Det er et overgrep av myndighetene at alkoholservering stenger klokken tre om natten. Å redusere tiden ytterligere er et ytterligere overgrep. At myndighetene i det hele tatt tar i slike ubetydelige spørsmål med en ildtang når verden skriker etter løsninger på virkelige problemer er enda et bevis på sinnssykdommen som hersker i dagens verden. Verdens herskere ønsker kontroll og derfor bedriver de mikrostyring, micromanagement. Istedenfor å overlate ubetydelige spørsmål til individer ønsker de å ta styring i alle mulige spørsmål. Det er enda en forbrytersk handling. Alkoholservering burde ha vært mulig til alle døgnets tider. Det er simpelthen ikke andres sak når jeg måtte ønske å drikke alkohol. Dette er i utgangspunktet ikke et viktig spørsmål, men det blir et viktig ett fordi de som sitter med makten gjør det til noe viktig i sin fanatisme, i sitt ønske om å styre alle sider av menneskenes liv.
Narkotikapolitikken er et enda større overgrep. De fleste av det som i dag er illegale substanser er ikke leketøy, men de er i store og det hele ufarlig. Ingen har noe med om et individ bestemmer seg for å bruke dem eller ikke. Faktisk kan de i mange tilfeller fungere som en berikelse, hvis de er brukt riktig. Den såkalte narkotikapolitikken er enda mer sinnssyk enn alkoholpolitikken. Ikke et eneste stoff burde ha vært forbudt og hysteriet og den offentlige propaganda rundt dette burde ha vært fullstendig fraværende. De private organisasjonene som får støtte for å propagandere for sitt skjeve syn burde definitivt ha blitt fratatt støtten.
Poker burde ha vært fullt tillatt, slevsagt. Heksejakten på norske pokerspillere burde ha opphørt straks og de ivrigste i den heksejakten burde ha blitt straffet. Nors Tipping burde ha blitt nedlagt og lotteritilsynet burde ha blitt fullstendig omorganisert til et helt ordinært tilsyn etter mønster fra USA og andre land, en organisasjon med ansvar for å påse at gambling foregår på en måte som ikke snyter spillerne og ikke en som definerer hvilken type spill som er skadelig eller ikke.
De frykter det ukontrollerbare, alt det ukontrollerbare.
Dette er noen eksempler på at barnehagementaliteten og bedrag i offentlig forvaltning tar helt overhånd. Det finnes mange flere. Lover og regler er generelt sett laget av de rike og mektige for å tjene de rike og mektige og er et klart onde i menneskenes liv. Å fjerne alle på en gang blir upraktisk og til deles skadelig, men man bør starte et sted. Et godt sted å begynne er å først fjerne de lovene og reglene som ettersigende er til for å beskytte menneskene mot seg selv. De få, veldig få som i en overgangperiode får personlige problemer på grunn av dette bør slevsagt hjelpes, som alle andre som får problemer i dagens samfunn. Mange med virkelige, til dels overstigelige problemer i dagens samfunn får slett ikke hjelp, men får enda større problemer på grunn av at øvrigheten ønsker å «hjelpe dem».
Til slutt: jeg kjenner alle argumentene. Ingen av de som blir brukt til støtte for en restriktiv politikk holder vann og blir tvert om til støtte for en kvalmende undertrykkende politikk og bør ikke møte noen forståelse overhodet.
Viser innlegg med etiketten Poker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Poker. Vis alle innlegg
fredag, juni 05, 2009
mandag, oktober 20, 2008
Drømmer hos en tjueåring
Ikke lenge etter at jeg ble førti hadde jeg innfridd alle de målene jeg satte meg som tjueåring. Absolutt Alle. Jeg satte meg nye mål underveis, slevsagt, men de jeg hadde satt meg, noe uklart formulert over tjue år tidligere har blitt innfridd.
Jeg skulle reise verden rundt og også reise i tanken, vokse fra den personen jeg hadde vært. Jeg skulle bli forfatter på heltid, skrive tykke bøker, fylt med kontroversielle historier som skulle skrives helt etter mitt hjerte, skrive bøker jeg selv ville like å lese og jeg skulle trykke og utgi dem. Og noe som allerede da var minst like viktig: Jeg skulle bli en person minst like interessant som de personene og historiene jeg skrev om, for uten at man har et slikt grunnlag blir gjerne ens historier også flate og døde. Mine bøker sydet av lidenskap, i alle betydningene av ordet helt fra starten av. Min lange, uendelige vandring startet. I løpet av få år vokser tanker jeg knapt hadde vært bevisst tidligere fram i meg, og kom til å dominere mitt liv. Det var en utrolig tilfredsstillende prosess som jeg knapt hadde ant rekkevidden av da den startet.
Egentlig hadde den startet i min tidlige barndom, men da hadde det vært tilfeldig, ubevisst. Det ble og blir mer bevisst jo eldre jeg blir. Jeg ante simpelthen ikke hvor utrolig tilfredsstillende et liv badet i ild og skygger ville bli. De første tjue årene av mitt liv ble stort sett tilbrakt med å tilfredsstille andres forventninger, å danse etter andres pipe. Slikt tull forsvant etter hvert som jeg i økende grad ble et menneske, istedenfor en nikkedukke og en som konstant strevde etter å bli likt, for enhver pris.
Mine egentlige drømmer var langt mer omfattende og ekte og ambisiøse.
Ting tar tid. Man må ta seg tid, må ha tålmodighet uansett hvor sterk ilden brenner inni en. Jeg lærte meg selv opp, nærmest fra grunnen av. Sakte men sikkert ble jeg den personen jeg aller mest ønsket å være. Både veien og målet stod stadig klarere for meg. Jeg forkastet et normalt åtte til fire liv nærmest i utgangspunktet. Det også, den avgjørelsen også stod bare klarere for meg ettersom årene gikk. De fleste kaster bort hele ungdommen på å jobbe til de stuper, for å kunne nyte sitt otium i alderdommen. Det forekom meg, selv som en uerfaren og ubetenksom ung mann som en fullstendig idiotisk tankegang. Så jeg brukte de pengene jeg skrapte sammen, på poker og andre ting på å reise, på å bokstavelig talt utvide min horisont. Øynene mine åpnet seg og forble åpne. Mitt livssyn, det som viste seg allerede i det jeg skrev tidlig i tenårene trådte stadig tydeligere fram. Tidlig i tjueårene kunne det gå uker mellom hver gang jeg skrev noe, men sakte men sikkert ble det som nå: et konstant nærvær som jeg verken kan eller vil noensinne være foruten.
Jeg bodde i London nærmest sammenhengende fra 1988 til 1993, den første virkelige fantastiske tiden i livet mitt. Byen og dens fantastiske kommunikasjoner ble også utgangspunktet for andre Reiser. Vi var en gjeng som spilte gateteater, både der og i Europa for øvrig. Vi ble ikke rik på det, slett ikke, men det føltes ikke som noe problem, snarere tvert om. Det skjedde så utrolig mye da, nærmest daglig. Jeg dro på den gamle, gebrekkelige skrivemaskinen og den lille kofferten med blanke og fulle ark overalt. Mine to kvantesprang som forfatter, Skyggevandring og Drømmer Tilhører Natten, den første kladden av dem begge ble skrevet samtidig, om hverandre i løpet av de fem årene, på tog, busser, i bobiler og nedslitte bygninger.
Man åpner seg når man Reiser. Man blir vid åpen. Alt fungerer så mye bedre enn det gjør når man bare eksisterer og ikke lever. Alt blir krystallklart. Tanker brenner i en og man vet, vet bortenfor all tvil hva det vil si å være menneske. Jeg har reist i hele mitt voksne liv og kan ikke være det foruten.
Så, for noen år siden, like etter århundreskiftet kom min andre store tid. Jeg reiste verden rundt, nærmest sammenhengende i tre år til Las Vegas, Los Angeles, San Francisco, New Orleans, Denver, Santa Fe, Thailand, Afrika, Sør Amerika, nærmest over hele verden, utenom blant annet Kina, Australia og de fleste av de tidligere Sovjet-republikkene. Jeg satt med bøkene Shadowwalk og Drømmer Tilhører natten, gjennomarbeidet og trykket og utgitt i hendene og kjente en dyp tilfredsstillelse og enorm gledesrus. Det slo meg at jeg… hadde klart det, ikke engang for alle, da man alltid bør skaffe seg nye mål, men at jeg hadde klart det, at uansett hva som skjedde deretter hadde jeg, relativt tidlig i livet levd et liv langt mer interessant enn tusen andre. Livet gjenspeilte kunsten og kunsten gjenspeilte livet.
