Jeg har nå sett tre episoder. Store ting.
Serien er annerledes enn alle filmene, men helt klart lignende tematisk og like god på sin måte.
Sarah befinner seg i ett rom med Oppenheimer og alle som utviklet atombomben. Hun skyter dem alle, etter en lengre debatt med seg selv. Men de gjenoppstår som Cyborger/Terminatorer. Hun jakter på de som vil utvikle kunstig intelligens, som vil føre oss forbi synergipunktet, der maskinene vil bli i stand til å reprodusere seg selv.
Ved siden av å være ekstremt godt laget og gjennomtenkt tar også denne historien, både filmene og serien opp et ekstremt viktig og nærmest glemt tema: Utviklingen av kunstig intelligens, enda en metode menneskene tar i bruk for å overflødiggjøre seg selv. Det vil nok ikke skje på samme måte som i denne historien, så dramatisk, med en atomkrig, men heller foregå i det stille, sakte men sikkert, inntil utviklingen ikke lenger kan snus.
Sarah Connor er en utmerket representant for alle oss som kjemper imot denne utviklingen, for hun også har nær sagt hele dagens umenneskelige samfunn mot seg. Sivilisasjonen er den endelige, fullkomne maskin, og dagens mennesker har så godt som blitt roboter allerede, så den endelige overgangen, det endelige knefallet for Maskinen er bare en logisk konsekvens av allerede faktiske forhold.
fredag, februar 01, 2008
Terminator: The Sarah Connor Chronicles
Etiketter:
dødens samfunn,
film,
fornektelse,
fortelleren,
hubris,
maskinen,
Oppvigleri,
sivilisasjonen,
verdenskvernen,
ødeleggelse
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar