En gris i uniform har endelig krepert

Willy Haugli utåndet, daua, kreperte i dag, 81 år gammel. Det var på tide. Det er veldig synd for veldig mange at han ble halvparten så gammel.


Da makthavernes uniformerte bøller herjet i Oslo på åtti og nittitallet var han politimester der og var, med sin aggressive holdning ovenfor demonstranter både direkte og indirekte ansvarlig for utallige voldsepisoder og for at bøllene banket opp demonstranter. Han forfulgte Stein Lillevolden og blitzmiljøet generelt nådeløst, men klarte aldri å knekke det. Ikke fordi han ikke prøvde, men fordi de menneskene han trakasserte verken bøyde seg eller knakk og tvert om ble sterkere og mer målbevisst jo mer han utsatte dem for.


Mange av de metodene oslos voldelig politi brukte når de herjet i sentrum tidligere i år ble utviklet og foredlet under Hauglis ledelse.

Ethvert frihetselskende menneske har grunn til å feire i dag og danse på grisens grav i natt.

Andre døde drittsekker omtalt på Uten Grenser:

En intolerant drittsekk mindre

De døde glimter

De ønsker å vite hvor du er hele tiden

De ønsker å følge hvert eneste skritt du tar.

Med enda et skritt på veien mot et totalt overvåkningssamfunn samler den britiske regjeringen sammen data til en database som skal spore og lagre internasjonale reisedata. Digitale spor til alle som skal reise ut og inn av Storbritannia hvert år skal lagres i ti år.

Påskuddet er som vanlig det konstante røyk og speil spillet som bedrives, om terrorisme, kriminalitet og ulovlig innvandring, alle tre områdene veldig nyttige når man skal innføre enda flere tyranniske lover og regler.

Siden Tony Blair og «New Labour» kom til makten på nittitallet har mengden av nye, undertrykkende lover og regler nærmest vært eksplosjonsartet. Prosessen mot et fullstendig undertrykkende samfunn har økt dramatisk i styrke og tempo.

Innenriksministeren i de konservatives såkalte skyggekabinett, Chris Grayling sier at «myndighetene ser ut til å lage stadig flere databaser som skal spore stadig mer av våre liv». De konservative var svært glade i slike lover selv når de satt ved makten, men la oss håpe de i sannhet har kommet på bedre tanker. Det er dog tvilsomt, da de er minst like ivrig i sin støtte til de prosessene som styrer samfunnet i den nevnte retning som den dominerende eliten i Labour.

Liberaldemokratenes «innenriksminister», Chris Huhne sier at «dette er et nytt eksempel på at enda en database som går folks privatliv i næringen blir opprettet uten noen offentlig debatt om sikkerhetsrutiner og bruk. Vi vandrer som søvngjengere inn i det overvåkningssamfunnet Orwell beskrev. La oss huske på at boken 1984 var en advarsel, ikke en blåkopi».

Andre stiller mer enn betimelige spørsmål om Storbritannia er et fritt samfunn, spesielt etter alle de nærgående og undertrykkende lovene som har blitt innført siden 1996.

Det er en god ting at noen våkner opp, men det skulle vært langt flere, i alle land. Det burde ha vært massive protester i gatene og alle mulige steder.

Men det er det ikke.

En angrende synder

Eksdirektør i plateselskapet EMI, Per Eirik Johansen angrer nå, i etterpåklokskapens navn på at han angrep fildeling og «piratkopiering» på Internett og sier nå at det er fremtiden. Han sier at han i egenskapå av EMI-direktør følte seg tvunget til å angripe «piratene». Velkommen etter, Per Eirik.

Han sier også mye fornuftig om de nye bruksområder og ekkoer mine egne tanker om hvordan de store, etablerte produksjonsselskapenes tid svinner hen, og hvordan mindre, mer uavhengige enheter vil overta.

