Syv For Lykke Vs Hva Hun Sa 5 - 4

Jeg tar ikke stilling til den ganske velkjente feiden mellom Syv For Lykke og Hva Hun Sa, selv om jo mer jeg undersøker saken jo mer heller jeg mot å støtte Syv For Lykke (fabelaktige navn her).

Min vinkling er ganske så annerledes. Det er opptil flere ting her som jeg ønsker sterkt å gripe fatt i.

Vi er redd sterke følelser i dagens samfunn, så til de grader at vi vil undertrykke dem. Det som blir sett på som negative følelser, som hat, forakt og aggresjon, blant annet og de som uttrykker dem blir hundset og tatt stilling mot nærmest automatisk. Man glemmer, slik man ofte gjør at slike følelser er og bør være en naturlig del av oss. Man «glemmer» det Hele mennesket. Det er slik man gjør det i dag. Man skjærer ut en del av et maleri og påstår at det fortsatt er hele maleriet, en typisk handling i dagens verden.

Så kommer Martin eller Tankekorset i kjent, hyklersk stil og støtter det som ligner veldig mye en annen hykler.

Undreverset vil ha utvidet sensur på Bloggrevyen, noe som er ett skikkelig kvalmende forslag og som gjør meg skikkelig aggressiv. Heldigvis er det også andre som reagerer på det.

Uansett hva man måtte mene om det opprinnelige innlegget så er de aggressive reaksjonene mot det mye, mye verre. Hvorfor skal ikke en person kunne si nøyaktig hva en mener om en annen? Hykleriet i dagens verden har kommet så langt at det nærmest er institusjonalisert, at det har blitt en del av moralen, så å si. Dette overrasker meg for så vidt ikke, da veldig lite som i sannhet er negativt i samfunnet i dag overrasker meg, men det betyr slett ikke at jeg godtar det, slevsagt, snarere tvert om.

Helt naturlige, sunne følelser blir undertrykket i dagens verden, til en slik grad at ekte følelser har blitt fremmed for oss, så de idiotiske og farlige og svært negative reaksjonene til Undre og Tankekorset og mange andre blir bare en naturlig følge av det.

Jeg hadde ikke egentlig tenkt å si noe om denne saken heller, men jo mer jeg undersøkte den nærmere jo mer følte jeg at jeg måtte gi uttrykk for mine inntrykk. Igjen: jeg ser på meg selv som tilnærmet nøytral her, tro det eller ei. Det er de «prinsipielle» delene av saken jeg vil ha belyst. Men det håpet blir nok med håpet som vanlig.

Fabuleringer om en avskyelig praksis

Jeg har i mange år avskydd Fremskrittspartiet og fremskrittspartimedlemmer og velgere generelt av et godt hjerte, men det har toppet seg i det siste.

Det begynte med Osmundsen-saken. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe om den, men de overtalte meg. Carl Ivar Hagen & co har vært etter henne siden hun ble ansatt som statssekretær. Han kamuflerte det (sin rasisme), slik han ofte gjør, i fine vendinger, ved å si at ingen utlendinger burde delta i ledelsen av Norge. Men sa han noe da Ole Steen Olsen (hvit danske) og flere andre var statssekretær? Slevsagt ikke. Og de har mange andre rasistiske ting på sitt fillete tapet. Så mange lar seg lure av denne avskyelige mannen, dette krypet av et menneske, han og hans prinsesse på den råtne erten. Han avslører seg gang på gang på gang og folk lar seg lure, lar seg forføre, slik de lot seg forføre i Tyskland i mellomkrigstiden.

De drev hardkjøret mot henne, helt til sjansen omsider presenterte seg selv, og hun nærmest ble tvunget til å trekke seg… for noe som i en større sammenheng er en bagatell.

