fredag, desember 05, 2008

Enda en pris som biter seg selv i halen og spytter dritt, og som de kan bruke til å tørke seg i ræven med

Generalsekretær i norsk presseforbund per edgar kokkvold har fått stortingets presselosjes toleransepris «for sin innsats for ytringsfriheten gjennom flere tiår».

Latteren setter seg fast i halsen på meg.

For det første: dette er bare enda en feel good pris, enda en utdeling som skal få norge og nordmenn og en gitt yrkesgruppe til å føle seg stor og edel på egen vegne, spesielt i år, når en kollega blir gitt prisen.

Og han får den for sin innsats for ytringsfriheten, som om noen i etablert media noensinne har gjort noe for ytringsfriheten. Den fjerde statsmakt er den støttende statsmakt, ikke den korrigerende, slik de til stadighet forteller oss at den er. Nei, etablert medias oppgave er å støtte oppunder det etablerte samfunnet, oppunder et gitt diktatur, og de i norsk, etablert media står så visst ikke tilbake for sine utenlandske kollegaer. De er minst like mye maktens lakeier som det de er. At en og annen journalist innimellom fortsatt graver i en sak og oppfører seg slik enhver journalist burde ha oppført seg endrer ikke det bildet.

Det finnes ingen tegn til sann selvransakelse i det norske mediamiljøet. De er veldig flink til å kritisere klanderverdige forhold i andre land, spesielt i land som er lett å kritisere, som nær sagt alle kritiserer, som det nærmest er skuddpremie på, mens jeg alltid vil mene at det fremste tegnet på en persons innsats, både for ytringsfriheten og andre forhold er at vedkommende først og fremst kritiserer forhold i det landet han eller hun lever i og/eller er statsborger i.

Etablert media er unnfallen ovenfor makten over hele verden, men norsk media bør ikke kimse av sin egen innsats i så måte. Deres fantastiske evne til å styre unna sannheten i sine reportasjer er egentlig ganske så fenomenal.

Det er tydelig over hele spekteret, både når det gjelder innenriks og utenriksstoff. Man kan stille spørsmålet om det er udugelighet eller om det blir gjort med vitende og vilje. Min bestemte holdning er at det er litt av begge deler.

Reportasjene, i aviser og på tv, og på nettet er farget, ikke bare litt, men tvers igjennom. Det spiller liten rolle om redaksjonen har kapitalistiske eller sosialistiske røtter. Begge deler har for lengst blitt suget inn i medstrøm media, og medstrøm media dekker alt som måtte ligne en sannhet med et tjukt lag av glasur som aldri riktig forsvinner. Ta praktisk talt hvilket som helst oppslag og du vil finne Bedraget. Det er ikke nødvendigvis direkte løgn det som står der, de er sleipere enn som så. Som alle andre i maktposisjoner lyver de ofte ved å fortelle sannheten, ved å sette opp speil og slippe ut røyk, og få folk til å se i en helt annen retning enn der de bør se. Det at den gode Per Edgar er et fremtredende medlem av norsk presse virker mot han i den opplyste og kritiske persons øyne, ikke for.

Nei, Kokkvold & co er slett ikke forsvarere av ytringsfriheten, men forvaltere av løgnen, den Løgnen som står seg så utrolig godt i våre dager, og som er så lett å opprettholde, fordi ingen i etablert media står opp og taler den midt imot. En slik person ville, i det minste ha vært i nærheten av å gjøre seg fortjent til en liten og kort, veldig kort ikke fullt så oppstyltet tale.

7 kommentarer:

  1. Anonym2:43 a.m.

    Her er det jo ekstra lett å sette halen på grisen, da, så jeg stusser litt over at du - som er uten grenser - ikke gjør det.

    Per Edgar var veldig ivrig etter å være med i den zionistiske hat-operaen «Muhammedtegningene», samt sterk motstander av det offisielle programmet for Litteraturfestivalen på Lillehammer, der årets tema i 2009 er «Sannhet». Per Edgar var her sterkt medvirkende til at kunstnerisk leder for Litteraturfestivalen - Stig Sæterbakken - tilslutt måtte trekke seg, etter massivt zionistisk press (forøvrig karikert i bloggposten Sæterbakken slår tilbake).

    «Årets Israelvenn» er nok et mer deskriptivt navn på denne nye prisen, ja.

    SvarSlett
  2. Jeg tenkte på å gi en MASSE eksempler, både på det ene og det andre, men følte at det ville bli en avsporing denne gangen. Det var et bevisst valg. Jeg ønsket å vise noe generelt, noe omfattende og ikke linket til en enketl sak.

    Ta nær sagt hvert eneste område, hver eneste store og lille nyhet som har vært oppe de siste ti tusen årene og kokkvold og hans brødre og søstre har vært der og tåkelagt dem.

    Så det blir mange haler etterhvert.

    SvarSlett
  3. Anonym4:01 a.m.

    Jepp. Se etter hvem som skyves ut i mørket hvis man snakker om forsvarere av ytringsfrihet. De som eventuelt fortjener prisen er ikke engang på listen over aktuelle kandidater.

    SvarSlett
  4. Sitat: "spesielt i land som er lett å kritisere, som nær sagt alle kritiserer, som det nærmest er skuddpremie på"

    Jepp. Israel for eksempel.
    Og shialandet Iran.

    Saudiaabia kritiserer ingen.
    Merkelig?

    SvarSlett
  5. Lene: nei, de slipper ikke til i etablert media.

    Gringo:

    Det gjelder ikke israel, slett ikke. De blir altfor lite kritisert, for å si det MILDT!!!

    Det gjelder, iran, russland, kina, blant annet.

    Ja, saudiene sitter på oljebrønnen.

    SvarSlett
  6. Anonym8:05 a.m.

    I et tiår der Israel-lobbyen «Israels Venner» på Stortinget ikke lenger har rent flertall blant representantene, er det klart at Norge må være å betrakte som en nasjon preget av farlig og «dyp antisemittisme»...

    SvarSlett
  7. Israel klarer aller best å sverte seg selv. Og i lang tid klarte de å lure folk til å tro at kritikk av israel er kritikk av jødene som «folk» (hva nå enn det er), men den løgnen, det bedraget har også forlengst blitt avslørt. Antijødedom er overhodet ikke noe problem i norden lenger. Og israel som stat kritiseres altfor lite og kritikken er altfor svak, i forhold til det den burde være.

    En fullstendig verdensomspennende isolering, kulturelt, politisk og økonomisk som med sør afrika bør så visst være målet.

    SvarSlett