du er klar over det: Opposisjonspartiene ville ha laget en enda verre plan, da de nærmest har et religiøst forhold til veiutbygging.
Det kreves helt andre krefter, en helt annen tenkning for å lage en skikkelig transportplan, en som ikke ligger femti år tilbake i tiden.
fredag, mars 13, 2009
torsdag, mars 12, 2009
USAs dødsskvadroner
Opplysningene som nylig har kommet fram om USAs dødsskvadroner er ikke noe nytt. De er bare enda mer informasjon om en langvarig praksis, både i Afghanistan og ellers i verden. Det er ikke overraskende at tidligere visepresident Dick Cheney har styrt dem i tiden han satt i den amerikanske regjeringen, men praksisen er mye eldre enn det.
Jeg stilte spørsmålet for tre år siden om NATO og USA hadde som mål å bombe uskyldige sivile og bombe landsbyer sønder og sammen, og konkluderte med at jo, det hadde de.
USA har en lang praksis med å bruke dødsskvadroner i sine kriger, både direkte og ved stedfortredere. Spesielt i Sør Amerika og Mellom Amerika har amerikanske soldater og deres allierte foretatt en systematisk utrenskning av alt som kunne ligne fiendtlige tropper (inkludert, som i Afghanistan og Vietnam hele landsbyer fylt med ikke-stridende). De skyldte på lokale krefter, slevsagt (som norske lakeier også gjorde og unnskyldte), som de forøvrig hadde lært opp, men det har aldri vært tvil om hvem som trakk i trådene.
Det slutter ikke, men bare fortsetter, nærmest uavbrutt, uansett hvem presidenten er. USA feirer snart, rundt 2020 200-års-jubileum som aggressiv invasjonsmakt.
Jeg stilte spørsmålet for tre år siden om NATO og USA hadde som mål å bombe uskyldige sivile og bombe landsbyer sønder og sammen, og konkluderte med at jo, det hadde de.
USA har en lang praksis med å bruke dødsskvadroner i sine kriger, både direkte og ved stedfortredere. Spesielt i Sør Amerika og Mellom Amerika har amerikanske soldater og deres allierte foretatt en systematisk utrenskning av alt som kunne ligne fiendtlige tropper (inkludert, som i Afghanistan og Vietnam hele landsbyer fylt med ikke-stridende). De skyldte på lokale krefter, slevsagt (som norske lakeier også gjorde og unnskyldte), som de forøvrig hadde lært opp, men det har aldri vært tvil om hvem som trakk i trådene.
Det slutter ikke, men bare fortsetter, nærmest uavbrutt, uansett hvem presidenten er. USA feirer snart, rundt 2020 200-års-jubileum som aggressiv invasjonsmakt.
Ytringsfrihet
Jeg liker ikke slike kampanjedager og lignende, men uttaler meg på generelt grunnlag.
Ytringsfriheten bør være total, uten forbehold og begrensninger, både på Nettet og utenfor. Man kan bruke et hvilket som helst vikarierende argument mot det og det bør avvises. Det betyr ikke at man bør finne seg i å få bloggen sin fylt med span og lignende, men det er da heller ikke ytringer, så det er ikke noe problem.
Jeg har vært opptatt av dette helt fra barndommen, da jeg så hvordan kontroversielle ytringer som filmer og bøker ble forbudt i norge. Statens Filmsensur, som nå endelig er bortimot nedlagt var en kilde til både morskap og grenseløs irritasjon. Det var bare så latterlig og nedverdigende, en direkte fornærmelse mot ethvert tenkende og følsomt menneske.
Dagens verden er fullt av slikt. Kunsten er grei å ha å skylde på, grei å bruke som avledning når ting går galt eller ikke går helt bra for makthaverne
I det siste har jeg reagert kraftig på at Rasist- og Fryktpartiet og meningsfeller har kapret posisjonen som «ytringsfrihetens forsvarere». Folk som Tankekorset, Siv Jensen og Hans Rustad er slevsagt ikke opptatt av å forsvare ytringsfriheten, men å misbruke den til å angripe muslimer og alle som i deres øyne ikke hører hjemme i det norske samfunn. Eller i noe samfunn. Angrep på de fremmede og det de forsvarer blir slevsagt forsøkt sensurert, som da Fører Jensen reagerte på at de norske legene i Gaza fikk beskrive virkeligheten rundt seg.
Dette er en side av debatten som definitivt bør fokuseres mer på. Det betyr ikke, slett ikke at jeg vil at de skal hindres i å uttale seg. Snarere tvert om, jeg liker at de avslører seg som de gjør, at de stiller sin rasisme og menneskefiendtlige syn i relieff. Men simpelthen at de bør imøtegås langt mer og i sterkere ordlag enn de blir i dag.
Amnesty er for øvrig et kapittel for seg. De er ikke særlig imponerende i mine øyne, da de på langt nær gjør nok. Det var en periode de var en skikkelig torn i øyet på amerikanske myndigheter, men den tiden er for lengst forbi. De jobber vel innenfor dagens undertrykkende samfunn og skulle vært langt mer uredd og aggressiv i sitt virke.
Eli Hagen og Dagfinn Høybråten har vært såkalt støttespillere for Amnesty nylig. ELI HAGEN OG DAGFINN HØYBRÅTEN!!!
Jeg støtter ikke Amnesty fordi de legger vekt på helt gale ting, fordi de fokuserer på de som blir sett på som vestens fiender og mer eller mindre ignorerer vesten og vestens venner, fordi de aktivt deltar i den vedvarende tåkeleggingen og terror som vestens makthavere bedriver, også mot egne lands innbyggere.
Amnesty er maktens horunger.
Ytringsfriheten bør være total, uten forbehold og begrensninger, både på Nettet og utenfor. Man kan bruke et hvilket som helst vikarierende argument mot det og det bør avvises. Det betyr ikke at man bør finne seg i å få bloggen sin fylt med span og lignende, men det er da heller ikke ytringer, så det er ikke noe problem.
Jeg har vært opptatt av dette helt fra barndommen, da jeg så hvordan kontroversielle ytringer som filmer og bøker ble forbudt i norge. Statens Filmsensur, som nå endelig er bortimot nedlagt var en kilde til både morskap og grenseløs irritasjon. Det var bare så latterlig og nedverdigende, en direkte fornærmelse mot ethvert tenkende og følsomt menneske.