Minner blir levende og forsvinner ikke. De falmer kanskje litt, men akkurat nå føles det ikke slik. Den berg og dalbanen som livet mitt har vært blir noe utrolig verdifullt. Hva betyr noen få nedturer når man flyr så høyt og så ofte? Jeg ville jo slevsagt vært dem foruten, og gjort ting litt annerledes i ettertidens klarhet, men jeg angrer ikke på noe. Når man kunne ha skrevet en selvbiografi bestående av ti tykke bind, når det som er nevnt her bare er en brøkdel av alt som skjedde betyr ikke noen få mer eller mindre tomme sider noe. De blir bare en slags kontrast til det livet som alle mennesker er født til å leve.
Nye sider fylles opp i dette øyeblikk. Min tredje store syklus venter.
Jeg skulle reise verden rundt og også reise i tanken, vokse fra den personen jeg hadde vært. Jeg skulle bli forfatter på heltid, skrive tykke bøker, fylt med kontroversielle historier som skulle skrives helt etter mitt hjerte, skrive bøker jeg selv ville like å lese og jeg skulle trykke og utgi dem. Og noe som allerede da var minst like viktig: Jeg skulle bli en person minst like interessant som de personene og historiene jeg skrev om, for uten at man har et slikt grunnlag blir gjerne ens historier også flate og døde. Mine bøker sydet av lidenskap, i alle betydningene av ordet helt fra starten av. Min lange, uendelige vandring startet. I løpet av få år vokser tanker jeg knapt hadde vært bevisst tidligere fram i meg, og kom til å dominere mitt liv. Det var en utrolig tilfredsstillende prosess som jeg knapt hadde ant rekkevidden av da den startet.
Egentlig hadde den startet i min tidlige barndom, men da hadde det vært tilfeldig, ubevisst. Det ble og blir mer bevisst jo eldre jeg blir. Jeg ante simpelthen ikke hvor utrolig tilfredsstillende et liv badet i ild og skygger ville bli. De første tjue årene av mitt liv ble stort sett tilbrakt med å tilfredsstille andres forventninger, å danse etter andres pipe. Slikt tull forsvant etter hvert som jeg i økende grad ble et menneske, istedenfor en nikkedukke og en som konstant strevde etter å bli likt, for enhver pris.
Mine egentlige drømmer var langt mer omfattende og ekte og ambisiøse.
Ting tar tid. Man må ta seg tid, må ha tålmodighet uansett hvor sterk ilden brenner inni en. Jeg lærte meg selv opp, nærmest fra grunnen av. Sakte men sikkert ble jeg den personen jeg aller mest ønsket å være. Både veien og målet stod stadig klarere for meg. Jeg forkastet et normalt åtte til fire liv nærmest i utgangspunktet. Det også, den avgjørelsen også stod bare klarere for meg ettersom årene gikk. De fleste kaster bort hele ungdommen på å jobbe til de stuper, for å kunne nyte sitt otium i alderdommen. Det forekom meg, selv som en uerfaren og ubetenksom ung mann som en fullstendig idiotisk tankegang. Så jeg brukte de pengene jeg skrapte sammen, på poker og andre ting på å reise, på å bokstavelig talt utvide min horisont. Øynene mine åpnet seg og forble åpne. Mitt livssyn, det som viste seg allerede i det jeg skrev tidlig i tenårene trådte stadig tydeligere fram. Tidlig i tjueårene kunne det gå uker mellom hver gang jeg skrev noe, men sakte men sikkert ble det som nå: et konstant nærvær som jeg verken kan eller vil noensinne være foruten.
Jeg bodde i London nærmest sammenhengende fra 1988 til 1993, den første virkelige fantastiske tiden i livet mitt. Byen og dens fantastiske kommunikasjoner ble også utgangspunktet for andre Reiser. Vi var en gjeng som spilte gateteater, både der og i Europa for øvrig. Vi ble ikke rik på det, slett ikke, men det føltes ikke som noe problem, snarere tvert om. Det skjedde så utrolig mye da, nærmest daglig. Jeg dro på den gamle, gebrekkelige skrivemaskinen og den lille kofferten med blanke og fulle ark overalt. Mine to kvantesprang som forfatter, Skyggevandring og Drømmer Tilhører Natten, den første kladden av dem begge ble skrevet samtidig, om hverandre i løpet av de fem årene, på tog, busser, i bobiler og nedslitte bygninger.
Man åpner seg når man Reiser. Man blir vid åpen. Alt fungerer så mye bedre enn det gjør når man bare eksisterer og ikke lever. Alt blir krystallklart. Tanker brenner i en og man vet, vet bortenfor all tvil hva det vil si å være menneske. Jeg har reist i hele mitt voksne liv og kan ikke være det foruten.
Så, for noen år siden, like etter århundreskiftet kom min andre store tid. Jeg reiste verden rundt, nærmest sammenhengende i tre år til Las Vegas, Los Angeles, San Francisco, New Orleans, Denver, Santa Fe, Thailand, Afrika, Sør Amerika, nærmest over hele verden, utenom blant annet Kina, Australia og de fleste av de tidligere Sovjet-republikkene. Jeg satt med bøkene Shadowwalk og Drømmer Tilhører natten, gjennomarbeidet og trykket og utgitt i hendene og kjente en dyp tilfredsstillelse og enorm gledesrus. Det slo meg at jeg… hadde klart det, ikke engang for alle, da man alltid bør skaffe seg nye mål, men at jeg hadde klart det, at uansett hva som skjedde deretter hadde jeg, relativt tidlig i livet levd et liv langt mer interessant enn tusen andre. Livet gjenspeilte kunsten og kunsten gjenspeilte livet.
Minner blir levende og forsvinner ikke. De falmer kanskje litt, men akkurat nå føles det ikke slik. Den berg og dalbanen som livet mitt har vært blir noe utrolig verdifullt. Hva betyr noen få nedturer når man flyr så høyt og så ofte? Jeg ville jo slevsagt vært dem foruten, og gjort ting litt annerledes i ettertidens klarhet, men jeg angrer ikke på noe. Når man kunne ha skrevet en selvbiografi bestående av ti tykke bind, når det som er nevnt her bare er en brøkdel av alt som skjedde betyr ikke noen få mer eller mindre tomme sider noe. De blir bare en slags kontrast til det livet som alle mennesker er født til å leve.
Nye sider fylles opp i dette øyeblikk. Min tredje store syklus venter.
fredag, oktober 03, 2008
Multitasking - en moderne forteller, en eldgammel metode
Det begynte slik det ofte begynner, som en drøm, ofte en drøm jeg til en viss grad kan styre, men som jeg sjelden ønsker å styre, fordi jeg ønsker å se hvor den går.
Da jeg bare hadde en skrivemaskin (eller to) kunne jeg bare skrive på en eller to historier samtidig, og måtte nøye meg med å skrive ned notater jeg måtte ha om andre. Tankene mine har alltid vandret, vandret vilt, men skrivingen min ble revolusjonert når jeg skaffet meg PC for tretten år siden (så lenge siden? Helt utrolig). Jeg behøvde ikke skifte papir i skrivemaskinen lenger, men kunne skifte fokus ved et tastetrykk.
Tankene mine vandrer og jeg drømmer historier. Jeg har over åtti historier, nå, som jeg vet jeg vil aldri skrive ned, som jeg legger i en skuff i sinnet, der de skriver seg selv. Men det er fortsatt mange historier som jeg skriver, rundt femten mer eller mindre på en gang.
For noen netter siden drømte jeg om en pokerspiller som plutselig, i et øyeblikks klarsyn drømte, mens han var våken en verden så uendelig mye større enn det han hadde trodd verden var, og jeg raste inn til skrivemaskinen, til mine mange skrivemaskiner og begynte å skrive. Noen ganger vet jeg nesten hele historien, fra begynnelse til slutt før jeg begynner å skrive den ned. Andre ganger vet jeg begynnelsen og slutten, eller som med denne: bare første kapittel, uten anelse om hvordan den vil ende. Det er stort, egentlig, å skrive ned historien, å fortelle den etter hvert som den kommer til meg, fra det uendelig havet som er virkeligheten.
Hvordan vet du hvilke løsrevne ord og setninger som hører hjemme i hvilke historier? Spør noen meg. Det er enkelt, egentlig. Jeg vet det akkurat som jeg vet at gul hører sammen med gul eller gul hører sammen med blå, eller svart (eller kufiolett).
Moderne teknologi har, paradoksalt nok gitt meg muligheten til å skrive ned flere av de utallige historiene jeg forteller rundt leirbålet.
Da jeg bare hadde en skrivemaskin (eller to) kunne jeg bare skrive på en eller to historier samtidig, og måtte nøye meg med å skrive ned notater jeg måtte ha om andre. Tankene mine har alltid vandret, vandret vilt, men skrivingen min ble revolusjonert når jeg skaffet meg PC for tretten år siden (så lenge siden? Helt utrolig). Jeg behøvde ikke skifte papir i skrivemaskinen lenger, men kunne skifte fokus ved et tastetrykk.
