Modeller, skuespillere interesserte og interessante folk av begge kjønn og alle fargeklatter mellom tjue og førti i Bergensområdet søkes til forskjellige typer ulønnet utradisjonelt film/modellarbeid. Vi er interessert i å samle en gjeng modeller/skuespillere til forskjellige typer vågal kunstnerisk virksomhet. Send ansikts og fullfigur bilde eller forespørsler/spørsmål til manofhood@yahoo.com eller kontakt HoodedMan på Twitter
Den første tiden blir det mest fotografering og kortfilmer, men vi satser på å utvide etterhvert. Vi har flere manus til rådighet. De første kortfilmene vi skal lage er 3minutes+ og A priest and his congregation.
All dialog i filmene blir på engelsk. 3minutes+ har dog ingen dialog.
Viser innlegg med etiketten Bergen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bergen. Vis alle innlegg
fredag, mai 20, 2016
tirsdag, juni 15, 2010
Norsk båt til Palestina
Mandag 21. juni kommer Espen Goffeng, mannskap på Gaza-båten "Mavi Marmara", til Bergen for å fortelle om det israelske angrepet på nødhjelpsbåtene og for å være med å under oppstarten av en lokalkomite i Bergen for å bidra til å få sendt en norsk båt til Gaza.
Mange har reagert med vantro mot Israels overgrep mot solidaritetsaktivister som ville bidra til livsnødvendige hjelpemidler til befolkningen i Gaza. Nok en gang ser vi at en aggressiv Israelsk militærmakt settes inn for å opprettholde blokaden, og ignorerer fullstendig internasjonale forpliktelser og folkeretten.
Over hele verden fordømmes angrepene og drap av sivile aktivister. Over hele verden ser en at den politikken Israel fører bidrar til fortsatt krig i området, samtidig som palestinerne er fratatt muligheter for å styre sine egne liv og bygge sitt samfunn. I dag er det store humanitære lidelser i Gaza.
Israel må presses av det internasjonale samfunn til å stoppe denne forbryterske politikken mot palestinere og mot internasjonalt solidaritetsarbeid. I Bergen er det nå tatt initiativ til en lokalkomite som vil bidra til å sende en norsk båt til Gaza. Mange internasjonale konvoier kan være et viktig bidrag til at Israel ikke finner det mulig å fortsette sin overgrep mot det palestinske folk.
I Bergen vil vi arbeide for å samle inn penger til en norsk båt som en del av en internasjonal konvoi. Vi vil også bidra til informasjon om deltakelse i konvoien.
Dag: mandag 21. juni
Tid: kl. 18.00
Sted: Møterommet "Sydneshaugen", 2. etg i Folkets Hus, Håkonsgaten 3
Mange har reagert med vantro mot Israels overgrep mot solidaritetsaktivister som ville bidra til livsnødvendige hjelpemidler til befolkningen i Gaza. Nok en gang ser vi at en aggressiv Israelsk militærmakt settes inn for å opprettholde blokaden, og ignorerer fullstendig internasjonale forpliktelser og folkeretten.
Over hele verden fordømmes angrepene og drap av sivile aktivister. Over hele verden ser en at den politikken Israel fører bidrar til fortsatt krig i området, samtidig som palestinerne er fratatt muligheter for å styre sine egne liv og bygge sitt samfunn. I dag er det store humanitære lidelser i Gaza.
Israel må presses av det internasjonale samfunn til å stoppe denne forbryterske politikken mot palestinere og mot internasjonalt solidaritetsarbeid. I Bergen er det nå tatt initiativ til en lokalkomite som vil bidra til å sende en norsk båt til Gaza. Mange internasjonale konvoier kan være et viktig bidrag til at Israel ikke finner det mulig å fortsette sin overgrep mot det palestinske folk.
I Bergen vil vi arbeide for å samle inn penger til en norsk båt som en del av en internasjonal konvoi. Vi vil også bidra til informasjon om deltakelse i konvoien.
Dag: mandag 21. juni
Tid: kl. 18.00
Sted: Møterommet "Sydneshaugen", 2. etg i Folkets Hus, Håkonsgaten 3
mandag, mai 12, 2008
Sivilisasjonens avfall
Myndighetene advarer nok en gang folk mot å spise fisk og skalldyr i Byfjorden ved og utenfor Bergen. I en rapport fra Instituttet for Ernæring og Sjømatsforskning (NIFES) blir livet i havet mellom Askøybroen og Helleneset stemplet som helsefarlig. Mattilsynet, som bestilte rapporten advarer alle mot å spise brosme, lange og brunmat fra krabbe. Gravide og ammende bør heller ikke spise torsk og annen mager fisk. Og det veldig gamle rådet om å ikke spise ål og fiskelever opprettholdes. Havet er, i all korthet gjennomsyret av gift. Selv små inntak er farlig.
Dette er ikke noen nyhet, eller noen ny nyhet. Det kommer, med ujevne mellomrom nye rapporter om farene ved de enorme giftkonsentrasjonene som samler seg rundt Bergen, som rundt alle verdens byer og gamle industristeder. Men ingenting blir gjort. Gammel forurensning blir ikke fjernet og nye, moderne, enda farligere gifter fortsetter å strømme ut i naturen, fra all moderne menneskelig aktivitet. Tusener av nye blir introdusert hvert år, den ene enda farligere enn den andre, eldre giften. Situasjonen forverrer seg. Den blir så visst ikke noe bedre.
Det blir sagt at dette bare er gamle synder, men som med mange uttalelser fra myndigheter og industrien så stemmer det simpelthen ikke. Spesielt dioksinene og dioksinlignende, hormonforstyrrende stoffer fortsetter å strømme ut i havet fra mange nåværende kilder, som for eksempel avfallsdumping og forbrenning, og gjennom kloakken fra forbrukervarer som parfyme, sminke, fra folks skitt og urin, så å si, og talløse andre kilder. Dette er en vedvarende situasjonen, ikke bare fordi gammelt avfall ikke blir fjernet, men fordi det kommer stadig nytt strømmende fra sivilisasjonens talløse giftproduserende kilder.
De samme myndighetenes representanter som kommer med advarslene bagatelliserer dem også, i kjent stil. I den grad de fremmer løsninger overhodet så er det nokså hjelpeløst det hele. Blant annet foreslår Amund Måge fra NIFES å fylle på med sedimenter over det som er gjennomsyret av gift. En god forståelse av problemet det der.
Ingen eller veldig få synes å skjønne den åpenbare løsningen, som vanlig: at man slutter å forurense.
