mandag, september 29, 2008

Unødig tungvint

I dag tenkte jeg at jeg skulle lamslå verden med å skrive om noe helt ufarlig og ukontroversielt, at jeg skulle drive litt fårbrukervilledning her på bloggen.

Du har sikkert sett dem, alle de som strever med barnevogner rundt omkring og overalt, spesielt på bussen og andre vanskelig fremkommelige steder. Eller du har opplevd det selv, trengt hjelp til å komme fram på alle mulige vanskelige steder. Det ser virkelig fælt ut og jeg tenkte jeg skulle dele av min betydelige livskunnskap også på dette området.

Mitt forslag er at de prøver å bære ungene i forskjellige anretninger enten på ryggen eller på brystet. Jeg har stort sett valgt den løsningen hver gang det har vært aktuelt og det har fungert utmerket. Ungene er faktisk mye mer avslappet også, sammenlignet med å ligge i vognen. For meg er det tydelig at de liker å være nær en varm kropp fremfor å ligge i en steril og unaturlig anretning. Dette passer ikke nødvendigvis for alle, av forskjellige grunner, men jeg syntes alle burde prøve det og tror de vil bli behagelig overrasket. Det kan føles nytt og skremmende for mange, men så føles det aller meste nytt som skremmende for mange i dag.

En barnevogn koster også ofte skjorta og skoene, minst, mens alternativene er tilnærmet gratis i forhold.

Man kan bruke stropper eller en form for ryggsekk eller eksperimentere seg frem til en form som passer for hver enkelt. En ting er sikkert: ungen trives ikke i barnevogn, en innretning som er like unaturlig som mye annet som møter den stakkars oppvoksende slekt i dag.

Livet kan være mye enklere, ofte med enkle midler.

søndag, september 28, 2008

En tvers igjennom kjedelig dans

Når Dagbladet smører opp med svære typer på halve førstesiden på fredag (papirutgaven) varselet om sin «artikkel» om kjendisers dansetips så er det et glimrende (utilsiktet) apropos til og understreking av min artikkel Tullpratets Fremtid. Jeg mener, Dagbladet har degenerert i årevis, men dette må da være et nytt lavmål? Spørsmålet er hva som blir det neste steget på den nedadgående spiralen.

Kjendiskonkurransen «skal vi danse» på tv er ytterligere et lavmål i den falske virkeligheten de presenterer, og som forventet har «showet» blitt svært så populært, og Dagbladet, som blir stadig mer desperat etter å gjenvinne tapte markedsandeler slenger seg på trenden.

Å kåre den mest elendige førstesiden de siste ti årene er bortimot umulig, til det har det vært altfor mange, men denne var dårlig, og det innvendige innholdet var ikke stort bedre. Hvordan kan man kalle dette nyheter? Hvordan kan de ansatte kalle seg journalister? Etablert media har generelt sett og for lenge siden lagt seg på et lavmål, med å være den fjerde, støttende statsmakt, og det finnes tydeligvis ingen grenser for hvor langt ned de vil synke.

Etablert medias oppgave er å presentere en forvridd utgave av virkeligheten. Dagbladet tar sin oppgave svært så alvorlig og er svært så nidkjær i så måte.

World Series of Poker Europe Main Event

En venn av meg, Tablecleaner stiller i hovedkonkurransen i europadelen av Verdensmesterskapet i Poker i London i dag. Dette er en av de største og ypperste pokerturneringene som finnes, med et innkjøp på 10 000 pund og en, ja skyhøy førstepremie. Han stiller i den såkalte 1b-puljen. Konkurransen startet i går med 1a-puljen og går over flere dager, til langt ut i den kommende uken, før man kommer til finalebordet, til de siste ti, som skal kjempe om de gjeveste premiene. Jeg har for lengst gratulert han med at han kvalifiserte seg for en billig penge, noe som er ekstremt vanskelig, og vil ønske han lykke til i dag. Han trenger det, i en konkurranse med et veldig profesjonelt og vanskelig felt. Dog har det vist seg gang på gang at relativt ukjente personer har kommet høyt opp og til og med vunnet i slike turneringer. Det var for eksempel den Annette Obrestad vant førsteprisen på elleve millioner i, i fjor.

Tablecleaner er godt kjent i miljøet og han bærer kallenavnet sitt med rette. Måtte han sette London på hodet…

Grenseløse innlegg nummer 500

Jeg er som alltid skeptisk til jubileum og slikt, og enda mer til å markere det, men jeg må jo tilstå at jeg føler en viss tilfredshet akkurat nå. På noe over tre år har jeg skrevet 500 artikler, og de aller fleste er lange og grundig. Ikke mye under 250 ord her i gården. 500 i tillegg til alt det andre jeg skriver. Sa jeg 500?

