mandag, mars 17, 2008

En helt naturlig reaksjon

I en meningsmåling fra TNS gallup støtter seks av ti bergensere opprettelsen av et vestlandsparti. Det er stort for en antinasjonalist, og til tross for at jeg også er antilokalpatriot må jeg si at dette virker som en helt naturlig utvikling på meg, som ganske så sikkert har vært der en stund og som burde ha kommet offentlig til uttrykk tidligere.

To ting har skjedd i det siste, som etter min mening har fått ballen til å rulle fortere og lenger enn noen av oss kunne forestilt seg: Kosovo erklærte seg selvstendig fra Serbia og Frank Aarebrot kom med sitt utspill i den anledning. Kosovos erklæring er et uttrykk for nasjonalisme, akkurat som Serbias motstand mot løsrivelsen er det, og for eksempel Den Irske Republikanske Hærs langvarige kamp mot Britisk tyranni. IRA/Sinn Fein er og har alltid vært nasjonalister, og derfor har jeg alltid vært nølende i min støtte til dem, til deres svært så rettferdige kamp.

Men Kosovos erklæring slapp løs noe, noe som har vært sovende eller til dels sovende lenge. Minoritetsregioner over hele verden ble inspirert til å ta avstand fra sentralmakten.

Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgia (som dog erklærte seg uavhengig for nesten tjue år siden).

Belgias sammenbrudd ble enda mer aktuelt.

En meningsmåling i Skåne, i Sverige viste at et betydelig antall av befolkningen ønsket å være fristilt eller tilhøre Danmark. Sverige og Danmark har kriget i århundrer om Skåne og landsdelen har tilhørt det ene eller andre landet som en pingpongball. Det er egentlig bare en tilfeldighet at de tilhører Sverige akkurat for øyeblikket.

De undertrykte baskerne ble inspirert, slevsagt, noe som slevsagt er grunnen til at Spania ikke har anerkjent Kosovo som selvstendig stat, slik de fleste europeiske stater har gjort eller vil gjøre. Spania har, i det hele tatt sterke indre spenninger.

Dette som noen få eksempler. Andre er ikke vanskelig å finne. Nasjonalstaten er en kunstig tilblivelse og værelse, en konstruksjon, linjer på et kart. Til og med i det sentralstyrte EU har man lenge snakket om regionenes Europa, noe som slevsagt er langt mer naturlig, og som man behendig har unngått å engang nevne i nasjonale diskusjoner.

Autonome regioner det kan være snakk om er den russisktalende delen av Moldova, Baskerland, Wales og Skottland i Storbritannia (der prosessen allerede er godt i gang), Bretagne i Frankrike, Skåne, Sameland… og Vestlandet (gjerne Trøndelag og Sørlandet også).

Aarebrot kom med et utspill som ingen regnet med ville bli tatt alvorlig, men det ble det. Gamle sannheter, ubehaglige for sentralmakten ble nok en gang brakt fram i lyset. Vestlandet og distriktene står for det aller meste av verdiproduksjonen i Norge, men blir avspist med smuler når de samme verdiene skal fordeles. Oslo-regionen er en støvsuger som fjerner alt godt fra resten av landet og gir bare knapper og glansbilder tilbake, og dette er en langvarig og vedvarende situasjon.

Alle hovedsteder, over hele verden bedriver slik grenseløs utnytting av regionene, men i norge er det kanskje enda litt verre enn ellers. De er rett og slett aggressive i sin kontroll. I USA, for eksempel, der den samme diskusjonen herjer, er enkelte områder, som for eksempel California nærmest fullstendig autonom, med en nærmest fristilt økonomi. De driver til og med utenrikspolitikk.

I det hele tatt, selve ideen om, eksistensen av en sentralmakt, en hvilken som helst sentralmakt er dypt unaturlig. Nå er jo selv regionene altfor store i forhold til stammesamfunnene, som er menneskenes naturlige tilværelse, men det er en begynnelse, på hvordan det bør bli igjen.

Bjarne Kristiansen, seniorrådgiver i TNS gallup kommer med en rekke feilslutninger og logiske brister i sakens anledning. Han sier blant annet at det er folk som er saksopptatt og ikke ser helheten som først og fremst støtter opp om det mulige partiet, men det stemmer jo slevsagt ikke eller det er en sannhet med gigantiske modifikasjoner. Å satse på nærhet til mat og midler blir bare enda riktigere enn før etter hvert som dagens verden blir stadig mer sinnssyk.