Dette er ikke noen nyhet, eller noen ny nyhet. Det kommer, med ujevne mellomrom nye rapporter om farene ved de enorme giftkonsentrasjonene som samler seg rundt Bergen, som rundt alle verdens byer og gamle industristeder. Men ingenting blir gjort. Gammel forurensning blir ikke fjernet og nye, moderne, enda farligere gifter fortsetter å strømme ut i naturen, fra all moderne menneskelig aktivitet. Tusener av nye blir introdusert hvert år, den ene enda farligere enn den andre, eldre giften. Situasjonen forverrer seg. Den blir så visst ikke noe bedre.
Det blir sagt at dette bare er gamle synder, men som med mange uttalelser fra myndigheter og industrien så stemmer det simpelthen ikke. Spesielt dioksinene og dioksinlignende, hormonforstyrrende stoffer fortsetter å strømme ut i havet fra mange nåværende kilder, som for eksempel avfallsdumping og forbrenning, og gjennom kloakken fra forbrukervarer som parfyme, sminke, fra folks skitt og urin, så å si, og talløse andre kilder. Dette er en vedvarende situasjonen, ikke bare fordi gammelt avfall ikke blir fjernet, men fordi det kommer stadig nytt strømmende fra sivilisasjonens talløse giftproduserende kilder.
De samme myndighetenes representanter som kommer med advarslene bagatelliserer dem også, i kjent stil. I den grad de fremmer løsninger overhodet så er det nokså hjelpeløst det hele. Blant annet foreslår Amund Måge fra NIFES å fylle på med sedimenter over det som er gjennomsyret av gift. En god forståelse av problemet det der.
Ingen eller veldig få synes å skjønne den åpenbare løsningen, som vanlig: at man slutter å forurense.
mandag, mars 17, 2008
En helt naturlig reaksjon
I en meningsmåling fra TNS gallup støtter seks av ti bergensere opprettelsen av et vestlandsparti. Det er stort for en antinasjonalist, og til tross for at jeg også er antilokalpatriot må jeg si at dette virker som en helt naturlig utvikling på meg, som ganske så sikkert har vært der en stund og som burde ha kommet offentlig til uttrykk tidligere.
To ting har skjedd i det siste, som etter min mening har fått ballen til å rulle fortere og lenger enn noen av oss kunne forestilt seg: Kosovo erklærte seg selvstendig fra Serbia og Frank Aarebrot kom med sitt utspill i den anledning. Kosovos erklæring er et uttrykk for nasjonalisme, akkurat som Serbias motstand mot løsrivelsen er det, og for eksempel Den Irske Republikanske Hærs langvarige kamp mot Britisk tyranni. IRA/Sinn Fein er og har alltid vært nasjonalister, og derfor har jeg alltid vært nølende i min støtte til dem, til deres svært så rettferdige kamp.
Men Kosovos erklæring slapp løs noe, noe som har vært sovende eller til dels sovende lenge. Minoritetsregioner over hele verden ble inspirert til å ta avstand fra sentralmakten.
Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgia (som dog erklærte seg uavhengig for nesten tjue år siden).
Belgias sammenbrudd ble enda mer aktuelt.
En meningsmåling i Skåne, i Sverige viste at et betydelig antall av befolkningen ønsket å være fristilt eller tilhøre Danmark. Sverige og Danmark har kriget i århundrer om Skåne og landsdelen har tilhørt det ene eller andre landet som en pingpongball. Det er egentlig bare en tilfeldighet at de tilhører Sverige akkurat for øyeblikket.
De undertrykte baskerne ble inspirert, slevsagt, noe som slevsagt er grunnen til at Spania ikke har anerkjent Kosovo som selvstendig stat, slik de fleste europeiske stater har gjort eller vil gjøre. Spania har, i det hele tatt sterke indre spenninger.
Dette som noen få eksempler. Andre er ikke vanskelig å finne. Nasjonalstaten er en kunstig tilblivelse og værelse, en konstruksjon, linjer på et kart. Til og med i det sentralstyrte EU har man lenge snakket om regionenes Europa, noe som slevsagt er langt mer naturlig, og som man behendig har unngått å engang nevne i nasjonale diskusjoner.
Autonome regioner det kan være snakk om er den russisktalende delen av Moldova, Baskerland, Wales og Skottland i Storbritannia (der prosessen allerede er godt i gang), Bretagne i Frankrike, Skåne, Sameland… og Vestlandet (gjerne Trøndelag og Sørlandet også).
Aarebrot kom med et utspill som ingen regnet med ville bli tatt alvorlig, men det ble det. Gamle sannheter, ubehaglige for sentralmakten ble nok en gang brakt fram i lyset. Vestlandet og distriktene står for det aller meste av verdiproduksjonen i Norge, men blir avspist med smuler når de samme verdiene skal fordeles. Oslo-regionen er en støvsuger som fjerner alt godt fra resten av landet og gir bare knapper og glansbilder tilbake, og dette er en langvarig og vedvarende situasjon.
Alle hovedsteder, over hele verden bedriver slik grenseløs utnytting av regionene, men i norge er det kanskje enda litt verre enn ellers. De er rett og slett aggressive i sin kontroll. I USA, for eksempel, der den samme diskusjonen herjer, er enkelte områder, som for eksempel California nærmest fullstendig autonom, med en nærmest fristilt økonomi. De driver til og med utenrikspolitikk.
I det hele tatt, selve ideen om, eksistensen av en sentralmakt, en hvilken som helst sentralmakt er dypt unaturlig. Nå er jo selv regionene altfor store i forhold til stammesamfunnene, som er menneskenes naturlige tilværelse, men det er en begynnelse, på hvordan det bør bli igjen.
Bjarne Kristiansen, seniorrådgiver i TNS gallup kommer med en rekke feilslutninger og logiske brister i sakens anledning. Han sier blant annet at det er folk som er saksopptatt og ikke ser helheten som først og fremst støtter opp om det mulige partiet, men det stemmer jo slevsagt ikke eller det er en sannhet med gigantiske modifikasjoner. Å satse på nærhet til mat og midler blir bare enda riktigere enn før etter hvert som dagens verden blir stadig mer sinnssyk.
Det viktigste er dog at han ikke skjønner bæret av de faktiske, underliggende prosessene.
Han har dog rett i at et Vestlandsparti ikke vil bli den store suksessen, rett og slett fordi hele systemet med partier eksisterer for å støtte Makten og ikke alternativene.
