onsdag, mars 18, 2009

Fra galt til verre

Det bør og skal bli vanskeligere for yrkesskadde å få erstatning, ifølge regjeringen.

Igjen, slik det gjerne har vært i det siste så tror man først at man har lest feil. Min umiddelbare reaksjon er slevsagt at det burde ha vært lettere enn det er nå for yrkesskadde å få erstatning, men regjeringen mener åpenbart noe annet i det utkastet til ny lov de har sendt ut på høring.

Det er knyttet enorme anstrengelser for det som ofte er en allerede syk person å kreve noe fra en mektig arbeidsgiver, enten det er staten eller private. Det tar gjerne mange år å komme noen vei. De skadete er veldig ofte døde før erstatningen blir utbetalt. OG SÅ VIL DE JÆVLENE GJØRE DET ENDA VANSKELIGERE???

I lang tid nå har man blitt stadig mer overbevist om at medlemmene i regjeringen har mistet all empati og fornuft, og det har vel også blitt bekreftet. De viser gang på gang at de ikke har noen ide om hvordan vanlige folks liv arter seg.

Behandlingen de yrkesskadde oljearbeiderne i nordsjøen har fått er et eksempel. Listen over eksempler begynner å bli utrolig lang.

Det er faktisk verre enn jeg trodde. Helt ærlig, hvis noen hadde sagt til meg for et år siden at alle disse sakene skulle komme fra regjeringen ville jeg ha sagt at var usannsynlig. Jeg er veldig radikal politisk og tror gjerne det verste om enhver regjering, men dette bekrefter bare nok en gang at man alltid vil bli negativt overrasket.

Igjen tar de fra de fattige og gir til de rike. En sosialdemokratisk regjering med noko attåt mangler totalt sosial bevissthet!!!!!!!!

Mer om regjeringen på Uten Grenser:

En perspektivmelding uten perspektiver

En fornuftig politiker

Hvordan kaste bort 322 milliarder kroner

Tidenes fiaskopakke

Oljeindustrien

Ryddefolket

Dette som et lite utvalg. Det er mer, mye mer.


7 kommentarer:

  1. Ja, her kan man bare applaudere. Ironisk.

    At man kan synke så dypt viser bare at kynismen har gått over til ren og pur ondskap.

    At noen kan gi sin stemme til disse undermenneskene er mer enn jeg kan fatte.

    SvarSlett
  2. Jeg bare sitter her og rister på hodet, stirrer vantro på skjermen.

    Ja, ordet ondskap er faktisk ikke å ta for sterkt i her. Hva annet skal man kalle det? Det er umenneskelig.

    Og siden det ikke er et enkeltstående tilfelle så må man jo tro på det.

    Listen over regjeringens angrep på syke og uføre osv i løpet av denne regjeringstiden er vond og lang. Det begynte med Betong Bjarne og Knut den Harde (som ikke er så hard likevel, viste det seg), men det var bare starten.

    SvarSlett
  3. Dette er et resultat av en evolusjon i såkalt "sosialistisk" politikk, som du helt korrekt påpeker, og som har pågått i meget lang tid.

    Helt tilbake til etterkrigstiden, der man sviktet krigsseilere totalt. Mens rederiene og staten hadde tjent enorme summer på deres innsats under hele krigen.

    Oljearbeidere, nordsjødykkere, osv er bare toppen av isfjellet. Også steinhuggerne ble i sin tid sviktet. Glemt nå, men mange døde av steinlunge da moderne utstyr som skapte mye støv ble introdusert. Dette var i den tid da gatene var brolagt. Statens bødler, legene, mente en ikke ble syk av slikt støv. Noen tiår senere, da de fleste steinhuggere hadde lidd seg gjennom en tung og langsom død av steinlunge, fant man plutselig ut at det visstnok var farlig likevel.

    Dette er bare et av mange eksempler. Tannlegeassistentene kan nevnes. Kvikksølv var "ikke farlig", mente man.

    Har selv jobbet under forhold som ifølge arbeidsgiver (Stavanger kommune) ikke var farlige. Det hadde de papirer på. Utviklet KOLS, og sliter med dårlig hukommelse og tretthet på grunn av daglig eksponering av hydraulikkdamp i tillegg til veistøv.

    Fant ut 8 år senere at arbeidsmiljøtilsynet hadde advart kommunen mot forholdene flere år før jeg begynte i jobben. Ingen reaksjon er foretatt mot kommunen. Hykleriet fortsetter...

    Imidlertid ble jeg beskyld av en lege kommunen sendte meg til for å ha hatt en medfødt lungeskade! Siden jobben "ikke var farlig".

    Ungen reaksjon er foretatt mot legen.