Tankene mine vandrer og jeg drømmer historier. Jeg har over åtti historier, nå, som jeg vet jeg vil aldri skrive ned, som jeg legger i en skuff i sinnet, der de skriver seg selv. Men det er fortsatt mange historier som jeg skriver, rundt femten mer eller mindre på en gang.
For noen netter siden drømte jeg om en pokerspiller som plutselig, i et øyeblikks klarsyn drømte, mens han var våken en verden så uendelig mye større enn det han hadde trodd verden var, og jeg raste inn til skrivemaskinen, til mine mange skrivemaskiner og begynte å skrive. Noen ganger vet jeg nesten hele historien, fra begynnelse til slutt før jeg begynner å skrive den ned. Andre ganger vet jeg begynnelsen og slutten, eller som med denne: bare første kapittel, uten anelse om hvordan den vil ende. Det er stort, egentlig, å skrive ned historien, å fortelle den etter hvert som den kommer til meg, fra det uendelig havet som er virkeligheten.
Hvordan vet du hvilke løsrevne ord og setninger som hører hjemme i hvilke historier? Spør noen meg. Det er enkelt, egentlig. Jeg vet det akkurat som jeg vet at gul hører sammen med gul eller gul hører sammen med blå, eller svart (eller kufiolett).
Moderne teknologi har, paradoksalt nok gitt meg muligheten til å skrive ned flere av de utallige historiene jeg forteller rundt leirbålet.
søndag, september 28, 2008
World Series of Poker Europe Main Event
En venn av meg, Tablecleaner stiller i hovedkonkurransen i europadelen av Verdensmesterskapet i Poker i London i dag. Dette er en av de største og ypperste pokerturneringene som finnes, med et innkjøp på 10 000 pund og en, ja skyhøy førstepremie. Han stiller i den såkalte 1b-puljen. Konkurransen startet i går med 1a-puljen og går over flere dager, til langt ut i den kommende uken, før man kommer til finalebordet, til de siste ti, som skal kjempe om de gjeveste premiene. Jeg har for lengst gratulert han med at han kvalifiserte seg for en billig penge, noe som er ekstremt vanskelig, og vil ønske han lykke til i dag. Han trenger det, i en konkurranse med et veldig profesjonelt og vanskelig felt. Dog har det vist seg gang på gang at relativt ukjente personer har kommet høyt opp og til og med vunnet i slike turneringer. Det var for eksempel den Annette Obrestad vant førsteprisen på elleve millioner i, i fjor.
Tablecleaner er godt kjent i miljøet og han bærer kallenavnet sitt med rette. Måtte han sette London på hodet…
Tablecleaner er godt kjent i miljøet og han bærer kallenavnet sitt med rette. Måtte han sette London på hodet…
lørdag, september 13, 2008
Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (V)
Regjeringen, anført av Trond «Griske» Giske har nå sendt «forslaget» om forbud mot at norske banker og finansinstitusjoner kan overføre penger mellom privatpersoner og internasjonale gamblingssteder til Stortinget, der det vil bli vedtatt. Jeg har ikke uttrykk for mine inntrykk. I en verden som skriker etter tiltak som kan løse verdens enorme problemer prioriterer de dette, prioriterer de en fortsettelse av heksejakten på pokerspillere, en handling som nådeløst avslører dem som de maktmennesker og gjennomførte hyklere de er. Dette er mer enn god nok grunn til å ikke stemme på partier som støtter forslaget neste år.
Dette korstoget har bare en hensikt: å beskytte statens melkeku Norsk Tipping. Alle de vikarierende argumentene som blir brukt om «å beskytte spillegale» er nettopp det, og hykleri i n’te potens.
Det er helt utrolig at det har kommet så langt, at ren symbolpolitikk kan komme så langt fram i lyset uten at de som står bak blir fullstendig avkledd som de sanne kontrollfreakene og griskingene og maktmenneskene de er. En av mange tullete argumenter er at det vil stoppe «ulovlig gambling», men det er ikke ulovlig for nordmenn å spille på internasjonale spillesteder. I stedet bør man stille spørsmål om det ikke er ulovlig å prøve å hindre folk i å bruke pengene sine på den måte de selv måtte ønske.
Så en gledelig nyhet til slutt: dette stopper ikke nordmenns internasjonale gambling, slevsagt. Snarere så vil jeg si at det bidrar til å øke den, for folk, for de hundretusener av pokerspillere i norge blir så fly forbannet at de blir enda mer oppsatt på å gi Griske Giske & co og den vernete bedriften Norsk Tipping et spark bak eller ti. NT blir en saga blott lenge før den uunngåelige dagen da Poker blir tillatt i norge.
Jeg vil så visst fortsette å spille. Det hindrer ikke meg et sekund og skaper bare enda mer ergrelse og forbannelse. Man utvikler tidlig alternative og kreative løsninger i et samfunn som det norske. Jeg har vel sånn rundt ti forskjellige alternativer som har gode og konfidensielle løsninger for overføringer av penger, og femti til hvis jeg anstrenger meg en smule.
Lykke til, Trond. Jeg mener ikke det, men det er veldig gøy og tilfredsstillende å si det høyt.
Dette korstoget har bare en hensikt: å beskytte statens melkeku Norsk Tipping. Alle de vikarierende argumentene som blir brukt om «å beskytte spillegale» er nettopp det, og hykleri i n’te potens.
Det er helt utrolig at det har kommet så langt, at ren symbolpolitikk kan komme så langt fram i lyset uten at de som står bak blir fullstendig avkledd som de sanne kontrollfreakene og griskingene og maktmenneskene de er. En av mange tullete argumenter er at det vil stoppe «ulovlig gambling», men det er ikke ulovlig for nordmenn å spille på internasjonale spillesteder. I stedet bør man stille spørsmål om det ikke er ulovlig å prøve å hindre folk i å bruke pengene sine på den måte de selv måtte ønske.
Så en gledelig nyhet til slutt: dette stopper ikke nordmenns internasjonale gambling, slevsagt. Snarere så vil jeg si at det bidrar til å øke den, for folk, for de hundretusener av pokerspillere i norge blir så fly forbannet at de blir enda mer oppsatt på å gi Griske Giske & co og den vernete bedriften Norsk Tipping et spark bak eller ti. NT blir en saga blott lenge før den uunngåelige dagen da Poker blir tillatt i norge.
Jeg vil så visst fortsette å spille. Det hindrer ikke meg et sekund og skaper bare enda mer ergrelse og forbannelse. Man utvikler tidlig alternative og kreative løsninger i et samfunn som det norske. Jeg har vel sånn rundt ti forskjellige alternativer som har gode og konfidensielle løsninger for overføringer av penger, og femti til hvis jeg anstrenger meg en smule.
Lykke til, Trond. Jeg mener ikke det, men det er veldig gøy og tilfredsstillende å si det høyt.
mandag, juni 23, 2008
En gledens dag (II)
I sin veldig travle hverdag har kulturminister Amos Keppler i dag lagt ned Norsk Tipping. Han har også lagt ned Lotteritilsynet og samtidig opprettet et nytt, uavhengig tilsyn for gambling og spillrelatert virksomhet. Loven som gjør poker fullt lovlig i Norge gikk som kjent igjennom Stortinget i forrige uke og utløste ville gledesscener i gatene i flere norske byer.
- Dette er i sannhet en gledens dag, sa Keppler i en av sine alltid korte taler. – I altfor lang tid nå har det vært en heksejakt på landets pokerspillere. De har vært hundset og forfulgt med totalt urimelige midler og hinsides all fornuft. Denne snuoperasjonen fører bare simpelthen vårt land litt nærmere et fornuftens regime.
På en ekstra travel dag, selv for kulturministeren deltok han på åpningen av et nytt privat gigantkasino i Bergen, ett av mange som er ment å bli bygget langs hele den langstrakte norskekysten, og tiltrekke seg turister og velkjente pokerspillere fra hele den store verden, og bringe sårt tiltrengt valuta til den bunnskrapte norske statskassen.
Han skal også slevsagt delta i historiens første, offisielle Norwegian Poker Tour turnering.
- Dette er i sannhet en gledens dag, sa Keppler i en av sine alltid korte taler. – I altfor lang tid nå har det vært en heksejakt på landets pokerspillere. De har vært hundset og forfulgt med totalt urimelige midler og hinsides all fornuft. Denne snuoperasjonen fører bare simpelthen vårt land litt nærmere et fornuftens regime.
På en ekstra travel dag, selv for kulturministeren deltok han på åpningen av et nytt privat gigantkasino i Bergen, ett av mange som er ment å bli bygget langs hele den langstrakte norskekysten, og tiltrekke seg turister og velkjente pokerspillere fra hele den store verden, og bringe sårt tiltrengt valuta til den bunnskrapte norske statskassen.