Så vi vestlendinger bør bare sette i gang, rett og slett. Jo mer lokal matproduksjon, jo mer alt mulig som er nødvendig for at den enkelte skal kunne opprettholde livet, finnes i den enkeltes nærhet og ikke må fraktes fra andre enden av verden… eller fra Oslo, jo bedre. Vi bør annektere Oljen, Fisken og Naturen, og la Sentralmakten seile sin egen sjø.
To ting har skjedd i det siste, som etter min mening har fått ballen til å rulle fortere og lenger enn noen av oss kunne forestilt seg: Kosovo erklærte seg selvstendig fra Serbia og Frank Aarebrot kom med sitt utspill i den anledning. Kosovos erklæring er et uttrykk for nasjonalisme, akkurat som Serbias motstand mot løsrivelsen er det, og for eksempel Den Irske Republikanske Hærs langvarige kamp mot Britisk tyranni. IRA/Sinn Fein er og har alltid vært nasjonalister, og derfor har jeg alltid vært nølende i min støtte til dem, til deres svært så rettferdige kamp.
Men Kosovos erklæring slapp løs noe, noe som har vært sovende eller til dels sovende lenge. Minoritetsregioner over hele verden ble inspirert til å ta avstand fra sentralmakten.
Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgia (som dog erklærte seg uavhengig for nesten tjue år siden).
Belgias sammenbrudd ble enda mer aktuelt.
En meningsmåling i Skåne, i Sverige viste at et betydelig antall av befolkningen ønsket å være fristilt eller tilhøre Danmark. Sverige og Danmark har kriget i århundrer om Skåne og landsdelen har tilhørt det ene eller andre landet som en pingpongball. Det er egentlig bare en tilfeldighet at de tilhører Sverige akkurat for øyeblikket.
De undertrykte baskerne ble inspirert, slevsagt, noe som slevsagt er grunnen til at Spania ikke har anerkjent Kosovo som selvstendig stat, slik de fleste europeiske stater har gjort eller vil gjøre. Spania har, i det hele tatt sterke indre spenninger.
Dette som noen få eksempler. Andre er ikke vanskelig å finne. Nasjonalstaten er en kunstig tilblivelse og værelse, en konstruksjon, linjer på et kart. Til og med i det sentralstyrte EU har man lenge snakket om regionenes Europa, noe som slevsagt er langt mer naturlig, og som man behendig har unngått å engang nevne i nasjonale diskusjoner.
Autonome regioner det kan være snakk om er den russisktalende delen av Moldova, Baskerland, Wales og Skottland i Storbritannia (der prosessen allerede er godt i gang), Bretagne i Frankrike, Skåne, Sameland… og Vestlandet (gjerne Trøndelag og Sørlandet også).
Aarebrot kom med et utspill som ingen regnet med ville bli tatt alvorlig, men det ble det. Gamle sannheter, ubehaglige for sentralmakten ble nok en gang brakt fram i lyset. Vestlandet og distriktene står for det aller meste av verdiproduksjonen i Norge, men blir avspist med smuler når de samme verdiene skal fordeles. Oslo-regionen er en støvsuger som fjerner alt godt fra resten av landet og gir bare knapper og glansbilder tilbake, og dette er en langvarig og vedvarende situasjon.
Alle hovedsteder, over hele verden bedriver slik grenseløs utnytting av regionene, men i norge er det kanskje enda litt verre enn ellers. De er rett og slett aggressive i sin kontroll. I USA, for eksempel, der den samme diskusjonen herjer, er enkelte områder, som for eksempel California nærmest fullstendig autonom, med en nærmest fristilt økonomi. De driver til og med utenrikspolitikk.
I det hele tatt, selve ideen om, eksistensen av en sentralmakt, en hvilken som helst sentralmakt er dypt unaturlig. Nå er jo selv regionene altfor store i forhold til stammesamfunnene, som er menneskenes naturlige tilværelse, men det er en begynnelse, på hvordan det bør bli igjen.
Bjarne Kristiansen, seniorrådgiver i TNS gallup kommer med en rekke feilslutninger og logiske brister i sakens anledning. Han sier blant annet at det er folk som er saksopptatt og ikke ser helheten som først og fremst støtter opp om det mulige partiet, men det stemmer jo slevsagt ikke eller det er en sannhet med gigantiske modifikasjoner. Å satse på nærhet til mat og midler blir bare enda riktigere enn før etter hvert som dagens verden blir stadig mer sinnssyk.
Det viktigste er dog at han ikke skjønner bæret av de faktiske, underliggende prosessene.
Han har dog rett i at et Vestlandsparti ikke vil bli den store suksessen, rett og slett fordi hele systemet med partier eksisterer for å støtte Makten og ikke alternativene.
Så vi vestlendinger bør bare sette i gang, rett og slett. Jo mer lokal matproduksjon, jo mer alt mulig som er nødvendig for at den enkelte skal kunne opprettholde livet, finnes i den enkeltes nærhet og ikke må fraktes fra andre enden av verden… eller fra Oslo, jo bedre. Vi bør annektere Oljen, Fisken og Naturen, og la Sentralmakten seile sin egen sjø.
PS 1: Oslo er jo også en forferdelig stygg by. Det er alltid like morsomt hver gang en lokalpatriot prøver å forsvare dritten. Jeg for min del vandret rundt i byen i to dager i et tappert forsøk på å finne motiver verd å fotografere. Det eneste jeg fant var den okkuperte festningen Blitzhuset og på Vår Frelsers Gravlund (av en eller annen grunn). Ellers var det, er det nitrist.
PS 2: Kompromissløse Meninger har også skrevet om dette. Jeg hadde simpelthen en noe annen vinkling, det er det hele.
PS 3: De som ikke liker lange innlegg bør ta et kurs for å strekke oppmerksomheten lenger enn til nesetippen eller forbi døgnfluens livsløp…
fredag, januar 04, 2008
Kirke brent ned til grunnen av Black Metal musikere
Dagens radioreportasje og dansekonkurranse (til lyden av brennende ved):
I vår serie av kirkebranner…
Øh, i vår serie om kirkebranner intervjuer vi i dag en bekymret mor og en helvetes bekymret prest.
Kirken hadde stått der i evighet. En eller sinnssyk konge eller pave hadde fått den bygget en eller annen gang på midten av det tolvte århundre (kristelig, vestlig tidsregning). En hel masse mennesker hadde besøkt kirken og tatt sitt søndagsbad der. Nå er det bare rykende ruiner tilbake. Himmelen gråter denne dagen (selv om det egentlig er oppholdsvær).