Så her er mitt forslag: Alle stortingsrepresentantene fra FrP bør bli sparket fra tinget for rasisme. Rasisme er som kjent ulovlig og har en strafferamme på ganske så lang tid. Om de ikke har brutt loven direkte (de er ganske så sleipe) så er det uomtvistelig sikkert at de har forbrutt seg mot lovens ånd, nå og i utallige saker før denne, noe de, som et lov og orden parti burde ha vedkjent seg. Slevsagt... Så spark dem ut av Stortinget og forvis dem til Svalbard, der Carl Ivar ville samle alle «narkomane og slyngler» for noen år tilbake. Jeg har fulgt denne «mannen» i tretti år og han blir bare verre og verre og verre, en avskyelig unnskylding for et menneske.

Så kan de tomsingene som stemmer på han og partiet hans (og prinsessens) følge etter han til Svalbard og la seg styre av han en tid, og da vil heller ikke resten av oss lide for deres tomseskap, slik vi alle må hvis FrP kommer i regjeringsposisjon ved neste valg, noe som slett ikke er usannsynlig.

PS: Isen på Svalbard vil uansett smelte om noen år, så det blir slett ikke så ille der oppe, når alt kommer til alt.

Bautaprosjektenes endelikt

Det er snakk om boikott av de såkalte olympiske leker i Vesten igjen, slik det ofte er når lekene går i et lite appetittvekkende land, i dette tilfellet Kina. Filmregissøren Steven Spielberg har trukket seg som delaktig i prosjektet på grunn av kinesernes unnfallenhet mot det brutale regimet i Sudan. Det er utrolig mye jeg kan si i denne forbindelse. Jeg vil prøve å sammenfatte det i noenlunde korthet.

Jeg er enig i at de olympiske leker aldri burde ha gått i Kina, av langt flere grunner enn Spielberg og andre anfører, blant annet fordi Kina er et brutalt diktatur. Faktisk så burde ikke lekene gått noen steder. Det finnes ingen land eller nasjoner i verden i dag som ikke er et brutalt diktatur, som ikke systematisk undertrykker all sann opposisjon, ikke Kina, ikke Norge, USA eller Russland eller Costa Rica (for eksempel).

Faktisk burde ikke de olympiske leker bli arrangert overhodet, uansett om man mot formodning skulle, i nålen i høystakken ha funnet et land eller en nasjon der sann Frihet hersker. Det er et fryktelig bautaprosjekt som ødelegger utrolig mye av naturen og også gir en helt feil fokus på hva som er viktig i livet. Sport, generelt sett burde ha vært en forsvinnende liten av menneskenes liv. Det er en moderne vri på de gamle romerske gladiatorkampene og har ingen annen funksjon enn å styrke diktaturets makt. Idrettsfolk har slevsagt et spesielt ansvar her, i den forstand at de bør slutte å være idrettsfolk, slutte å konkurrere og dermed slutte å tjene propagandamaskineriet.

Alle bautaprosjekter bør skrinlegges, blant annet alle operabygg, alle kirker, katedraler, moskeer og gudshus generelt, idrettsanlegg, kjøpesentre, industribygg og råflotte kommunebygg eller regjeringsbygg. Slike ting. Alt som er bygget for å understreke maktens rolle i samfunnet, alt som er designet for å styrke lederes forfengelighet, for å gjøre folk flest mindre og dem større.

Regjeringsmedlemmer, folkevalgte generelt, prester, arkitekter osv har alle et ansvar for å slutte i yrket sitt, og resten av oss har ett gedigent ansvar for å slutte å tro på dem, på den illusjonen de skaper.

Dere skjønner tegningen, i det minste som et glimmer på den andre siden av tåkeheimen.


PS: Tilslutt, til Spielberg og de andre idiotene som begrenser seg til å boikotte de olympiske lekene bare på grunn av Kinas unnfallenhet i Sudan, når det gjelder Darfur: Fortsett som dere stevner. Om en tusen års tid (eller så), med deres nåværende fart av åndelig oppvåkning har dere kanskje kommet fram et standpunkt som begynner å ligne noe.

«Nyhetskanalen»

TV2 Nyhetskanalen har nå holdt på i ett år, utrolig nok. Tiden flyr og før man vet ordet av det, ligger man i graven.

De slår på stortrommen når det gjelder jubileet, slevsagt. Jeg er dog dypt uenig i at de har noe å være stolt av. Det de har gjort er simpelthen å videreføre den fullstendig ukritiske «journalistikken» TV2 har bedrevet i de ordinære nyhetssendingene i alle år. I en verden der ukritiske nyheter dominerer, har TV2 alltid nådd høyt opp på listen.