Gjennom dette grenseløse opplegget har jeg dekket de fleste av sakene og temaene jeg er opptatt av. Det gjenstår bare noen få før jeg har vært innom alle minst en gang. Hva det dreier seg om her er stort sett alternative saker og selv mer vanlige tema er dekket gjennom en alternativ synsvinkel. De som er heldig eller uheldig nok til å snuble innom her får uvilkårlig åpnet øyene mot et mye større univers enn det de trodde eksisterte. Det er også den aller viktigste grunnen til at jeg gjør dette, i tillegg til gleden ved å skrive. Verden har behov for å åpnes igjen, åpnes vidt, etter å ha vært stengt så lenge, etter den lange tiden, alle disse århundrene i uvitenhetens, og intoleransens, religionens kvelertak.

Jeg har skrevet om mitt forfatterliv, mitt kunstnerliv, min tilværelse som heks og sjaman, omfattende om politikk, om sant miljøvern, om kunst, om det såkalte paranormale, om trening, om menneskenes naturlige tilværelse i villmarken, om sivilisasjonens åk, om poker, om reiser og Reiser, om blogging, om politisk aktivisme, om det moderne tyranniet, om alle distraksjonene som omgir oss, om politi og rettssystemet, om religion og dets kvelertak på verden, om dagens grenseløse urettferdighet, om hvor grenseløs et menneske kan være og kan bli, hvis det frigjør seg fra lenkene, om røyk og speil, om primitivisme, om Maskinen, om sensur, om brød og sirkus, om spøkelser og ånder, om opprør og oppvigleri, om gleden ved å stå opp for seg selv og sine ideer, om å leve på siden av samfunnet, om det å søke det ukjente, om overvåkningssamfunnet, om 1984, om nasjonalisme, om (vetteløs) knulling, om Heksenatt, om demokrati, om Dødens Samfunn, om den menneskeskapte Globale Oppvarmingen, om Internett, om griskhet, om rike, om kapitalisme, om hybris, om hykleri, om Illusjonen, om Kollapsen, Om London, om Magi, om LSD, om Maktens Vei, om partipolitikk, om skumringsstormen, om skyggeboken, om snøkorn, om NATO, om militarisme, om maktens bøller, om vaktbikkjer, om vaktmestere, om Tordenveien, om Verdenskvernen, om paganisme, om kristendom som den tiende landeplage, om USA, om sann lærdom, om Fryktens Politikk, om dikt, om Fortelleren osv.

Slike ting.

Jeg har helt sikkert glemt noe. Det finnes alltid noe nytt og noe mer å skrive om.

lørdag, september 27, 2008

Tilfreds

Til tross for at det ikke engasjerte eller engasjerer meg noe særlig må jeg uttrykke en viss tilfredshet over at det ikke ble noe av den såkalte blogcamp 2008. Det gleder meg også at den ble avlyst på grunn av for få påmeldte. Jeg mislikte, misliker arrangøren, «foredragsholderne» (blondinbella) og selve utgangspunktet for det hele, som helt klart var kommersielt til fingerspissene.

Det var ikke noen blogcamp, men et utstillingsvindu for mye av det som er galt med blogging. Så derfor er det en god ting at de fleste norske bloggere rett og slett ikke var interessert. Noen ganger blir man behagelig overrasket.

Det var vel det hele egentlig. Jeg har lyst å skrive mer, legge til en hel masse, men jeg og andre har sagt det meste allerede, og trenger ikke utdype det her.

Det er rett og slett så veldig hyggelig å se at griskhet og sleiphet og fordummende oppførsel ikke alltid fungerer, rett og slett.

Kristne er fornøyd med sin dominans av FN

Eller rettere sagt: det er de jo slett ikke. De dominerer på alle nivåer og i råd og komiteer, men de er fortsatt ikke fornøyd. De vil ha enda større kontroll, og hvis andre religioner eller livssyn prøver å få en viss innflytelse så settes propagandaen hurtig i gang: FN er antiamerikansk, antivestlig og/eller et organ for udemokratiske krefter, noe som er rent sludder, slevsagt.

Kristen propaganda og hatpropaganda er sterk, også i norge. Bloggere, «skribenter», motbydelige kryp som Tankekorset, Hans Rustad, Nina Hjerpset-Østlie (document.no), kristenblogg.no, rights.no, den nye antimuslimsk portal, målmannen og en god del andre benytter enhver anledning til å angripe muslimer og islam og/eller homofili og homofile og enhver annen gruppe som ikke passer inn i deres definisjon av et godt menneske.

De skriver om sitt håp at raseskillepolitikken skal seire og multikulturalismen tape, der alle folkeslag holder seg til sine vel definerte grenser og ingen blander seg med andre. Men slike samfunn eller ønsker om slike samfunn er jo slett ikke noe nytt: De kalles apartheid, og europeere er generelt sett de som er gladest i slike styresett og som liker å være på toppen av slike pyramider. Vi så «styrken» hos segregeringspolitikken i USA. Vi så den i Sør Afrika og andre steder. Vi ser den den dag i dag, og dette kaller Rustad & co en seier for menneskeheten, en seier mot uvitenheten, selv om det er nokså klart hvem, hvilken mennesketype som støtter slike krefter, støtter fryktens politikk, støtter rasismens, uvitenheten og fremmedhatets ideologi.