Dog prøver han nå som profesjonell manager å kapre den rollen som bør være musikernes, kunstnernes egen. Du har enda et stykke igjen å gå, Per Eirik…

En massemorder slår en annen massemorder

En massemorder slår en annen, enda verre massemorder ved valget i israel. Hvem som er hvem av dem er ikke lett å vite og er egentlig uinteressant.

Uansett hvem av dem som blir den nye statsministeren vil folkemordet, krigsforbrytelsene og forbrytelsene mot menneskeheten fortsette. Igjen ble fraksjonene som gjenstår av israels sanne opposisjon redusert til bortimot null ved valg. Jødene i israel har i valg valgt krig, har valgt å fortsette det palestinske langsomme holocaust.

Israels venner i norge, som konrad og fordømte hyklere som sondre olsen mener det ikke kan være folkemord «fordi bare noen få hundre» ble myrdet i Gaza nylig. Verken han eller de andre har skjønt at dette folkemordet foregår over tiår og ikke dager. De fortsetter også å påstå at «andre konflikter er verre», som om en urett rettferdiggjør en annen. Og de påstår av en eller annen utrolig grunn at de okkuperte er verre enn okkupanten.

Når det gjelder Hamas så synes deres styre i Gaza å rettferdiggjøre enhver uhyggelig handling fra israels side. Jeg kan gjerne si stygge ting om Hamas også. Faktisk så stemmer noe av det Israels venner sier om dem… men bare til et visst punkt, slevsagt. I forhold til israels handlinger så blekner deres fullstendig. Hamas er smågutter i forhold.

Hvis Livni vinner så har taktikken hennes virket. En av de viktigste grunnene for slaktingen i Gaza var å påvirke israelsk opinion til å stemme på henne og Kadima («fremover»). Hvis Netanyahu blir statsminister vil folkemordet foregå litt raskere og skjebnen til araberne som er israelske statsborgere blir enda litt mer usikker, enda mer underlagt apartheidstaten. Det er hele forskjellen.

Israel bør underlegges en total internasjonal bikkott, politisk, økonomisk, militær og kulturell, en blokade inntil de gir opp sine myrderier og alle lederne har blitt stilt for internasjonale domstoler for folkemord, for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten.

De er drittlei

En dommer, Steve Bennet avslører (høyst ufrivillig) at høyt gasjerte spillere i fotballens Premier League i England takler hardt med vilje for å bli utvist, blant annet fordi de vil ha juleferie og fordi de synes kampprogrammet er for hardt.

Morsomt. Jeg kan jo forstå dem, da jeg heller ikke ville ha ønsket å sparke rundt på en ball på en gresstufse midt på vinteren, men det er dobbelt morsomt, fordi det sparker bena vekk under enda flere av mytene i idretten.

Disse folkene har jo klart det. De får millioner for å bare sparke ball. Noen får millioner i uken for å gjøre det. Hvorfor skulle de gidde å anstrenge seg?

De er drittlei, rett og slett, og ønsker bare å komme seg unna litte grann.

Det er kostelig lesning, aldeles bortenfor latterlig kostelig lesning, og å høre på det er enda bedre. Jeg kommer til å le i uker og måneder av det. Den opprinnelige reporteren burde ha hengt avskrift av TV-sendingen opp på veggen.

Håper vi får navnene på spillerne og klubbene etter hvert.

Idol ødelegger musikken

Jeg er helt enig med Nina Persson i Cardigans. Tåpelige TV-sendinger som Idol, X-Factor og andre ødelegger musikken. Nå har jo musikken vært ødelagt lenge, selv uten slike konkurranser, men med dem har alt, både musikk, TV og samfunnet som helhet tatt enda et skritt nedover forbi bunnen.

Plateselskaper, filmproduksjonsselskaper, bokforlag og resten har lenge satset på det gjennomsnittlige, trygge og tvers igjennom kjedelige, og når folk ikke har likt det de har gitt ut har de tvunget igjennom lovgivning for å tvinge folk til å like det. Folk som jobber med det de gjør, som prøver å utvide folks horisont blir gjerne ignorert.

