fredag, februar 27, 2009

Bevis på at nordmenn er rasister

Det er bare farlig sludder det hun sier.

De siste dagers enorme fremgang for FrP på meningsmålingene er beviset på at en tredjedel av nordmennene er rasister. Etter det hardkjøret FrP har bedrevet i det siste, enda et hakk verre enn før med den latterlige påstanden om «snikislamifisering» (er det et ord) osv så burde partiets oppslutning ha falt til null. I stedet så øker oppslutningen dramatisk.

Siv Jensen har med rette blitt sammenlignet med Adolph Hitler, men de som hyller henne bryr seg ikke. Enten er de så blinde at de ikke ser sammenligningen, eller nekter å se den eller de ønsker at en ny Hitler skal vokse fram.

I et noenlunde fornuftig samfunn ville det store flertall reagert med fundamental avsky mot Jensens skittenbrune uttalelser, men i norge i 2009 utløser hun stormende jubel.

Det er bare å si seg helt enig med Europarådet som sier at den norske innvandredebatten har rasistiske undertoner. Det er å ta altfor svakt i.

Jeg har tidligere gjentatt gang på gang at de andre partiene med sin udugelighet og unnfallenhet og maktsyke må ta en del av ansvaret for at FrP overhodet eksisterer, men det unnskylder ikke den enkelte fra å løfte den flate hånden over hodet og skrike Sieg Heil eller Heil Jensen.

Det finnes ikke den minste berettigelse for å støtte Rasistpartiet, ikke for de som ønsker å være mennesker og ikke ondskapsfulle krapyl.

onsdag, februar 25, 2009

J. Allen Hynek: UFO - en dokumentasjon (I)

Josef Allen Hynek (1910-1986) var professor i astronomi og jobbet med det amerikanske flyvåpenets Blue Book prosjekt og dets forløpere i tjue år. Han begynte, for å si det mildt som UFO - skeptiker og endte opp med å være hellig overbevist om at ikke bare besøker fremmede intelligenser oss på jevnlig basis, men at det også eksisterer uomtvistelig bevis for dette faktum.

Begynnelsen:

«Mange ganger før jeg hadde begynt å jobbe med flyvåpenet, hadde jeg stemt i kollegaenes hjertelige latter over «den psykologiske etterkrigsgalskapen» når det gjaldt flygende tallerkener. Den formelig feide inn over landet. Vi var forbløffet over våre medmennesker, over at de kunne være så godtroende og naive at de bet på den slags vrøvl. Jeg tok det derfor nærmest som en sport da jeg aksepterte tilbudet om å se nærmere på rapportene om flygende tallerkener. Jeg mente at jeg dessuten kunne gjøre noe positivt ved å bidra til å avsløre u-vitenskap (nonscience). Dette var nettopp en glimrende anledning til å vise folk hvordan vitenskapelige metoder fungerer, hvordan upersonlig og fordomsfri logikk (i øyeblikket hoppet jeg behendig over mine egne fordommer) kunne benyttes til å bevise at de flygende tallerkene var fantasifostre. Mange av mine kollegaer rynket på nesen over at jeg ville ha noe å gjøre med en slik «uvitenskapelig virksomhet», men jeg følte meg trygg. Arkivet kunne bevise at jeg hadde blitt anmodet om å undersøke saken som astronom

Fra UFO - en dokumentasjon. Norsk utgave Ernst G. Mortensens forlag 1981 ISBN-10: 82-527-0634-7. Opprinnelig utgave The UFO experience. Contemporary Books 1972 ISBN-10: 0809291304.

lørdag, februar 21, 2009

Mer kvalmende hysteri

Trenger vi dette, melodi grand prix og tilsvarende? Trenger vi enda mer tomhet i livet, i et moderne samfunn som er fullt av det? MGP var kvalmt selv når det var bortimot den eneste fjernsynssendte «musikkonkurransen». Det er vel enda verre nå når slike tanketomme show har blitt normen. Idol, x-factor, diverse unrealityshow osv.