Alle disse nevnte folkene og de andre i deres hjørne benytter enhver anledning, enhver ny negativ nyhet som inntekt for sitt syn. Dette blir da slevsagt ikke rapportering, men gedigen og hatefull fordreining.

Jeg liker faktisk ikke islam noe særlig selv, jeg, men jeg ser islam som verken verre eller bedre enn andre religioner. Jeg har skrevet om tidligere om hvordan alle negative handlinger hvor man kan peke på muslimer blir blåst opp i norsk og vestlig presse, mens tilsvarende handlinger utført av kristne blir skjult og forbigått i stillhet. Norsk og vestlig presse er åpenbart på rasistenes side, ikke imot dem, slik han og gjengen er glad i å hevde, og som etablert media selv er glad i å hevde. Fremmedhat bygger generelt sett på illusjoner, illusjoner som er lett å avsløre, men til tross for det like vanskelig å fjerne fra folks tankegang som andre frastøtende og menneskefiendtlige livssyn.

Islamdebatt 2.0, for eksempel er ikke noe bedre enn forgjengeren. Den forsøker bare å være enda litt mer sleip. Den er to år og allerede avdanket. Keiserens nye klær osv.

Jeg liker ikke islam, men jeg avskyr slike folk som Rustad & co, så i god kristen tradisjon kaller jeg han og gjengen motbydelige kryp, sier min mening helt uten balanse. De, må vites er jo imot dialog (de sier både ja og nei, men mener nei). Han foretrekker å spy ut sin gift mot alle grupper han ikke liker. Vel, jeg liker ikke hans gruppe, faktisk så misliker jeg den sterkt, og etter min mening bør alle få igjen med samme mynt som de gir. Jeg mener, øye for øye, tann for tann og alt det der… det er jo faktisk god kristen ånd det.

La Rustad & co uttale seg. La dem nyte godt av den ytringsfriheten de spytter slik på. Men da må de også tåle å få svar tilbake, tåle å bli behandlet med den dypfølte forakt de så utvilsomt fortjener.

fredag, september 26, 2008

Musikk i natt og tåke, skygge og ild (I)

Først og fremst, dette er ikke noe for mtv-generasjonen og alle tilsvarende som kom senere. Dere har vel knapt hørt om de fleste musikerne og låtene jeg presenterer her engang.

Dette hadde jeg først tenkt å presentere som en ti på topp liste, men jeg husket hurtig på hvor mye jeg misliker slike lister og hvor begrensende de er. Jeg vil presentere både melodier og musikere, i uskjønn forening.


Når jeg skal utrope den beste melodien som noensinne er laget behøver jeg egentlig ikke tenke særlig lenge. Den kommer til meg som et lyn fra klar himmel. Det er Mighty Quinn eller Quinn the Eskimo.

Den originale versjonen av den er Bob Dylan (ikke utgitt på plate av han før 1970, men spilt live) som spiler banjo og synger på sitt mest nasale. En okay melodi, men slett ikke det helt store. De som udødeliggjorde den er Manfred Mann’s Earth Band. Den var en slager, en «hit» tre ganger med den gruppen, med tre vidt forskjellige utgaver av bandet. En gang i 1968, en gang i 1978 og enda en gang i 1985. Og mens det med salgstall ikke betyr noe særlig (null og niks) for meg så viser akkurat dette tilfellet hvilken spesiell melodi det er, at den spiller på strenger hos folk som de ikke vet at de har. Den handler eller kan handle (blant annet) om LSD og er også en eneste lang syretripp, noe som gjør den enda bedre for meg. Å høre på den mens man tar LSD er i sannhet stort, en tvers igjennom bortenfor utrolig opplevelse. Det er også morsomt å høre hva folk sier når vi snakker om den. «Men, øh, vet du at den melodien handler om LSD?» Og når jeg svarer: «Ja, det gjør at den blir enda bedre i mine øyne». Og vedkommende får et merkelig uttrykk i fjeset og trekker seg baklengs ut av rommet.

Den beste utgaven av den er liveversjonen fra «Watch» (1978). MMEB laget, på sitt beste musikalske Reiser og dette er en av deres beste. Den er så inspirerende at hver gang jeg hører på den og etter at jeg har hørt på den setter meg ned og skriver i timevis, helt uanstrengt.


Manfred Mann’s Earth Band er vel, hvis noen presser meg mitt favorittband uansett tidsalder og stilart. Jeg liker vanligvis ikke band eller musikere. Jeg liker melodier. Mange band eller musikere lager eller spiller bare noen få virkelig gode, Men de er et unntak. Mange av låtene de spilte ble komponert og fremført av andre før dem, men det er ikke coverlåter i tradisjonell forstand, fordi de er så forskjellig fra originalene. De tok låter fra blant annet Bob Dylan og Bruce Springsteen og gjorde dem til sine.

