En moderne heksejakt

Pokerspill med penger er forbudt å arrangere i Norge og kanskje også spille også (tvilsomt, men slett ikke umulig i disse dager). Med selv minimale innsatser kan man bli stormet av en overmektig politistyrke, slik det har skjedd ganske mange ganger nå, de siste årene. Den åpenbare konsekvensen av dette er at det i praksis er umulig å spille poker i Norge. Man ønsker å holde øynene på kortene, ikke kikke konstant ut av vinduet.

Det er i hovedsak tre forhold jeg vil fremheve her:

1. Den åpenbare dobbeltmoralen. Det blir sagt at dette blir gjort for å hjelpe folk med spillegalskap. Det er det rene sludder, et vikarierende motiv til å slå i hjel alle vikarierende motiver, og så langt en utmerket metode for å stoppe enhver kritikk av den horrible politikken i fødselen. Saken med spilleautomatene illustrerer dette. Det gjør også den aggressive og kvalmende reklamen fra Norsk Tipping og Norsk Tipping i særdeleshet. Det er også en ekstraskatt som brukes til å finansiere statsfinansiert idrett og kultur, noe jeg slett ikke ønsker å gjøre. Golfproffen Henrik Bjørnstad ble for eksempel sterkt kritisert av Norges Idrettsforbund da han deltok i året Poker-NM (arrangert i Gøteborg av åpenbare grunner), noe som viser hva som står på spill for enkelte maktsentra i Norge.

Minst 200 000 nordmenn spiller Poker. Det blir mye penger som Norges korrupte organisasjonsliv ikke får kloa i det.

Norsk Tipping er for øvrig langt grådigere enn andre spillselskap. Mens de fleste gir opp til nitti prosent av spillernes innsats tilbake i gevinster ligger NT stabilt på femti prosent. Oddsen på deres spill er også generelt dårligere, mye dårligere. NT kommer dårligere ut i forhold til kommersielle spillselskap på samtlige områder.

2. Ønsket om Kontroll. Folk skal jobbe og produsere. De skal ikke leve et liv uavhengig av og tildels utenfor det etablerte samfunn. De skal ikke engang bli tillatt å drømme om det. Og de er farlige, spesielt når de inspirerer andre til lignende handlinger. Skatter på utenlandsreiser, høy kurs for veksling av valuta og lignende hører også med her. Det at de ennå ikke har funnet en måte å hindre at nordmenn spiller poker på nettet irriterer dem grenseløst. Det har allerede blitt strammet inn. Noen banker tillater ikke overføringer til nettkasinoer. Dette til tross for at bankene ikke taper noe på det, snarere tvert om.

3. Poker er et ferdighetsspill, ikke gambling. Dette er en kjent sak, som det såkalte Lotteritilsynet har ignorert fullstendig. Saken er at de bryr seg ikke om og har ikke behov for å rettferdiggjøre sine handlinger. De har makten, har kontrollen over politiet, domstolene og resten av statsapparatet. Justisministers Knut Storbergets uttalte etter Strømmenaksjonen (en av mange brutale politiaksjoner mot norske pokerspillere de siste årene) at han støttet den fullt ut, at han ville stramme inn ytterligere og også forby nettgambling. En slik uttalelse er helt uakseptabel. Politiet begikk åpenbare lovbrudd der (i tillegg til sin brutale fremferd bøtela de spillerne for å delta), men neida, å begå lovbrudd i Maktens tjeneste er helt godkjent.


Alt dette er noen få eksempler blant utallige på hvilket hysteri som råder og hvor langt folk i maktposisjoner i Norge er villig til å gå for å stoppe folk fra å leve av Poker.

I Danmark vil de forandre lovene og godkjenne Poker. Det har blitt en folkesport, sier de. Slik en forskjell fra Norge.

Min holdning er at Norge bør åpne kasinoer langs hele Norskekysten, statlige som i Sverige eller private som de fleste andre steder. Dette er noe som vil få fart i utkantøkonomien. Når indianerne i USA kan gjøre det kan Norge også gjøre det. Det vil komme pokerturister (og turister) fra hele verden og legge igjen penger.

Poker har dårlige kår flere steder i verden, men svært få steder er de så dårlig som i Norge, kjempers fødeland.