Folk flokker seg rundt møkk som Idol og det blir normen, blir det alle strever etter å etterligne. De som deltar blir idolene til millioner av mennesker, og man blir knapt negativt overrasket lenger engang. At dette er enda et tegn på verdens økende sinnssykdom er hevet over tvil.

God musikk, gode filmer, gode bøker og interessante, bemerkelsesverdige og viktige hendelser generelt blir ikke til på en scene blendet av lyskastere, men i mørke rom, i dype skoger og i svarte natten.

Tidligere artikler på Uten Grenser om dette og beslektede tema:

Sann kunstnerisk frihet

Piracy saves music

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (II)

Kort om idol og melodi grand prix

Stort

Og så varmer det godt rundt hjerterøttene at Paul Watson og Sea Shepard Society fortsatt holder det gående. De gjør en jobb nesten ingen andre finner det verdt bryet å gjøre.

Det siste er at de kjørte sin flotte konfrontasjonslinje mot et japansk hvalfangstskip i Sørishavet. Japanerne kjører på det samme sleipe argumentet, den samme kvalmende løgnen som norge gjør, om at det hele er forskningsfangst. For å holde liv i en gammel, korrupt tradisjon på bare noen få gjenstående fiskevær og på grunn av pur, kvalmende nasjonalisme fortsetter begge landene med hvalfangst, en fangs som er tvers igjennom umoralsk og umenneskelig og en trussel mot de få gjenværende hvalene i havet. Menneskeheten står bak Den Sjette Store Utryddelse, en utryddelse som allerede omfatter 95 prosent av livet på planeten. Vi har gjort like stor skade på livet på Jorden som kosmiske katastrofer, og vi gir oss ikke, men tvert om øker tempoet i vår gigantiske uforstand.

Både Japan og Norge gir seg selv en kvote på nærmere tusen vågehvaler i året. Bare en hval er en for mye. La oss håpe at Sea Shepard og andre blir minst like aktiv når norges «forskningsfangst» starter til sommeren.

En god og en dårlig nyhet

Den gode først (som alltid): jeg har fått en kraftig økning i besøk i det siste. Selv om jeg helt fra starten bestemte meg bevisst for å ikke bruke teller eller statistikk eller noe, så merker man lett økende aktivitet, noe som slevsagt er gledelig, selv om jeg ville ha skrevet og publisert uansett antall lesende og aktive deltagere.

Den dårlige nyheten er en ting som følger med den økte oppmerksomheten: en spesiell type spammere som jeg kaller tullepostere, folk som jeg har vanskelig for å ta alvorlig, men som likevel får fram raseriet i meg, simpelthen ved sin blotte tilstedeværelse. Det er ikke tradisjonell reklamespamming, siden alle må poste manuelt på min side, men det er ikke mye bedre.

Jeg poster for eksempel et israelkritisk innlegg eller ett om ytringsfrihet og det kommer et innlegg som ikke har noen ting med det opprinnelige innlegget å gjøre, for eksempel om den Den Store Islamske Fare, ett som veldig ofte er klippet og limt, og som viser til en islamkritisk artikkel i en eller annen kristen avis. Og enhver som bruker ordet islamofisering (er det i det hele tatt et ord for svarte?) uten å le seg fillete har ingen fremtid på mine sider. Islam er slett ingen trussel, i hvert ikke mer enn kristendommen og religion generelt sett, som gjennomsyrer det vestlige samfunnet, men bare mer av det samme. Bare folk som er redd enhver forandring kan tro noe annet. Det multikulturelle er en stor ting, rett og slett. Rasister, som disse folkene helt åpenbart er vil aldri være noe annet enn kloakkrotter i mine øyne, og sammenligningen er slevsagt å være stygg mot kloakkrottene.