Det viktigste er dog at han ikke skjønner bæret av de faktiske, underliggende prosessene.

Han har dog rett i at et Vestlandsparti ikke vil bli den store suksessen, rett og slett fordi hele systemet med partier eksisterer for å støtte Makten og ikke alternativene.

Så vi vestlendinger bør bare sette i gang, rett og slett. Jo mer lokal matproduksjon, jo mer alt mulig som er nødvendig for at den enkelte skal kunne opprettholde livet, finnes i den enkeltes nærhet og ikke må fraktes fra andre enden av verden… eller fra Oslo, jo bedre. Vi bør annektere Oljen, Fisken og Naturen, og la Sentralmakten seile sin egen sjø.


PS 1: Oslo er jo også en forferdelig stygg by. Det er alltid like morsomt hver gang en lokalpatriot prøver å forsvare dritten. Jeg for min del vandret rundt i byen i to dager i et tappert forsøk på å finne motiver verd å fotografere. Det eneste jeg fant var den okkuperte festningen Blitzhuset og på Vår Frelsers Gravlund (av en eller annen grunn). Ellers var det, er det nitrist.


PS 2: Kompromissløse Meninger har også skrevet om dette. Jeg hadde simpelthen en noe annen vinkling, det er det hele.


PS 3: De som ikke liker lange innlegg bør ta et kurs for å strekke oppmerksomheten lenger enn til nesetippen eller forbi døgnfluens livsløp…

18 kommentarer:

  1. En meget god vinkling dette, og i bunn og grunn er jeg enig.

    I tillegg til dine synspunkter kan nevnes at det faktisk begynner å gå opp for folk flest (selv om det er langt igjen!) at de sentrale regjeringskrefter rundt omkring i hele verden farer med ren idiotpolitikk.

    Klimaspørsmålet og den manglende evne til å takle det, krig for å nå politiske mål, etc - hele den "gamle" tankemåte med en sentral regjering som setter dagsorden - som regel for å tilfredstille egne mål - og som aldri har andre løsninger enn avgifter og kontroll - alt dette er kommet frem i lyset på en måte som gir grobunn for en enorm mistillit til det eksisterende.

    Selvsagt med rette.

    Jeg er av den overbevisning om at den kollektive menneskelige evne til å ta gode avgjørelser er omvendt proporsjonal med størrelsen på enheten - desto mindre desto bedre. Ihvertfall som en hovedregel.

    Inkompetansen som har vokst frem i dagens broiler-politikere er bare en av mange indikatorer på det.

    SvarSlett
  2. Ja, teorien om de hundreogfemti apene har alltid virket sannsynlig på meg.

    Dagens ledere virker både hjelpeløse og korrupte, både som om de gjør det med vilje (og det gjør de), og som om de ikke vet bedre (og det gjør de ikke).

    Det verste av mange mulige tilstander på en gang.

    Mistiliten til det bestående må vokse seg LANGT sterkere.

    SvarSlett
  3. Ja, heldigvis hjelper jo politikerne godt til med å skape mer mistillit.

    Et eksempel - En nær slektning - som har vært en meget trofast Ap velger i alle år - først og fremst på grunn av den idealisme som preget partiet i tiden etter okkupasjonen, vil jeg tro (ja, han er så gammel) - sa nylig til meg at apekattene (regjeringen) er den verste regjering vi har hatt, og at spesiellt Bjarne Håkon Hanssen var totalt inkompetent og burde krype under den stein han kom opp fra!

    Slike utsagn fra en normalt autoritetstro generasjon varmer mitt hjerte!

    SvarSlett
  4. Joda, men han tar egentlig ikke avstand fra sine tidlgiere standpunkter, han bare anklager andre for å ha fjernet seg fra «arbeiderklassens» idealer.

    Jeg kjenner godt til det. Faren min var også ihuga arbeiderpartitilhenger, men på sine siste år var han nokså kynisk, også når det gjaldt sine gamle helter. Jeg tror de endeløse diskusjonene vi hadde endelig bet på han.

    Jeg synes forøvrig ikke at dagens regjering er den verste «vi» har hatt men at den er verken verre eller bedre enn de fleste andre. Den er verre på noen områder, bedre på andre. Regjeringer kommer og går, diktaturet består.

    SvarSlett
  5. Det har du rett i - men det interessante er at forskjellen ligger i å tro på drømmer kontra det å vite at drømmene var basert på sandgrunn. Det er forskjell på å ønske og håpe på et bedre samfunn og å bevisst ønske en kosmetisk forandring bare med nye maktkonstellasjoner.