Verden går i sannhet fra galt til verre. Det er helt utrolig at sånt møkk kan få så stor oppmerksomhet. Det har lite med musikk å gjøre og er egnet til å få folk til å falle enda mer i søvn enn de allerede har gjort. Og det er meningen med det hele, slevsagt.

At folk har brukt en masse tid, energi og penger på å stemme, og at jeg kommer til å være blant de få som ytrer seg kritisk til hele opplegget gjør det enda verre.

Ufarlig?

- Aspartam er helt ufarlig, er det ikke? Sa en venn rett ut av luften en dag.

Da hadde jeg listet opp farene ved det i ganske lang tid, vist til uavhengige forskningsrapporter og gitt han den lange listen over skadevirkningene av det kunstige søtningsmiddelet Aspartam, av å drikke sukkerfri cola og generelt få selv minimale mengder av stoffet i kroppen.

Det var et sjokk, jeg må innrømme det. Fyren er ganske så oppegående og svært så intellektuelt anlagt, til og med, men han fortsetter å drikke sukkerfri cola. Han innrømmer at det smaker python, men han fortsetter å drikke det. Jeg prøvde å komme nærmere inn på årsaken, grunnen til at han simpelthen nekter å realitetsbehandle det jeg forteller han, det han lett har kunnet sjekke på egenhånd, men jeg får egentlig ikke noe fullverdig eller egentlig svar.

Ikke annet enn det åpenbare, at produsentene Monsanto og de forskjellige colamerkene og alle andre som bruker kunstige søtningsstoffer i fellesskap har hatt en veldig vellykket hånd med sine løgnaktige reklamekampanjer: «sukkerfrie produkter som bruker kunstige søtningsstoffer er sunnere enn produkter med naturlig, ufarlig sukker». I tre tiår nå har de hamret inn budskapet sitt og det virker. Folk frykter det å bli tykk mer enn de frykter å bli forgiftet av et de aller farligste tilsetningsstoffene som eksisterer.

Med andre ord: det er bare en naturlig forlengelse av at folk flest lar seg lure hele tiden av fordummende reklamekampanjer og reklame og propaganda generelt. Selv ett av de verste tilfellene av industrigifter og mattilsetninger som eksisterer er ikke tilstrekkelig for å få folk til å reagere. Industrien, som makthaverne generelt får, gjennom sin speil og røyk taktikk folk til å fokusere på uviktige ting og til å glemme det som virkelig betyr noe, selv glemme det de bortenfor all tvil vet er sant. Dette er grunnlaget for all moderne markedsføring. Derfor blir heller ikke informasjon i seg selv nok. Man må også opplyse om de bakenforliggende mekanismene som virker i dagens samfunn.

Høy intelligens i seg selv blir heller ikke et effektivt forsvar mot det, fordi folk blir lurt til å ignorere det de vet, til fordel for det de blir lurt til å tro at de ønsker. Livsløgnen blir viktigere enn virkeligheten. En gammel tanke blir som ny igjen. Moderne markedsføring i et nøtteskall.

Det er dypt sjokkerende at folk lar seg lure, og lure så lett, men faktum er at de blir det. Å fortelle dem sannheten, å motvirke løgnen blir som å snakke til en vegg. Dagens makthavere har en lett jobb.

Jeg sa til min gode venn at han var et håpløst tilfelle og at han rett og slett burde skamme seg over at han var så lettlurt, og jeg innbiller meg også at jeg så skammen i øynene hans.

Men jeg tror ikke det får han til å slutte.

«Det mektigste våpenet i undertrykkernes tjeneste er de undertryktes tanker» - Steve Biko

Superkonsumenter

Industrien og samfunnets mål i dag er å skape lydige superkonsumenter. Et delmål er å tjene mer penger, slevsagt, men det aller viktigste målet er å fordumme befolkningen, gjøre dem enda mer lydhør ovenfor autoriteter.