De pene små murhusene i nærheten er dekket av røyk. Man kan til og med argumentere med, hvis man er snill at en helvetes smog dekker landsbyen.
- Min mor ble født i denne kirken, sniffer Fru Født. – Alle barna mine, vel, nesten alle ble døpt og tok sitt første morgenbad der. Nå har alt blitt svidd, ikke sant?
- Hva med grillfesten, Fru Født? Spør vår utskjelte reporter.
- Grillfesten var vel ok, antar jeg, sniffer Fru Født. – Man kan til og med hevde at den ble for mye av det gode. Men slik kan det gå på enhver grillfest, antar jeg.
Presten kan knapt holde tilbake sorgen der han står som fastfrosset nær den gjenværende steinmuren. Stanken av svidd kjøtt henger tungt i luften. Øyne renner og tårer flommer.
- Det er som jeg alltid sier, sier presten. – Guds veier er ikke bare uransakelige, men også fullstendig ubegripelige for folk flest.
Han stopper opp litt, før han fortsetter.
- Vi må gjøre vårt beste for å forstå de stakkars sjelene som har utført denne udåden. Det finnes mange svarte får i Guds flokk, og de kommer vanligvis fra dårlige hjem eller de har møtt de gale folkene eller rett og slett hatt et hardere liv enn oss andre. Vi må lære dem å respektere grillfesten og vårt samfunns sunne verdier i tidlig alder. På den måten er jeg sikker på at selv de mest klumpete frøene før eller senere vil vokse seg store og friske.
Vitner observerte ganske så mange Black Metal fans rundt kirken for noen dager siden og politiet søker etter dem med all den energien de kan oppvise. Dessverre så ser det ut til at de er totalt umulig å finne noen steder. Faktisk så kan det sies at de rett og slett har forduftet fra Jordens overflate.
I vår serie av kirkebranner…
Øh, i vår serie om kirkebranner intervjuer vi i dag en bekymret mor og en helvetes bekymret prest.
Kirken hadde stått der i evighet. En eller sinnssyk konge eller pave hadde fått den bygget en eller annen gang på midten av det tolvte århundre (kristelig, vestlig tidsregning). En hel masse mennesker hadde besøkt kirken og tatt sitt søndagsbad der. Nå er det bare rykende ruiner tilbake. Himmelen gråter denne dagen (selv om det egentlig er oppholdsvær).
De pene små murhusene i nærheten er dekket av røyk. Man kan til og med argumentere med, hvis man er snill at en helvetes smog dekker landsbyen.
- Min mor ble født i denne kirken, sniffer Fru Født. – Alle barna mine, vel, nesten alle ble døpt og tok sitt første morgenbad der. Nå har alt blitt svidd, ikke sant?
- Hva med grillfesten, Fru Født? Spør vår utskjelte reporter.
- Grillfesten var vel ok, antar jeg, sniffer Fru Født. – Man kan til og med hevde at den ble for mye av det gode. Men slik kan det gå på enhver grillfest, antar jeg.
Presten kan knapt holde tilbake sorgen der han står som fastfrosset nær den gjenværende steinmuren. Stanken av svidd kjøtt henger tungt i luften. Øyne renner og tårer flommer.
- Det er som jeg alltid sier, sier presten. – Guds veier er ikke bare uransakelige, men også fullstendig ubegripelige for folk flest.
Han stopper opp litt, før han fortsetter.
- Vi må gjøre vårt beste for å forstå de stakkars sjelene som har utført denne udåden. Det finnes mange svarte får i Guds flokk, og de kommer vanligvis fra dårlige hjem eller de har møtt de gale folkene eller rett og slett hatt et hardere liv enn oss andre. Vi må lære dem å respektere grillfesten og vårt samfunns sunne verdier i tidlig alder. På den måten er jeg sikker på at selv de mest klumpete frøene før eller senere vil vokse seg store og friske.
Vitner observerte ganske så mange Black Metal fans rundt kirken for noen dager siden og politiet søker etter dem med all den energien de kan oppvise. Dessverre så ser det ut til at de er totalt umulig å finne noen steder. Faktisk så kan det sies at de rett og slett har forduftet fra Jordens overflate.
Likte du denne artikkelen? Vær da vennlig og svi til, og gi oss din mangel på mening.
Men tro ikke at vi vil ansette deg av den grunn. Våre journalister er så glimrende at vi vil nok ikke søke etter rekrutter på en god stund. Det vil nok også bli en stund til du blir invitert til den årlige grillfesten, spesielt etter dette, men fortvil ikke, det kan komme en fullstendig uventet invitasjon før du aner det.
torsdag, desember 13, 2007
I (u)tide
Siden busselskapet Tide ble dannet og fikk all busstrafikk i Bergensområdet har jeg opplevd to ganger nå at bussen til Askøy ikke har kommet. Logikken tilsier da at det har skjedd langt oftere, når man regner med alle de rutene jeg ikke har brukt. Jeg opplevde det bare en eneste gang før Tide ble Tide (og utide), i løpet av tre tiår, og da kom en minibuss etter ti minutter.
Første gangen stod vi og ventet en hel time på Bystasjonen på en lørdag kveld, da det ikke gikk ny buss på nitti minutter. Bussen hadde stoppet og det tok så lang tid å få en ny i gang.
Andre gangen var i kveld, der det var to timer til neste buss. Denne gangen tok det litt mindre enn en time å erstatte den bussen som ikke orket mer, men bare fordi en sjåfør som hadde sluttet for dagen forbarmet seg over oss.
Og selskapets kontor er slevsagt stengt på kveldstid. Det er ingen å kontakte, ingen å henvende seg til. Man må bare stå der og håpe at det skjer noe et eller annet sted, at en eller annen person får fingeren ut. Noe som gjør ting enda vanskeligere er at hovedkontoret på Straume knapt vet hva som foregår på Askøy eller med askøybussene eller vet at Askøy finnes på kartet. Sentraliseringsdjevelen har fått makten selv i et mikrokosmos som dette. Gru og skrekk hvis det er sant at selskapet som er dominerende i Stavangerområdet skal overta Tide.
Er det for mye å håpe på i den moderne verden at det står noen busser stand by for nettopp slike eventualiteter?
Første gangen stod vi og ventet en hel time på Bystasjonen på en lørdag kveld, da det ikke gikk ny buss på nitti minutter. Bussen hadde stoppet og det tok så lang tid å få en ny i gang.