I året som har gått har de feiret norges deltagelse i NATOs aggressive krigføring i Afghanistan, inkludert salmesang og landesorgsstemning hver gang en av våre profesjonelle mordere har fått smake sin egen medisin. Når utenriksminister Støre nesten ble bombet i hjel og dagbladjournalisten ble drept flesket de som sedvanlig til med sitt fullstendige fravær av kritisk tenkning.

Under dekningen av opprøret i København har de, i stedet for å rapportere det som faktisk foregår, fortsatt å videreformidle den myten som dagens myndigheter har skapt, at vi lever i et fritt og rettferdig samfunn.

I det hele tatt løgnen, bedraget er minst like gjennomført som det er i samfunnet forøvrig. Dette er ikke nyheter, men fabrikasjoner, over hele skalaen, fra sak til sak, tema for tema. Helheten blir tåkelagt og derfor blir alt upålitelig. Hver kveld flokker folk flest seg foran idiotboksen for å bli indoktrinert, for å bli hjernevasket og i dagene, ukene, månedene og årene som følger gjentar de løgnene og bedraget som om det skulle være uomtvistelige, uavvendelige sannheter.

En God Sak

Per Sandberg, «miljøpolitisk talsmann» i Fremskrittspartiet mener han har funnet en sak som er minst like god for dem som innvandingspolitikken, nemlig Klimapolitikken. Han mener at alle de som mener som dem, at den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er veldig lik en myte, vil flokke seg til partiet.

Dessverre må jeg bare gi han rett. Det finnes et betydelig antall mennesker, høyt utdannede mennesker som strør om seg med titler som enten er direkte uvitende eller får betaling for å tale karbonklubbens sak og også mange andre som klemmer igjen øynene, som vil passe godt inn under Sandbergs fane.

Det har alltid vært morsomt at han har kalt seg Miljøpolitisk Talsmann, slevsagt. En ting er at de andre partiene er nokså blåst når det gjelder å gjøre noe med klimautslippene og forurensningen generelt, men de har i det minste erkjent offentlig at problemet eksisterer. FRP vil aldri gjøre det, fordi de trenger bileiernes støtte like mye som de trenger rasistenes ivrige bifall.

All fornuft må legges igjen ved døren når man treder inn i denne borgen, der all kritisk tenkning er bannlyst. Ukritisk tanke er selve grunnlaget for partiets eksistens. Vel, det er grunnlaget for alle partiers eksistens, men ikke i slik ekstrem grad.

Mer om Terminator: The Sarah Connor Chronicles

Mitt forrige innlegg om denne amerikanske tv-serien ble så populært at jeg simpelthen måtte skrive ett til…


Jeg har nå sett fem episoder. Kjempestore ting.

Vi er vitner til en verden i forandring, noen få, korte år før den store, kataklysmiske hendelsen som vil forandre alt for alltid.

Sarah møter for første gang broren til Kyle Reese, Kyle som er Johns far, og han blir en slags bro tilbake til det som for henne var en uskyldens tid, før hennes liv tok en totalt uventet og dramatisk vending.

Dette er slett ikke en typisk amerikansk tv-serie, overhode(t) ikke. Temaene som blir behandlet er helt forskjellig og den som kan kalle denne serien typisk på noen måte er sinnssyk…

Sarah er sårbar, Sarah er brutal og hard, alt samtidig. Lena Headey er ikke Linda Hamilton, men hun prøver heller ikke å være det, heldigvis ikke, og har satt sitt eget særpreg på rollen.

Det er ikke egentlig action som filmene, som var action med en eksistensiell vri. Dette er filosofi og eksistensialisme med en voldelig vri. Praktfullt. Jeg er helt i hundre etter å ha sett en episode, både tenksom og giret. Det er så intenst, og har noe, mye som er totalt fraværende på bortimot samtlige norske filmer og serier som er laget.