Han skal også slevsagt delta i historiens første, offisielle Norwegian Poker Tour turnering.
onsdag, juni 04, 2008
«Hvis du ikke spiller så vinner du ikke»
Det over er ett eksempel blant mange på Norsk Tippings ekstremt aggressive markedsføring, en rekke metoder som overgår nærmest samtlige erkekapitalistiske reklamer jeg har sett. Vi kan se dem nærmest overalt, dyre, mange og lange. Her er det ikke spart på noe, verken penger eller ressurser eller kvalmende appeller til folks drømmer og lengsler.
Lotteritilsynet, Norsk Tippings tamme hund og forlengede arm går i dag ut mot nettspill og spesielt nettpoker, og de internasjonale spillselskapenes reklame på de nye, riksdekkende fjernsynskanalene. De sier blant annet: «Aggressiv tv-reklame for ulovlige pengespill på internett har blitt et så stort problem i Norge at myndighetene må gripe inn». Og: «Nå må lovverket endres slik at reklamen kan stoppes». Mens de ikke sier noe om det Norsk Tipping bedriver i full offentlighet og med offentlig støtte.
De sier også at stadig flere blir avhengig av nettpoker, noe som er ren løgn, og som ikke blir sannere samme hvor mange ganger det gjentas. Poker fører til langt mindre avhengighet enn andre spill.
Sannheten er at Lotteritilsynet er en sann stalinistisk organisasjon som i årevis har drevet en heksejakt på pokerspillere. De har blandet kortene, så å si, og også stengt klubber som slett ikke har drevet ulovlig, fordi det ikke er ulovlig å spille poker i Norge, bare å arrangere det. De snakker om ulovlige pengespill på nettet, men det er ikke ulovlig å spille pengespill på nettet, fordi det norske lovverket ikke gjelder der, og aldri kan gjelde der (he he). Men det er helt i tråd med slik de generelt sett oppfører seg hele tiden. Hos dem går løgn og terror hånd i hånd.
På sidene til de alle fleste internasjonale spillselskapene finner man et notat, en link til ansvarlig gambling. Noe sånt finnes ikke på Norsk Tippings sider. I stedet står det en stolt markering om rekordresultat. Kommersielle selskaper ønsker ikke at folk skal blakke seg fordi det gir negativ publisitet, men slikt gir Norsk Tipping blaffen i. De behøver ikke bry seg, fordi de har full støtte fra landets maktapparat, uansett hva de måtte gjøre, og hvor mange folk som må gå fra gård og grunn på grunn av deres sleipe metoder. Bare det blir bygget enda flere fotballbaner så er det helt greit. NT er en gigantisk melkeku for staten, og staten bruker rene mafiametoder for å forsvare sin posisjon.
Jeg har sagt det før, men jeg gjentar det gjerne: Det er både et hykleri og hysteri i n’te potens, og helt uakseptabelt.
Dette er faktisk en uhyre viktig sak, av mange grunner. Det er dypt urettferdig ovenfor norges trehundretusen pokerspillere. Det er viktig fordi det er en uhyrlig inngripen i folks liv. Og så dreier det seg ikke minst om barnehagementalitet mot voksne mennesker som er fullstendig hinsides all fornuft. En god begynnelse for en som skal fornye og foreta en høyst nødvendig slanking av et gitt lovverk er å fjerne alle de lovene som ettersigende skal beskytte oss mot oss selv.
Og Lotteritilsynet er et glimrende eksempel på en barnehagetante som har fått altfor vidtrekkende fullmakter.
Andre artikler om spill og offentlig maktmisbruk på Uten Grenser:
Gjenbrukt antipoker propaganda
Det norske pokerforbudet (II)
En moderne heksejakt
Det norske pokerforbudet (I)
Her finner du også videre linker til sjokkerende hendelser i sakens anledning, om folk som har blitt arrestert etter å ha spilt om småpenger, politiraid i private hjem osv.
Lotteritilsynet, Norsk Tippings tamme hund og forlengede arm går i dag ut mot nettspill og spesielt nettpoker, og de internasjonale spillselskapenes reklame på de nye, riksdekkende fjernsynskanalene. De sier blant annet: «Aggressiv tv-reklame for ulovlige pengespill på internett har blitt et så stort problem i Norge at myndighetene må gripe inn». Og: «Nå må lovverket endres slik at reklamen kan stoppes». Mens de ikke sier noe om det Norsk Tipping bedriver i full offentlighet og med offentlig støtte.
De sier også at stadig flere blir avhengig av nettpoker, noe som er ren løgn, og som ikke blir sannere samme hvor mange ganger det gjentas. Poker fører til langt mindre avhengighet enn andre spill.
Sannheten er at Lotteritilsynet er en sann stalinistisk organisasjon som i årevis har drevet en heksejakt på pokerspillere. De har blandet kortene, så å si, og også stengt klubber som slett ikke har drevet ulovlig, fordi det ikke er ulovlig å spille poker i Norge, bare å arrangere det. De snakker om ulovlige pengespill på nettet, men det er ikke ulovlig å spille pengespill på nettet, fordi det norske lovverket ikke gjelder der, og aldri kan gjelde der (he he). Men det er helt i tråd med slik de generelt sett oppfører seg hele tiden. Hos dem går løgn og terror hånd i hånd.
På sidene til de alle fleste internasjonale spillselskapene finner man et notat, en link til ansvarlig gambling. Noe sånt finnes ikke på Norsk Tippings sider. I stedet står det en stolt markering om rekordresultat. Kommersielle selskaper ønsker ikke at folk skal blakke seg fordi det gir negativ publisitet, men slikt gir Norsk Tipping blaffen i. De behøver ikke bry seg, fordi de har full støtte fra landets maktapparat, uansett hva de måtte gjøre, og hvor mange folk som må gå fra gård og grunn på grunn av deres sleipe metoder. Bare det blir bygget enda flere fotballbaner så er det helt greit. NT er en gigantisk melkeku for staten, og staten bruker rene mafiametoder for å forsvare sin posisjon.
Jeg har sagt det før, men jeg gjentar det gjerne: Det er både et hykleri og hysteri i n’te potens, og helt uakseptabelt.
Dette er faktisk en uhyre viktig sak, av mange grunner. Det er dypt urettferdig ovenfor norges trehundretusen pokerspillere. Det er viktig fordi det er en uhyrlig inngripen i folks liv. Og så dreier det seg ikke minst om barnehagementalitet mot voksne mennesker som er fullstendig hinsides all fornuft. En god begynnelse for en som skal fornye og foreta en høyst nødvendig slanking av et gitt lovverk er å fjerne alle de lovene som ettersigende skal beskytte oss mot oss selv.
Og Lotteritilsynet er et glimrende eksempel på en barnehagetante som har fått altfor vidtrekkende fullmakter.
Andre artikler om spill og offentlig maktmisbruk på Uten Grenser:
Gjenbrukt antipoker propaganda
Det norske pokerforbudet (II)
En moderne heksejakt
Det norske pokerforbudet (I)
Her finner du også videre linker til sjokkerende hendelser i sakens anledning, om folk som har blitt arrestert etter å ha spilt om småpenger, politiraid i private hjem osv.
tirsdag, oktober 23, 2007
Gjenbrukt antipoker propaganda
Antipoker propaganda blir stort sett gjenbrukt i media. De som står bak har lært tidlig at hvis du gjentar en løgn ofte nok blir den en form for sannhet. Nå blir det meldt at alle de stakkarene som ettersigende skal ha en enorm pokergjeld skal ha blitt dypt deprimert over nyheten om at Annette Obrestad vant 11 millioner i London, og deres pårørende blir «kvalm» over spillselskapenes pokerreklame.
Vel, jeg blir kvalm av deres kvalmhet.
Jeg har dekket dette flere ganger før, men det må nok dessverre gjentas og gjentas.
I all korthet (for de som ikke gidder å klikke på linkene) så er sannheten en ganske annen. Poker er et ferdighetsspill. Noen få, veldig få blir avhengige, men det store flertallet klarer seg utmerket, og det er ikke gambling, slik blant annet Norsk Tippings spill er, og der langt flere blir avhengige. En annen ting er at de internasjonale spillselskapenes «aggressive reklame» blekner i forhold til den Norsk Tipping (den norske stats offisielle representanter på dette området) bedriver. Norsk Tipping og deres virksomhet er omtrent umulig å unngå, med mindre man er både døv og blind. KJEMPEGEVINST PÅ LØRDAG/SØNDAG/ONSDAG/TIRSDAG OSV. I tillegg har de fått en enorm gratisreklame på NRK så å si daglig i årevis, og nå, med lanseringen av enda et nytt spill får de den daglige reklamen på NRK de har ønsket så lenge.
