Småpartiene

De såkalte småpartiene Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Samfunnspartiet, Kystpartiet osv. har nøyaktig den samme fundamentale feilen som alle andre: De griper ikke fatt i det som virkelig er galt i dagens verden og ønsker heller ikke å gjøre det.

Og de jeg nevnte er de mer positive blant dem. Når det gjelder Demokratene, DLF, Kristelig Samlingsparti & co har jeg egentlig ikke noe mer å si enn at de befinner seg på samme lave nivå som Rasistpartiet. Case closed.

Det vil ikke bety noe fra eller til om disse partiene kommer på TV og mot formodning blir innvalgt på Stortinget. Det blir bare mer av det samme.

Tidenes fiaskopakke

Eller rettere sagt, enda en fiaskopakke i en uendelig lang rekke fiaskopakker, fra en lang rekke forskjellige regjeringer. Verden skriker på forandring, og de presenterer et lappeteppe, en sandpåstrøing av allerede eksisterende prosjekter. Mangelen på nytenkning er, som alltid skrikende.

Dette går inn i historien som enda en tapt mulighet fra den såkalte rødgrønne regjeringen. At andre regjeringer før dem ikke har vært noe bedre endrer ikke på det. Selve regjeringen er i seg selv en eneste gigantisk tapt mulighet.

Det er ikke slik at det er dårlig nytenkning eller at pakken ikke er dominert av nytenkning, men at selve tanken, selve ideen på det er fullstendig fraværende. Og det stemmer for hele regjeringstiden, ikke bare denne ene pakken. Jeg hadde tenkt å skrive dette innlegget nærmere valget, men plutselig orker jeg simpelthen ikke vente lenger. Noe av det denne regjeringen har gjort er bedre, og noe er verre enn det den forrige gjorde, men det er den egentlige saken egentlig helt uvedkommende. Den såkalte opposisjonens reaksjon på «krisepakken» avslører dem like mye som den gjør regjeringen. Samtlige av dem vandrer på nedslitte stier.

Barack Obama, i sin retorikk snakker mye om forandring, om det skrikende behovet for det, og selv om verken han eller noen andre som er en del av det etablerte maktapparatet er i nærheten av å gå langt nok, så har han og noen få andre i det minste skjønt det fundamentale i ordet, hva det innebærer. Han snakker om å bygge samfunnet på nytt, fra grunnen og opp, og han har allerede tatt de første små skrittene, etter sju dager ved makten. I den rødgrønne regjeringen, eller for den saks skyld i det norske stortinget overhodet er det helt tydelig at de er ute av stand til å engang tenke tanken. I pakken var det en ørliten bevilgning til jernbane og noe småpenger til forskning på alternativ energi. Nå kunne jeg vært snill og sagt at det var et ørlite tegn på forandring, men det er det jo ikke. Jernbanen og enhver antydning til å legge noe som helst til rette for et fremtidig, alternativt samfunn får alltid små bevilgninger. Intet nytt under solen. Det er det samme gamle tankegodset og farlige sludderet. Både evnen og viljen til å frigjøre seg fra fortiden mangler.

Det er ganske så utrolig.

PS: Alle som kjenner meg vet at jeg har ikke noen partipolitisk tanke bak dette, at jeg er like mye imot enhver koalisjon eller parti. Jeg har ingen partipolitisk agenda. Dette er simpelthen min reaksjon som et tenkende menneske. Både jeg og ganske mange andre kunne ha fortalt dem et betydelig antall enkle sannheter. Jeg er sikker på at mange har gjort det, uten at de lytter.

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (I)

Noen av mange (utallige) saker og holdninger som dessverre og utrolig nok er en integrert del av vår hverdag…

Fiskeriminister Helga Pedersen (blant andre) jobber internt i regjeringen imot at havet skal defineres som natur i den nye såkalte naturmangfoldloven. Mens stadig mer natur legges under asfalt på land, fortsetter rovfisket og naturødeleggelsene til havs og begge deler er åpenbart helt ok for De Som Bestemmer. Akkurat det er jo ikke noe nytt, men det må jo innrømmes, til tross for en betydelig tillært kynisme i årenes løp, at man til stadighet blir overrasket over hvor vanvittig tankegangen er i dagens samfunn, både i offentlige og private styrende organer, og blant folk flest.