Dagens verden er fullt av slikt. Kunsten er grei å ha å skylde på, grei å bruke som avledning når ting går galt eller ikke går helt bra for makthaverne
I det siste har jeg reagert kraftig på at Rasist- og Fryktpartiet og meningsfeller har kapret posisjonen som «ytringsfrihetens forsvarere». Folk som Tankekorset, Siv Jensen og Hans Rustad er slevsagt ikke opptatt av å forsvare ytringsfriheten, men å misbruke den til å angripe muslimer og alle som i deres øyne ikke hører hjemme i det norske samfunn. Eller i noe samfunn. Angrep på de fremmede og det de forsvarer blir slevsagt forsøkt sensurert, som da Fører Jensen reagerte på at de norske legene i Gaza fikk beskrive virkeligheten rundt seg.
Dette er en side av debatten som definitivt bør fokuseres mer på. Det betyr ikke, slett ikke at jeg vil at de skal hindres i å uttale seg. Snarere tvert om, jeg liker at de avslører seg som de gjør, at de stiller sin rasisme og menneskefiendtlige syn i relieff. Men simpelthen at de bør imøtegås langt mer og i sterkere ordlag enn de blir i dag.
Amnesty er for øvrig et kapittel for seg. De er ikke særlig imponerende i mine øyne, da de på langt nær gjør nok. Det var en periode de var en skikkelig torn i øyet på amerikanske myndigheter, men den tiden er for lengst forbi. De jobber vel innenfor dagens undertrykkende samfunn og skulle vært langt mer uredd og aggressiv i sitt virke.
Eli Hagen og Dagfinn Høybråten har vært såkalt støttespillere for Amnesty nylig. ELI HAGEN OG DAGFINN HØYBRÅTEN!!!
Jeg støtter ikke Amnesty fordi de legger vekt på helt gale ting, fordi de fokuserer på de som blir sett på som vestens fiender og mer eller mindre ignorerer vesten og vestens venner, fordi de aktivt deltar i den vedvarende tåkeleggingen og terror som vestens makthavere bedriver, også mot egne lands innbyggere.
Amnesty er maktens horunger.
Som sagt, ytringsfriheten bør være absolutt. Enten har man ytringsfrihet, eller så har man det ikke. I dag er man ikke i nærheten av å ha det, noen steder. Alle de som hevder å ha det, som man gjør i norge er bare flere representanter for tyranniet.
onsdag, mars 11, 2009
Et øyeblikk i evigheten
Jeg føler at alt er på plass, at alt er klart, liksom. Jeg har forberedt meg en stund og er nå forberedt på å ta fatt, på mange ting, på alt under månen og i den dype, dype Skyggen.
Inspirasjonen grep tak i meg i natt, på mer enn en måte, på en fundamental måte. Ting jeg har jobbet med en stund, en god stund tok en større og mektigere form. Det er ikke lett å forklare, å sette ord på, men det har med at ingenting er umulig å gjøre, at ingenting er utenfor ens rekkevidde, at alt man noensinne ønsker å gjøre ikke bare er mulig, men sannsynlig.
Vi satt der og snakket sammen, og plutselig kom følelsen over meg, umerkelig, uomtvistelig. Det har skjedd meg før, men sjelden med en slik tyngde, slik en enorm overbevisning. Følelsen har ingen basis i fakta, unntatt i det uangripelige faktum at jeg har alltid klart å få til det jeg ønsket å få til. Det har tatt tid, men jeg har klart det.
Jeg satt der og plutselig var det som om jeg fikk et glimt inn i fremtiden, en mektig visjon der jeg hadde oppnådd svært mange av de tingene jeg nå sliter med. Det fortalte meg ikke noe jeg ikke allerede visste og har visst en god stund, men det gjenoppvekket følelsen av min viten, om du skjønner.
En klok mann sa en gang noe om at vi mennesker kan gjøre alt vi måtte ønske å gjøre, at ingenting er umulig, at det umulig simpelthen bare tar litt lenger tid. Jeg tror på det, har alltid trodd på det. Men av og til har man behov for å bli minnet på det man vet.
I kveld er jeg ikke i tvil om at jeg vil bli en pokerspiller på høyt, internasjonalt nivå igjen, at jeg vil utgi alle de bøkene jeg måtte ønske å utgi, at jeg kommer til å lage mange av de filmene jeg ønsker å lage, at jeg på nytt vil bli i stand til å reise verden rundt i min søken etter all den hungeren som måtte oppstå i mitt kokende indre.
For å nevne noen få av mange ting som for gjennom hodet mitt og ble værende, som den sterkest tenkelige Storm, den som blåser alt og alle med seg.
Alt dette virker langt mer sannsynlig enn de ønskene og målene jeg som tjueåring formelerte for meg selv, og som alle var oppfylt noe over tjue år senere.
Ting tar tid. Tiden gjør det umulige mulig, og av og til føler man at man må skynde seg.
Jeg vet at alt som brenner i meg vil flamme opp som den heteste stjerne og gjøre det enda sterkere enn noen gang tidligere. En korsvei venter foran meg, med mange mulige veier og jeg velger ikke bare en eller to, men alle.
Det finnes øyeblikk i evigheten, der det ikke finnes tvil eller nølen eller noe som engang ligner skepsis, og man føler at man lever og alt åpner seg og vi skjønner hvorfor vi er her.
Inspirasjonen grep tak i meg i natt, på mer enn en måte, på en fundamental måte. Ting jeg har jobbet med en stund, en god stund tok en større og mektigere form. Det er ikke lett å forklare, å sette ord på, men det har med at ingenting er umulig å gjøre, at ingenting er utenfor ens rekkevidde, at alt man noensinne ønsker å gjøre ikke bare er mulig, men sannsynlig.
Vi satt der og snakket sammen, og plutselig kom følelsen over meg, umerkelig, uomtvistelig. Det har skjedd meg før, men sjelden med en slik tyngde, slik en enorm overbevisning. Følelsen har ingen basis i fakta, unntatt i det uangripelige faktum at jeg har alltid klart å få til det jeg ønsket å få til. Det har tatt tid, men jeg har klart det.
Jeg satt der og plutselig var det som om jeg fikk et glimt inn i fremtiden, en mektig visjon der jeg hadde oppnådd svært mange av de tingene jeg nå sliter med. Det fortalte meg ikke noe jeg ikke allerede visste og har visst en god stund, men det gjenoppvekket følelsen av min viten, om du skjønner.