Mine favoritter, foruten Mighty Quinn er: Redemption song (no kwazulu), Davy’s on the road again, Father of day, father of night og Geronimo’s cadillac. Men en kveld der bandet spiller hovedrollen kan ta meg mange steder og vare veldig lenge. Minst en natt eller en helg og en million år. Alle som aldri har prøvd LSD og som ikke tør bør prøve MMEB først og så jobbe seg videre oppover derfra…

Konserten de holdt i Grieghallen i 1986 er den suverent beste jeg noensinne har hørt og opplevd. Bygget ristet og taket løftet seg. Folk holdt på å gå fullstendig fra forstanden og man mistenkte at folk hadde tatt LSD i god tid før konserten startet i god Grateful Dead ånd. Dog delte ikke bandet ut noe selv.

Det bør vel (eller ikke) sies at de var egentlig ikke noe syreband, selv om musikken deres helt klart bærer preg av det. Det er bare jeg som legger vekt på det, blant annet for å irritere narkotikamotstandere til døde.

Som navnet antyder så har det og Manfred Mann alltid vært tungt inne i alternativbevegelsen og miljøvern. Det er slevsagt enda en positiv faktor i bandets hyperinteressante eksistens.

Bandets sammensetning(er), bestod i stor grad av:

Manfred Mann: Keyboards, synthesizer. Blant de få som kan sies å virkelig spille på synthesizere.
Chris Thompson: vokal, gitar. En Stemme blant stemmer. Utrolig.
Dave Fett: gitar
Mick Rogers: gitar/ vokal
Chris Slade: trommer.
Colin Patterson: bass
Matt Irving: bass
John Lingwood: trommer

Jeg opplevde forøvrig Mighty Quinn i drømme i 1969, da jeg gikk gjennom gangen i halvmørke (i drømme) og det regnet bomull fra ingen steder og musikken og inntrykkene omringet meg, og den versjonen jeg hørte var 1978-versjonen, ni år før den ble utgitt. Først da jeg kjøpte Watch fikk jeg høre den versjonen og gjenkjente den øyeblikkelig, og fikk frysninger nedover ryggen, og fikk enda en bekreftelse på at verden er HELT annerledes enn det sludderet vi får servert.


Dette ble bare ett band, og mye om det bandet, noe som beviser nok en gang at planlegging ofte er et fåfengt foretagende. Jeg kommer tilbake med mer på et senere tidspunkt.

onsdag, september 24, 2008

Høste stormen

Det jeg reagerer mest på etter den siste skytingen i Finnland, som etter alle slike hendelser er ikke selve skytingen eller dødsfallene i seg selv, men det gjennomførte hykleriet vi opplever i etterkant. Når tjuetoåringen uttrykker sin forakt for menneskene og menneskeheten, slik de og den oppleves i dag kan jeg ikke, ikke med min beste vilje si meg uenig med han. Jeg deler ikke hans livssyn, slik det har kommet fram i media, men en ting bør være helt klart, bortenfor all tvil: når man vokser opp i et tvers igjennom menneskefiendtlig samfunn, lokalt, nasjonalt eller globalt så er det veldig lett for å bli menneskefiendtlig. Misantropi, menneskefiendtlighet blir i dag spydd ut av verdens ledere og dominerende miljøer. Er det da rart at tenåringer plukker det opp og ønsker å bidra?

De største misantropene dreper ikke folk selv. De lar andre gjøre det for seg, eller de dreper og ødelegger indirekte, gjennom veletablerte og aksepterte kanaler og gjøremål.

Dette har ingenting med tilgjengeligheten av våpen å gjøre. Det går atskillig dypere enn som så. Dødsfallene er ikke noen tragedie i seg selv. Folk dør hele tiden, også av grunner som er enda verre enn dette. 50 000 barn dør av sult hver dag, på sivilisasjonens alter, for å nevne bare ett av tusenvis av hårreisende, i sannhet sjokkerende og tragiske fakta så tydelige og så fremelsket i dag. Fy faen så forbannet man har grunn til å være.

Fra vugge til grav blir man plukket og slitt i stykker, i store og små biter, inntil det er lite eller ingen menneskelighet tilbake. Sivilisasjonen dreper og ødelegger alt som gjør livet verdt å leve.

Et frydefullt faktum kan man dog dra fra dette: Det finnes ingen måte for selv det mektigste og uhorvelige tyranni å beskytte seg mot et menneske eller en gruppe av mennesker som har kastet all forsiktighet, all sans for trygghet over bord. Tjuetoåringen hadde planlagt dette møysommelig og målbevisst i seks år. Det finnes ingen grenser for hva et menneske kan gjøre, uansett hva det måtte være, hvis man er målbevisst nok. Hvis ikke et gitt våpen eller verktøy, i bredeste definisjon av ordet er tilgjengelig så skaffer man seg det. Den menneskelige vilje, både dens aske og ild kjenner ingen grenser.

tirsdag, september 23, 2008

Tullpratets fremtid

Rundt 1990 ble det utgitt en bok som knapt noen la merke til og som ingen husker, tullpratets fremtid (the future of nonsense). Men selv om ingen husker boken eller forfatteren i dag så kan denne kloke mannen søke trøst i at ikke bare hadde han helt rett, men også at han tok altfor svakt i.