Og propagandaen virker. Uansett hvor hårreisende pokerspillere blir behandlet av Lotteritilsynet (statens forvaltningsorgan når de gjelder «sjansespill») eller politiet så får ikke pokerspillerne noen særlig støtte i opinionen. Ikke så rart, kanskje, med den gjentatte demoniseringen i media, når nitti prosent av det blir skrevet er en forferdelig blanding av sludder og løgn.
Er det ingen i pressen, i media som har evne og vilje til å stille spørsmålstegn ved den offisielle versjonen? Det ser ikke slik ut. Som vanlig.
Trond Giske kvekker igjen og han, som alle gode krefter vil redde de stakkars spilleglade fra ruin, og fra å gå i hundene. Den ene etter den andre i maktapparatet står fram med alvorlige miner. Det er ikke måte på alt folk (og pokerspillere) vil gjøre mot seg selv hvis de blir sluppet ut av burene og får lov til å gjøre som de ønsker. En ny lov er ettersigende på trappene, en der det vil bli ulovlig for norske banker (bankene støtter forslaget) å overføre penger til utenlandske spillselskap. Dette vil ikke stoppe oss spillere i å overføre penger. Vi har lært å sno oss ganske så godt etter hvert, og å forberede oss på et enda mer hårreisende regime enn det som eksisterer i dag. Men det er enda et eksempel på den fiendtligheten som rammer pokerspillerne, og på det herskende, gjennomførte hykleriet. Dette er slevsagt også enda et desperat forsøk på å få norske spillere tilbake i folden til svindleren Norsk Tipping.
Slik det så ofte er, er aktiviteter sanksjonert av et gitt lands myndigheter lovlig, mens ofte langt mer uskyldige handlinger blir stemplet som den verste kriminalitet. Som på så uhyggelig mange andre områder i dagens samfunn så gjelder det å se bak løgnen, bak bedraget til virkeligheten som tyranniets lakeier skjuler så godt.
Vel, jeg blir kvalm av deres kvalmhet.
Jeg har dekket dette flere ganger før, men det må nok dessverre gjentas og gjentas.
I all korthet (for de som ikke gidder å klikke på linkene) så er sannheten en ganske annen. Poker er et ferdighetsspill. Noen få, veldig få blir avhengige, men det store flertallet klarer seg utmerket, og det er ikke gambling, slik blant annet Norsk Tippings spill er, og der langt flere blir avhengige. En annen ting er at de internasjonale spillselskapenes «aggressive reklame» blekner i forhold til den Norsk Tipping (den norske stats offisielle representanter på dette området) bedriver. Norsk Tipping og deres virksomhet er omtrent umulig å unngå, med mindre man er både døv og blind. KJEMPEGEVINST PÅ LØRDAG/SØNDAG/ONSDAG/TIRSDAG OSV. I tillegg har de fått en enorm gratisreklame på NRK så å si daglig i årevis, og nå, med lanseringen av enda et nytt spill får de den daglige reklamen på NRK de har ønsket så lenge.
Og propagandaen virker. Uansett hvor hårreisende pokerspillere blir behandlet av Lotteritilsynet (statens forvaltningsorgan når de gjelder «sjansespill») eller politiet så får ikke pokerspillerne noen særlig støtte i opinionen. Ikke så rart, kanskje, med den gjentatte demoniseringen i media, når nitti prosent av det blir skrevet er en forferdelig blanding av sludder og løgn.
Er det ingen i pressen, i media som har evne og vilje til å stille spørsmålstegn ved den offisielle versjonen? Det ser ikke slik ut. Som vanlig.
Trond Giske kvekker igjen og han, som alle gode krefter vil redde de stakkars spilleglade fra ruin, og fra å gå i hundene. Den ene etter den andre i maktapparatet står fram med alvorlige miner. Det er ikke måte på alt folk (og pokerspillere) vil gjøre mot seg selv hvis de blir sluppet ut av burene og får lov til å gjøre som de ønsker. En ny lov er ettersigende på trappene, en der det vil bli ulovlig for norske banker (bankene støtter forslaget) å overføre penger til utenlandske spillselskap. Dette vil ikke stoppe oss spillere i å overføre penger. Vi har lært å sno oss ganske så godt etter hvert, og å forberede oss på et enda mer hårreisende regime enn det som eksisterer i dag. Men det er enda et eksempel på den fiendtligheten som rammer pokerspillerne, og på det herskende, gjennomførte hykleriet. Dette er slevsagt også enda et desperat forsøk på å få norske spillere tilbake i folden til svindleren Norsk Tipping.
Slik det så ofte er, er aktiviteter sanksjonert av et gitt lands myndigheter lovlig, mens ofte langt mer uskyldige handlinger blir stemplet som den verste kriminalitet. Som på så uhyggelig mange andre områder i dagens samfunn så gjelder det å se bak løgnen, bak bedraget til virkeligheten som tyranniets lakeier skjuler så godt.
mandag, oktober 22, 2007
Andre virkeligheter
Etter en måneds høyst ufrivilling nettpause (ingen Poker blant annet), der mitt gamle modem ikke kunne takle den nye teknologien med mange ganger høyere hastighet kunne jeg ta meg tid til andre ting. Jeg skrev mer, ikke mindre, og med mindre «action» ble det slik at det ofte blir, tid til mer refleksjon og utvikling. Forandring, både frivillig og ufrivilling skaper vekst. Mange kapitler på de forskjellige historiene jeg skriver på ble avsluttet og nye påbegynt. Jeg tok også kvantesprang framover i forståelsen av de samme historiene, noe som gjør det lettere å skrive både fortere og bedre.
Jeg så også litt mer på TV, mest på Aljazeeras engelskkanal, et friskt pust (for å si det mildt) i forhold til etablerte vestlige media, både nasjonale og internasjonale. Selv om de også har et godt stykke igjen før de går dypt nok er de kvantesprang foran CNN, BBCWorld, Sky News og tilsvarende i sin forståelse og rapportering av verden og nyhetene. Først og fremst er deres fokus annerledes. De velger ofte andre nyheter, andre typer nyheter, og har et langt mindre autoritetstro dekning. Det er skikkelig tragikomisk at de blir beskyldt for å være partisk, når det eneste de gjør er simpelthen å ikke kaste seg på den samme lydighetsbølgen de andre kjører. Det at den har arabiske eiere er ikke spesielt fremtredende. Ikke-arabere er faktisk i overtall foran kamera. De tar opp viktigere saker og tar sakene opp bedre. Ikke rart den amerikanske regjeringen har forsøkt å stenge kanalen i årevis.
Så har jeg vasset gjennom sumpene i villmarken. Alt er bare sumper i disse dager. Hvilken fabelaktig utholdenhetsprøve. Man ligger utendørs i skjul, mens regnet og vinden hyler rundt en. Så utrolig inspirerende. De fleste blir mer eller mindre lammet når de ikke lenger kan gjøre det de gjør til daglig, men det er lenge siden jeg har hatt det problemet, fordi jeg har en lang liste og mangel på liste når det gjelder livets aktiviteter. Variasjon er ikke bare livets krydder, men selve livets essens. Vi er Forandring inkarnert.
Sist, men ikke minst har jeg også søkt innover. Det er utrolig hva man kan gjøre bare man tar seg tid til det. Jeg har meditert oftere denne måneden, ikke hoppet over det så ofte. Resultatet blir hurtig åpenbart. Jeg praktiserer en form for personlig meditasjon, fri fra det religiøse sludderet de fleste er fanget i. Meditasjon kan ikke bringe fred i verden. Det vil heller ikke føre til en verden i balanse, en der rettferdighet hersker. Snarere tvert om hvis folk fortsetter å tro på de såkalte New Age guruene som preker slik idioti. Det er simpelthen en teknikk som virker, på det personlige plan, som styrker en person uansett hva den personen gjør eller ikke gjør. Så det kan brukes eller misbrukes som alt annet. Jeg får bedre kontakt med meg selv, og for meg betyr det at jeg også får bedre kontakt med naturen, med alt som lever, med tilværelsens dybder.
Jeg satt på loftet, der jeg utfører mine ritualer, der jeg føler at jeg kan lettere utøve min Magi. Lysene blafret i vinden. Det var ingen vind. Men jeg kjente fortsatt trekken, og lysene blafret. Flammene rørte på seg, selv om ikke håret mitt gjorde det. Jeg sitter høyt, og taket og veggene forsvinner rundt meg. Selv gulvet er ikke der når jeg kikker ned, men jeg faller ikke, men både faller og stiger. Jeg beveger meg uten å bevege meg, og reiser i evigheten, og evigheten er uendelig stor og fantastisk.