En klok mann sa en gang noe om at vi mennesker kan gjøre alt vi måtte ønske å gjøre, at ingenting er umulig, at det umulig simpelthen bare tar litt lenger tid. Jeg tror på det, har alltid trodd på det. Men av og til har man behov for å bli minnet på det man vet.
I kveld er jeg ikke i tvil om at jeg vil bli en pokerspiller på høyt, internasjonalt nivå igjen, at jeg vil utgi alle de bøkene jeg måtte ønske å utgi, at jeg kommer til å lage mange av de filmene jeg ønsker å lage, at jeg på nytt vil bli i stand til å reise verden rundt i min søken etter all den hungeren som måtte oppstå i mitt kokende indre.
For å nevne noen få av mange ting som for gjennom hodet mitt og ble værende, som den sterkest tenkelige Storm, den som blåser alt og alle med seg.
Alt dette virker langt mer sannsynlig enn de ønskene og målene jeg som tjueåring formelerte for meg selv, og som alle var oppfylt noe over tjue år senere.
Ting tar tid. Tiden gjør det umulige mulig, og av og til føler man at man må skynde seg.
Jeg vet at alt som brenner i meg vil flamme opp som den heteste stjerne og gjøre det enda sterkere enn noen gang tidligere. En korsvei venter foran meg, med mange mulige veier og jeg velger ikke bare en eller to, men alle.
Det finnes øyeblikk i evigheten, der det ikke finnes tvil eller nølen eller noe som engang ligner skepsis, og man føler at man lever og alt åpner seg og vi skjønner hvorfor vi er her.
Fotografer som elsker gode bilder trenger mange megapiksler
Utrolig men sant: Litt fårbrukerstoff her på Uten Grenser. Du trodde vel aldri denne dagen skulle komme, gjorde du vel, kjære leser?
Olympus avlyser krigen om megapikslene, skriver VG, og jeg rynker øyeblikkelig på nesen, av utallige grunner, faktisk.
Det første som slår meg er at dette er en såkalt «plassert nyhet», av et slag som man i økende grad ser i alle media, en som enten bevisst eller ubevisst går ærendet til det kommersielle selskapet eller produktet som omtales.
Uansett, når VG prøver å overbevise oss om at antallet megapiksler er av mindre betydning er det en påstand med store modifikasjoner og en helt utrolig frekkhet egentlig.
Flere megapiksler fører til dårligere bilder i kompaktkameraer, påstår artikkelen.
He he.
Jeg burde vel ikke utvise slik morskap. Slike utrolige påstander er slett ikke uvanlig i reklame, og siden dette er reklame så er det ikke på noen måte overraskende.
Flere megapiksler fører ganske riktig til mer korn i dårlig lys, men det skyldes den dårlige kvaliteten på resten av utstyret, ikke egentlig kvaliteten på «megapikslene».
Så, på en bakvendt måte blir det riktig å ikke ensidig fokusere på dette…
Jeg bruker dog speilreflekskamera, som alle bør gjøre.
De som bare vil ha bildene sine i album (den suverent største fårbrukergruppen) kan bare slappe av, sies det. Det er bare disse rare profesjonelle fotografene som trenger bedre kvalitet.
Humre.
Jeg trenger gode og skarpe bilder blant annet til mine bokomslag, og bruker alltid maks størrelse på bildene. Selv med det blotte øyet ser man den store forskjellen. Nå er jo jeg da profesjonell fotograf, så da bør kanskje ikke de som bare limer inn bilder i album høre på meg?
De bør ikke la seg lure av en billig gimmick, sier jeg.
Kjøp ikke Olympus, sier jeg. De har sakket akterut i utviklingen av gode kameraer i forhold til sine konkurrenter og det bør få enhver person som skal kjøpe et kamera få med seg.
Fabrikkens motivasjon er helt åpenbar.
Enhver person bør slevsagt se an sine behov og ikke kjøpe et dyrere kamera enn de føler de trenger, men av den grunn finnes det ingen grunn til å la seg lure av slik snikreklame.
Jeg tror bransjen er livredd for å miste den siste rest av markedet og for at folk vil gjøre alt med bildene sine selv, uten å ta turen innom fotobutikken.
Fotobutikken er en dinosaur, en fortidslevning, som den teknologiske utvikling for lengst har lagt bak seg.
Kameraet bør alle kunne kjøpe direkte fra fabrikken, uten fordyrende mellomledd, uten det fordyrende mellomleddet vi har slitt med i alle år, med mange typer varer.
Man vil slevsagt før eller senere nå en grense der enda mer megapiksler blir betydningsløs, men man er fortsatt et godt stykke unna det punktet. Grensen der digitale bilder blir skarpere enn analoge går ved rundt 25 megapiksler, og selv over det finnes et betydelig forbedringspotensiale.
Olympus avlyser krigen om megapikslene, skriver VG, og jeg rynker øyeblikkelig på nesen, av utallige grunner, faktisk.
Det første som slår meg er at dette er en såkalt «plassert nyhet», av et slag som man i økende grad ser i alle media, en som enten bevisst eller ubevisst går ærendet til det kommersielle selskapet eller produktet som omtales.
Uansett, når VG prøver å overbevise oss om at antallet megapiksler er av mindre betydning er det en påstand med store modifikasjoner og en helt utrolig frekkhet egentlig.
Flere megapiksler fører til dårligere bilder i kompaktkameraer, påstår artikkelen.
He he.
Jeg burde vel ikke utvise slik morskap. Slike utrolige påstander er slett ikke uvanlig i reklame, og siden dette er reklame så er det ikke på noen måte overraskende.
Flere megapiksler fører ganske riktig til mer korn i dårlig lys, men det skyldes den dårlige kvaliteten på resten av utstyret, ikke egentlig kvaliteten på «megapikslene».
Så, på en bakvendt måte blir det riktig å ikke ensidig fokusere på dette…
Jeg bruker dog speilreflekskamera, som alle bør gjøre.
De som bare vil ha bildene sine i album (den suverent største fårbrukergruppen) kan bare slappe av, sies det. Det er bare disse rare profesjonelle fotografene som trenger bedre kvalitet.
Humre.
Jeg trenger gode og skarpe bilder blant annet til mine bokomslag, og bruker alltid maks størrelse på bildene. Selv med det blotte øyet ser man den store forskjellen. Nå er jo jeg da profesjonell fotograf, så da bør kanskje ikke de som bare limer inn bilder i album høre på meg?