Eller kanskje lar han personlig prestisje fare og fortviler fordi han tok alt slik på kornet.

Han skisserte nåtiden, hvordan tullpratet og sludderet tok mer og mer over og hvordan dette bare var starten på tullpratets tidsalder. Tullprat har alltid hatt en fremtredende plass på sivilisasjonens bord, men maken til hva vi ser i disse dager har vi vel sjelden bevitnet noen gang tidligere i historien.

Det finnes overalt, i etablert media, blant bloggere og blant folk flest. De mest idiotiske tv-programmene er de suverent mest populære. Jo mer svada politikerne spyr ut jo mer populære blir de.

Når en viss blogger arrangerer enda en tåpelig bloggkonkurranse er det da uskyldig moro eller et tegn i tiden på noe svært så alvorlig? Jeg er ikke i tvil om svaret. Hver enkelt får svare for seg selv, antar jeg.

Sludder, tullprat, avledende underholdning og brød og sirkus dominerer. Fordummingen blir bare mer og mer fremtredende og verden går til helvete. Er det noen som kan SE sammenhengen her?

Fordummingen går igjen fra øverst til nederst i samfunnet, i pyramiden og er like dum hvor man enn treffer på den.

Når sitcoms dominerer sendetiden på tv er det ikke et uttrykk for at serien er god eller at publikum har sans for humor. Nei, det er bare enda et utrykk for forflatningen som bare blir mer og mer dominerende for hver dag som går.

Latter er en god ting, etter min mening og hestelatter er enda bedre, men det er langt mellom hver gang man hører hestelatter i våre dager. Galgenhumor er enda sjeldnere og når alt kommer til alt er disse to formene for humor de eneste som er verd hestelorten man sitter i.

Og det er ikke mangel på hestelort noen steder i dag.

Latter i dag er stort sett like falsk som alt annet. Hvis folk flest finner substans noen steder i dag så gjør de helst sitt beste for å unngå det. Substans er farlig. Substans er kjedelig. Man gjør sitt beste for å unngå det, for å gå i sikksakk rundt det på de få stedene man kommer over slik en utidig dings.

Folk bruker nærmest hele livet sitt på å skrike seg i fistel over et fotballag og kaller det engasjement.

Alt dette som bare noen få eksempler fra den lange smørbrødslisten av tomme tanker og handlinger.

Tyranniets menn og kvinner vil alltid ha som mål å passivisere mest mulig av en gitt befolkning, og i dag har de lykkes over all forventning.

Sko, sko, sko

Nydelige trappetrinnsko fra Kvalme i Drammen. Røde sko, blå sko, svarte sko og skitne sko, alle de nydelige skoene i hakkebakkeskogen.

Tresko, metallsko, svette sko, tropeskog, slettebakken, trynefaktoren, espen skjønberg og Leif roar Langseth.

Sexy sko, usexo sko. Hundre sko, tusen sko.

Elleve sko.

Et SKAP med sko (og Imelda Marcos)?

Nydelig, nydelig, NYDELIG

Travhester, skavleboere, skravlebøtter, eskesko, travsko.

Rimelig dårlige sko.

Sotete sko. For mye klatring i pipen (og i skorsteinen). Tullete sko. Tullete skokjøpere. Tullinger og fnisete jenter som skriver om sko (og siste nytt fra damm & co). Helvete heller. Skogsko, tur i skogen, kjempefin tur i skogen uten å bli våt på skoene, helskrudde tørre sko, over en lav sko.

Jabadabbadu.

Den gylne ku - skuddpremie

Ostepølse står der med sin gylne ku i bånd og et fåret utrykk i ansiktet. Det er slak vind fra venstre, en ørliten trekk alle de oppstilte skytterne må ta hensyn til. De står der og stiller inn siktene sine grundig og tålmodig. Det er fortsatt noen minutter igjen til konkurransen starter og alle deltagerne bruker tiden de har igjen godt.

Trompeten lyder. De blir kalt fram til den tydelige streken i sanden. Den siste sjekken av geværløp og sikte blir foretatt.

Tyfus tjuvstarter. Han fyrer av før signalet blir gitt. Han bommer på den gylne ku og treffer nesten Ostepølse i stedet. En sjokkert stillhet senker seg over stadion idet det begynner å stinke av krutt. Tyfus banner stygt og fyrer av igjen. På ny bommer han på den dumme kua og denne gangen treffer han Ostepølse i øreflippen og det skvetter litt blod (ganske så mye faktisk).

Kollegaer kaster seg over Tyfus og holder han nede til han har roet seg. Det annonseres en kort utsettelse. Geværløp og sikte blir sjekket enda en gang. En utålmodig stank sprer seg på stadion. Alle kan se kommentatoren og konferansieren tørke seg i pannen.