Og så, til sist, helt uoppfordret og fra løse luften må jeg simpelthen takke Radiohode, fordi han satte i gang de siste to ukenes tankeprosess om (de positive sidene av) USA hos meg…

Det kommer mer om det.

Datalagringsdirektivet

Det nye EU-direktivet som snart skal behandles i den norske regjeringen vil føre verden enda et skritt videre langt forbi det samfunnet George Orwell beskrev i romanen 1984. Det vil ikke bare gjøre det fullt lovlig med en nærmest total elektronisk overvåkning av samtlige enkeltindivider i den ganske verden, men også påbudt.

Telefonsamtaler skal overvåkes. Man skal vite hvem du snakker med, når du snakker med dem og hvor dere befinner dere under samtalen. Internett skal overvåkes. Man skal vite når du er på nettet og hvor du befinner deg. Og IP-addressen din skal registreres. Alle skal overvåkes, fra vugge til grav. I dette tilfellet diskriminerer man ikke engang mellom lovbrytere og lovlydige borgere, noe som jeg på ett plan tillater meg å glise rått over…

Alt skal gjøres for å støtte Kampen mot Terror (TM), slevsagt, dagens altmuligmaskin for å få støtte til undertrykkende lover.

Og dette er bare begynnelsen, slevsagt, eller rettere sagt fortsettelsen, en videre utvikling på noe som har foregått veldig lenge, som har skutt fart med de teknologiske «nyvinningene» de siste tjue årene.

Selve loven er en uhyggelig hendelse, slevsagt, en vederstyggelighet i menneskenes liv, men noe som etter min mening er enda verre er folks reaksjon, eller mangel på sådan på den, på det som har foregått så lenge og som i stadig sterkere grad struper menneskenes frihet og frie vilje.

De fleste kjenner ikke til loven, rett og slett, ganske enkelt fordi de i bare mindre grad følger med på hva som foregår overhodet. I et fordummende og likegyldiggjørende samfunn blir naturlig nok folk flest stadig dummere og mer likegyldig og tegnene på det blir bare tydeligere og tydeligere og tydeligere. De som kjenner til den kan deles i to hovedgrupper. De fleste som blir spurt gjentar den gamle leksa, det gamle bedraget, om at den som ikke har gjort noe «galt» ikke har noe å frykte. Det er like fortvilende å høre dette hver eneste gang en eller idiot spyr det ut fra det råtne gapet sitt. Han og hun og de oppfører seg som lydbåndopptakere igjen, og spyr ut diktaturets propaganda på samlebånd. Den andre, langt mindre gruppen er imot loven. Noen av dem uttaler seg mot den og setter til og med i gang underskriftskampanjer for at den ikke skal bli vedtatt. Disse folkenes evne til selvbedrag er, om mulig enda større enn den før nevnte gruppen. Underskriftskampanjer, tenk det dere…

Ikke misforstå her, som du pleier å gjøre: Man er mer eller mindre desperat i disse dager og innser at enhver motstand mot slikt er en god ting. I nøden spiser fanden fluer (og av og til liker han dem til og med). Men å spise fluer er så håpløst utilstrekkelig. Det politiske partiet Venstre, for eksempel, hvis fylkespartier har vedtatt resolusjoner mot loven har støttet diverse minst like ille lover tidligere, så de er helt åpenbart ikke til å stole på. Jeg tror rett og slett ikke på dem, at de egentlig er imot denne loven. De prøver bare å vise at de lever opp til sine liberalistiske røtter (eller hva nå det enn er), i hvert fall unntaksvis og en stakket stund.

Til sist har vi da det man kan kalle en tredje gruppe: De er ett bitte lite mindretall. De innser at ikke bare en enkelt sak er problemet, men hele samfunnet, at dette bare er en naturlig konsekvens av et tvers igjennom undertrykkende dødens samfunn, og at det ikke nytter å flikke litt på takskjegget, men at det må et atskillig mer gigantisk krafttak til. Dette er slett ikke bare en sak der en gitt statsmakt går over bord i sin styringsiver, slik liberalister, liberalere og andre villfarne, som lukker øynene demonstrativt for kapitalismens diktaturiske natur hevder, men en utvikling som støttes av næringslivet og av samtlige maktens institusjoner over hele den ganske verden. Det er staten og pengemakten og alle makter i skjønn forening.

Det moderne samfunnet er riv, ruskende sinnssykt og dette er simpelthen bare enda et utslag av dette, og uten at langt flere innser det åpenlyse her også og gir høylydt uttrykk for det får man ikke forandret noe som helst, og slett ikke noe av det som virkelig betyr noe. Denne loven kan, rent teoretisk bli stoppet, slik mange lover har blitt stoppet av «folkelig motstand» tidligere, men om noen år kommer det bare en ny lov, en med en litt annen ordlyd, med noen få «forbedringer» men som i praksis gir nøyaktig det samme resultatet, og da vil de som jobber innefor systemet mot loven slå seg selv på ryggen og gratulere hverandre med at de faktisk har oppnådd noe.

Slik er dagens verden. Så lett lar mange som hevder å være kritiske røster seg bedra.

Biter i et grenseløst puslespill uten ende

Mine blogginnlegg kan være alt fra kommentarer om mindre deler av dagens samfunn, som aldri vil gjøre mer enn å skrape overflaten fordi det ikke tar for seg helheten, til fundamentale spørsmål om hvordan menneskenes samfunn bør være. Noen innlegg er mer eller mindre likegyldige betraktninger mens andre er tilegnet de store spørsmålene.

Du ser ikke meg her, bare en ørliten bit av meg. For i det minste å få et mer helhetlig inntrykk må du lese alt som står i denne bloggen, og selv da vil du få et ufullstendig bilde. Les alt jeg har skrevet på internett og det begynner å hjelpe, men det vil likevel være ufullstendig, avhengig av synsvinkel og forhåndsdømming. Hvis du leste alle historiene, alle diktene og hørte all musikken, og så alle fotografiene jeg har tatt og så alle skuespillene jeg har gjort og opplevd alt det skapende jeg har gjort ville det begynne å hjelpe. Men det ville alltid vært manglende biter, fordi mennesket, som Universet er uendelig stort, og aldri kan oppleves skikkelig gjennom bare en liten flik av en synsvinkel.

For noen, som mer eller mindre med vilje begrenser seg selv vil noen av innleggene, stilt opp mot hverandre virke inkonsekvente, mens jeg med vitende og vilje dekker alt jeg er opptatt av, av store og små spørsmål… uten grenser. Jeg nekter simpelthen å begrense meg selv. En måned kan jeg fokusere, mer eller mindre bevisst på ett tema, den neste på ett annet. Den ene måneden kan man få ett inntrykk av meg, den neste et helt annet. Det er først at man leser det jeg skriver over lang tid at en viss forståelse åpenbarer seg.

Jeg dekker små og store saker, men jeg er ikke i tvil om hva som er viktigst, hva som gløder i dypet av oss alle.

De som begrenser seg selv og lytter til svadaen og propagandaen i dagens altomfattende diktatur vil ikke skjønne mye, slevsagt, fordi de ikke ønsker å skjønne noe, skjønne hva verden og Universet er. De tror eller har lurt seg selv til å tro at tilværelsen er en eneste liten vanndråpe og gjør sitt aller beste for å ignorere havet, alle de frådende havene, og med et slikt grunnlag blir det slevsagt umulig for dem å skjønne noe som helst, å få noe som helst forståelse av hva som foregår, både i små og store sammenhenger. De hisser seg opp over bagateller og er helt likegyldig når det gjelder det som virkelig betyr noe.


PS: I tilfelle du ikke skjønner bæret her: Jeg hevder ikke å ha Svaret. Jeg vil aldri gjøre det, fordi det er min overbevisning at det ikke finnes noe Svar. Det betyr dog slevsagt ikke at jeg ikke har sterke meninger, snarere tvert om, bare simpelthen at jeg har enda mindre respekt for de som hevder å kjenne Den Eneste Sannhet enn jeg ellers ville ha hatt.