    De "gamle" Ap folk - ihvertfall de fleste - trodde faktisk på at verden skulle bli bedre. Og verden trengte virkelig en ny retning! Bare så synd at de nå våkner opp i det samme grumset...

    SvarSlett
  6. Arbeiderpartiet «ga opp» allerede med Gerhardsen som leder, om ikke enda tidligere. Håkon Lie var CIA-agent og AP var godt i ledtog med pengemakten, som feks skipsrederne, som fikk spesialbehandling allerede på femtitallet. Andre vestlige sosialdemokratiske var likedan. Gruvearbeiderne i Storbritannia ble ikke bare rævkjørt av eierne, men også av partiet når de prøvde å fortelle om de horrible forholdene i gruvene. Maktens Vei ødela dem tidlig.

    SvarSlett
  7. Ja, slik går det jo som regel. Og mange av oss har nok muligheten til å se gjennom tåkeleggingen. Desverre er vi nok ennå et mindretall.

    Per idag ser jeg ingen mulighet for noen partier å forholde seg til en ideell virkelighet i det systemet som er bygget opp. Selve maktstrukturen korrumperer i seg selv.

    SvarSlett
  8. Alternativer må, som alltid bygges opp utenfor og uavhengig av maktsentrene.

    SvarSlett
  9. Flikking har det vært nok av...

    SvarSlett
  10. Vil vi egentlig se det da?

    SvarSlett
  11. Mener du: Ønsker vi mindre, autonome enheter med mennesker som kan ordne sine liv nøyaktig som de måtte ønske?

    Så absolutt!

    SvarSlett
  12. Hva er det som hindrer deg i å ordne livet ditt som du måtte ønske?

    Forresten: hvilken dialekt snakker du, om du vil si det?

    SvarSlett
  13. Begge spørsmålene får meg til å stusse og stille spørsmål ved din mentale helse...

    SvarSlett
  14. Så fint, da! Vi bør alle stille spørsmål! Men jeg mente det oppriktig, det var ikke spydig ment.

    SvarSlett
  15. Vel, jeg synes begge var dumme, i beste fall. Mitt inntrykk var at du hadde vært overalt på siden min og burde ha visst at jeg er fra bergensområdet, men kanskje du bare trodde at jeg bodde der, såp der var jeg kanskje litt kjapp. Jeg er dog født og oppvokst her.

    Kvaluiteten på det andre spørsmålet var dog så skralt at jeg ikek ble særlig oppmuntret til å svare på noen av dem. Det andre virket både dumt og/eller sarkastisk på meg, siden praktisk talt alt i dagens samfunn hindrer meg og de aller fleste i det jeg og de ønsker å gjøre, spesielt hvis man har lite penger og har lyst å gjøre utradisjonelle ting.

    SvarSlett
  16. Ditt inntrykk var iallfall riktig, jeg har vært overalt på siden, men jeg har ikke lest ALT og har ikke oppfattet annet enn at du holder til på vestlandet og ikke skriver nynorsk. Dessuten er jeg interessert i dialekter.

    Noen ganger blir det så lett å klage og klage, og synke ned i den ene siden av saken, at jeg blir helt forvirret av det jeg leser her. Jeg er nemlig en ung sinnsforvirret person som ikke har noen faste standpunkter.

    Skjønt, de fleste vil ikke gjøre utradisjonelle ting. Så der tar du feil, om de aller fleste andre. Mange får gjort det de vil gjøre, på en eller annen måte. Eller så vet folk flest ikke hva de vil gjøre, de gjør bare det andre gjør, for de har ikke tenkt så mye over det. Og om de tenkte over det, ville ikke de få det noe særlig bedre, men bare bli oppgitt.

    DU har jo gjort mye av det du ønsker å gjøre allerede, synes det meg.

    SvarSlett
  17. Ja, men det har tatt veldig lang tid, unødvendig lang tid. Det hadde vært så utrolig mye bedre hvis samfunnet hadde oppmuntret til variasjon, istedenfor å nedvurdere det.

    Jeg er overbeivst om at folk ville ha ønsket å gjøre sine egne ting hvis de hadde blitt oppmuntret til det. Sagt på en annen måte: mange kjenner ikke til alternativer fordi de aldri har blitt skikkelig presentert for dem. Og det ville også ha ført til at samfunnet som helhet ville ha blitt så uendelig mye bedre.

    SvarSlett