Andre gangen var i kveld, der det var to timer til neste buss. Denne gangen tok det litt mindre enn en time å erstatte den bussen som ikke orket mer, men bare fordi en sjåfør som hadde sluttet for dagen forbarmet seg over oss.
Og selskapets kontor er slevsagt stengt på kveldstid. Det er ingen å kontakte, ingen å henvende seg til. Man må bare stå der og håpe at det skjer noe et eller annet sted, at en eller annen person får fingeren ut. Noe som gjør ting enda vanskeligere er at hovedkontoret på Straume knapt vet hva som foregår på Askøy eller med askøybussene eller vet at Askøy finnes på kartet. Sentraliseringsdjevelen har fått makten selv i et mikrokosmos som dette. Gru og skrekk hvis det er sant at selskapet som er dominerende i Stavangerområdet skal overta Tide.
Er det for mye å håpe på i den moderne verden at det står noen busser stand by for nettopp slike eventualiteter?
fredag, desember 07, 2007
Klassisk maktmisbruk
Det har kommet stadig flere saker fram i det siste, om bussjåfører som har nektet å åpne dørene for passasjerer som har vært ørlite for sen til busstoppet. Bussen har stoppet på rødt lys med god tid og folk har banket på døren. Under en hendelse som folk som var med en Tide-buss i Bergen husket godt og som ble omtalt på leserbrevsiden i Bergens Tidende åpnet til og med en bussjåfør vinduet på sin side av bussen og kvinnen som hadde banket på døren rasket på rundt.
- Vil du ikke åpne døren? Spurte hun.
- Niks, svarte sjåføren. - Det blir ikke aktuelt.
- Men da må jeg vente en hel time på neste buss, sa kvinnen fortvilet.
Men uansett hva hun sa så nyttet det ikke. Da lyset skiftet kjørte sjåføren ubekymret videre.
Jeg kan skrive under på dette, da jeg opplevde det samme, da jeg kom noen sekunder for sent til siste buss hjem til Askøy en kveld. Bortsett fra at i mitt tilfelle stirret bare mannen bak rattet rett fram og ignorerte meg fullstendig. Jeg hadde da valget mellom å ta inn på hotell til neste dag eller ta drosje den lange veien hjem. Jeg valgte det siste.
Så kan man da lure, er dette Tides offisielle politikk eller er det bussjåførene som «tar seg til rette». Begge deler er like ille, etter min mening. Ingen i Tide har, så vidt jeg vet kommentert disse eller lignende hendelser. Jeg har veldig lyst til å gå videre med saken, men gidder simpelthen ikke. Det finnes viktigere saker i verden, selv om det dog er en glimrende illustrasjon på menneskefiendtligheten som hersker hos dagens mennesker.
Tide burde slevsagt ha betalt drosjeregningen min pluss tort og svie. Rundt hundretusen kroner hadde vært en passende sum, og sjåføren burde ikke ha fått lønn denne måneden. Da ville han kanskje ha tenkt seg om neste gang han kom i en lignende situasjon.
Kanskje. For folk flest tenker med lommeboken og lite annet i dag. Det hadde hjulpet hvis de hadde prøvd seg på en smule empati, hvis de hadde sett seg selv som den personen som stod utenfor den siste bussen hjem og ville inn.
- Vil du ikke åpne døren? Spurte hun.
- Niks, svarte sjåføren. - Det blir ikke aktuelt.
- Men da må jeg vente en hel time på neste buss, sa kvinnen fortvilet.
Men uansett hva hun sa så nyttet det ikke. Da lyset skiftet kjørte sjåføren ubekymret videre.
Jeg kan skrive under på dette, da jeg opplevde det samme, da jeg kom noen sekunder for sent til siste buss hjem til Askøy en kveld. Bortsett fra at i mitt tilfelle stirret bare mannen bak rattet rett fram og ignorerte meg fullstendig. Jeg hadde da valget mellom å ta inn på hotell til neste dag eller ta drosje den lange veien hjem. Jeg valgte det siste.
Så kan man da lure, er dette Tides offisielle politikk eller er det bussjåførene som «tar seg til rette». Begge deler er like ille, etter min mening. Ingen i Tide har, så vidt jeg vet kommentert disse eller lignende hendelser. Jeg har veldig lyst til å gå videre med saken, men gidder simpelthen ikke. Det finnes viktigere saker i verden, selv om det dog er en glimrende illustrasjon på menneskefiendtligheten som hersker hos dagens mennesker.
Tide burde slevsagt ha betalt drosjeregningen min pluss tort og svie. Rundt hundretusen kroner hadde vært en passende sum, og sjåføren burde ikke ha fått lønn denne måneden. Da ville han kanskje ha tenkt seg om neste gang han kom i en lignende situasjon.
Kanskje. For folk flest tenker med lommeboken og lite annet i dag. Det hadde hjulpet hvis de hadde prøvd seg på en smule empati, hvis de hadde sett seg selv som den personen som stod utenfor den siste bussen hjem og ville inn.
onsdag, desember 05, 2007
Enda noen elfenbenstårn
«Ny bydel i Bergen heves en meter», heter det så fint i vaskeseddelen, i reklamen, i hvitvaskingen. Utbyggerne av den «nye bydelen» i Solheimsviken og på Damsgård er ettersigende svært så fremsynt og tar varslene om den menneskeskapte globale oppvarmingen på alvor.
En meter…
G. C. Rieber Eiendom og boligbyggelaget BOB har søkt hjelp hos Nansensenteret til å beregne vannstanden de neste hundre årene og kommet til at de nye bygningen vil stå trygt med «forholdsregelen».
Anslagene for havstigningen blir omtrent oppjustert daglig i disse dager, og et konservativt, uoffisielt anslag ligger i dag på rundt 16 meter inntil 2030. Nansensenteret har alltid vært tilbakeholden og tatt aktivt del i den offentlige berolighetspolitikken satt i scene av både offentlige og private myndigheter, både av regjeringer og industrien, så det er ikke overraskende at de hjelper G. C. Rieber Eiendom og BOB med salget av disse bygningene og leilighetene.
Jeg har for lengst begynt å se meg etter et hus høyt til fjells og langt inne i de norske fjelldalene, og det bør også alle andre gjøre.
Det eneste de oppnår ved å flytte inn på disse kontorene eller i disse leilighetene er at alternativt vil få svømmebasseng eller undervannsrom overalt og at de vil trenge dykkerdrakt for å kunne bo der.