En liten, herlig fordømmende erklæring til slutt: Alt som begrenser livet (alt som støtter dagens samfunn) er galt og alt som fremelsker det (naturen og alt ved den) er stort, uansett om, spesielt om det fornærmer vedtatte sannheter om guddommer og helgener og samfunnstøtter og lignende, vedtatte sannheter, punktum. Det finnes ingenting riktig, ingenting galt, og så snart du innser det innser du alt som er galt og alt som er riktig.

Det er så enkelt.

Fattige og rike

For fattige er mat og andre livsnødvendigheter helt klart for dyrt, og at noen snakker om at ting er for billig viser hvor virkelighetsfjern de er. De rike og velstående har, som vanlig råd til det aller meste, og lever godt på verdens fattigdom.

Man snakker om hvor godt vårens lønnsoppgjør vil bli igjen, men det er de som slett ikke vil gå opp i lønn, men i praksis gå ned, fordi deres lønn vil knapt bli indeksregulert engang. «Lønnsfesten» er en hån mot de som spinker og sparer og jobber livet av seg for ingenting. Samtlige, med unntak av de under gjennomsnittslønn bør gå kraftig ned i lønn og inntekt, uansett hvilken metode de tjener penger på. De aller rikeste med mange millioner og til og med milliarder, og så nedover.

Ingen bør tjene mer eller mindre enn ti prosent av gjennomsnittslønnen etter min mening. Da ville ikke lenger ordet rettferdighet bare være et tomt ord.

Det er de som hevder at noen fortjener mer, men det er bare enda ett av utallige bedrag og løgner som florerer i dagens samfunn. En slik horribel påstand bør bli behandlet med all den forakt den fortjener.

Fortiden og fremtiden

Det amerikanske valget er ikke helt uinteressant, heller ikke fra en opprørers perspektiv.

Alle tre som var fremst blant demokratene er brukbare kandidater, så lenge man tror på demokratiet og sivilisasjonen, mens hos republikanerne var det to krigshissere og en helskrudd evangelist. Nå er bare krigshisseren igjen. Republikanerne har ikke hatt en brukbar president siden Lincoln.

Når Barack Obama sier at valget er mellom fortiden og fremtiden er han virkelig inne på noe. Det som har vært av noenlunde positive erkjennelser (jeg vil ikke kalle det fremskritt) de siste hundre årene har demokrater i USA og sosialister i resten av verden stått for. Alle de konservative har vært nettopp det, bakstrevere, ekko av en tid de ikke ville gi slipp på. At demokratene i USA og verdens sosialister aldri ble den forandringens kraft man en gang håpet på er en annen ting.

Verden trenger forandring, dyptgripende, fundamental forandring, og da nytter det ikke med litt flikking og maling her og der. Man må rive hele huset. Det er så ÅPENBART at jeg aldri vil skjønne hvordan folk kan unngå å skjønne det.

Jeg tror ikke Barack Obama er den dyptgripende forandringens kraft verden trenger, men han er det nærmeste vi har sett på lang, lang tid, og han kan kanskje føre oss et stykke på vei. Kanskje. Selv om det er klart allerede nå at han også bare vil flikke og male.

Enhver avgjørelse vi tar er om fortiden og fremtiden, og ingen avgjørende avgjørelse om fremtiden, menneskehetens fremtid har blitt tatt på veldig lang tid.

Sosialismen er død. Kapitalismen er skinndød, uten egentlig noensinne å ha vært i live. Selve sivilisasjonen er en død ting, en maskin som imiterer liv, men egentlig ødelegger alt som gjør livet verdt å leve.

Det haster.

Vi har egentlig ikke tid til å vente på en Barack Obama, men de fleste av oss gjør det likevel. Selv om vi alle vet godt at fremtiden kommer uansett om vi vil eller ikke.

I fremtidens ruiner vil menneskeheten gjenfinne seg selv, ingen andre steder.

San Francisco-buktens grønne vann

Du ser det når du krysser Golden Gate, så langt øyet kan se. Broen er rød (eller oransje) og vannet er grønt.

San Francisco har blitt kalt en av verdens flotteste byer og i den grad en slik betegnelse overhodet har noen gyldighet så mener jeg at det stemmer.