Jeg så også litt mer på TV, mest på Aljazeeras engelskkanal, et friskt pust (for å si det mildt) i forhold til etablerte vestlige media, både nasjonale og internasjonale. Selv om de også har et godt stykke igjen før de går dypt nok er de kvantesprang foran CNN, BBCWorld, Sky News og tilsvarende i sin forståelse og rapportering av verden og nyhetene. Først og fremst er deres fokus annerledes. De velger ofte andre nyheter, andre typer nyheter, og har et langt mindre autoritetstro dekning. Det er skikkelig tragikomisk at de blir beskyldt for å være partisk, når det eneste de gjør er simpelthen å ikke kaste seg på den samme lydighetsbølgen de andre kjører. Det at den har arabiske eiere er ikke spesielt fremtredende. Ikke-arabere er faktisk i overtall foran kamera. De tar opp viktigere saker og tar sakene opp bedre. Ikke rart den amerikanske regjeringen har forsøkt å stenge kanalen i årevis.
Så har jeg vasset gjennom sumpene i villmarken. Alt er bare sumper i disse dager. Hvilken fabelaktig utholdenhetsprøve. Man ligger utendørs i skjul, mens regnet og vinden hyler rundt en. Så utrolig inspirerende. De fleste blir mer eller mindre lammet når de ikke lenger kan gjøre det de gjør til daglig, men det er lenge siden jeg har hatt det problemet, fordi jeg har en lang liste og mangel på liste når det gjelder livets aktiviteter. Variasjon er ikke bare livets krydder, men selve livets essens. Vi er Forandring inkarnert.
Sist, men ikke minst har jeg også søkt innover. Det er utrolig hva man kan gjøre bare man tar seg tid til det. Jeg har meditert oftere denne måneden, ikke hoppet over det så ofte. Resultatet blir hurtig åpenbart. Jeg praktiserer en form for personlig meditasjon, fri fra det religiøse sludderet de fleste er fanget i. Meditasjon kan ikke bringe fred i verden. Det vil heller ikke føre til en verden i balanse, en der rettferdighet hersker. Snarere tvert om hvis folk fortsetter å tro på de såkalte New Age guruene som preker slik idioti. Det er simpelthen en teknikk som virker, på det personlige plan, som styrker en person uansett hva den personen gjør eller ikke gjør. Så det kan brukes eller misbrukes som alt annet. Jeg får bedre kontakt med meg selv, og for meg betyr det at jeg også får bedre kontakt med naturen, med alt som lever, med tilværelsens dybder.
Jeg satt på loftet, der jeg utfører mine ritualer, der jeg føler at jeg kan lettere utøve min Magi. Lysene blafret i vinden. Det var ingen vind. Men jeg kjente fortsatt trekken, og lysene blafret. Flammene rørte på seg, selv om ikke håret mitt gjorde det. Jeg sitter høyt, og taket og veggene forsvinner rundt meg. Selv gulvet er ikke der når jeg kikker ned, men jeg faller ikke, men både faller og stiger. Jeg beveger meg uten å bevege meg, og reiser i evigheten, og evigheten er uendelig stor og fantastisk.
mandag, september 10, 2007
Jeg stemte ikke
Jeg vurderte faktisk å stemme enten FrP eller Venstre i protest mot det norske forbudet mot poker, men helhetssynet mitt vant fram, og jeg holdt meg vekk, også fordi jeg ble mer og mer frastøtt av Venstre og Venstres folk, inkludert deres bloggere i dagene før valget. Og å stemme FrP var vel aldri noe alternativ.
Jeg har skrevet masse om dette, også om valget tidligere. Essensen av min holdning er dette: Demokratiet er det snedigste tyranniet i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse, illusjonen, ikke noen form for ekte medbestemmelse.
Venstres lille fremgang er dog interessant. Jeg vet med absolutt sikkerhet at de var alternativet for utallige pokerspillere som er direkte frastøtt av FrP, og også vel så frastøtt av de resterende partienes støtte til pokerforbudet. Ingen kommentatorer eller partifolk nevner dette med et ord, slevsagt, men jeg mener at det er mulig, i det minste. Det er jo den absolutt eneste grunnen til å stemme Venstre.
Jeg har skrevet masse om dette, også om valget tidligere. Essensen av min holdning er dette: Demokratiet er det snedigste tyranniet i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse, illusjonen, ikke noen form for ekte medbestemmelse.
Venstres lille fremgang er dog interessant. Jeg vet med absolutt sikkerhet at de var alternativet for utallige pokerspillere som er direkte frastøtt av FrP, og også vel så frastøtt av de resterende partienes støtte til pokerforbudet. Ingen kommentatorer eller partifolk nevner dette med et ord, slevsagt, men jeg mener at det er mulig, i det minste. Det er jo den absolutt eneste grunnen til å stemme Venstre.
torsdag, august 30, 2007
(Enda et bedritent spill fra) Norsk Tipping
Norsk Tipping har nylig lansert enda et spill i en lang rekke med elendige odds designet til å flå oss (jeg nekter å nevne dets navn og gi det gratisreklame). Det er en dårlig skjult hemmelighet at oddsene de opererer med er betydelig dårligere enn hos de utenlandske spillselskapene som ettersigende er slik en trussel mot norske spillere.
Sannheten er at Norsk Tipping er et godt organisert, velregissert bedrageri, ett som har vært drevet av den norske stat i tiår for å dra mest mulig penger, mest mulig ekstraskatt ut av den norske befolkningen, blant annet til å finansiere hvert minste idrettslag og autoritetstro kulturtiltak i det ganske land, så de ikke skal behøve å gjøre det over statsbudsjettet.
Dette er et område vi trygt kan slippe utlendingene til, og vi kan gjøre det i trygg forvissning om at de vil være atskillig mer rettferdig enn mafiaorganisasjonen Norsk Tipping. NT gir rundt femti prosent igjen i gevinst. Ethvert internasjonalt spillselskap må, for å ikke gå konkurs av mangel på kunder gi rundt nitti prosent tilbake av alt som blir satset.
Det offisielle Norge vil stanse all pokerspilling, all nettgambling, alt som ikke er en integrert del av støvsugeren Norsk Tipping. Utallige kroner blir brukt til å reklamere for Norges offisielle statskasino. Det til tross for at reklame for pengespill egentlig er (halvoffisielt) forbudt (inntrengere på markedet får ikke lov). En hel haug med vikarierende motiver blir som vanlig tatt i bruk for å avlede oppmerksomheten fra den kvalmende sannheten. Det offisielle Norge har plutselig utviklet slik en bekymring for de «spillegale», til tross for at nordmenn har spilt seg fra hus og hjem på fotballtipping, Lotto og hester siden 1946. og fortsetter å gjøre det under den nådeløse reklamedriven som stadig trappes opp.
NTs omsetning går ned. Flere og flere nordmenn oppdager grønnere jaktmarker selv om mange ennå insisterer på å bli lurt. Idretts- og organisasjons Norge skriker stadig høyere. Mange har så veldig mye å miste. Situasjonen er i ferd med å bli desperat for Kasinodrift Norge A/S. Drastiske tiltak er nødvendig.
Sannheten er at Norsk Tipping er et godt organisert, velregissert bedrageri, ett som har vært drevet av den norske stat i tiår for å dra mest mulig penger, mest mulig ekstraskatt ut av den norske befolkningen, blant annet til å finansiere hvert minste idrettslag og autoritetstro kulturtiltak i det ganske land, så de ikke skal behøve å gjøre det over statsbudsjettet.
Dette er et område vi trygt kan slippe utlendingene til, og vi kan gjøre det i trygg forvissning om at de vil være atskillig mer rettferdig enn mafiaorganisasjonen Norsk Tipping. NT gir rundt femti prosent igjen i gevinst. Ethvert internasjonalt spillselskap må, for å ikke gå konkurs av mangel på kunder gi rundt nitti prosent tilbake av alt som blir satset.
Det offisielle Norge vil stanse all pokerspilling, all nettgambling, alt som ikke er en integrert del av støvsugeren Norsk Tipping. Utallige kroner blir brukt til å reklamere for Norges offisielle statskasino. Det til tross for at reklame for pengespill egentlig er (halvoffisielt) forbudt (inntrengere på markedet får ikke lov). En hel haug med vikarierende motiver blir som vanlig tatt i bruk for å avlede oppmerksomheten fra den kvalmende sannheten. Det offisielle Norge har plutselig utviklet slik en bekymring for de «spillegale», til tross for at nordmenn har spilt seg fra hus og hjem på fotballtipping, Lotto og hester siden 1946. og fortsetter å gjøre det under den nådeløse reklamedriven som stadig trappes opp.