- Velkommen, roper han dramatisk ut, - til dagens konkurranse. Den er enkel nok: Den som kan gjennomhulle den dumme kua flest ganger vinner og mottar det forgylte oksepølseskinn. Måtte den mest blodtørstige vinne.

Flagget blir senket og rabalderet starter. Ostepølses dumme ku dør i et regn av bly og stank av krutt. Den blir kort og godt gjennomhullet og blod og innvoller spretter i alle retninger. Den utånder med et eneste langt raut og det blir dødstille på skytebanen.

Det viser seg (ved fintelling) at Lakserolje har truffet med alle sine femti skudd og han blir utropt som vinner. Klappsalvene runger. Han mottar jubelen fra et forelsket publikum og løfter pølseskinnet over hodet med begge armene. Fettet drypper ned i ansiktet hans og gliset blir til et skikkelig blodtørstig grin. Han hopper og danser resten av dagen og natten til ende.

- LENGE LEVE BLOGGING, skriker publikum. – BLOGGING LENGE LEVE

søndag, september 21, 2008

Slaget om Göteborg

Leder av Amos Keppler, fra The Weekly Report 2001-06-18


Mens ufreden midlertidig, tilsynelatende svinner hen i Göteborg, byen som huser det nåværende EU-toppmøtet, den nåværende feiringen av kapitalisme, tyranni og ødeleggelse så blir man nok en gang slått av hvor lett folk flest blir lurt, hvordan de helt ukritisk kjøper myndighetenes versjon, myndighetenes og det etablertes propaganda, det maskineriets vi ser demonstrert i desperat fullt kjør.

George W. Bush (en gjest ønsket varmt velkommen av sine EU-partnere), som gledet seg storveis i venners selskap, stakk også innom.

Et stort antall typer grupper og individer ankom Göteborg den fjortende juni for å protestere mot verdensledernes suksessfylte forsøk på å gjøre verden om til en markedsplass der mennesker generelt og til og med selve Livet bare er enda et salgsobjekt, en verden der penger betyr alt og livet ingenting.

Det var «ikke-voldelige» protester som påstod at vi kan alle være venner, som påstod at vi kan gjøre ende på tyranniet ved å slikke det opp etter ryggen. Og heldigvis var de som tror på konfrontasjon som politisk kampmiddel, som er overbevist om at tyranniet må konfronteres på alle nivåer, også ved å bruke de samme metodene som tyranniet gjør også til stede.

Den fjerde, støttende statsmakt var, som vanlig og på vanlig måte på plass i god tid. Voldelige konspirasjoner, folk som bar på granatkastere, våpen på skoler og annet ble «avslørt». Ryktene fløy. Var det egentlig granatkastere i den leiligheten, eller våpen på den skolen? Propagandamaskinen er så sleip, så dyktig når de vever sine løgner at vi vil sannsynligvis aldri få vite den fulle sannheten. Ja, Maskinens løgner har hatt suksess i veldig lang tid nå, og det gjør dens løgner enda større. Det snakkes om å innføre en serie av nye, restriktive lover. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har hørt ord som «utskudd» og lignende brukt om demonstrantene. Nyhetsrapporter er til for å gi folk det verst mulige inntrykk av demonstrantene. Og folk flest sluker det rått.

Jeg lurer på (og jeg vil bruke enhver anledning til å spørre dem om det heretter) om nyhetsreporterne er stolt av å være tyranniets totalt ukritiske talerør.

Protestene startet den fjortende. Politiet omringet en skole, angivelig på jakt etter våpen som ble gjemt der. Ingen våpen ble funnet, men de fortsatte beleiringen av skolen i et forsøk på å holde demonstrantene innesperret der, for å hindre dem i å protestere. Det fungerte ikke. Folk som endelig hadde fått nok av det etablertes brutalitet og strenge kontrolltiltak brøt beleiringen. Noen få timer senere hadde Slaget om Göteborg startet for alvor. Vi har sett alt sammen mange ganger før. Det var stokker og steiner mot et politikorps beskyttet av hjelmer, skjold og alt som fantes av moderne beskyttelsesutstyr.

Fredag kveld ble ubeskyttede demonstranter regelrett skutt ned av politiet. Politifolkene hevdet, som alltid at de bare forsvarte seg. Mot hvem? Bare mot folk med stokker og steiner. Folk med stokker og steiner som kjempet imot en uniformert styrke totalt overlegen i antall og bevæpning. Antallet demonstranter på slike arrangementer har heldigvis vokst kraftig de siste årene, men politiet er fortsatt langt, langt flere. Men politimennene og sikkerhetsstyrkene har kanskje følt at oddsene var en smule for jevne, tross alt denne gangen og fått panikk. De blir utropt som helter, slevsagt, som alltid. Modige menn og kvinner som kjemper mot anarkiet og kaosets horder.