Det er ikke noe nytt. Gjennomkommersialiseringen av samfunnet har en lang historie, men i det siste har reklamen rettet mot barn og deres foreldre nærmest eksplodert.

Her i landet så vi dens første, spede start på åttitallet. Rema1000 laget handlervogner for barn. Disse vognene hadde ingen praktisk betydning. Det gikk ikke mye oppi disse vognene, men barna fikk gleden av å være en del av «handleopplevelsen», av å bli en god Rema1000-bruker.

Offentlige myndigheter, også her i landet sier offisielt at reklame ikke bør rettes direkte mot barn. Studer den setningen, dens åpenbare dobbeltbunn.

I sin dokumentar Consuming Kids - The Commerzialization of Childhood tar gruppen Media Education Foundation for seg område etter området der barn i dag blir opplært som superkonsumenter. Det er stort sett forholdene i USA som blir belyst, men dette gjelder i økende grad hele verden. Gjennom snedige metoder, både rettet mot foreldre og direkte mot barn blir barn lært opp til å ønske seg en masse ting de slett ikke trenger og foreldre lurt til å kjøpe det. Igjen: dette er ikke nytt, men den grundige og fundamentale tilnærmingsmåten representerer enda en forsterkning av presset til å kjøpe, kjøpe, kjøpe. Alt fra skadelig og farlig mat til like skadelige og farlige mobiltelefoner, alt under solen egentlig.

Vi ser det i enda større grad nå under den såkalte finanskrisen: Folk blir oppfordret til å kjøpe, bruke penger. En svikt i folks kjøpelyst og kraft blir presentert som et problem.

Og selv når kapitalismen tilsynelatende gikk på skinner var ikke kapitalkreftene fornøyd, som sagt. Foreldre blir fortalt at det er sunt at babyer ser på TV, at det øker deres evne til å ta til seg lærdom, mens fakta er nøyaktig det motsatte. Det eneste TV-titting gjør er å ødelegge barns kreativitet og læring og evne til selvstendig tenkning. Akkurat som industrien ønsker så sterkt. Barn får forbrukssamfunnets propaganda inn med morsmelken, bokstavelig talt. Tenåringer i dag blir allerede kalt Echo-boomers, fordi deres livssyn og holdninger er et ekko av foreldrene og samfunnet de vokser opp i, i enda større grad enn før. Tenåringer i dag hopper veldig ofte over den opprørske perioden og slutter seg totalt kritikkløst til samfunnsmaskineriet. Tidligere generasjoner stilte få kritiske spørsmål. I dag stiller de så som godt som ingen.

Programmeringen blir stadig mer effektiv. Fordummingen når stadig større høyder. Og det samfunnet det fører til trer stadig klarere fram.

onsdag, februar 18, 2009

NAV - nok et vitnesbyrd

Jeg har vært sykemeldt i det siste. NAV sender vanligvis ut sykelønn den siste uken i hver måned. Nå har det gått tre uker over tiden og jeg har fortsatt ikke fått pengene. Heldigvis for meg legger jeg alltid penger til side for sikkerhets skyld, nettopp for uforutsette omstendigheter, både disse og andre. Ellers ville jeg vært ille ute, slik som tusenvis av andre i Hordaland og Oslo og også andre steder er.

Det som gjør det enda verre for oss på sykelønn er at utbetaling av arbeidsledighetstrygd og saksbehandling for arbeidsløse blir prioritert. Regjeringen skryter av at de har satt inn tiltak, men det er som alltid en sannhet med store modifikasjoner. Det de har gjort er å flytte folk til de arbeidsledige fra andre typer saksbehandling og utbetaling.

Jens (hei, Jens) sier at det skyldtes finanskrisen, men det er nok en sannhet med enorme modifikasjoner. Hvem som helst burde ha forutsatt allerede i november, som jeg gjorde at trykket på NAV ville øke, men i stedet fikk NAV påpakning av bevilgende myndigheter for å ansatte for mange folk og stoppet det som kunne ha blitt NAVs utmerkete forberedelse til det økende antall arbeidsløse som finanskrisen fører med seg.