Minner er en merkelig ting. Jeg satt her og skrev i natt og så strømmet minnene om denne byen på, en by jeg alltid hadde hatt lyst til å reise til og som ikke skuffet mine forventninger. Det er fem år siden mitt eneste besøk i byen, men minnene derfra er fortsatt levende i meg.

Jeg reiste rundt i det amerikanske sørvest i bil og San Francisco var et av målene på min reise. Reisen startet i Las Vegas. Derfra bar det til Los Angeles og oppover kysten til San Francisco, dernest tilbake til Las Vegas og videre nordøstover gjennom statene Utah og Colorado til Denver. Fra Denver kjørte jeg sørover og vestover igjen gjennom New Mexico og Arizona tilbake til Nevada og Las Vegas. Det tok meg noe over tre uker, tre uker fylt med opplevelser. Jeg reiste til steder jeg hadde lest om, hørt om, og også skrevet om i bøkene mine, og alltid hadde hatt lyst til å se og oppleve i virkeligheten.

Som i andre stemningsfulle byer som London og New Orleans er det ikke en eller noen få ting som utmerker seg, men nettopp stemningen, helheten. Når man vandrer opp og ned gatene føler man det, det spesielle, det unike og det verdifulle, noe udefinerbart som er så utrolig sjeldent i dagens verden.

Redwoodskogen, trikken og det spesielle havneområdet og en million andre store og små ting hjemsøker meg i natt og minner meg på at verden, på tross av all sinnssykdommen er et praktfullt sted.

Nattemennesker diskriminert

Listen over minoriteter som blir kraftig diskriminert og rett og slett forfulgt i dagens menneskefiendtlige samfunn er lang som et vondt år. Ingen minoritet kan kreve enerett på forfølgelse. Det er simpelthen så veldig vanlig.

Men jeg har lyst å si noe om nattmennesker i natt. I dagens samfunn blir natten, det mørke og skjulte sett på som noe negativt. Mennesker, redd for sin egen skygge setter navn på det ukjente, i håp om å gjøre det kjent, i håp om å takle sin frykt, sine nevroser, men det de gjør i stedet er å legge lokk på dem, og styrke dem.

Så nattmenneskene, lik andre mennesker mistilpasset i dagens samfunn minner de som frykter sannheten på det vi alle engang visste, og blir derfor diskriminert og forfulgt. De som vandrer i natten og mørket blir sagt å snike seg omkring som tyver, mens de i virkeligheten bare simpelthen passerer hus der redde og engstelige folk vrir seg i sine marerittaktige drømmer.

Alt menneskene er, var og engang vil bli igjen skjuler seg i mørket, og blir derfor nærmest automatisk assosiert med alt mulig negativt som makthaverne og deres utallige tjenere kan skape i sine formørkede tanker.

Terminator: The Sarah Connor Chronicles

Jeg har nå sett tre episoder. Store ting.

Serien er annerledes enn alle filmene, men helt klart lignende tematisk og like god på sin måte.

Sarah befinner seg i ett rom med Oppenheimer og alle som utviklet atombomben. Hun skyter dem alle, etter en lengre debatt med seg selv. Men de gjenoppstår som Cyborger/Terminatorer. Hun jakter på de som vil utvikle kunstig intelligens, som vil føre oss forbi synergipunktet, der maskinene vil bli i stand til å reprodusere seg selv.

Ved siden av å være ekstremt godt laget og gjennomtenkt tar også denne historien, både filmene og serien opp et ekstremt viktig og nærmest glemt tema: Utviklingen av kunstig intelligens, enda en metode menneskene tar i bruk for å overflødiggjøre seg selv. Det vil nok ikke skje på samme måte som i denne historien, så dramatisk, med en atomkrig, men heller foregå i det stille, sakte men sikkert, inntil utviklingen ikke lenger kan snus.

Sarah Connor er en utmerket representant for alle oss som kjemper imot denne utviklingen, for hun også har nær sagt hele dagens umenneskelige samfunn mot seg. Sivilisasjonen er den endelige, fullkomne maskin, og dagens mennesker har så godt som blitt roboter allerede, så den endelige overgangen, det endelige knefallet for Maskinen er bare en logisk konsekvens av allerede faktiske forhold.