NTs omsetning går ned. Flere og flere nordmenn oppdager grønnere jaktmarker selv om mange ennå insisterer på å bli lurt. Idretts- og organisasjons Norge skriker stadig høyere. Mange har så veldig mye å miste. Situasjonen er i ferd med å bli desperat for Kasinodrift Norge A/S. Drastiske tiltak er nødvendig.
fredag, august 24, 2007
Det norske pokerforbudet mm (II)
Det er bare to norske politiske partier som har et noenlunde fornuftig syn på Poker, og det er Venstre og Fremskrittspartiet. De sier de ønsker lisensbasert drift, som i Storbritannia, et svært så fornuftig standpunkt alle partier burde omfavnet. Og enten så ønsker de ikke eller finner det ikke hensiktsmessig å gjøre noe med den herlige, internasjonale internettpokeren.
De andre partiene kjører på den sedvanlige kvalmende og tvers igjennom hykleriske linjen. Under dekke av å ville «beskytte» de få (veldig få) som får problemer på grunn av pokerspill, og en rekke andre fullstendig idiotiske bortforklaringer og vikarierende motiver ønsker de å holde oss i alle våre fire ører, helt til vi mister dem, og dernest fortsatt tviholde på dem.
Det er snart valg igjen, lokalvalg. Det er to hundre tusen pokerspillere i Norge, et antall som stadig stiger. Hvis alle de stemte på de to nevnte partiene og gjorde veldig klart hvorfor, ville det garantert vekket oppmerksomhet. Hvis alle stemte på Venstre for eksempel, med deres lave forventede stemmetall ville det fått enorm betydning på valgresultatet.
Flere, også pokerspillere sier at det finnes viktigere ting enn poker, og det stemmer jo. De sier at det finnes en mengde viktigere enkeltsaker, men akkurat det er jeg ikke enig med, fordi det dominerende synet på poker og pokerspillere er så skrikende urettferdig, slik en moderne heksejakt at det går langt fordi selve pokeren og pokerspillerne. Det representerer et menneskesyn som bør forlates i går, og i hvert fall i dag.
Det bør eller burde ha blitt (jeg har ikke mye tro på at det blir en realitet) en bred, offentlig bevegelse, en som hadde tatt fullstendig piffen fra Formynderne.
I Danmark er stemningen i ferd med å snu til fordel for pokeren og pokerspillerne. Fornuftige politikere kaller det «den nye folkesporten» og vil legalisere det. La oss gjøre som danskene.
Her er mine krav, på vegne av to hundre tusen pokerspillere og også alle andre som er luta lei av formynderholdningen som så lenge har dominert våre liv, på så mange områder:
1. Legg ned Norsk Tipping,
2. Slutt med statsfinansiert støtte til idrett og organisasjoner (fordi det er sterkt relatert til saken).
3. Opphev samtlige restriksjoner på Poker og spill generelt.
4. Nedlegg Lotteritilsynet. I det minste bør det omorganiseres til et kontrollorgan for kasinoer, et som ikke gir eller på noen måte godtar lisenser, men som kontrollerer at alt går rett for seg. Dette fungerer utmerket alle andre steder i verden og vil også fungere utmerket her.
Spark alle medarbeidere der og ansett nye. Som de fleste statlige bedrifter eller tidligere statlige bedrifter som Telenor, Posten og andre er de en stat i staten, hvis oppgave er å terrorisere landets innbyggere.
5. Gjør det ulovlig med restriksjoner på overføring av penger til spillekasinoer, både på nettet og utenfor.
Dette som en brukbar begynnelse på en lang prosess. Mye godt kan følge i dens kjølevann.
De andre partiene kjører på den sedvanlige kvalmende og tvers igjennom hykleriske linjen. Under dekke av å ville «beskytte» de få (veldig få) som får problemer på grunn av pokerspill, og en rekke andre fullstendig idiotiske bortforklaringer og vikarierende motiver ønsker de å holde oss i alle våre fire ører, helt til vi mister dem, og dernest fortsatt tviholde på dem.
Det er snart valg igjen, lokalvalg. Det er to hundre tusen pokerspillere i Norge, et antall som stadig stiger. Hvis alle de stemte på de to nevnte partiene og gjorde veldig klart hvorfor, ville det garantert vekket oppmerksomhet. Hvis alle stemte på Venstre for eksempel, med deres lave forventede stemmetall ville det fått enorm betydning på valgresultatet.
Flere, også pokerspillere sier at det finnes viktigere ting enn poker, og det stemmer jo. De sier at det finnes en mengde viktigere enkeltsaker, men akkurat det er jeg ikke enig med, fordi det dominerende synet på poker og pokerspillere er så skrikende urettferdig, slik en moderne heksejakt at det går langt fordi selve pokeren og pokerspillerne. Det representerer et menneskesyn som bør forlates i går, og i hvert fall i dag.
Det bør eller burde ha blitt (jeg har ikke mye tro på at det blir en realitet) en bred, offentlig bevegelse, en som hadde tatt fullstendig piffen fra Formynderne.
I Danmark er stemningen i ferd med å snu til fordel for pokeren og pokerspillerne. Fornuftige politikere kaller det «den nye folkesporten» og vil legalisere det. La oss gjøre som danskene.
Her er mine krav, på vegne av to hundre tusen pokerspillere og også alle andre som er luta lei av formynderholdningen som så lenge har dominert våre liv, på så mange områder:
1. Legg ned Norsk Tipping,
2. Slutt med statsfinansiert støtte til idrett og organisasjoner (fordi det er sterkt relatert til saken).
3. Opphev samtlige restriksjoner på Poker og spill generelt.
4. Nedlegg Lotteritilsynet. I det minste bør det omorganiseres til et kontrollorgan for kasinoer, et som ikke gir eller på noen måte godtar lisenser, men som kontrollerer at alt går rett for seg. Dette fungerer utmerket alle andre steder i verden og vil også fungere utmerket her.
Spark alle medarbeidere der og ansett nye. Som de fleste statlige bedrifter eller tidligere statlige bedrifter som Telenor, Posten og andre er de en stat i staten, hvis oppgave er å terrorisere landets innbyggere.
5. Gjør det ulovlig med restriksjoner på overføring av penger til spillekasinoer, både på nettet og utenfor.
Dette som en brukbar begynnelse på en lang prosess. Mye godt kan følge i dens kjølevann.
torsdag, august 23, 2007
Det norske pokerforbudet mm (I)
«Jeg synes det er rart at det skal være lov å slippe bomber i hodet på folk, men at det skal være forbudt å ta seg et slag kort.»
Egil «Drillo» Olsen om det norske pokerforbudet og den norske deltagelsen i okkupasjonene av Irak og Afghanistan.
Jeg er helt enig, slevsagt. Det er saken i et nøtteskall. Det er ingenting å legge til her.
Egil «Drillo» Olsen om det norske pokerforbudet og den norske deltagelsen i okkupasjonene av Irak og Afghanistan.
Jeg er helt enig, slevsagt. Det er saken i et nøtteskall. Det er ingenting å legge til her.
tirsdag, juli 31, 2007
Pot Limit Omaha Poker
Pot Limit Omaha Poker på seksmannsbord er skikkelig intenst. For dem som bare har spilt vanlig No Limit Hold’em før blir det litt av en overgang. Folk har en tendens til å se floppen ofte, også på timannsbord i Omaha, og når det bare sitter seks stykker rundt bordet er det slett ikke uvanlig at alle blir med til floppen.
No Limit Holde’em har blitt kalt actionspillet framfor noen, men det er egentlig ingenting sammenlignet med Omaha. På No Limit Hold’em kommer slagene sjeldnere. Man kan tillate seg å «slappe av» innimellom. Når man spiller Omaha må man delta langt oftere. Et kvarter med Omaha gjør en like kortpustet som en time med den mest populære Hold’em varianten. Minst.
Og det er gøy å se de som bare har spilt No Limit Hold’em spille. De tror de fortsatt spiller det og innser ikke at det er et helt annet spill, med helt andre odds, prosenter osv.
Selv kjempegode spillere der det er bare to kort på hånden blir frustrert når de spiller med fire. Merkelig, men sant.
No Limit Holde’em har blitt kalt actionspillet framfor noen, men det er egentlig ingenting sammenlignet med Omaha. På No Limit Hold’em kommer slagene sjeldnere. Man kan tillate seg å «slappe av» innimellom. Når man spiller Omaha må man delta langt oftere. Et kvarter med Omaha gjør en like kortpustet som en time med den mest populære Hold’em varianten. Minst.
Og det er gøy å se de som bare har spilt No Limit Hold’em spille. De tror de fortsatt spiller det og innser ikke at det er et helt annet spill, med helt andre odds, prosenter osv.
