- Jeg tar utgangspunkt i at Kristiansens menneskerettigheter ble krenket, sier Klomset til NRK. – Fordi det ikke fantes likevekt mellom partene og at han ble dømt etter følelser, ikke realiteter.
Jeg husker at jeg fulgte denne saken gjennom media og at jeg ble veldig sjokkert da han ble dømt, ikke overrasket, men sjokkert likevel. Det fantes ikke bevis mot han. Det fantes snarere opptil flere viktige bevis på det motsatte. At det finnes «rimelig tvil» er hevet over tvil.
Mobiltelefonen hans, hvis man er snill på påtalemaktens vegne kunne aldri vært nærmere enn flere hundre meter fra åstedet der de to jentene ble drept. Det finnes heller ingen tekniske bevis mot han. Tvert om så fant man hår fra en totalt ukjent person som aldri har blitt pågrepet eller engang forhørt eller lett etter eller etterforsket.
Han ble dømt på grunnlag av forklaringen til Jan Helge Andersen, som tilsto drapene og på grunn av det enorme hysteriet som ble pisket opp under saken. Retten trodde altså på en som tilsto å ha drept jentene, og trodde ikke på en mann som hele tiden har hevdet sin uskyld og som påtalemakten ikke kunne bevise hadde vært på stedet engang. Det kom også fram i ettertid at politiet hadde prøvd å presse Telenor til å ikke offentliggjøre det om mobiltelefonens mangel på nærvær og at de hadde instruert Andersen til å gi den forklaringen han ga.
Dette virker helt klart som nok et rettslig overgrep på meg, nok et justismord i en lang, lang rekke. Alle de sterkeste ingrediensene er der: fabrikkerte og utelatte momenter, et lett bytte for politi og påtalemakt, offentlig hysteri og gapestokkmentalitet, slik det var når blant annet Fritz Moen ble dømt.
Og i de årene som har gått har det knapt vært stilt spørsmål i offentligheten om «bevisene» i saken. Den norske Wikipedia-artikkelen nevner det heller ikke, noe som alltid er et klart tegn på hvor rotfestet Løgnen er blant folk flest.
Kristiansen fikk heller ikke permisjon for å delta på Agder Journalistslags Sommerkonferanse, der han ønsket å fortelle om pressens behandling av han og hans familie, ikke alene og ikke med politieskorte, såkalt fremstilling.
Her (for den late og/eller interesserte) finner du listen over saker som har blitt gjennomopptatt og tatt til følge som blir sett på som å være av offentlig interesse. Det finnes langt flere:
Av de som ikke blir sett på som å være i offentlighetens interesse.
Av de som har blitt tatt opp og avvist, men som ikke burde ha vært avvist.
Av de som ikke har blitt behandlet i gjenopptakelseskommisjonen, til tross for at de burde ha blitt det.
Av de som ikke har blitt sendt til behandling i gjenopptakelseskommisjonen, men som burde ha blitt det, og de som har blitt glemt og som råtner i fengselet og glemselen for noe de ikke har gjort.
Kan du ikke komme med noen eksempler på denne lange, lange rekken med justismord? Jeg vil tro at en lang, lang rekke vil bestå av flere en 7-8 stykker.
SvarSlettJeg har kommet med noen eksempler. Noe arbeid vil jeg spare til andre også. Linkene jeg gir er bare til de mest publiserte sakene.
SvarSlettForøvrig så har til og med offentlige myndigheter i flere rapporter erkjent fakta. Det er grunnen til at gjenopptakelseskommisjonen finnes.
Jeg skal ikke kommentere Baneheia, til det kjenner jeg saken for lite. Men jeg vil gi ros for at du tar opp et veldig viktig problem: justismord.Historien viser at det skjer, og om opinionen ikke holder fokus på dette, vil vi få mange flere. Det var dette da: uskyldig til det motsatte er bevist, og det med at tvil skal komme tiltalte til grunne. Særlig i saker der det er sterke emosjonelle elementer, med stort mediepress, føler jeg meg ikke helt bekvem på at det ovenstående alltid tillegges tilstrekkelig vekt.
SvarSlettPå den annen side: Jeg kjenner også frifinnelsesdommer som virker svært underlig.
Norge har en lang, lang tradisjon med å ha så stor tro på egen elites fortreffelighet, samt kameraderi innen maktposisjoner - som vanskeliggjør både rettferdighet og gjenopptakelser.
SvarSlettBaneheia saken er spesiell i og med at generell overvåking via mobiltelefoner kom på banen, og ble brukt MOT tiltalte, selv om dette ikke beviste noe som helst. Nok en problemstilling som vi sikkert vil se mer av i fremtiden.
Slutter meg til Fred Rune med ros for å ta opp en viktig sak.
Rettsstatens såkalte ideal har også en annen viktig forutsetning, nevnt i festtaler, som jeg kan slutte meg til: Det er bedre at ti skyldige går fri enn at EN uskyldig blir dømt.
SvarSlettDen glemmes også nesten hele tiden.
Men baneheia er, som sagt en nokså klar sak. Det luktet råttent tidlig, men likevel kjente veldig få lukten av mugg.
Noe av det som var så snålt med Baneheia - rettsaken, var at han fyren de hadde bevis mot fikk lov til å diktere hvordan man skulle se på Viggo som hovedmann, mens han selv bare var "tvunget" med. Det var ingen som spurte seg om hans egne, åpenbare motiver for å fremstille det slik. Ellers er det vel viktigere for rettsystemet at folk tror det virker, enn at det faktisk gjør det.
SvarSlettJa, illusjonen er som vanlig viktigere enn realitetene. Og forklaringen til han som tilstod passet godt inn der.
SvarSlettEnig med du, Amos.
SvarSlettJeg mener at det var i denne saken at jeg hørte en politimann uttale noe slikt som at "denne saken er så forferdelig at den kort og godt ikke kan få stå uoppklart".
Den slags holdninger hører ikke hjemme i politiet, uansett hvor mye sympati man måtte ha for ofrene.
Jeg synes ikke at det virker som at det er hevet over enhver rimelig tvil at Viggo Kristiansen er skyldig.
Jeg ville håpe at denne saken, uansett hvordan den måtte utvikle seg, vil ende opp med at Politiet foretar en selvransakelse, og spør seg hvordan de kan tilrettelegge sitt arbeid på et slikt vis at tvilere i ettertid kan granske hvert steg som er foretatt. Vi trenger trolig dokumentasjon for hvert eneste lite skritt som tas, ettersom at alle detaljer kan vise seg å bli viktige.