NAV i et nøtteskall

Det er mange ting galt med NAV, men en ting går igjen hele tiden, som en tykk rød tråd, en fellesnevner:

Folk på NAV er små mennesker og de ønsker at alle andre også skal være det.

Med andre ord, det er både en systemfeil og feil med de ansatte der.

Når man hører historier som dem fortalt av tannlegeassistentene og deres mer enn rettmessige krav etter kvikksølvforgiftning blir man ikke lenger det minste overrasket. Slike uhyrlige beretninger bekrefter bare det man allerede vet.

Og det at regjeringen nå skal sørge for at trygdede skal få enda mindre å rutte med passer også inn i bildet.

Dette er ikke et spørsmål om penger eller midler, ikke egentlig, men en generell ondskapsfull holdning mot syke og dårlig stilte mennesker. De blir fortalt, mer eller mindre rett ut, at "de skal ikke få snylte på fellesskapets midler". Du skal jobbe deg til døde, jobbe uansett hvor syk du er.

Jeg utfordrer igjen polikere og økonomiprofessorer som maser om at syke menneskers arbeidsevne er for dårlig å leve ett - 1 - år på minstesats. Hvis de fortsetter lever etter det året så kan vi snakkes.

Det er Kristin Clemet & co, regjeringen og alle som vil ødelegge syke og dårlig stilte mennesker ytterligere som fortjener forakt, ikke de som de ønsker å ødelegge.

Det avskyelige samfunn (I)

Fra 1. mars må alle vi som er langtidssykemeldte og kronisk syke levere egenmelding hver fjortende dag. Dette er enda en handling, en forordning som stinker av mistenkeliggjøring og avsky for syke mennesker. Det har vært en del av det i det siste, med den ene etter den andre av politikere, professorer og næringsdrivende, rike og vellykkede mennesker som står frem med sin eder og galle mot oss svindlere.

Å kalle dette meningsløst og avskyelig blir bare forbokstavene.

Syketrygden er for dyr, blir det sagt. For mange er syke. Løsningen? Folk som er for syke til å jobbe må jobbe. Det blir sagt at det er for lett å sykemelde seg, en påstand som er så latterlig at de som sier det enten ikke skjønner hva de snakker om eller rett og slett gir blaffen.

Samtidig kommer også nyheten om at regjeringen «vurderer» høyere egenandel hos legen, en egenandel som burde ha vært fullstendig fraværende for de med dårlig råd.

I en uformell ringerunde gjort for en tid tilbake kom det fram at seksti prosent av stortingsrepresentantene mente at for mange er sykmeldt. Etablert media flommer over av lignende artikler og kommentarer. Det blir gjentatt, hamret inn at «nordmenns arbeidsmoral» (hva nå det enn er) er dårlig. Dette til tross for at nøkterne tall tilsier at det ikke er flere sykmeldt i dag enn på syttitallet. Igjen ser vi hvordan et etablerte samfunns propaganda fordreier virkeligheten.

For min del kan jeg si at jeg ikke engang kjente til dette med egenmeldingen, og jeg følger med. Andre jeg kjenner, i lignende situasjon som meg selv kjente heller ikke til det. hvilket skulle tilsi at de på toppen ikke akkurat har kringkastet nyheten. Heldigvis var det minst 20 000 mennesker som har dannet en protestgruppe (avskygruppe) på Facebook mot dette nye angrepet på syke mennesker.

Jeg liker ikke Facebook noe særlig, men i dette ene tilfellet må man si at den blir brukt til noe riktig, noe veldig riktig, en himmelropende protest mot nok en omdreining mot et dypt urettferdig og avskyelig system.

Er jeg sint, sier du? Ja, det kan du banne på at jeg er. Jeg er enda sintere enn før. Det blir stadig flere og sterkere grunner til å bli sint og forbli det, permanent.

Jeg spør hvor lenge vi skal finne oss i å leve i et grunnleggende urettferdig samfunn, ett som bare blir verre og verre og verre. Jeg kan ærlig talt si at jeg føler avsky over folkene i regjeringen og alle disse andre som til stadighet angriper syke. Man må simpelthen spørre om regjeringsmedlemmene og disse andre er mennesker. De oppfører seg i hvert fall ikke som om de er det.

Andre artikler om samme og lignende tema på Uten Grenser:

Fungerer

Alle tings latskap

Ryddefolket

Økt fattigdom

Forslag til nye typer polikere

Samfunnet stjeler år fra fattige

Et variert og godt liv

Livsfjerne og ekstra fjerne polikere

Folk i norge sulter

Respekt

Om partiene i årets stortingsvalg

Da har man tatt for seg partiene i årets stortingsvalg på en grundig og omfattende måte, beskrevet dem slik de bør beskrives. Man kunne slevsagt sagt mer, men slik jeg ser det så er dette mer enn nok for det opplyste menneske til å foreta et korrekt valg.

De øverste er de verste. De som er minst ille er nederst.

Rasistpartiet

Høire

Høyre

Krf

AP

SP

Venstre

Småpartiene

SV

Sofademokratene

Sofademokratene

Så følger noen langt viktigere betraktninger, noe som ethvert oppegående menneske bør kjenne til og vedkjenne seg.

Forslag til nye typer politikere

Det multikulturelle

Respekt

Maktens Vei

Økt fattigdom

Den siste rapporten fra FAFO bekrefter det de av oss med åpne øyne har sett de siste årene: Fattigdommen øker. Det blir stadig flere fattige og dermed også flere fattige barn.

De som har mindre enn 157 000 kroner å leve for i året defineres offisielt for å være under fattigdomsgrensen. Alle som lever på sosialstøtte, mange som er på syketrygd og til og med mange som har jobb har mye mindre enn det. I følge FAFO-rapporten lever 85 000 barn i fattige familier. Forskjellene øker i norge, de minsker ikke. De økte under den forrige regjeringen og de økte under den nåværende. Begge har den frekkhet å skryte av de gode tingene de har gjort, også på dette området, selv om Kristin Halvorsen, etter å ha blitt presset en uke omsider kom med en slags unnskyldning.

IGJEN (ja, jeg skriker) får vi bekreftet hvor fjernt politikerne lever fra virkeligheten, hvor liten livserfaring de har.

Alt koster penger i dagens samfunn og pengene flyr hvis man bare skal unne seg noe ekstra, og selv med et helt barbert budsjett blir det knapt. Dette er noe som er veldig lett å gjøre noe med. For å øke utbetalingene og inntektene til de fattige trenger man bare å prioritere litt annerledes, gi litt mindre til de rike, men selv det tvilholder makteliten på. Folk skal holdes nede, skal holdes i fattigdom.

Fattigdom ødelegger folks liv, gjør at de eldes og dør før tiden. Forskjellene på helse og levealder er tydelig å lese hvis man sammenligner velstående og fattige bydeler og landsdeler, i norge og resten av verden.

Maktelitens forbrytelser blir som alltid overordentlig tydelig.

Det finnes verken vilje eller evne til å gjøre noe med dette i maktens korridorer. Konklusjonen er klar.

Mer om dette tema på Uten Grenser:

Forslag til nye typer politikere

Samfunnet stjeler år fra de fattige

Et variert og godt liv

Livsfjerne og ekstra sleipe politikere

Folk i norge sulter

Respekt

Respekt

Fortjener politikerne eller andre på toppen i dagens samfunn noen form for respekt? Slevsagt ikke. Bare det at noen hevder at de gjør det bør fremtvinge en hysterisk og nedlatende og trist latter hos alle de noenlunde oppegående menneskene som måtte finnes.

Man skal liksom være høflig, sies det, ikke bruke sterke ord og nedlatende uttrykk, men disse skrevne og uskrevne reglene for god oppførsel er det slevsagt makteliten som står bak, som de står bak det meste som er egnet til at de lettere beholder den makten de har kloret til seg. Skal man «diskutere» med dem, la seg lure inn i deres bedragerske nett? Det er det som stadig vekk skjer og man får stadig demonstrert hvor tvers igjennom idiotisk det er.

Sannheten er at disse folkene ikke bør behandles på noen måte som engang ligner hyggelig. De er ødeleggere, monstre som gjør en allerede uhyggelig situasjon enda verre, som administrer menneskehetens kollektive selvmord. Dette er vesener som ruinerer enkeltmenneskers skjebne og menneskeheten som helhet.

De som sier sannheten om disse monstrene, som kaller en spade en spade blir gjerne utelatt fra debatter og sensurert, enten direkte eller indirekte. Jeg hører definitivt til dem.

Spillet er i gang igjen, minst like meningsløst og tragikomisk som før. Politikerne og journalistene kommer sammen rundt bordene for å forlede befolkningen enda en gang, og befolkningen lar seg lett forlede, selv om det finnes noen få unntak her og der. Men som sagt: de slipper uhyre sjelden til hos etablert media og da bare som rariteter man kan humre litt over.

Et «valg» er praktisk talt uten konsekvenser eller konsekvens. Det har ingen eller minimal relevans utenom den teaterscenen det foregår. Demokratiet er det snedigste diktatur i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse. Propagandaapparatet bestrider det slevsagt, og latterliggjør og ignorerer og truer alle som sier den åpenbare sannheten.

Det er ikke overraskende. Det overraskende og uhyggelige skjer når man får demonstrert hvor mange som lar seg bedra, som gang på gang på gang lar seg rævkjøre av dem uten å lære.

Respekt, som man sier må man gjøre seg fortjent til og verdens maktmennesker og tyranner har slevsagt knapt opparbeidet seg noe annet enn negativ respekt, ikke noe overhodet som tilsier at de skal bli behandlet på den hyggelige måten de blir behandlet på.

Samfunnets ledere og fremtredende borgere er kortsynte, dumme, grådige og maktsyke, alt på en gang, i beste fall.

Hvordan kan du finne på å påstå at de bør bli behandlet med noen respekt?