Selv kjempegode spillere der det er bare to kort på hånden blir frustrert når de spiller med fire. Merkelig, men sant.
søndag, juli 29, 2007
VM i Online Poker PLO
Jeg kvalifiserte meg nettopp til verdensmesterskapet i online poker, til Pot Limit Omaha øvelsen den femtende september. Det gikk veldig greit faktisk. Jeg kvallet til $215 dollar turneringen med bare $8.
Det er hele tjuetre VM-øvelser på Poker Stars i andre halvdel av september med millioner i premier, helt soleklart årets høydare på nettet.
Dette var den første kvalifiseringen jeg spilte. Det gikk lett. Selve mesterskapet blir nok atskillig vanskeligere.
Det er hele tjuetre VM-øvelser på Poker Stars i andre halvdel av september med millioner i premier, helt soleklart årets høydare på nettet.
Dette var den første kvalifiseringen jeg spilte. Det gikk lett. Selve mesterskapet blir nok atskillig vanskeligere.
onsdag, juli 04, 2007
En moderne heksejakt
Pokerspill med penger er forbudt å arrangere i Norge og kanskje også spille også (tvilsomt, men slett ikke umulig i disse dager). Med selv minimale innsatser kan man bli stormet av en overmektig politistyrke, slik det har skjedd ganske mange ganger nå, de siste årene. Den åpenbare konsekvensen av dette er at det i praksis er umulig å spille poker i Norge. Man ønsker å holde øynene på kortene, ikke kikke konstant ut av vinduet.
Det er i hovedsak tre forhold jeg vil fremheve her:
1. Den åpenbare dobbeltmoralen. Det blir sagt at dette blir gjort for å hjelpe folk med spillegalskap. Det er det rene sludder, et vikarierende motiv til å slå i hjel alle vikarierende motiver, og så langt en utmerket metode for å stoppe enhver kritikk av den horrible politikken i fødselen. Saken med spilleautomatene illustrerer dette. Det gjør også den aggressive og kvalmende reklamen fra Norsk Tipping og Norsk Tipping i særdeleshet. Det er også en ekstraskatt som brukes til å finansiere statsfinansiert idrett og kultur, noe jeg slett ikke ønsker å gjøre. Golfproffen Henrik Bjørnstad ble for eksempel sterkt kritisert av Norges Idrettsforbund da han deltok i året Poker-NM (arrangert i Gøteborg av åpenbare grunner), noe som viser hva som står på spill for enkelte maktsentra i Norge.
Minst 200 000 nordmenn spiller Poker. Det blir mye penger som Norges korrupte organisasjonsliv ikke får kloa i det.
Norsk Tipping er for øvrig langt grådigere enn andre spillselskap. Mens de fleste gir opp til nitti prosent av spillernes innsats tilbake i gevinster ligger NT stabilt på femti prosent. Oddsen på deres spill er også generelt dårligere, mye dårligere. NT kommer dårligere ut i forhold til kommersielle spillselskap på samtlige områder.
2. Ønsket om Kontroll. Folk skal jobbe og produsere. De skal ikke leve et liv uavhengig av og tildels utenfor det etablerte samfunn. De skal ikke engang bli tillatt å drømme om det. Og de er farlige, spesielt når de inspirerer andre til lignende handlinger. Skatter på utenlandsreiser, høy kurs for veksling av valuta og lignende hører også med her. Det at de ennå ikke har funnet en måte å hindre at nordmenn spiller poker på nettet irriterer dem grenseløst. Det har allerede blitt strammet inn. Noen banker tillater ikke overføringer til nettkasinoer. Dette til tross for at bankene ikke taper noe på det, snarere tvert om.
3. Poker er et ferdighetsspill, ikke gambling. Dette er en kjent sak, som det såkalte Lotteritilsynet har ignorert fullstendig. Saken er at de bryr seg ikke om og har ikke behov for å rettferdiggjøre sine handlinger. De har makten, har kontrollen over politiet, domstolene og resten av statsapparatet. Justisministers Knut Storbergets uttalte etter Strømmenaksjonen (en av mange brutale politiaksjoner mot norske pokerspillere de siste årene) at han støttet den fullt ut, at han ville stramme inn ytterligere og også forby nettgambling. En slik uttalelse er helt uakseptabel. Politiet begikk åpenbare lovbrudd der (i tillegg til sin brutale fremferd bøtela de spillerne for å delta), men neida, å begå lovbrudd i Maktens tjeneste er helt godkjent.
Alt dette er noen få eksempler blant utallige på hvilket hysteri som råder og hvor langt folk i maktposisjoner i Norge er villig til å gå for å stoppe folk fra å leve av Poker.
I Danmark vil de forandre lovene og godkjenne Poker. Det har blitt en folkesport, sier de. Slik en forskjell fra Norge.
Min holdning er at Norge bør åpne kasinoer langs hele Norskekysten, statlige som i Sverige eller private som de fleste andre steder. Dette er noe som vil få fart i utkantøkonomien. Når indianerne i USA kan gjøre det kan Norge også gjøre det. Det vil komme pokerturister (og turister) fra hele verden og legge igjen penger.
Poker har dårlige kår flere steder i verden, men svært få steder er de så dårlig som i Norge, kjempers fødeland.
Det er i hovedsak tre forhold jeg vil fremheve her:
1. Den åpenbare dobbeltmoralen. Det blir sagt at dette blir gjort for å hjelpe folk med spillegalskap. Det er det rene sludder, et vikarierende motiv til å slå i hjel alle vikarierende motiver, og så langt en utmerket metode for å stoppe enhver kritikk av den horrible politikken i fødselen. Saken med spilleautomatene illustrerer dette. Det gjør også den aggressive og kvalmende reklamen fra Norsk Tipping og Norsk Tipping i særdeleshet. Det er også en ekstraskatt som brukes til å finansiere statsfinansiert idrett og kultur, noe jeg slett ikke ønsker å gjøre. Golfproffen Henrik Bjørnstad ble for eksempel sterkt kritisert av Norges Idrettsforbund da han deltok i året Poker-NM (arrangert i Gøteborg av åpenbare grunner), noe som viser hva som står på spill for enkelte maktsentra i Norge.
Minst 200 000 nordmenn spiller Poker. Det blir mye penger som Norges korrupte organisasjonsliv ikke får kloa i det.
Norsk Tipping er for øvrig langt grådigere enn andre spillselskap. Mens de fleste gir opp til nitti prosent av spillernes innsats tilbake i gevinster ligger NT stabilt på femti prosent. Oddsen på deres spill er også generelt dårligere, mye dårligere. NT kommer dårligere ut i forhold til kommersielle spillselskap på samtlige områder.
2. Ønsket om Kontroll. Folk skal jobbe og produsere. De skal ikke leve et liv uavhengig av og tildels utenfor det etablerte samfunn. De skal ikke engang bli tillatt å drømme om det. Og de er farlige, spesielt når de inspirerer andre til lignende handlinger. Skatter på utenlandsreiser, høy kurs for veksling av valuta og lignende hører også med her. Det at de ennå ikke har funnet en måte å hindre at nordmenn spiller poker på nettet irriterer dem grenseløst. Det har allerede blitt strammet inn. Noen banker tillater ikke overføringer til nettkasinoer. Dette til tross for at bankene ikke taper noe på det, snarere tvert om.
3. Poker er et ferdighetsspill, ikke gambling. Dette er en kjent sak, som det såkalte Lotteritilsynet har ignorert fullstendig. Saken er at de bryr seg ikke om og har ikke behov for å rettferdiggjøre sine handlinger. De har makten, har kontrollen over politiet, domstolene og resten av statsapparatet. Justisministers Knut Storbergets uttalte etter Strømmenaksjonen (en av mange brutale politiaksjoner mot norske pokerspillere de siste årene) at han støttet den fullt ut, at han ville stramme inn ytterligere og også forby nettgambling. En slik uttalelse er helt uakseptabel. Politiet begikk åpenbare lovbrudd der (i tillegg til sin brutale fremferd bøtela de spillerne for å delta), men neida, å begå lovbrudd i Maktens tjeneste er helt godkjent.
Alt dette er noen få eksempler blant utallige på hvilket hysteri som råder og hvor langt folk i maktposisjoner i Norge er villig til å gå for å stoppe folk fra å leve av Poker.
I Danmark vil de forandre lovene og godkjenne Poker. Det har blitt en folkesport, sier de. Slik en forskjell fra Norge.
Min holdning er at Norge bør åpne kasinoer langs hele Norskekysten, statlige som i Sverige eller private som de fleste andre steder. Dette er noe som vil få fart i utkantøkonomien. Når indianerne i USA kan gjøre det kan Norge også gjøre det. Det vil komme pokerturister (og turister) fra hele verden og legge igjen penger.
Poker har dårlige kår flere steder i verden, men svært få steder er de så dårlig som i Norge, kjempers fødeland.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