De bør ikke la seg lure av en billig gimmick, sier jeg.
Kjøp ikke Olympus, sier jeg. De har sakket akterut i utviklingen av gode kameraer i forhold til sine konkurrenter og det bør få enhver person som skal kjøpe et kamera få med seg.
Fabrikkens motivasjon er helt åpenbar.
Enhver person bør slevsagt se an sine behov og ikke kjøpe et dyrere kamera enn de føler de trenger, men av den grunn finnes det ingen grunn til å la seg lure av slik snikreklame.
Jeg tror bransjen er livredd for å miste den siste rest av markedet og for at folk vil gjøre alt med bildene sine selv, uten å ta turen innom fotobutikken.
Fotobutikken er en dinosaur, en fortidslevning, som den teknologiske utvikling for lengst har lagt bak seg.
Kameraet bør alle kunne kjøpe direkte fra fabrikken, uten fordyrende mellomledd, uten det fordyrende mellomleddet vi har slitt med i alle år, med mange typer varer.
Man vil slevsagt før eller senere nå en grense der enda mer megapiksler blir betydningsløs, men man er fortsatt et godt stykke unna det punktet. Grensen der digitale bilder blir skarpere enn analoge går ved rundt 25 megapiksler, og selv over det finnes et betydelig forbedringspotensiale.
Nettfotball ødelegger nettet?
Nettfotball kan ødelegge hastigheten og stabiliteten på nettet, skriver Jan Omdahl i Dagbladet. Det er en legitim frykt. Fotball og sport ødelegger generelt sett veldig mye i samfunnet for øvrig ved å ta bort oppmerksomheten fra ting som virkelig er viktig, så spranget er kort til at den også gjør det på nettet.
Som nevnt tidligere så er sport generelt sett en moderne utgave av romerske gladiatorkamper. De ble også brukt til distrahere folk, til å få dem til å lufte sine svært så berettigede frustrasjoner på en sikker måte, sett fra myndighetenes synspunkt.
Metoden har knapt forandret seg på hele denne lange tiden. Fordelene for upopulære makthavere er åpenbare. Folk bør simpelthen finne andre og viktigere ting å være opptatt av, istedenfor å leve livet gjennom andre, som de aller fleste gjør nå. Når Brann eller Rosenborg eller Vålerenga eller andre scorer og vinner, så svever sportsidioten på rosa skyer i en uke, minst, helt til neste kamp, og de glemmer å være kritisk, glemmer å tenke.
Idrett er en kvise på menneskehetens rumpe og en fornærmelse mot folks intelligens, et faktum som bare blir verre fordi folk så lett lar seg fornærme og fordi de blir fornærmet når noen påpeker deres åpenbare brøde.
Verden er sinnssyk.
Som nevnt tidligere så er sport generelt sett en moderne utgave av romerske gladiatorkamper. De ble også brukt til distrahere folk, til å få dem til å lufte sine svært så berettigede frustrasjoner på en sikker måte, sett fra myndighetenes synspunkt.
Metoden har knapt forandret seg på hele denne lange tiden. Fordelene for upopulære makthavere er åpenbare. Folk bør simpelthen finne andre og viktigere ting å være opptatt av, istedenfor å leve livet gjennom andre, som de aller fleste gjør nå. Når Brann eller Rosenborg eller Vålerenga eller andre scorer og vinner, så svever sportsidioten på rosa skyer i en uke, minst, helt til neste kamp, og de glemmer å være kritisk, glemmer å tenke.
Idrett er en kvise på menneskehetens rumpe og en fornærmelse mot folks intelligens, et faktum som bare blir verre fordi folk så lett lar seg fornærme og fordi de blir fornærmet når noen påpeker deres åpenbare brøde.
Verden er sinnssyk.
Kristendommens sanne ansikt
Moren til en niårig brasiliansk jente som ble voldtatt av stefaren og ble gravid, og som sørget for at datteren tok abort har blitt lyst i bann av en biskop, sammen med legene som foretok inngrepet.
Stefaren ble ikke lyst i bann.
Når man ser hvordan de norske katolikkene unnskylder biskopens avskyelige handling og hører «argumentene» de bruker blir man bare enda mer forbannet. Dagbladets journalister er også altfor snill mot dem, typisk nok.
Men man blir ikke overasket. Dette er slike saker som kommer på samlebånd fra kristne. Protestantene er like ille, på sin måte, blant annet om homofili, og mange av dem har også en svært aggressiv holdning ovenfor abort. I USA har de sprengt abortklinikker i årevis uten at det får særlig stor oppmerksomhet i norske media eller blant norske bloggere.
Det er på høy tid at kristendommen får en vel så sterk kritisk oppmerksomhet rettet mot seg som islam har fått.
Stefaren ble ikke lyst i bann.
Når man ser hvordan de norske katolikkene unnskylder biskopens avskyelige handling og hører «argumentene» de bruker blir man bare enda mer forbannet. Dagbladets journalister er også altfor snill mot dem, typisk nok.
Men man blir ikke overasket. Dette er slike saker som kommer på samlebånd fra kristne. Protestantene er like ille, på sin måte, blant annet om homofili, og mange av dem har også en svært aggressiv holdning ovenfor abort. I USA har de sprengt abortklinikker i årevis uten at det får særlig stor oppmerksomhet i norske media eller blant norske bloggere.
Det er på høy tid at kristendommen får en vel så sterk kritisk oppmerksomhet rettet mot seg som islam har fått.
tirsdag, mars 10, 2009
Medløpere av brutale okkupanter
Veolia Transport Norge er et datterselskap til det franske gigant selskapet Veolia, som fikk kontrakt på bygging og drift på okkupert jord i Øst Jerusalem i Palestina.
Det norske datterselskapet vil ha kontrakt på å drive den nye bybanen i Bergen, noe de definitivt ikke bør få lov til, da de helt klart støtter, både direkte og indirekte israels brutale okkupasjon av Palestina. Bare det at de er med i innledende runder i Bergen er ganske så utrolig, men krf sitter i byrådet, så da så, og de har foretatt mange kvalmende avgjørelser, også de siste årene.
Bergen, norge og hele verden bør innføre full kulturell, økonomisk, militær og politisk boikott av israel. Det innebærer kort og godt at israelere ikke bør få lov til å reise ut av israel, så får de selv se hvor godt det er å bli stengt inne bak en mur. Israelske midler i utenlandske banker bør fryses og all økonomisk støtte til landet opphøre.
Boikotten har allerede startet i det små. Den bør vokse seg stor og saftig, slik den gjorde når det gjaldt Sør Afrika. Der gjorde boikotten slutt på ett apartheidregime. I israels tilfelle vil en totalboikott virke enda bedre, siden israel ikke har noen venner utenom usa. USA er nøkkelen, men uansett hva USA gjør eller ikke gjør bør resten av verden nå handle.
Hvis Veolia får kontrakten i Bergen bør det bli skikkelig bråk her.
Etterskrift tillegg: Veolia har også slevsagt rasert kollektivtrafikken i Stavanger, noe som også er velkjent. De bryr seg verken om å rutetilbudet, om sine ansatte eller om kundene sine. Trenger man si noe mer? Vekk med dem!
Finnes det noen som helst grunn til å beholde dem, selv som søkere til posisjonen i Bergen?
Nei nei nei nei nei nei nei nei
Det norske datterselskapet vil ha kontrakt på å drive den nye bybanen i Bergen, noe de definitivt ikke bør få lov til, da de helt klart støtter, både direkte og indirekte israels brutale okkupasjon av Palestina. Bare det at de er med i innledende runder i Bergen er ganske så utrolig, men krf sitter i byrådet, så da så, og de har foretatt mange kvalmende avgjørelser, også de siste årene.
Bergen, norge og hele verden bør innføre full kulturell, økonomisk, militær og politisk boikott av israel. Det innebærer kort og godt at israelere ikke bør få lov til å reise ut av israel, så får de selv se hvor godt det er å bli stengt inne bak en mur. Israelske midler i utenlandske banker bør fryses og all økonomisk støtte til landet opphøre.
Boikotten har allerede startet i det små. Den bør vokse seg stor og saftig, slik den gjorde når det gjaldt Sør Afrika. Der gjorde boikotten slutt på ett apartheidregime. I israels tilfelle vil en totalboikott virke enda bedre, siden israel ikke har noen venner utenom usa. USA er nøkkelen, men uansett hva USA gjør eller ikke gjør bør resten av verden nå handle.
Hvis Veolia får kontrakten i Bergen bør det bli skikkelig bråk her.
Den stygge feilen i artikkelen i Bergens Tidende, som sier at det er Palestinerne som har konfiskert land er forøvrig ennå ikke rettet, nesten et døgn etter at den først stod på trykk. Jeg lurer på om det er med vilje.
Etterskrift tillegg: Veolia har også slevsagt rasert kollektivtrafikken i Stavanger, noe som også er velkjent. De bryr seg verken om å rutetilbudet, om sine ansatte eller om kundene sine. Trenger man si noe mer? Vekk med dem!
Finnes det noen som helst grunn til å beholde dem, selv som søkere til posisjonen i Bergen?
Nei nei nei nei nei nei nei nei
Reklame med det vanlige attåt
Jeg tvang meg selv til å se på tv i går, på det verste av det verste. Det er slik man gjør av og til for å bedre beholde perspektivet… og det funker. Først reklamen… og så de første minuttene av TV3s nye satsing, Paradise Hotel.
Man har jo fått med seg at det ville bli sendt denne mandagen. Aggressiv reklame, både inhouse og ellers har gjort det nærmest uunngåelig. Min reaksjon er vel ikke særlig uventet, men det jeg kan legge til er at det var enda verre enn jeg hadde regnet med.
La meg understreke at jeg reagerer slett ikke på det noen kaller «umoralen» i programmet eller i samfunnet som helhet. Min holdning er at polygami og seriemonogami ikke bare er helt greit, men generelt sett langt bedre enn monogami.
Det som nærmest får meg til å spy er den feiringen av dumheten vi er vitne til, den gjennomgående forflatningen av menneskeverdet. Igjen, dette er veldig vanlig i dag, spesielt i såkalte «realityserier» (unrealityserier) men nok en gang: dette var enda et skritt i gal retning. Jeg liker å se på nakne damer jeg. Vanligvis gjør jeg det. Å se at andre har sex er også vanligvis nokså stimulerende, faktisk. Men her ble jeg ikke seksuelt opphisset overhodet. Å se på dumme dukker som simulerer sex, simulerer sensualitet gjør meg slett ikke opphisset, ikke seksuelt opphisset. De er like opphissende som sine oppblåsbare kolleger.
Plasser en gjeng dumme dukker, menn og kvinner i eksotiske omgivelser. La dem komme med flest mulig hjernedøde uttalelser og replikker. Omgi dem med luksus og suksess er sikret. Mange ønsker å være guttene og jentene på skjermen, så de kan glemme sitt eget, mistrøstige liv.
Programmet er en kommersiell kjempesuksess. Igjen blir en gjeng idioter, folk som er dumme som brød og viser det, idolene til millioner av mennesker. Igjen: hva er galt med dette bildet???
Man har jo fått med seg at det ville bli sendt denne mandagen. Aggressiv reklame, både inhouse og ellers har gjort det nærmest uunngåelig. Min reaksjon er vel ikke særlig uventet, men det jeg kan legge til er at det var enda verre enn jeg hadde regnet med.
La meg understreke at jeg reagerer slett ikke på det noen kaller «umoralen» i programmet eller i samfunnet som helhet. Min holdning er at polygami og seriemonogami ikke bare er helt greit, men generelt sett langt bedre enn monogami.
Det som nærmest får meg til å spy er den feiringen av dumheten vi er vitne til, den gjennomgående forflatningen av menneskeverdet. Igjen, dette er veldig vanlig i dag, spesielt i såkalte «realityserier» (unrealityserier) men nok en gang: dette var enda et skritt i gal retning. Jeg liker å se på nakne damer jeg. Vanligvis gjør jeg det. Å se at andre har sex er også vanligvis nokså stimulerende, faktisk. Men her ble jeg ikke seksuelt opphisset overhodet. Å se på dumme dukker som simulerer sex, simulerer sensualitet gjør meg slett ikke opphisset, ikke seksuelt opphisset. De er like opphissende som sine oppblåsbare kolleger.