    På grunn av dette måtte jeg gå på arbeidsledighetstrygd lenge, med trusler om sosialhjelp før diagnose endelig kom etter besøk på Haukeland sykehus, der korrekt diagnose ble stillet nesten umiddelbart i forhold til KOLS.

    Imidlertid har jeg ingen diagnose ennå for å være skadet av kjemikalier. Dette er anatema for nosrk helsevesen. (lar denne skrivefeilen stå, fordi den er et typisk resultat av mine skader, jeg stokker om når jeg skriver - har ingen problemer med å lese eller rette - som jeg må gjøre ofte!)

    Nå, NI (9) år senere har jeg fått en utbetaling fra forsikringsselskapet på - 85 000 kroner. Det er et forskudd, men hvor lenge de haler ut tiden med å betale mer er uvisst.

    NAV vurderer uføretrygd, men vil selvsagt ikke godkjenne mine ønsker uten videre. Jeg ØNSKER faktisk å være i arbeid, og er det idag (deltid). Men NAV vil jo at jeg skal jobbe mer, selvsagt. Det er slik at man egentlig bare kan gi opp og slutte å bry seg. Å bry seg skaper bare problemer.

    Dette er ikke sutring ;) Poenget er at folk bør være oppmerksomme på hvor jævlig dårlig systemet har fungert tidligere - og at hvis det blir enda verre vil jeg påstå at staten gjør seg skyldig i mord - hverken mer eller mindre.

    Det er mange som går tilgrunne slik det er idag, og blir det verre, vil mange flere stryke med.

    Da jeg var inne i systemet så jeg hvordan mennesker daglig ble brutt ned. At jeg overlevde har sikkert med å gjøre at jeg er en kynisk jævel som kan avsløre dritten for hva den er. Noe jeg også har gjort for opptil flere saksbehandlere. Et svært kritisk innlegg jeg skrev i lokalavisen ble lest grundig av de fleste på det lokale NAV-kontoret, og de var fullstendig enige med mine konklusjoner.

    Det er systemet som er riv ruskende galt, og det bryter også ned saksbehandlerne.

    Denne regjeringen er en total katastrofe, og eneste grunn til at den overlever må være at folk flest sannsynligvis er svært fornøyde med flertallsdiktaturet som bestikker flertallet ved å forråde mindretallet.

    En ting er sikkert. Velferden har lenge vært en absolutt illusjon. En illusjon som brukes for å beholde makt og posisjoner.

    SvarSlett
  4. Din historie blir slevsagt enda verre fordi den slett ikke er unik.

    Det som om mulig gjør slikt enda verre er at mange som blir skadet føler at de likevel står i takknemlighetsgjeld ovenfor bedriften.

    Da jeg jobbet mot Waardahl Kjemiske, en beryktet drift på Askøy rundt 1990 var det mange syke arbeidere som nektet å uttale seg fordi «bedriften har tatt hånd om oss». De som fortsatt jobbet der hold kjeft fordi de hadde fått en stor lønnsøkning. De tenkte ikke på at deres grenseløse og feige passivitet kunne skade andre i samme situasjon som dem.

    SvarSlett
  5. Desverre er det nok ofte slik at mange har et meget uheldig forhold til autoriteter. Og samfunnet oppfordrer jo også til absolutt underkastelse.

    På lang sikt vil slik underdanighet bare gjøre forholdene gradvis verre, slik at det slik jeg ser det er arbeiderklassens harakiri å akseptere forholdene. Men det gjør en altså, generelt sett.

    At et parti som kaller seg "arbeiderpartiet" står bak et nærmest instruert knefall for slik taktikk viser galskapen.

    SvarSlett
  6. Jammen godt at den norske samfunnsmodellen kjennetegnes ved gode fellesskapsløsninger, høy velferd og jevn fordeling.

    Jajamensann, få steder i verden har de det så godt som her.

    Jeg får brekningsfornemmelser av å lese dette, både artikkelen og din historie, Helge. Du og alle i din situasjon skulle fått erstatning så det suste etter, og den erstatningen skulle kommet i fra arbeidsgivers egen lomme. Arbeidsgiver skulle blitt slått personlig konkurs og måttet jobbe resten av livet for å betale erstatning om så var.

    Jeg klarer ikke bestemme meg for om våre folkevalgte er dumme, udugelige, onde eller en kombinasjon. Men at de totalt mangler enhver form for virkelighetskontakt er skrikende åpenbart.

    SvarSlett
  7. I tillegg har vi noe som nesten er enda verre i denne saken: fortielsen av den. Jeg er en av de få som har blogget om den og innlegget får nær null oppmerksomhet av andre bloggere. Når man ser hva den offentlige debatt er dominert av kontra saker som dette kommer i sannhet brekningsfornemmelsene for fullt.

    SvarSlett