Hvem som helst med litt oppe i toppen burde ha skjønt dette enkle faktum… i november.

Jeg har tidligere uttalt meg om regjeringens fundamentale udugelighet, men det er i sannhet like utrolig hver gang man støter på et nytt eksempel på det.

NAV forsikrer meg om at situasjonen vil være tilbake til normalen neste måned, men jeg vet ikke. Det virker mindre og mindre sannsynlig.

Kanskje folk i norge har godt av å få en smule usikkerhet inn i hverdagen. Jeg tror det, men det er forskjell på å skjære seg og å kutte hånden av seg. Husk det, Jens, neste gang du skal gjøre et overslag om hva som vil være helt åpenbare tiltak og handlinger for neste tomånedersperiode.

Du tjener altfor mye, antar jeg, og har ingen ide om hvilke behov de som tjener dårlig har. Du fortjener ikke den millionen pluss, det er sikkert. Nå mener jeg at ingen gjør det, men du gjør det enda mindre enn de andre som er håpløst overbetalt.

tirsdag, februar 17, 2009

Samfunnet stjeler år fra fattige

Mens samfunnet som vanlig fokuserer på helt betydningsløse saker som hijab-hysteriet så skjer en utvikling fra galt til verre som er langt mer alvorlig. Den gjennomsnittlige levealderen er ti år lenger på oslo vestkant sammenlignet med østkanten, og i følge FAFO har forskjellene økt ytterligere de siste årene.

Det er en ganske så enkel ligning. De gedigne økonomiske forskjellene i verden og også mellom forskjellige områder i et enkelt land fører også, som den selvfølgeligste ting i verden til økte forkjeller i levealder. Den siste FAFO-rapporten bekrefter tidligere rapporter fra resten av verden. Fattige lever et mer usunt liv, fordi de ikke har noe valg. Sunn mat er dyrt. Et sunt liv generelt koster penger. Verdens fattige, også i norge dømmes til dårligere livskvalitet, dømmes til en tidlig død, bare på grunnlag av hvor man er født, hvem foreldrene er osv. Skolen og samfunnet generelt retter ikke opp disse forskjellene, men tvert om forsterker dem. Her får man demonstrert hva kapitalismen og tanken om «fordelene» ved ulikhetssamfunnet dreier seg om i praksis, hva det fører til, at faktum er at verden i sannhet blir styrt av mordere. Det er sant som Victor Hugo sa:

«De rikes paradis er skapt av de fattiges helvete».

Myten er at alle får det bedre når noen får det veldig bra, når en elite kan velte seg i luksus.

Samfunnet er smekk full av sånne sleipe illusjoner.

Det verste er dog at uansett hvor mange ganger de blir avslørt så er det ingen som gjør noe, ingen som protesterer, ingen som kommer sammen og sier at nok er nok. Når man hører liberalistenes kvekking om at markedet bør styre alt, en holdning som er enda verre enn den som styrer i norge i dag, som sier at markedet og pengemakten skal styre det meste… så blir man skikkelig kvalm. Det er mange ting å bli kvalm over i dagens verden, tusenvis av ting, men tesen om at økonomiske ulikheter må godtas for alles beste er en av de verste og mest grunnleggende.

Når en kvinne i gamle oslo er tilfreds med at hun har nådd pensjonsalderen og ikke forlanger mer av livet enn at det skal leves og ende i fattigdom og lidelse så viser det hvor knust folk flest er, illustrerer det på en glimrende måte hvor effektivt Maskinen ødelegger folks livslyst og selvstendighet.

Sosial urettferdighet dreper folk i stor skala. Store deler av dagens mennesker blir frastjålet livet. Det er den stygge sannheten.

Bør man være høflig i en sånn verden, når man beskriver den? Bør man stå med luen i hånden og følge lover og regler, og være en god sau, og takke og bukke for de slantene man blir utdelt?

Noen tidligere artikler på Uten Grenser om samme tema:

Urettferdighet torturerer og dreper

Fattige og rike

Folk i norge sulter

mandag, februar 16, 2009

Makt og avmakt

Platebransjen, filmbransjen og bokbransjen har rævkjørt oss i alle år, med å ta for høye priser, levere dårlige «produkter» og i det hele tatt køddet med oss, sine kunder på alle måter de var i stand til å finne på. Nå, de siste ti årene, når vi har funnet måter å kødde med de på, med deres gigantoverskudd og grenseløse griskhet har de blitt skikkelig sur.

Det siste nye er at norsk film- og platebransje har fremsatt et ultimatum til Telenor om å blokkere Pirate Bay fra sine tjenester. Samtidig med at rettssaken foregår i Sverige kjører bransjen sitt råkjør i et siste desperat forsøk på å gjenvinne den kjære (og ekstremt innbringende) posisjonen de har mistet.

Som jeg har påpekt før så er bransjen forbryterne her. De har alltid vært det, uansett hvor mange lover de som en mektig pressgruppe har maktet å få politikerne til å vedta. Det er de som skulle stå for retten, de som skulle blitt stengt ute fra nettet og alle andre steder. De er bare noen griske kvalminger, hvis tid er omme og som sagt tviholder på sin sanne forbryterske posisjon.

Skål for deres stadig nedatgående inntekter i 2009 og alle årene etter det.

lørdag, februar 14, 2009

Hijab med nåko attåt

Jeg har prøvd å ikke falle for fristelsen til å skrive noe om dette, men for det første så liker jeg å falle for fristelser og for det andre regner jeg med at folk som vanlig vil sette pris på mitt unike perspektiv…

Det er meg faktisk revnende likegyldig hvorvidt man får lov til å bruke hijab som politi eller ikke. Jeg ser på både hijab og en politiuniform, på hver sin måte, som symboler på undertrykkelse. Hijab er et slikt symbol, akkurat som skjørtet var det i norge i sin tid. Med andre ord: det er ikke plagget i seg selv det er noe galt med, men nettopp plagget som religiøst symbol. Skjørtet er ikke lenger et symbol på undertrykkelse. Jenter blir ikke lenger herset med fordi de velger å gå i bukser. De får heller ikke bank av sine kristne foreldre, dog med unntak i enkelte miljøer som fortsatt praktiserer tukt av kvinner. Jeg har ingen respekt for religiøse mennesker og slett ikke for deres religiøse panikk. At kvinner blir tvunget til å skjule håret sitt for menn utenfor familien er totalt vanvittig. Punktum. Man kan dog se for seg en dag i fremtiden da dette ikke lenger er tilfelle og hijab blir en ren moteting eller noe, der det ikke lenger eksisterer noe press fra en gitt kultur som jenter må forholde seg til tidlig i livet, noe som er noe helt annet.

Og alt snakket om politiuniformen som «verdinøytral» er bare mer sprøyt. Den er full av kristne og fascistiske symboler i god blanding, noe både Vidd og Kødden Konrad (hans egen selvironiske betegnelse) beskriver på en utmerket måte. Og den er et av de aller verste symboler på undertrykkelse man kan tenke seg. Politiet er, i sitt vesen undertrykkende, et redskap for et gitt samfunns herskende elite.

Så, slik det som det så ofte er med offentlige diskusjoner i dag så får hele diskusjonen om hijab meg her og hijab meg der et komisk skjær. Jeg bør også påpeke (igjen) at jeg ser på muslimer generelt som verken verre eller bedre enn andre religiøse grupper, og at rasistenes angrep på dem som en trussel mot norge er kvalmende sprøyt. Trussel mot hvem? Rasistene og kristne bruker enhver anledning til å sverte muslimer, uansett hva de gjør eller ikke gjør.