En meter…
G. C. Rieber Eiendom og boligbyggelaget BOB har søkt hjelp hos Nansensenteret til å beregne vannstanden de neste hundre årene og kommet til at de nye bygningen vil stå trygt med «forholdsregelen».
Anslagene for havstigningen blir omtrent oppjustert daglig i disse dager, og et konservativt, uoffisielt anslag ligger i dag på rundt 16 meter inntil 2030. Nansensenteret har alltid vært tilbakeholden og tatt aktivt del i den offentlige berolighetspolitikken satt i scene av både offentlige og private myndigheter, både av regjeringer og industrien, så det er ikke overraskende at de hjelper G. C. Rieber Eiendom og BOB med salget av disse bygningene og leilighetene.
Jeg har for lengst begynt å se meg etter et hus høyt til fjells og langt inne i de norske fjelldalene, og det bør også alle andre gjøre.
Det eneste de oppnår ved å flytte inn på disse kontorene eller i disse leilighetene er at alternativt vil få svømmebasseng eller undervannsrom overalt og at de vil trenge dykkerdrakt for å kunne bo der.
Mørkemenn? Så visst!
Debatten har rast i Bergen siden flertallet i bystyret nylig vedtok en kristen formålsparagraf i byens barnehager om hvorvidt de som vedtok og støtter vedtaket er mørkemenn i gammeldags, kristen forstand.
Det finnes bare ett svar på det spørsmålet: Slevsagt er de Mørkemenn, med stor M.
Religionen, inkludert kristendommen er en av verdens store svøper og før det forsvinner eller blir redusert inn i obskuriteten jo bedre. Det må bli slutt på at både barn og voksne indoktrineres i den uhyggen og falskheten og hykleriet kristendommen representerer.
En av bloggernes mørkemenn, Martin støtter slevsagt vedtaket. Det er ikke overraskende. Bak fasaden av «liberal» kristendom kommer han stadig med ulike kvalmende utspill.
Ja, de kristne ønsker oss alle tilbake til den mørke middelalder, og de vil trekke oss tilbake i den sølen, hvis vi lar dem, bann på det.
Det finnes bare ett svar på det spørsmålet: Slevsagt er de Mørkemenn, med stor M.
Religionen, inkludert kristendommen er en av verdens store svøper og før det forsvinner eller blir redusert inn i obskuriteten jo bedre. Det må bli slutt på at både barn og voksne indoktrineres i den uhyggen og falskheten og hykleriet kristendommen representerer.
En av bloggernes mørkemenn, Martin støtter slevsagt vedtaket. Det er ikke overraskende. Bak fasaden av «liberal» kristendom kommer han stadig med ulike kvalmende utspill.
Ja, de kristne ønsker oss alle tilbake til den mørke middelalder, og de vil trekke oss tilbake i den sølen, hvis vi lar dem, bann på det.
onsdag, oktober 24, 2007
Fengselskultur
Jeg var i fengsel i forrige måned. Nei, jeg ble ikke arrestert (som vanlig). «Folkenettverket» utstedte en tirsdag i september en åpen invitasjons for interesserte til å besøke Bergens nye, kommende kulturverksted, det tidligere Bergen Kretsfengsel. Det har stått tomt helt siden det nye fengselet i Åsane ble innviet og har forfalt hele tiden siden. Høye trær har vokst i luftegården. Folkenettverket har jobbet en god stund med å få tillatelse til å ta i bruk bygget og så vidt jeg skjønner vil den offisielle overrekkelsen skje på nyåret.
Det var verre enn jeg trodde, langt mer uhyggelig enn ventet å trå innefor de mugne veggene. Stemningen slo mot oss fra første stund og inspirasjonen flommet. Jeg skrev faktisk en ny bok i hodet i løpet av fem minutter der inne (skrivebordsprosjekt nummer 85 eller noe). Det er mye å ordne i bygningen før det engang kan ligne et forsamlingssted av betydning. Men akkurat det var bare noe som surret i bakhodet mitt. Det som dominerte var dette, gamle tanker som på ny blomstret:
Det som først og fremst slo meg var hvilket glimrende sted det er for å protestere mot hele ideen med fengsler, med bruken av fengsler overhodet. Jeg har vært imot det lenge og vil alltid være imot det. Den offisielle forklaringen på hvorfor fengsler finnes er bare mer maktpropaganda, slevsagt. Grunnen til at fengsler finnes er veldig enkel: Fordi maktapparatet trenger å sperre inne brysomme personer, de som bryter skrevne og uskrevne regler, og maktapparatet bestemmer slevsagt hva som er galt, og som alltid så kjøper sauene deres åpenbart falske forklaring.
Jeg mener at de som ønsker å sperre inne mennesker og dyr selv bør oppleve hvordan det er først. Hvis noen ønsker å dømme et vesen, ethvert vesen til fengselsstraff eller til å leve i bur i ett år bør den som dømmer også dømmes til ett år. Ti år for den siktede bør gi ti år for dommeren, statsadvokaten, politifolkene, dyrepasseren i dyrehagen, pelsdyrfarmeren osv. Det er det minste man bør forlange. Da blir det i det minste en slags rettferdighet ut av det.
Ah, inspirasjonen flommer igjen…
Forholdene i det gamle fengselet var forferdelige, men ethvert fengsel er på grunnleggende vis det samme. Fengsel er fengsel og det blir like galt uansett hvor mye fløyel som brukes i cellene. Et menneske blir temmet også i det større fengselet som det moderne samfunnet er, men i det som kalles fengsel (eller forbedringsanstalt) blir man leiet rundt som en hund i bånd.
Stemmene hvisker til oss fra de mange mørke hjørnene. Alle de tusener, alle de levende, alle de døde som har sittet innesperret i slikt et uhyggelig bygg skriker etter rettferdighet. Millioner av mennesker sitter innesperret i dag, ofre for en metodisk og brutal prosess, i en verden der tyranniet og den dyptgripende urettferdigheten hersker.