Imens vil kanskje et menneske dø fordi han tok i bruk sin rett til å protestere mot urettferdighet. En politimann skjøt han i brystet og påstod at det var selvforsvar. En annen demonstrant ble truffet i leggen. En svensk fotograf på jobb for Aftonbladet sier: «Kulene fløy overalt. Hvem som helst kunne ha blitt truffet». Opp til flere av politimennene fyrte av fullstendig i blinde.

På lørdagsnatten var 800 mennesker innesperret på Jerntorget. Nok en gang påstod politiet at de lette etter våpen. En tysker med våpen, for å presisere. Ingen tysker (eller våpen) ble noen gang funnet. Til tross for det så hadde de på mandag utvidet den oppdiktede historien om den ensomme tyskeren til en gjeng med «voldelige og bevæpnete tyske terrorister».

Og folk flest, helt på jordet som vanlig kjøper den etablerte propaganda helt uten motforestillinger. Selv ganske så intelligente folk jeg har snakket med kommer med følgende automatiske reaksjoner: «yrkesdemonstranter holder det gående, ser jeg», «disse folkene reiser rundt bare for å lage trøbbel», «hvorfor kan de ikke demonstrere på fredelig vis som folk flest?», «hvorfor demonstrerer de egentlig» og lignende. En høy intelligens er så visst ikke noen garanti mot hjernevask. En må bruke intelligensen intelligent og aktivt, ellers vil den alltid være ubrukelig.

Veldig få spør hvorfor folk demonstrerer, hvorfor noen føler at det er nødvendig å underkaste seg systematisk brutalitet fra tyranniets ivrige tjenere. I en verden der det å ødelegge liv, både fysisk og mentalt har blitt en god ting er det bare veldig få som prøver å se det store bildet, hvordan våre nåværende «lederes» handlinger gjør en fæl situasjon enda verre, hvordan selve systemet er konstruert for å utvikle seg selv, til å forverre situasjonen, ikke forbedre den. De fleste av oss er fornøyd med å passivt gjenta andres ord og gjerninger, med å på alle mulige måter støtte og styrke maktstrukturene. Det finnes veldig lite sann uavhengig tenkning… og derfor er også propagandamaskinen slik en suksess. Man kan alltid stole på de uten egne tanker når det gjelder å finne støtte mot de få som gjør opprør mot tyranni og urettferdighet.

«The most potent weapon in the hands of the oppressor is the mind of the oppressed.»

Steve Biko

Den fjerde og syvende statsmakt i fullkommen forening


Etterskrift:

Det som skjedde nesten tre måneder senere setter dette ytterligere i relieff. Å innføre nye, strenge lover ble enda mindre vanskelig enn før. «Antiterrorlovene» kom på samlebånd. I Storbritannia ble en sekstenåring nylig dømt som «terrorist» for å ha oppskriften på napalm på harddisken sin.

Ingen ble drept i Göteborg. Carlo Giuliani, under G8 møtet i Genova ikke lenge etter var ikke så heldig. Han ble skutt og drept av politiet.

Rettsvesenet slo ekstra hardt til mot demonstrantene i ettertid av Slaget om Göteborg. Flere ble dømt til fengselsstraffer, blant annet Hannes Westberg, nittenåringen som ble skutt…

Han fikk «bare» åtte måneder, «fordi han ble skutt av politiet» (ifølge retten), blant annet etter at politiet manipulerte videomaterialet (les ALT her) fra demonstrasjonene, som det ble avslørt i ettertid. På den tiden og lenge etterpå gjengav journalistene som vanlig dog bare det de ble fortalt av politiet. Det tok en inngående, uavhengig gjennomgang av alt tilgjengelig videomateriale før løgnen ble eksponert.

Til dags dato har ingen politifolk blitt straffet. Flere av dem har blitt forfremmet og fått påskjønnelser.

Og nå, sju år etter, uansett hvor mange avsløringer om politiet og medias nederaktige rolle som har kommet fram i lyset, hvis du gjør et tilfeldig søk om saken er det fortsatt løgnene som dominerer.

Etablert media blir bare mer og mer autoritetstro, og det finnes ingen vilje til sann selvransakelse, uansett hvor mange som påpeker det skrikende behovet for det.

En anonym «kommentator» som hadde lest den engelskspråklige, opprinnelige artikkelen min hadde dette å si, som «kommentar» til min artikkel Maktens Vei: DET ER SYND DU IKKE BLE SKUTT I GØTEBORG

fredag, september 19, 2008

Hvorfor blogge?

Det er ganske enkelt, egentlig. Jeg liker å skrive, har alltid likt det og jeg bruker, som jeg alltid har gjort de media som er tilgjengelig for meg. Blogging er bare enda en måte jeg kan uttrykke meg på.

Skriving, kreativitet generelt er et mysterium, en prosess man aldri helt forstår. På en annen side er det veldig rett fram, ikke noe mystisk overhodet.

Det er ikke noe mysterium. Mysteriet lever videre, i skyggene, i brytningene av menneskenes tilværelse. Det er når natten er dagen og dagen er natten at livet virkelig blir interessant, at det i sannhet kan leves.