Når Erna, Høyres leder får stående ovasjoner på landsmøtet når hun i sin tale lover «flere veier, bredere veier og bedre veier» er det bare nok et eksempel på at næringsinteresser og naturødeleggelser står langt høyere i kurs i maktens korridorer enn noen form for «naturbeskyttelse». Den kommende loven er jo slevsagt ikke på noen måte tilstrekkelig, både fordi den ikke er omfattende nok, og fordi den i sin ånd verken er egnet til eller ment å beskytte naturen, beskytte livets utfoldelse.

Det er bare enda mer skuebrød.


Norske aviser fortsetter å være full av saker som beskriver «de brutale angrepene» mot norske pelsdyrfarmere og farmer. Lite blir sagt om den vedvarende torturen og unaturlige behandlingen de innesperrede dyrene utsettes for. Det er en veldig bra ting at oppdrettsanlegg og pelsfarmere blir angrepet. At det finnes en eneste pelsdyrfarm noe sted er enda et uhyggelig testament til det nåværende samfunnet. Typisk nok, i etablert media rettes alt skytset mot de eneste som faktisk gjør noe med denne uhyggelige tilstanden. Medias angrep er så kraftig og så stygt at det får en ekstrem og mer enn tydelig slagside av propaganda. Pelsdyrfarmerne blir, igjen utrolig nok, sidestilt med samfunnet og blir dets representanter.

I denne saken får man også (igjen og på ny) demonstrert hvor lite en lov kan være verdt. Dyrevernsloven fra 1909 (er det vel) gir eller burde gi en utmerket beskyttelse mot slike jævler som pelsdyrfarmerne er, men ingenting skjer.

Igjen får man demonstrert hvilke prioriteringer som gjelder i dagens samfunn.

Dagens miljøverntiltak

Siste nytt av fiaskoer når det gjelder gode miljøverntiltak er «nyheten» fra den svenske undersøkelsen om at motorer som går på etanol forurenser mer enn vanlige bensinmotorer. Avgassene er farligere og påfører de som puster dem inn større skade. De er kreftfremkallende og generelt helsefarlig. Etanol har i årevis blitt hyllet som det miljøvennlige drivstoffet.

Det har også biodrivstoff generelt sett blitt. Biodrivstoff er også rett og slett en dårlig ide. Det forurenser mer enn vanlig bensin, spesielt når man tar hele produksjonsprosessen med i betraktning. I tillegg til denne heller sjokkerende nyheten påvirker det verdens matproduksjon i negativ retning. Områder som kunne ha blitt brukt til å produsere mat blir brukt til å produsere drivstoff til grådige motorer i stedet, og gjort en allerede sulten verden enda mer sulten. Så vil også store skogsområder bli hugget, i miljøvernets navn, og hvordan noen kan engang påstå eller late som om dette er noe positivt er i sannhet ubegripelig.

Kjernekraftlobbyen blir stadig mer aktiv når det gjelder å tilby sine tjenester for å løse de enorme utfordringene den menneskeskapte Globale Oppvarmingen gir menneskeheten. Jo da, for å redde oss fra varmen vil man forgifte oss ytterligere med de farligste stoffene menneskene kjenner til.

Dette er kjente toner når det gjelder «løsninger» på verdens problemer. De nevnte løsningene er ofte, svært ofte verre enn den forrige geniale sådan. Vaskemidler er ett annet eksempel. Kunstige kjemikalier har ofte blitt introdusert for å erstatte giftige organiske stoffer… og gjort problemet enda verre. Da rensefiltre ble installert i motorer på slutten av åttitallet førte det til økte og farligere utslipp av nitrogenoksid og lignende. Slike tiltak hjelper gjerne på en ting, kanskje, men gjør mange andre ting verre. Dessuten spiller det slevsagt null rolle uansett hvor lite kjøretøyer måtte forurense når de brukes, når hele produksjonsprosessen av både kjøretøy og drivstoff er en enorm forurensningskilde.

Kyoto-avtalen skulle bremse økningen av klimagasser. Den har ikke engang klart det, og er knapt verdt papiret den er skrevet på eller god nok til å tørke seg i baken med.