Det skjer lignende ting hvis jeg for eksempel publiserer et innlegg som er kritisk mot militarisme generelt. Da kommer innlegg, tilsvarende de jeg har beskrevet tidligere om Den Store Russiske Fare, noe som er minst like tullete. Jeg ser ikke på det å fjerne disse «responsene» som sensur overhodet, men som en stor glede.

Dette som noen eksempler blant mange.

Altså, for på rekapitulere, innlegg som vil bli fjernet raskt og nådeløst fra mine sider:

1. Klipping og liming. De som ikke gidder å skrive en selvstendig respons er ikke verdt bryet. Det er også de som poster det meningsmotstandere har skrevet i et patetisk forsøk på å sette dem i et dårlig lys.

2. De som etterlater tullete linker, i stil med det jeg har beskrevet tidligere.

3. Rasistske kommentarer, enten i ord eller intensjon. Jeg avskyr rasister. Og ja, dette inkluderer så visst de som er imot innvandring.

4. De som slenger ut en lettvint, hjernedød kommentar, og avslører at de ikke har en selvstendig tanke i hodet, at de knapt er mer enn båndopptakere som passivt gjentar andres ord og handlinger.

5. Jeg liker heller ikke anonyme, selv om det i seg selv ikke er nok til å bli fjernet, men det er et godt incentiv. Det er veldig enkelt å bruke et navn med en noenlunde fornuftig og ekte bakgrunn.

Nå må det jo sies at disse «reglene» ikke er absolutte. Det finnes tvilstilfeller. Brudd på en av dem kan nok godtas i bestemte tilfeller, men jeg ser altså på dette som spam, og hvis mer enn en regel brytes så er det ingen bønn. Som jeg sier i den lilla skriften til høyre på siden så skal du ikke være redd for å uttale deg hvis du har noe å si (faktisk er det faktum at en er redd for å uttale seg et tegn på at man er et underkuet gjennomsnittsmenneske), men å lire av seg plattheter, som mange har en tendens til blir ikke satt pris på. Akkurat det er ikke, i seg selv en grunn til at jeg fjerner innlegget, men det ene følger gjerne det andre.

Det bør også sies at dette gjelder bare et lite mindretall av de som kommenterer hos meg, men livet er simpelthen for kort til å finne seg i slikt.

Du hørte nå stemmegivningen til frihetens jury.

Et Univers fylt med liv

Duncan Forgan, ved universitet i Edinburgh har ved hjelp av computermodeller og gjettverk forsøkt å regne seg fram til antall planeter i galaksen med intelligent liv. Hans arbeid er publisert i International Journal of Astrobiology.

Det han kom fram til var at det er mellom 361 og rundt 38 000 planeter der intelligent liv har utviklet seg. Hans utgangspunkt var en Galakse som ligner på Melkeveien, en med rundt 400 milliarder stjerner.

Ved hjelp av Hubbleteleskopet har man funnet at det er opp til 125 milliarder galakser i Universet, et langt større tall enn man før trodde. Med andre ord: hvis resultatene for melkeveien er typisk eller et gjennomsnitt for resten av Universet er antall planeter med intelligent liv i Universet… astronomisk.


Forgan vedgår villig at dette er gjettverk, men det er en av de mer grundige studiene som har blitt gjort, og ikke usannsynlig.

Han tror ikke de har besøkt oss eller at det er særlig stor sjanse for at de vil besøke oss, på grunn av de enorme avstandene, noe som slett ikke er overraskende for meg siden det er nærmest tabu for vitenskapsmenn å hevde at de har besøkt eller besøker oss.

Men som jeg har påpekt med styrke tidligere, så finnes det tonnevis med beviser på at vi blir besøkt og har blitt det lenge.

Dagens vitenskap opererer med et begrep som kalles Fermis paradoks: «hvis det eksisterer intelligent liv andre steder i Universet, hvorfor har de ikke da forlengst besøkt oss?»

Denne forutsetningen, begrensningen av fri tanke har, sammen med andre tilsvarende dogmer forlengst kvalt all sann debatt i vitenskapelige kretser.

Jeg mener slevsagt at det er et tvers igjennom tullete begrep… siden de påviselig er her, og har vært det lenge.

Ikke rart i det hele tatt

Selvmordstallene øker dramatisk blant amerikanske soldater. Siden 2004 har flere tatt livet av seg enn de som har blitt drept i strid.

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Militarismen er, i sitt fundament dypt umenneskelig, og å være soldat er helt klart noe av det mest nedbrytende som finnes for et menneske. Helt fra rekruttskolen eller verneplikten blir man umenneskeliggjort, blir plukket i stykker av et system som er enda litt verre enn samfunnet utenfor.

Og det har blitt verre i moderne tider. Under den amerikanske borgerkrigen og også under de to verdenskrigene skjøt mange av soldatene bevisst over hverandre, fordi de ikke ønsket å drepe motstanderne. Mange tester viser at et menneske generelt sett ikke ønsker å drepe et annet. For at det skal skje må man overskride en terskel, og den terskelen hadde hærførerne i tidligere kriger problemer med å få soldatene til å krysse.

For en gitt krigsherre er dette et stort problem, slevsagt. Derfor ble rekruttopplæringen endret drastisk i forrående retning før og under Vietnam-krigen, og det virket. Soldatene begynte å plaffe løs på sine motstykker, plaffe løs på alt som rørte seg faktisk, både av barn og ikke-stridende generelt. De som hadde utviklet de nye programmene gratulerte hverandre og slo seg selv på brystet. Det at stadig flere soldater ikke maktet overgangen til et sivilt liv ble slett ikke tillagt vekt.

De siste fire årene har Krigen helt klart blitt enda råere og mer nådeløs. Å kalle soldatene kanonføde stemmer stadig bedre, og å kalle dem kaldblodige mordere stemmer også stadig bedre.

Nei, det amerikanske forsvarsdepartementet er slett ikke bekymret. De er flink til å late som om de er det, men så lenge ikke antallet selvmord går ut over effektiviteten vil de alltid være fornøyd.

Bloggerne gjorde det

Vampus tar feil (som vanlig). Bloggerne ikke bare stoppet den ikke lenger kommende blasfemiloven, men smadret den. Mens den gamle og morkne pressen reagerte med det skuldertrekket de alltid gjør så fløt bloggverdenen over av irritasjonen og berettiget indignasjon og tilnærmet avsky, helt til den gamle og morkne pressen følte seg tvunget til å skrive om det.

Likevel klarer jeg ikke å juble uhemmet. Det at Hans Rustad og document.no står igjen som de fremste seierherrene etterlater en kvalm smak i munnen min. Jeg fikk rett da jeg sa at de ville kunne utnytte dette for alt det var verdt til å spre sine brune og rasistiske holdninger. Etter min mening bør alle de som så lett lot seg lure til å delta på listen document.no tok initiativ til virkelig gå i seg selv.

Men norge har blitt forandret. Bloggerne har forandret norge, forandret seg selv og lagt grunnlaget for den endelige begravelsen av etablert media. Så får de som så lett lot seg lure bruke det til å virkelig gå i strupen på Hans Rustad & co.

Det er på høy tid.

Quo Vadis?

Så er regjeringen for eller imot den nye blasfemiparagrafen eller rettere sagt «utvidelsen av rasismeparagrafen»?

Partipolitikk har blitt kalt det absurdes teater, med god grunn, men dette slår faktisk det meste. Alt som sies om regjeringen nå må sies å være korrekt. Uansett hvor mange skjellsord som kommer og hvor det enn måtte komme fra må sies å være på sin plass. Er statsministeren bare helt uten ryggrad, slik man får inntrykk av eller er han bare totalt udugelig eller er det en god gammeldags maktkamp vi ser? Ingen av alternativene er særlig hyggelig. Regjeringer generelt, uansett partipolitisk tilknytning er gjerne udugelig, maktgal og uten visjoner, men denne regjeringen tar faktisk kaka.