Det var verre enn jeg trodde, langt mer uhyggelig enn ventet å trå innefor de mugne veggene. Stemningen slo mot oss fra første stund og inspirasjonen flommet. Jeg skrev faktisk en ny bok i hodet i løpet av fem minutter der inne (skrivebordsprosjekt nummer 85 eller noe). Det er mye å ordne i bygningen før det engang kan ligne et forsamlingssted av betydning. Men akkurat det var bare noe som surret i bakhodet mitt. Det som dominerte var dette, gamle tanker som på ny blomstret:
Det som først og fremst slo meg var hvilket glimrende sted det er for å protestere mot hele ideen med fengsler, med bruken av fengsler overhodet. Jeg har vært imot det lenge og vil alltid være imot det. Den offisielle forklaringen på hvorfor fengsler finnes er bare mer maktpropaganda, slevsagt. Grunnen til at fengsler finnes er veldig enkel: Fordi maktapparatet trenger å sperre inne brysomme personer, de som bryter skrevne og uskrevne regler, og maktapparatet bestemmer slevsagt hva som er galt, og som alltid så kjøper sauene deres åpenbart falske forklaring.
Jeg mener at de som ønsker å sperre inne mennesker og dyr selv bør oppleve hvordan det er først. Hvis noen ønsker å dømme et vesen, ethvert vesen til fengselsstraff eller til å leve i bur i ett år bør den som dømmer også dømmes til ett år. Ti år for den siktede bør gi ti år for dommeren, statsadvokaten, politifolkene, dyrepasseren i dyrehagen, pelsdyrfarmeren osv. Det er det minste man bør forlange. Da blir det i det minste en slags rettferdighet ut av det.
Ah, inspirasjonen flommer igjen…
Forholdene i det gamle fengselet var forferdelige, men ethvert fengsel er på grunnleggende vis det samme. Fengsel er fengsel og det blir like galt uansett hvor mye fløyel som brukes i cellene. Et menneske blir temmet også i det større fengselet som det moderne samfunnet er, men i det som kalles fengsel (eller forbedringsanstalt) blir man leiet rundt som en hund i bånd.
Stemmene hvisker til oss fra de mange mørke hjørnene. Alle de tusener, alle de levende, alle de døde som har sittet innesperret i slikt et uhyggelig bygg skriker etter rettferdighet. Millioner av mennesker sitter innesperret i dag, ofre for en metodisk og brutal prosess, i en verden der tyranniet og den dyptgripende urettferdigheten hersker.
onsdag, august 29, 2007
Oppvarmingens Tidsalder
I Paradise Cove i Antarktis var det forrige sommer grønt gress hvor forskere før stod på ski. Seksti prosent av ringpingvinene er borte. Ungene deres spiser krill som finnes under isen, og isen blir borte, litt mer dag for dag.
Krillen blir borte og pingvinene dør ut. Hele økosystemer forsvinner. Reportasjen på 60 Minutes ble først sendt i april. Etter det har den simpelthen sluttet seg til køen av alle reportasjene som blir glemt, lagt til side. Den utvetydige informasjonen blir lagt til side og ignorert. Ikke rart når man ser de fleste kommentarene til teksten.
Den menneskeskapte oppvarmingen er allerede godt i gang. Isen smelter overalt og havet stiger, stadig hurtigere. Livet på Jorden gjennomgår en forvandling som savner sidestykke i historien, selv i geologisk perspektiv over millioner av år. Oppvarmingen kan ikke stanses, sier forskeren og han har rett. Selv om vi stoppet all våre utslipp i dag eller i går vil oppvarmingen og dets uunngåelige konsekvenser som havstigning, kraftige uvær og verdensomspennende katastrofer fortsette i et tidsperspektiv på hundre og femti til tusen år til, før det på ny begynner å stilne. Vi har gjort dette, mot planeten, mot oss selv. Og hvis vi ikke begynner å foreberede oss på konsekvensene snart, meget snart vil vi være fullstendig uforberedt når Forandringens Tid begynner for alvor.
En webmåling i Bergens Tidende for en tid viste at rundt seksti prosent mente at oppvarmingen ikke var menneskeskapt, men skyldtes naturlige variasjoner, noe som har blitt ettertrykkelig tilbakevist. En glimrende illustrasjon på hvor alvorlig folk tar dette.
Vi er fortapt…
Krillen blir borte og pingvinene dør ut. Hele økosystemer forsvinner. Reportasjen på 60 Minutes ble først sendt i april. Etter det har den simpelthen sluttet seg til køen av alle reportasjene som blir glemt, lagt til side. Den utvetydige informasjonen blir lagt til side og ignorert. Ikke rart når man ser de fleste kommentarene til teksten.
Den menneskeskapte oppvarmingen er allerede godt i gang. Isen smelter overalt og havet stiger, stadig hurtigere. Livet på Jorden gjennomgår en forvandling som savner sidestykke i historien, selv i geologisk perspektiv over millioner av år. Oppvarmingen kan ikke stanses, sier forskeren og han har rett. Selv om vi stoppet all våre utslipp i dag eller i går vil oppvarmingen og dets uunngåelige konsekvenser som havstigning, kraftige uvær og verdensomspennende katastrofer fortsette i et tidsperspektiv på hundre og femti til tusen år til, før det på ny begynner å stilne. Vi har gjort dette, mot planeten, mot oss selv. Og hvis vi ikke begynner å foreberede oss på konsekvensene snart, meget snart vil vi være fullstendig uforberedt når Forandringens Tid begynner for alvor.
En webmåling i Bergens Tidende for en tid viste at rundt seksti prosent mente at oppvarmingen ikke var menneskeskapt, men skyldtes naturlige variasjoner, noe som har blitt ettertrykkelig tilbakevist. En glimrende illustrasjon på hvor alvorlig folk tar dette.
Vi er fortapt…
fredag, august 24, 2007
Bergen by Night
Noe utrolig har skjedd for bergenserne og for oss som sokner til Bergen de siste årene: Bergen har faktisk fått et uteliv. En mengde nye utesteder, skjenkesteder har åpnet. Der man før måtte lete med forstørrelsesglass for å finne et interessant sted «kryr» det nå av dem.
Det skyldtes justeringen av skjenkepolitikken, slevsagt. Til tross for at det fortsatt føres en altfor restriktiv politikk når det gjelder alkohol så har det blitt synlig bedre de siste ti årene. Kristelig folkeparti med støttespilleres klamme hånd er nesten, nesten umerkelig i disse dager, i hvert fall i alkoholtåkens skjønne blikk.
Det er sommer. Man kan høre fremmede språk, se eksotiske (og steinvakre damer) og masse naken hud og man kan gå ut og drikke og spise. Man føler seg nesten hensatt til sydligere strøk, og vi ser et nærmest kontinentalt drikkemønster åpenbare seg.