Plasser en gjeng dumme dukker, menn og kvinner i eksotiske omgivelser. La dem komme med flest mulig hjernedøde uttalelser og replikker. Omgi dem med luksus og suksess er sikret. Mange ønsker å være guttene og jentene på skjermen, så de kan glemme sitt eget, mistrøstige liv.
Programmet er en kommersiell kjempesuksess. Igjen blir en gjeng idioter, folk som er dumme som brød og viser det, idolene til millioner av mennesker. Igjen: hva er galt med dette bildet???
mandag, mars 09, 2009
Fengsel
Skotten Kenny Richey ble dømt for mord i USA og satt 21 år på dødscelle før han ble frikjent og sluppet ut.
Kenny har hatt problemer siden han ble sluppet ut og vendte tilbake til Skottland. De 21 årene bak murene har satt sine spor, som naturlig er. Ingen levende vesener hører hjemme i bur. I en bitter uttalelse sier han at han i mørke øyeblikk ønsker seg tilbake i fengsel, at han har fått posttraumatisk syndrom som hindrer han i gå videre med livet sitt. Han har prøvd å få hjelp lenge uten å få det.
Han sier at han hater seg selv innimellom og at han ikke søker trøbbel, men at trøbbel søker han.
Kenny Richey sitter fortsatt i fengsel.
Kenny har hatt problemer siden han ble sluppet ut og vendte tilbake til Skottland. De 21 årene bak murene har satt sine spor, som naturlig er. Ingen levende vesener hører hjemme i bur. I en bitter uttalelse sier han at han i mørke øyeblikk ønsker seg tilbake i fengsel, at han har fått posttraumatisk syndrom som hindrer han i gå videre med livet sitt. Han har prøvd å få hjelp lenge uten å få det.
Han sier at han hater seg selv innimellom og at han ikke søker trøbbel, men at trøbbel søker han.
Kenny Richey sitter fortsatt i fengsel.
lørdag, mars 07, 2009
Hvordan bli et bevegelig menneske (V) - det komplette opplegg
En videreføring, komplettering av mine tidligere innlegg.
Like mye som mengden man trener så er variasjon i treningen essensiell. Uten den variasjonen øker faren for skader og du vil ganske sikkert utelate enkelte muskler og muskelgrupper.
Jeg kjører tre forkjellige relativt lette opplegg for tiden. I tillegg til løpingen og skogsturene svømmer jeg og driver delvis noe som kalles isometrisk trening, en form for vektløfting og trening med manualer, der man beveger seg minst mulig, bortsett fra med de delene av kroppen man trener. Jeg gjør også et omfattende øvelsesprogram for å behandle et nakkeproblem som tre år på kontor skaffet meg.
Det gjelder å være godt rustet til våren, da man virkelig kan sette i gang med hardtreningen…
Denne uken løpte jeg i skog og mark på søndag, trente vekter og gjorde øvelser på mandag, svømte på tirsdag, løpte på onsdag, løftet og øvde på torsdag, svømte på fredag og øvde på lørdag. Det er stort sett det programmet jeg vil satse på å følge fremover. Til sammen utgjør dette det jeg vil kalle et komplett treningsprogram. Det tar hånd om og forebygger skader, selv om risken alltid vil være der, tar hånd om alt overflødig fett og utvikler samtlige muskler på kroppen, og fører til en velvære man bare kan drømme om hvis man sitter rolig hele dagen.
Vekttreningen er egentlig ikke vanskelig. Man bør nok, hvis man er helt uerfaren få hjelp i starten, men deretter går det meste av seg selv. Som jeg har påpekt tidligere så er det viktig å ikke ha hastverk. Det er bedre å fokusere på å gjøre alt riktig, å lære seg gode rutiner, enn å bli en muskelbunt over natten. Etter hvert som man blir mer erfaren kan man velge om man ønsker store eller mer funksjonelle muskler. Jeg foretrekker det siste.
Svømmingen er kronen på verket i all trening egentlig. Da får man trent og myket opp, på en uanstrengt måte samtlige muskler i kroppen. Selv de som har trent både styrke og utholdenhet en stund vil oppdage at det også her er en overgangsperiode der ting tar tid, fordi det er en helt annen måte å bevege seg på. Men når sommeren kommer så slipper man å gå igjennom den akklimatiseringsperioden da. Man starter på et høyere nivå rett og slett.
Helt nybegynnere bør ha 48 timers pause mellom hver treningsøkt og øke etter hvert, selv om variasjonen gjør det nærmest til en lek og en enda større glede enn bare en type trening gir. En halvtime hver dag er en god start, men det bør gå fort å gå over til en time og så sakte øke derfra. Bare det å bevege seg blir en sann glede. Det er ingen overdrivelse.
De gangene jeg har maktet å være i god form når våren kommer har jeg virkelig kunnet kjøre et skikkelig kadaveropplegg, der man trener flere ganger om dagen og kjører igjennom hele opplegget fra morgen til kveld. Det skal bli spennende å se om jeg klarer det i år.
Det er noe å se frem til, et flott mål å sette for seg selv.
Like mye som mengden man trener så er variasjon i treningen essensiell. Uten den variasjonen øker faren for skader og du vil ganske sikkert utelate enkelte muskler og muskelgrupper.
Jeg kjører tre forkjellige relativt lette opplegg for tiden. I tillegg til løpingen og skogsturene svømmer jeg og driver delvis noe som kalles isometrisk trening, en form for vektløfting og trening med manualer, der man beveger seg minst mulig, bortsett fra med de delene av kroppen man trener. Jeg gjør også et omfattende øvelsesprogram for å behandle et nakkeproblem som tre år på kontor skaffet meg.
Det gjelder å være godt rustet til våren, da man virkelig kan sette i gang med hardtreningen…
Denne uken løpte jeg i skog og mark på søndag, trente vekter og gjorde øvelser på mandag, svømte på tirsdag, løpte på onsdag, løftet og øvde på torsdag, svømte på fredag og øvde på lørdag. Det er stort sett det programmet jeg vil satse på å følge fremover. Til sammen utgjør dette det jeg vil kalle et komplett treningsprogram. Det tar hånd om og forebygger skader, selv om risken alltid vil være der, tar hånd om alt overflødig fett og utvikler samtlige muskler på kroppen, og fører til en velvære man bare kan drømme om hvis man sitter rolig hele dagen.
Vekttreningen er egentlig ikke vanskelig. Man bør nok, hvis man er helt uerfaren få hjelp i starten, men deretter går det meste av seg selv. Som jeg har påpekt tidligere så er det viktig å ikke ha hastverk. Det er bedre å fokusere på å gjøre alt riktig, å lære seg gode rutiner, enn å bli en muskelbunt over natten. Etter hvert som man blir mer erfaren kan man velge om man ønsker store eller mer funksjonelle muskler. Jeg foretrekker det siste.
Svømmingen er kronen på verket i all trening egentlig. Da får man trent og myket opp, på en uanstrengt måte samtlige muskler i kroppen. Selv de som har trent både styrke og utholdenhet en stund vil oppdage at det også her er en overgangsperiode der ting tar tid, fordi det er en helt annen måte å bevege seg på. Men når sommeren kommer så slipper man å gå igjennom den akklimatiseringsperioden da. Man starter på et høyere nivå rett og slett.
Helt nybegynnere bør ha 48 timers pause mellom hver treningsøkt og øke etter hvert, selv om variasjonen gjør det nærmest til en lek og en enda større glede enn bare en type trening gir. En halvtime hver dag er en god start, men det bør gå fort å gå over til en time og så sakte øke derfra. Bare det å bevege seg blir en sann glede. Det er ingen overdrivelse.
De gangene jeg har maktet å være i god form når våren kommer har jeg virkelig kunnet kjøre et skikkelig kadaveropplegg, der man trener flere ganger om dagen og kjører igjennom hele opplegget fra morgen til kveld. Det skal bli spennende å se om jeg klarer det i år.
Det er noe å se frem til, et flott mål å sette for seg selv.
Så riktig
Hvordan bli et bevegelig menneske (I)
Hvordan bli et bevegelig menneske (II)
Hvordan bli et bevegelig menneske (III)
Hvordan bli et bevegelig menneske (IV)
mandag, mars 02, 2009
«Vår tids viktigste kamp» - en utfordring og oppfordring
Fører Jensen i Rasistpartiet spyr ut sin eder og galle igjen.
En av de viktigste sakene i vår tid er å si nei til fremmedfrykten, til den fryktens politikk hun og andre står for. Rasistpartiet er et av de største rasistpartiene i Europa og det er absolutt grunn til å rope varsku her. Rasismen er ikke ny i verden, men de har blitt smartere siden Adolph mislyktes så totalt for sekstifem år siden. Nå pakker de inn budskapet litt mer, men det har egentlig ikke forandret seg så mye, siden den forrige føreren også gjorde det. Selv retorikken har egentlig ikke forandret seg. Og når nå Fører Jensen og hennes støttespillere både i og utenfor Rasistpartiet fremstiller seg selv som frihetens og ytringsfrihetens forkjempere så blir det rett og slett for mye.
Den friheten vi måtte ha er truet, av Fører Jensen og hennes avskum av lakeier.
Sett i gang din egen, private kampanje mot dette. Snakk med de vennene dine som stemmer Rasistpartiet eller vurderer å gjøre det. Si til dem at nok er nok, og at det er på høy tid at de begynner å bruke hjernen til å tenke med, ikke vandre som levende døde inn i den tåkeheimen som Fører Jensen, med frekkhetens nådegave vel i behold står for.
Sett i gang og blogg om denne store faren. Jeg utfordrer Gråfelder, Virvarr, Filter, Glødende Glo og Vidd til å gjøre det også. De har gjort det før, men gjør det gjerne igjen.
Dette er første gang jeg gjør noe slikt, «tagger» folk, gjør en «oppfordring» via bloggen. Det har vært mange grunner til å gjøre det tidligere også, men dette, dette er en av de skikkelig store.
Jeg har fått nok av å bli kvalm bare jeg leser avisenes førstesider, eller ser eller hører på andre media. Føreren er overalt. La henne og avskummet hennes få skikkelig svar på tiltale.
Send oppfordringen og utfordringen videre.
En av de viktigste sakene i vår tid er å si nei til fremmedfrykten, til den fryktens politikk hun og andre står for. Rasistpartiet er et av de største rasistpartiene i Europa og det er absolutt grunn til å rope varsku her. Rasismen er ikke ny i verden, men de har blitt smartere siden Adolph mislyktes så totalt for sekstifem år siden. Nå pakker de inn budskapet litt mer, men det har egentlig ikke forandret seg så mye, siden den forrige føreren også gjorde det. Selv retorikken har egentlig ikke forandret seg. Og når nå Fører Jensen og hennes støttespillere både i og utenfor Rasistpartiet fremstiller seg selv som frihetens og ytringsfrihetens forkjempere så blir det rett og slett for mye.
Den friheten vi måtte ha er truet, av Fører Jensen og hennes avskum av lakeier.
Sett i gang din egen, private kampanje mot dette. Snakk med de vennene dine som stemmer Rasistpartiet eller vurderer å gjøre det. Si til dem at nok er nok, og at det er på høy tid at de begynner å bruke hjernen til å tenke med, ikke vandre som levende døde inn i den tåkeheimen som Fører Jensen, med frekkhetens nådegave vel i behold står for.
Sett i gang og blogg om denne store faren. Jeg utfordrer Gråfelder, Virvarr, Filter, Glødende Glo og Vidd til å gjøre det også. De har gjort det før, men gjør det gjerne igjen.
Dette er første gang jeg gjør noe slikt, «tagger» folk, gjør en «oppfordring» via bloggen. Det har vært mange grunner til å gjøre det tidligere også, men dette, dette er en av de skikkelig store.
Jeg har fått nok av å bli kvalm bare jeg leser avisenes førstesider, eller ser eller hører på andre media. Føreren er overalt. La henne og avskummet hennes få skikkelig svar på tiltale.
Send oppfordringen og utfordringen videre.
søndag, mars 01, 2009
Oljeindustrien
Oljeindustrien er bare mer av det samme, mer av det man ser i all industri, all «foredling» og utvikling: å dra en masse gift ut av bakken og utsette livet på jorden for den giften, de giftene, utallige gifter som ingen har orket å lage en fullstendig liste over. Olje er i seg selv skadelig, i seg nærmest dødelig for levende vesener, unntatt for en del bakterier som vokser og formerer seg i slike substanser. I tillegg til selve oljen og alt som utvinnes av den så bringer man masse annet, for eksempel kvikksølv til overflaten. Et gitt boreområde flyter gjerne over av kvikksølv. Menneskene skades og forgiftes like mye av denne aktiviteten. Slevsagt. I mange år har vi gjerne bare hørt om de mer indirekte virkningene av oljeboring og en oljebasert økonomi generelt. Men man trenger ikke dykke særlig dypt i materien for å finne ut at det, som vanlig er atskillig verre enn man tror. Den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er bare en av de mindre skadevirkningene av denne aktiviteten.
Norsk oljeboringsaktivitet er slevsagt ikke noe bedre enn oljeboringsaktivitet andre steder. Hvis man leser igjennom norsk utvinningshistorie så er det slett ikke førti år med ære og nytte, men enda mer av vår vanære og vår vanmakt. Man trenger ikke mer enn skrape like under overflaten før all verdens dritt trer fram, bokstavelig talt.
Historien om norsk oljeutvinning er en historie om naturødeleggelse, sykdom, død og lidelse, og maktmisbruk, der alle de som har blitt skadet av aktivitetene både på og av norsk sokkel har blitt nektet erstatning, og ikke bare det, men til og med nektet erkjennelse av hva som har foregått, fordi det ville skrelle av det tynne skallet av den illusjonen som gjennomborer også denne delen av moderne samfunnsliv.
At NHH-professor Rögnvaldur Hannesson sier at det er absurd å verne Vesterålen på grunn av fisken er bare ytterligere en sinnssyk detalj i dette bildet. Han, som mange andre mener tydeligvis at det er fullt mulig å drikke olje og spise penger for å overleve.
Den siste nyheten i en lang rekke av ukjente nyheter som alle kjenner til er at det flyter over av kvikksølv på plattformene. Kvikksølvet kommer som sagt med oljen til overflaten og norske plattformer flyter generelt sett over av kvikksølv. Dette stoffet er en ekstremt farlig gift. Det er ikke bare noe som hjelper oss å måle temperaturer. Skadevirkningene inkluderer, men er ikke isolert til skader på nervesystem, reproduksjonsevne og nyrer. Og det siste «funnet» ble heller ikke rapportert til myndighetene. Man kan jo forstå det, forstå hvorfor ikke. Det er ikke noe poeng i det, liksom… siden myndighetene, alle private og offentlige etater og kontrollorganer er fullt på det rene med hva som foregår.
Oljeindustrien er en typisk industri.
Det er sjokkerende lesning. Les alt sammen om oljemarerittet, og alt det tilstøtende materialet om andre industrier, og se om ikke ditt syn på dagens samfunn som det best tenkelige samfunn, ikke får en ørliten ripe i lakken, i det minste. Det betimelige spørsmålet som igjen bør stilles er om vi overhodet bør leve i et slikt samfunn.
Norsk oljeboringsaktivitet er slevsagt ikke noe bedre enn oljeboringsaktivitet andre steder. Hvis man leser igjennom norsk utvinningshistorie så er det slett ikke førti år med ære og nytte, men enda mer av vår vanære og vår vanmakt. Man trenger ikke mer enn skrape like under overflaten før all verdens dritt trer fram, bokstavelig talt.
Historien om norsk oljeutvinning er en historie om naturødeleggelse, sykdom, død og lidelse, og maktmisbruk, der alle de som har blitt skadet av aktivitetene både på og av norsk sokkel har blitt nektet erstatning, og ikke bare det, men til og med nektet erkjennelse av hva som har foregått, fordi det ville skrelle av det tynne skallet av den illusjonen som gjennomborer også denne delen av moderne samfunnsliv.
At NHH-professor Rögnvaldur Hannesson sier at det er absurd å verne Vesterålen på grunn av fisken er bare ytterligere en sinnssyk detalj i dette bildet. Han, som mange andre mener tydeligvis at det er fullt mulig å drikke olje og spise penger for å overleve.
Den siste nyheten i en lang rekke av ukjente nyheter som alle kjenner til er at det flyter over av kvikksølv på plattformene. Kvikksølvet kommer som sagt med oljen til overflaten og norske plattformer flyter generelt sett over av kvikksølv. Dette stoffet er en ekstremt farlig gift. Det er ikke bare noe som hjelper oss å måle temperaturer. Skadevirkningene inkluderer, men er ikke isolert til skader på nervesystem, reproduksjonsevne og nyrer. Og det siste «funnet» ble heller ikke rapportert til myndighetene. Man kan jo forstå det, forstå hvorfor ikke. Det er ikke noe poeng i det, liksom… siden myndighetene, alle private og offentlige etater og kontrollorganer er fullt på det rene med hva som foregår.
Oljeindustrien er en typisk industri.
Det er sjokkerende lesning. Les alt sammen om oljemarerittet, og alt det tilstøtende materialet om andre industrier, og se om ikke ditt syn på dagens samfunn som det best tenkelige samfunn, ikke får en ørliten ripe i lakken, i det minste. Det betimelige spørsmålet som igjen bør stilles er om vi overhodet bør leve i et slikt samfunn.
Dagens nyhet
I dag skal jeg ikke blogge om den nyheten. Jeg skal heller ikke skrive om den nyheten. Og jeg skal så visst ikke blogge om dagens nyhet, om dagens likegyldige nytt. Det er simpelthen null og niks å blogge om i dag. Jeg tar meg en tur i villmarken i stedet.
Seriøst, folkens, når man ser listen over det folk flest ser ut til å være opptatt av så må man simpelthen humre godt, selv om humringen også, uvilkårlig setter seg fast i halsen på en.
Jeg gir blanke i hvem som vant det siste skirennet, om han som likte sjefens pupper så godt at han fikk sparken, om sjiraffen som fikk et halsonde eller diverse andre sinnssyke viderverdigheter.
En siste nyhet til slutt: Menneskeheten er ferd med å gå i hundene og ingen skriver om det.
Og det å gå i hundene er en skikkelig ublid skjebne.
Seriøst, folkens, når man ser listen over det folk flest ser ut til å være opptatt av så må man simpelthen humre godt, selv om humringen også, uvilkårlig setter seg fast i halsen på en.
Jeg gir blanke i hvem som vant det siste skirennet, om han som likte sjefens pupper så godt at han fikk sparken, om sjiraffen som fikk et halsonde eller diverse andre sinnssyke viderverdigheter.
En siste nyhet til slutt: Menneskeheten er ferd med å gå i hundene og ingen skriver om det.
Og det å gå i hundene er en skikkelig ublid skjebne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