Det åpenbare her er at det skulle aldri ha kommet så langt som dette. Den gamle blasfemiparagrafen skulle ha vært fjernet, punktum. Halleluja. Alt er bra med verden. I stedet starter en forvirret smørje man knapt forstår noen ting av, uansett intelligensnivå. Bare forsøket i seg selv på å få igjennom denne loven er ikke bare et angrep på ytringsfrihet, men et angrep på menneskelig verdighet. Mange eksisterende lover er også det. Vi trenger ikke flere, men langt færre. Hele opplegget stinker, Man får et inntrykk av handlingslammelse, av hva man enn kan nevne av negative forhold egentlig.

Man bare sitter her og rister på hodet. Vår skjebne er i hendene på disse folkene? Gru og skrekk. Det er nesten for uhyggelig bare å tenke tanken, å innrømme fakta ovenfor seg selv. Jeg har alltid synes dagens samfunn og dets makthavere, på alle sider av det politiske spektrum er ille, men som vi så veldig ofte får bekreftet: det er atskillig verre enn man tror. Man har faktisk problemer med å finne ord.

Skikkelig sleipt

Man tager en blasfemilov som ikke har fungert etter hensikten på mange tiår, som har vært sovende og ubrukelig. Man fjerner den, slik den burde ha vært fjernet (eller aldri blitt innført) for lenge siden. Et klokt første skritt.

Det er da de kristne ser sin sjanse. Folk som lenge har sett med mismot på blasfemiparagrafens manglende effektivitet kommer inn fra kulissene og slår seg sammen med folk som alltid vil ønske å vedta enda en undertrykkende lov. Bingo, man får den nye, mye mer kvelende og fungerende blasfemiparagrafen, kamuflert i sin nye, «moderne» klesdrakt. Plutselig må folk tenke seg om fire ganger før de sier noe, istedenfor bare tre ganger, slik som i dag. Kristendommen og søndagstukten kommer til heder og verdighet igjen. Bøddelen kan på ny slipe øksen sin. Heksejegerne kan puste på heksebålet sitt.

Genialt.

Big Brother arbeidsgiver kan lese din private epost

Fra 1. mars får ytringsfriheten enda dårligere forhold her i landet. Da vil folks arbeidsgivere ha lov til å gå inn på datamaskiner og mobiltelefoner som arbeidsgiver har betalt for og sjekke hva de enn måtte ønske. Loven er på arbeidsgiverens side og kontrolltiltak som skal hindre (u)vedkommende i å «misbruke» ordningen er bevisst uklare. Kapitalkreftene har i årevis presset på for en slik lov og dette er slevsagt et knefall, enda et knefall for dem. De er fortsatt ikke fornøyd og kaller dette «et første skritt på veien». SV blir et enda mer latterlig parti fordi de også i denne saken har gitt etter så lett.

Også i Finnland blir en lignende lov behandlet. Der har mobilgiganten Nokia truet med å trekke seg helt ut av landet med mindre loven blir vedtatt. 1300 arbeidsplasser og 10 milliarder i skatteinntekter vil bli borte. Noen som vil vedde imot at loven går igjennom?

Disse lovene vil gjøre det vanskeligere for folk å bli varslere, enda vanskeligere. Det vil heve den generelle overvåkningen i samfunnet. Hvem som helst som arbeidsgiver godkjenner vil i praksis kunne lese dine private tanker. Og denne loven er allerede vedtatt, med Datatilsynets velsignelse, uten offentlig debatt eller folkelig motstand.

Man snakker mye om staten som Big Brother og den frykten er i høyeste grad reell, men industriens overvåkningskåthet er minst like stor, på mange områder, og minst like farlig. Det er store penger eller rettere sagt enda større penger å tjene på å ha full kontroll over sine ansatte.

Og de blir enda farligere i tospann enn hver for seg, slik de alltid har vært. Og begge er sannelig ille nok hver for seg.