En helt naturlig reaksjon

I en meningsmåling fra TNS gallup støtter seks av ti bergensere opprettelsen av et vestlandsparti. Det er stort for en antinasjonalist, og til tross for at jeg også er antilokalpatriot må jeg si at dette virker som en helt naturlig utvikling på meg, som ganske så sikkert har vært der en stund og som burde ha kommet offentlig til uttrykk tidligere.

To ting har skjedd i det siste, som etter min mening har fått ballen til å rulle fortere og lenger enn noen av oss kunne forestilt seg: Kosovo erklærte seg selvstendig fra Serbia og Frank Aarebrot kom med sitt utspill i den anledning. Kosovos erklæring er et uttrykk for nasjonalisme, akkurat som Serbias motstand mot løsrivelsen er det, og for eksempel Den Irske Republikanske Hærs langvarige kamp mot Britisk tyranni. IRA/Sinn Fein er og har alltid vært nasjonalister, og derfor har jeg alltid vært nølende i min støtte til dem, til deres svært så rettferdige kamp.

Men Kosovos erklæring slapp løs noe, noe som har vært sovende eller til dels sovende lenge. Minoritetsregioner over hele verden ble inspirert til å ta avstand fra sentralmakten.

Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgia (som dog erklærte seg uavhengig for nesten tjue år siden).

Belgias sammenbrudd ble enda mer aktuelt.

En meningsmåling i Skåne, i Sverige viste at et betydelig antall av befolkningen ønsket å være fristilt eller tilhøre Danmark. Sverige og Danmark har kriget i århundrer om Skåne og landsdelen har tilhørt det ene eller andre landet som en pingpongball. Det er egentlig bare en tilfeldighet at de tilhører Sverige akkurat for øyeblikket.

De undertrykte baskerne ble inspirert, slevsagt, noe som slevsagt er grunnen til at Spania ikke har anerkjent Kosovo som selvstendig stat, slik de fleste europeiske stater har gjort eller vil gjøre. Spania har, i det hele tatt sterke indre spenninger.

Dette som noen få eksempler. Andre er ikke vanskelig å finne. Nasjonalstaten er en kunstig tilblivelse og værelse, en konstruksjon, linjer på et kart. Til og med i det sentralstyrte EU har man lenge snakket om regionenes Europa, noe som slevsagt er langt mer naturlig, og som man behendig har unngått å engang nevne i nasjonale diskusjoner.

Autonome regioner det kan være snakk om er den russisktalende delen av Moldova, Baskerland, Wales og Skottland i Storbritannia (der prosessen allerede er godt i gang), Bretagne i Frankrike, Skåne, Sameland… og Vestlandet (gjerne Trøndelag og Sørlandet også).

Aarebrot kom med et utspill som ingen regnet med ville bli tatt alvorlig, men det ble det. Gamle sannheter, ubehaglige for sentralmakten ble nok en gang brakt fram i lyset. Vestlandet og distriktene står for det aller meste av verdiproduksjonen i Norge, men blir avspist med smuler når de samme verdiene skal fordeles. Oslo-regionen er en støvsuger som fjerner alt godt fra resten av landet og gir bare knapper og glansbilder tilbake, og dette er en langvarig og vedvarende situasjon.

Alle hovedsteder, over hele verden bedriver slik grenseløs utnytting av regionene, men i norge er det kanskje enda litt verre enn ellers. De er rett og slett aggressive i sin kontroll. I USA, for eksempel, der den samme diskusjonen herjer, er enkelte områder, som for eksempel California nærmest fullstendig autonom, med en nærmest fristilt økonomi. De driver til og med utenrikspolitikk.

I det hele tatt, selve ideen om, eksistensen av en sentralmakt, en hvilken som helst sentralmakt er dypt unaturlig. Nå er jo selv regionene altfor store i forhold til stammesamfunnene, som er menneskenes naturlige tilværelse, men det er en begynnelse, på hvordan det bør bli igjen.

Bjarne Kristiansen, seniorrådgiver i TNS gallup kommer med en rekke feilslutninger og logiske brister i sakens anledning. Han sier blant annet at det er folk som er saksopptatt og ikke ser helheten som først og fremst støtter opp om det mulige partiet, men det stemmer jo slevsagt ikke eller det er en sannhet med gigantiske modifikasjoner. Å satse på nærhet til mat og midler blir bare enda riktigere enn før etter hvert som dagens verden blir stadig mer sinnssyk.

Det viktigste er dog at han ikke skjønner bæret av de faktiske, underliggende prosessene.

Han har dog rett i at et Vestlandsparti ikke vil bli den store suksessen, rett og slett fordi hele systemet med partier eksisterer for å støtte Makten og ikke alternativene.

Så vi vestlendinger bør bare sette i gang, rett og slett. Jo mer lokal matproduksjon, jo mer alt mulig som er nødvendig for at den enkelte skal kunne opprettholde livet, finnes i den enkeltes nærhet og ikke må fraktes fra andre enden av verden… eller fra Oslo, jo bedre. Vi bør annektere Oljen, Fisken og Naturen, og la Sentralmakten seile sin egen sjø.

PS 1: Oslo er jo også en forferdelig stygg by. Det er alltid like morsomt hver gang en lokalpatriot prøver å forsvare dritten. Jeg for min del vandret rundt i byen i to dager i et tappert forsøk på å finne motiver verd å fotografere. Det eneste jeg fant var den okkuperte festningen Blitzhuset og på Vår Frelsers Gravlund (av en eller annen grunn). Ellers var det, er det nitrist.


PS 2: Kompromissløse Meninger har også skrevet om dette. Jeg hadde simpelthen en noe annen vinkling, det er det hele.


PS 3: De som ikke liker lange innlegg bør ta et kurs for å strekke oppmerksomheten lenger enn til nesetippen eller forbi døgnfluens livsløp…