Jeg synes alle religiøse kulter er like ille og at alle bør angripes like hardt. Religion er, per definisjon undertrykkende, både mot de troende og de vantro. Kristendommen har dominert i norge i tusen år. Nå blir dens tjenere sur bare fordi de får en smule konkurranse.

torsdag, februar 12, 2009

Tenn en ild du ikke kan slukke

Gjenta gjerne bedriften. Gjør det mange ganger.

Den er der, som en herlig tilstedeværelse i menneskenes liv. Mange ville ha foretrukket at den ikke fantes, men det gjør den, kompromissløs, herlig. Ilden innvendig driver oss, selv på kalde og våte dager.

Jeg danser på grisens grav i natt, på alle tobente grisers graver, og søker dypt inn i villmarken og ødelandet, fjernt fra sivilisasjonen og dens hykleri. Det føles riktig, det føles godt. Jeg spytter på slappe, umenneskelige tanker om moral og etikk, og gjennomsnittsmenneskets vanvittige mangel på et liv.

Når demonstranter er opprørt over en gitt hendelse, engasjert i engasjerende saker, så skal de være opprørt, skal de være engasjert og vise det, ikke stå der som høflige, veloppdragne barn som venter på at deres «foresatte», deres «kloke» autoritetsfigur skal gi dem tillatelse til å røre på seg.

Å anerkjenne ilden er å vedkjenne seg sin egen verdi som menneske. Den flammen som brenner i oss er den flammen som driver oss, som gjør oss til mennesker, som gjør at alt blir verdt det.

Man må helle bensin på ilden som brenner i en, og i andre, og fortsette å gjøre det så lenge det er pust i en. Tenn en ild som aldri kan slukkes.

Husk alltid på det gledelige i at en liten gnist kan bli et inferno, at forandringens vinder vil blåse vilt.

En gris i uniform har endelig krepert

Willy Haugli utåndet, daua, kreperte i dag, 81 år gammel. Det var på tide. Det er veldig synd for veldig mange at han ble halvparten så gammel.


Da makthavernes uniformerte bøller herjet i Oslo på åtti og nittitallet var han politimester der og var, med sin aggressive holdning ovenfor demonstranter både direkte og indirekte ansvarlig for utallige voldsepisoder og for at bøllene banket opp demonstranter. Han forfulgte Stein Lillevolden og blitzmiljøet generelt nådeløst, men klarte aldri å knekke det. Ikke fordi han ikke prøvde, men fordi de menneskene han trakasserte verken bøyde seg eller knakk og tvert om ble sterkere og mer målbevisst jo mer han utsatte dem for.


Mange av de metodene oslos voldelig politi brukte når de herjet i sentrum tidligere i år ble utviklet og foredlet under Hauglis ledelse.

Ethvert frihetselskende menneske har grunn til å feire i dag og danse på grisens grav i natt.

Andre døde drittsekker omtalt på Uten Grenser:

En intolerant drittsekk mindre

De døde glimter

onsdag, februar 11, 2009

De ønsker å vite hvor du er hele tiden

De ønsker å følge hvert eneste skritt du tar.

Med enda et skritt på veien mot et totalt overvåkningssamfunn samler den britiske regjeringen sammen data til en database som skal spore og lagre internasjonale reisedata. Digitale spor til alle som skal reise ut og inn av Storbritannia hvert år skal lagres i ti år.

Påskuddet er som vanlig det konstante røyk og speil spillet som bedrives, om terrorisme, kriminalitet og ulovlig innvandring, alle tre områdene veldig nyttige når man skal innføre enda flere tyranniske lover og regler.

Siden Tony Blair og «New Labour» kom til makten på nittitallet har mengden av nye, undertrykkende lover og regler nærmest vært eksplosjonsartet. Prosessen mot et fullstendig undertrykkende samfunn har økt dramatisk i styrke og tempo.