Ved det siste alternativet ville den i det minste ha blitt brukt til noe nyttig.

Karbonlagring er bare latterlig, fordi det ikke gjør noe med det egentlige problemet, men tvert om øker det. Det er en typisk omgåelse av problemet, fordi man ikke ønsker å gjøre noe med det, ikke ønsker å ta de høyst nødvendige og omfattende grepene som må til for å forandre verden i entydig positiv retning.

Og «klimakvoter»? He he. Jo, der har verdens ledere vært helt utrolig sleipe og kreative. De sørger for at utslippene i offisielle statistikker til enhver tid vil gå i null. Og i tillegg til denne geniale vrien vil de attpåtil tjene penger på det. Helt utrolig. Det viser at den menneskelige intelligens og skaperevne egentlig ikke kjenner noen grenser…

Å si at de mange falske tiltakene er utilstrekkelig er å gjøre de toneangivende kreftene i dagens verden en tjeneste, er å være alt for snill med dem, med deres mange og sleipe representanter. Det er slevsagt atskillig verre enn som så. De falske tiltakene gjør alt verre, både fordi de ikke er bedre enn alle de som kom før dem, og fordi de skaper en illusjon om at noe blir gjort.

De aller fleste i posisjoner i dag vet dette godt, og ønsker som alltid å lulle folk flest inn i en søvn de aldri våkner opp fra. I tillegg finnes det også veldig mange uvitende ledere. Og så er det store flertallet, som er både tyranner og uvitende.

For at noe, noe overhodet av betydning skal bli gjort må man gå til roten av problemet. Man må redusere verdens behov for energi, redusere det dramatisk, ikke finne stadig flere og mer udugelige måter å øke det på.

Sparepærer, sparedusjspredere, klimakvoter, biodrivstoff, rensetiltak, karbonlagring osv osv, alt sammen er bare å gå løs på symptomene på sykdommen. Det gjør ingenting, ingenting for å løse de enorme problemene menneskeheten står ovenfor. For å gjøre det må man gå til roten, må man, rent faktisk anerkjenne at problemet, det enorme problemet eksisterer, ikke at man løser det ved å bruke litt mindre vann hver gang man dusjer, både i faktisk og overført betydning. Sparepærer, dusjspredere, søppelgjenvinning osv vil ikke redde livet på Jorden fra menneskehetens sakte og pinefulle selvmord.

Hva var det med sparepærene igjen? Hva gjorde dem verre enn de gode, gamle lyspærene? Jeg husker det simpelthen ikke og gidder ikke slå det opp. Det er så allikevel bare en detalj i det store bildet, enda en distraksjon mot det som egentlig er viktig. De distraherer oss hele tiden og det, som med alt annet av lignende temaer må det bli en slutt på. Her hjelper det ikke å skyte spurver med kanoner. I dette tilfellet må man bruke skyts av atskillig større kaliber.


JA, de er kvikksølvbomber, DET var det, og attpåtil, for å gjøre det hele fullkomment så er det langt fra sikkert at de er sparepærer overhodet…

Men misforstå meg ikke: om de skulle ha vært sparepærer aldri så mye ville det bare ha vært enda en distraksjon, enda et latterlig bedrag.

Verden vil bedras og det er det som må gjøres noe med. Den dagen folk flest ser igjennom illusjonen, all den distraherende støyen, det gjennomførte bedraget og alt det uvesentlige som omgir dem har man tatt det første viktige skrittet, ikke før.

Datalagringsdirektivet

Det nye EU-direktivet som snart skal behandles i den norske regjeringen vil føre verden enda et skritt videre langt forbi det samfunnet George Orwell beskrev i romanen 1984. Det vil ikke bare gjøre det fullt lovlig med en nærmest total elektronisk overvåkning av samtlige enkeltindivider i den ganske verden, men også påbudt.

Telefonsamtaler skal overvåkes. Man skal vite hvem du snakker med, når du snakker med dem og hvor dere befinner dere under samtalen. Internett skal overvåkes. Man skal vite når du er på nettet og hvor du befinner deg. Og IP-addressen din skal registreres. Alle skal overvåkes, fra vugge til grav. I dette tilfellet diskriminerer man ikke engang mellom lovbrytere og lovlydige borgere, noe som jeg på ett plan tillater meg å glise rått over…

Alt skal gjøres for å støtte Kampen mot Terror (TM), slevsagt, dagens altmuligmaskin for å få støtte til undertrykkende lover.