Røykeloven har også hjulpet. Jeg og mange andre kunne før ikke gå ut noe sted uten å sitte og hoste hele kvelden. Nå er det problemet som blåst bort. Jeg er prinsipielt sett en sterk motstander av lover, regler og forordninger, men denne loven er en av de få som har noe fornuftig over seg. Hvis en dag mot formodning skulle komme da vi ikke lenger er omringet av påbud og forbud bør denne loven være blant de siste som fjernes.
Så, vi kan gå ut, le masse og kose oss, med bare noen få tilfeller av uheldige unntak (men det takler man). Vokternes klamme hånd finnes enda, slevsagt, men de er litt mer tilbaketrukket, nok til å gjøre livet levelig akkurat den kvelden.
I alkoholtåkens skjønne blikk.
Det skyldtes justeringen av skjenkepolitikken, slevsagt. Til tross for at det fortsatt føres en altfor restriktiv politikk når det gjelder alkohol så har det blitt synlig bedre de siste ti årene. Kristelig folkeparti med støttespilleres klamme hånd er nesten, nesten umerkelig i disse dager, i hvert fall i alkoholtåkens skjønne blikk.
Det er sommer. Man kan høre fremmede språk, se eksotiske (og steinvakre damer) og masse naken hud og man kan gå ut og drikke og spise. Man føler seg nesten hensatt til sydligere strøk, og vi ser et nærmest kontinentalt drikkemønster åpenbare seg.
Røykeloven har også hjulpet. Jeg og mange andre kunne før ikke gå ut noe sted uten å sitte og hoste hele kvelden. Nå er det problemet som blåst bort. Jeg er prinsipielt sett en sterk motstander av lover, regler og forordninger, men denne loven er en av de få som har noe fornuftig over seg. Hvis en dag mot formodning skulle komme da vi ikke lenger er omringet av påbud og forbud bør denne loven være blant de siste som fjernes.
Så, vi kan gå ut, le masse og kose oss, med bare noen få tilfeller av uheldige unntak (men det takler man). Vokternes klamme hånd finnes enda, slevsagt, men de er litt mer tilbaketrukket, nok til å gjøre livet levelig akkurat den kvelden.
I alkoholtåkens skjønne blikk.
mandag, august 20, 2007
Flere klassiske prioriteringer i det moderne samfunn
Jeg, med venner tok en lang nattlig spasertur i Bergen nylig. Vi kom omsider til et uhyggelig stygt område og en råflott (like stygg, uten at akkurat det betyr stort) moderne bygning noe sør for Bystasjonen. Det demret sakte for meg at dette var den nye brannstasjonen i Bergen. Maken til enorme og luksuriøse greier. Vi gikk omkring der og studerte praktverket en stund. Her var det åpenbart ikke spart på noe. Det fantes enorme kontorer og et enda mer enormt treningsrom med de dyreste apparater. En kamerat av meg trener på slike ting, så jeg vet litt om dem og prisene.
En ting er det gigantiske bygget. Et annet, minst like urovekkende moment er området det er bygget på. Hele området, et ødeland av moderne «utvikling» har vært på gang i årevis. Det har blitt spadd om og endevendt og fylt ut. De har bortimot bygget en helt ny bydel for våre kjære brannfolk. Greit nok at den gamle brannstasjonen var… gammel, men dette er helt klart stormannsgalskap av beste merke.
Nå vil garantert brannsjefen og brannfolkene og politikerne som vedtok sinnssykdommen hevde til de blir blå i trynet at dette, dette var høyst nødvendig (og en velfortjent bonus til utslitte brannfolk), men det gir jeg ærlig talt fan i. Bygningen taler for seg selv. Mer enn noen ord fra meg sier den alt om prioriteringene i det moderne samfunn, og om folkene som nyter godt av dem.
Enda et bautabygg i Maktens tjeneste.
En ting er det gigantiske bygget. Et annet, minst like urovekkende moment er området det er bygget på. Hele området, et ødeland av moderne «utvikling» har vært på gang i årevis. Det har blitt spadd om og endevendt og fylt ut. De har bortimot bygget en helt ny bydel for våre kjære brannfolk. Greit nok at den gamle brannstasjonen var… gammel, men dette er helt klart stormannsgalskap av beste merke.
Nå vil garantert brannsjefen og brannfolkene og politikerne som vedtok sinnssykdommen hevde til de blir blå i trynet at dette, dette var høyst nødvendig (og en velfortjent bonus til utslitte brannfolk), men det gir jeg ærlig talt fan i. Bygningen taler for seg selv. Mer enn noen ord fra meg sier den alt om prioriteringene i det moderne samfunn, og om folkene som nyter godt av dem.
Enda et bautabygg i Maktens tjeneste.
PS: Området er helt fantastisk til filminnspilling (jeg har øye for sånt). Kanskje er nytteverdien likevel større enn hva som kan sees ved første eller femtende øyekast?
tirsdag, juli 24, 2007
Klassiske prioriteringer i et moderne samfunn
Bergen Kommune har renovert byen ganske grundig de siste årene. De har brukt mesteparten av pengene, millioner av kroner, betydelige ressurser og tid på å gjøre fortauene bredere, mye bredere i sentrumsgatene.
Det må jo innrømmes at det ser penere ut og at det er lettere å gå, at det virker litt mindre fullt, men det er ikke akkurat det viktigste som finnes i verden. Faktisk ligger det nokså langt nede, bortimot på bunnen, noe selv de forstokkede menneskene i Bergen Bystyre og administrasjon burde ha fått med seg. I en verden som skriker etter alternativ tankegang og handling er disse folkene solid forankret i fortiden.
Det er slett ikke overraskende at en igjen blir negativt overrasket. Ressursbruken i et moderne samfunn går stort sett til kosmetiske forandringer. Det dreier seg om at alt skal se bra ut. Det er det vesentlige i dagens «fellesskap», i et samfunn der det viktige er å ignorere det viktige.
Det må jo innrømmes at det ser penere ut og at det er lettere å gå, at det virker litt mindre fullt, men det er ikke akkurat det viktigste som finnes i verden. Faktisk ligger det nokså langt nede, bortimot på bunnen, noe selv de forstokkede menneskene i Bergen Bystyre og administrasjon burde ha fått med seg. I en verden som skriker etter alternativ tankegang og handling er disse folkene solid forankret i fortiden.
Det er slett ikke overraskende at en igjen blir negativt overrasket. Ressursbruken i et moderne samfunn går stort sett til kosmetiske forandringer. Det dreier seg om at alt skal se bra ut. Det er det vesentlige i dagens «fellesskap», i et samfunn der det viktige er å ignorere det viktige.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