Innenriksministeren i de konservatives såkalte skyggekabinett, Chris Grayling sier at «myndighetene ser ut til å lage stadig flere databaser som skal spore stadig mer av våre liv». De konservative var svært glade i slike lover selv når de satt ved makten, men la oss håpe de i sannhet har kommet på bedre tanker. Det er dog tvilsomt, da de er minst like ivrig i sin støtte til de prosessene som styrer samfunnet i den nevnte retning som den dominerende eliten i Labour.

Liberaldemokratenes «innenriksminister», Chris Huhne sier at «dette er et nytt eksempel på at enda en database som går folks privatliv i næringen blir opprettet uten noen offentlig debatt om sikkerhetsrutiner og bruk. Vi vandrer som søvngjengere inn i det overvåkningssamfunnet Orwell beskrev. La oss huske på at boken 1984 var en advarsel, ikke en blåkopi».

Andre stiller mer enn betimelige spørsmål om Storbritannia er et fritt samfunn, spesielt etter alle de nærgående og undertrykkende lovene som har blitt innført siden 1996.

Det er en god ting at noen våkner opp, men det skulle vært langt flere, i alle land. Det burde ha vært massive protester i gatene og alle mulige steder.

Men det er det ikke.

En angrende synder

Eksdirektør i plateselskapet EMI, Per Eirik Johansen angrer nå, i etterpåklokskapens navn på at han angrep fildeling og «piratkopiering» på Internett og sier nå at det er fremtiden. Han sier at han i egenskapå av EMI-direktør følte seg tvunget til å angripe «piratene». Velkommen etter, Per Eirik.

Han sier også mye fornuftig om de nye bruksområder og ekkoer mine egne tanker om hvordan de store, etablerte produksjonsselskapenes tid svinner hen, og hvordan mindre, mer uavhengige enheter vil overta.

Dog prøver han nå som profesjonell manager å kapre den rollen som bør være musikernes, kunstnernes egen. Du har enda et stykke igjen å gå, Per Eirik…

tirsdag, februar 10, 2009

En massemorder slår en annen massemorder

En massemorder slår en annen, enda verre massemorder ved valget i israel. Hvem som er hvem av dem er ikke lett å vite og er egentlig uinteressant.

Uansett hvem av dem som blir den nye statsministeren vil folkemordet, krigsforbrytelsene og forbrytelsene mot menneskeheten fortsette. Igjen ble fraksjonene som gjenstår av israels sanne opposisjon redusert til bortimot null ved valg. Jødene i israel har i valg valgt krig, har valgt å fortsette det palestinske langsomme holocaust.

Israels venner i norge, som konrad og fordømte hyklere som sondre olsen mener det ikke kan være folkemord «fordi bare noen få hundre» ble myrdet i Gaza nylig. Verken han eller de andre har skjønt at dette folkemordet foregår over tiår og ikke dager. De fortsetter også å påstå at «andre konflikter er verre», som om en urett rettferdiggjør en annen. Og de påstår av en eller annen utrolig grunn at de okkuperte er verre enn okkupanten.

Når det gjelder Hamas så synes deres styre i Gaza å rettferdiggjøre enhver uhyggelig handling fra israels side. Jeg kan gjerne si stygge ting om Hamas også. Faktisk så stemmer noe av det Israels venner sier om dem… men bare til et visst punkt, slevsagt. I forhold til israels handlinger så blekner deres fullstendig. Hamas er smågutter i forhold.

Hvis Livni vinner så har taktikken hennes virket. En av de viktigste grunnene for slaktingen i Gaza var å påvirke israelsk opinion til å stemme på henne og Kadima («fremover»). Hvis Netanyahu blir statsminister vil folkemordet foregå litt raskere og skjebnen til araberne som er israelske statsborgere blir enda litt mer usikker, enda mer underlagt apartheidstaten. Det er hele forskjellen.

Israel bør underlegges en total internasjonal bikkott, politisk, økonomisk, militær og kulturell, en blokade inntil de gir opp sine myrderier og alle lederne har blitt stilt for internasjonale domstoler for folkemord, for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten.