Siden 2004, da den nye ordningen om erstatning for urettsmessig straffeforfølging ble innført har myndighetene, i følge tall fra Justissekretariatet utbetalt 60 millioner kroner til ofrene. 691 personer har så langt fått utbetalt erstatning, men mørketallene, tallet på mennesker som har blitt totalt urettmessig forfulgt av politiet og påtalemyndigheter er langt større, da mange ikke kjenner til ordningen, blant annet fordi politiet ikke opplyser om erstatningsmulighetene når de henlegger saker og også slevsagt fordi folk som bør få innvilget erstatning ikke får det.
Det er lang kø av mennesker som søker erstatning for politiets bruk av tvangsmidler som varetektsfengsling, husransakelse og telefonavlytting i saker som senere er henlagt eller der folk har blitt frikjent i retten. For tiden er det atten måneders ventetid på å få søknaden behandlet.
I 2005 ble det utbetalt erstatning for 178 forhold, i 2006 197, og i fjor 187. Så langt i år har 127 søknader blitt innvilget.
60 millioner er i gjennomsnitt mindre enn 100 000 per snute. Penger kan aldri veie opp for noe av dette, men slike summer kan knapt karakteriseres som knapper og glansbilder engang. Det tidobbelte, ja det hundedobbelte ville ha vært altfor lite.
I tillegg til statsapparatet som helhet burde den enkelte tjenestemann ha blitt holdt ansvarlig. Slevsagt!
Statsadvokat Harald Strand hos riksadvokaten bagatelliserer ikke overraskende det hele, slik påtalemakten gjerne gjør. Han ser ikke eller vil ikke se at dette dreier seg om potensielt 691 pluss pluss pluss ødelagte liv. Folk mister jobben, de blir syke og generelt sett veldig, veldig frustrerte og forbannet. Han forsvarer politiet, slevsagt og sier mer eller mindre rett ut at minijustismord er og må være en del av etterforskningen i enhver straffesak, «for å sikre politiets muligheter til å oppklare straffbare forhold». Det virker som om han er helt ute av stand til å sette seg i ofrenes sted, noe politifolk, påtalemakt og domstoler for lengst har blitt beryktet for å være ute av stand til.
Moralen må være: politiet og støtteapparatet deres må få beholde sine frie hender til å tråkke på folk, smadre trynene deres, sperre dem inne, og myrde dem uten frykt for represalier.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du gir inntrykk av at du kanskje forstår deg litt på dette ... så la meg spørre deg om følgende. Hva er det som er grunnen til at politiet etterforsker seg selv når det kommer opp saker om at politifolk har gjort noe galt i tjenesten? Det må jo ha ligget noe til grunn når dette systemet ble innført og man bestemte at vi skulle gjøre det slik her i landet (altså motsatt å ha et helt uavhengig organ til å etterforske, selvsagt). Hva i alle dager var det for slags logikk?
SvarSlettHvis du vet det så blir jeg glad for svaret. Men er selvsagt åpen for tanken om at det muligens er et spørsmål som det ikke egentlig går an å svare på. 'Det bare ble slik'. Alternativt forstår jeg også naturlig nok at for politiet er det ønskelig at de selv har ansvaret for denne typen etterforskning ... jeg kan bare ikke forstå at det er ønskelig for noen annen gruppe i samfunnet.
Det har, ganske enkelt med makt og maktmisbruk å gjøre, med et korrupt system som ønsker å forsvare seg selv.
SvarSlettBukken og havresekken er veldig vanlig i dagens samfunn.