Og dette er bare begynnelsen, slevsagt, eller rettere sagt fortsettelsen, en videre utvikling på noe som har foregått veldig lenge, som har skutt fart med de teknologiske «nyvinningene» de siste tjue årene.

Selve loven er en uhyggelig hendelse, slevsagt, en vederstyggelighet i menneskenes liv, men noe som etter min mening er enda verre er folks reaksjon, eller mangel på sådan på den, på det som har foregått så lenge og som i stadig sterkere grad struper menneskenes frihet og frie vilje.

De fleste kjenner ikke til loven, rett og slett, ganske enkelt fordi de i bare mindre grad følger med på hva som foregår overhodet. I et fordummende og likegyldiggjørende samfunn blir naturlig nok folk flest stadig dummere og mer likegyldig og tegnene på det blir bare tydeligere og tydeligere og tydeligere. De som kjenner til den kan deles i to hovedgrupper. De fleste som blir spurt gjentar den gamle leksa, det gamle bedraget, om at den som ikke har gjort noe «galt» ikke har noe å frykte. Det er like fortvilende å høre dette hver eneste gang en eller idiot spyr det ut fra det råtne gapet sitt. Han og hun og de oppfører seg som lydbåndopptakere igjen, og spyr ut diktaturets propaganda på samlebånd. Den andre, langt mindre gruppen er imot loven. Noen av dem uttaler seg mot den og setter til og med i gang underskriftskampanjer for at den ikke skal bli vedtatt. Disse folkenes evne til selvbedrag er, om mulig enda større enn den før nevnte gruppen. Underskriftskampanjer, tenk det dere…

Ikke misforstå her, som du pleier å gjøre: Man er mer eller mindre desperat i disse dager og innser at enhver motstand mot slikt er en god ting. I nøden spiser fanden fluer (og av og til liker han dem til og med). Men å spise fluer er så håpløst utilstrekkelig. Det politiske partiet Venstre, for eksempel, hvis fylkespartier har vedtatt resolusjoner mot loven har støttet diverse minst like ille lover tidligere, så de er helt åpenbart ikke til å stole på. Jeg tror rett og slett ikke på dem, at de egentlig er imot denne loven. De prøver bare å vise at de lever opp til sine liberalistiske røtter (eller hva nå det enn er), i hvert fall unntaksvis og en stakket stund.

Til sist har vi da det man kan kalle en tredje gruppe: De er ett bitte lite mindretall. De innser at ikke bare en enkelt sak er problemet, men hele samfunnet, at dette bare er en naturlig konsekvens av et tvers igjennom undertrykkende dødens samfunn, og at det ikke nytter å flikke litt på takskjegget, men at det må et atskillig mer gigantisk krafttak til. Dette er slett ikke bare en sak der en gitt statsmakt går over bord i sin styringsiver, slik liberalister, liberalere og andre villfarne, som lukker øynene demonstrativt for kapitalismens diktaturiske natur hevder, men en utvikling som støttes av næringslivet og av samtlige maktens institusjoner over hele den ganske verden. Det er staten og pengemakten og alle makter i skjønn forening.

Det moderne samfunnet er riv, ruskende sinnssykt og dette er simpelthen bare enda et utslag av dette, og uten at langt flere innser det åpenlyse her også og gir høylydt uttrykk for det får man ikke forandret noe som helst, og slett ikke noe av det som virkelig betyr noe. Denne loven kan, rent teoretisk bli stoppet, slik mange lover har blitt stoppet av «folkelig motstand» tidligere, men om noen år kommer det bare en ny lov, en med en litt annen ordlyd, med noen få «forbedringer» men som i praksis gir nøyaktig det samme resultatet, og da vil de som jobber innefor systemet mot loven slå seg selv på ryggen og gratulere hverandre med at de faktisk har oppnådd noe.

Slik er dagens verden. Så lett lar mange som hevder å være kritiske røster seg bedra.