All sann og dyptgripende skapelse springer ut fra det faktum.

Dybde og kreativitet mangler i stor grad i dagens samfunn, bare skinnet av det er tilbake, og kanskje blant annet derfor blir jeg enda mer oppsatt enn jeg ellers ville ha vært på å utforske dybdene i tilværelsen.

Å skrive er for meg en merkelig, ordinær og fantastisk opplevelse. Min tilnærming til min tidligere artikkel her for eksempel skjedde over flere måneder. Jeg hadde grunntanken i hodet, men utøvelsen ble ikke helt riktig. Så jeg ventet, og i går natt kom ordene som et fossefall. En demning brast og alt stod fram som krystallklart og jeg skrev alt på en halv time, uten noe særlig retting eller bevisst tankegang overhodet.

Det er ofte slik.

Eller det kan komme spontant, uten den lange perioden i forkant.

Jeg har skrevet siden jeg var åtte eller ni eller så, helt fra første gang jeg opplevde å ikke bli oppmuntret til å gjøre det, på en skole fokusert på totalt dødskjedelige og triste tema, en tilværelse like direkte ødeleggende for kreativitet og livsutfoldelse som resten av det samfunnet det leverer tanketomme roboter til. Jeg, som Mark Twain og utallige andre fant min lærdom og mitt liv utenfor skolen, utenfor det etablerte samfunnet og utenfor akseptert virkelighet. Jeg begynte å eksperimentere med trolldom, Magi tidlig i tenårene og min skriving tok av på samme tidspunkt. Det har alltid vært to sider av samme sak for meg.

Jeg skriver og utgir bøker, romaner, sanger, musikk, dikt, hele pakken av ord og uttrykk som er naturlig for meg. Blogging er tidens uttrykk. I Roma kler man seg til en viss grad som en Romer, uunngåelig, selv om man uten klær kanskje er noe helt annet, selv om jeg dog stort sett er avkledd.

Men en slik umiddelbar publiseringsmetode passer meg også godt. Man kan skrive om alt som til enhver tid opptar en. For meg er det dog så mye at jeg må vrake mer enn jeg velger. Min holdning er at ethvert menneske er en utømmelig brønn av kreativitet, uttrykk og variasjon. Det triste er at det skremmer de fleste i dag. Det skremmer dem fordi de lar seg skremme, enten fordi de blir fortalt tidlig i livet at grenseløse tanker og gjerninger er Satans verk, eller fordi de blir innprentet at de ikke bør skille seg ut, at lykken er å streve mot det bleke og gjennomsnittlige, ikke sterke farger og følelser og uttrykk.

Jeg spytter ut ord og inntrykk og trolldom i en ujevn strøm av grenseløs, ustoppelig skaperkraft, rett og slett, noe jeg skulle ønske langt flere gjorde. Verden er et fossefall av kreativitet og variasjon. Mange typer tyranner jobber for å stanse det kokende vannet, men det er håpløst. Man kan forsinke vannets vei mot havet, men man kan ikke stoppe det i å nå fram.

Blant annet derfor er heller ikke blogging som uttrykksform helt uten interesse for meg…

«My schooling did me a great deal of harm and no good whatever; it was simply dragging a child's soul through the dirt.»

- George Bernard Shaw


«Utdanning er det man har igjen når skolelærdommen er glemt».

- Albert Einstein


«I have never let my schooling interfere with my education.»

- Mark Twain


Jeg har hatt trøbbel med bloggen de siste dagene og må derfor reposte dette. Alle kommentarene forsvinner. Beklager så mye.

En by fylt med spøkelser

Det er noe med byen Pluckley, sørøst for London i Storbritannia som skiller den ut fra andre større og mindre byer og steder:

Den er full av svært så aktive og påtagelige spøkelser.

Selv i et land med utallige steder og hus som blir hjemsøkt skiller den seg ut. Og det er heller ikke antydninger eller rykter vi snakker om, men de utallige, konkrete historiene som landsbyboerne forteller. I dette området er synet av ulegemlige sjeler slett ikke uvanlig, men nærmest en del av hverdagen.

Jeg har vært der, blant annet på Samhain, på Alle Sjelers Natt, da alt er åpent alle steder. Søkere, de reisende i tanke og sjel og kropp kommer til Pluckley for å finne alt som er å finne. Noen ganger hører man ingen lyder, andre ganger ser man ingenting og andre ganger igjen føler man bare det som er der, men veldig ofte hører man, ser man og føler man det som skjuler seg like utenfor vår ordinære bevissthet, den som i dag er så innsnevret, men som egentlig ikke trenger mye oppmuntring til på ny Se verden og virkeligheten slik den er.

Det finnes flere titalls identifiserte ånder/spøkelser i Pluckley, og enda flere som ennå ikke er det. Her er en av dem. Jeg kommer tilbake til mange flere senere.

Veien opp mot Maltman's Hill en mørk natt
En av flere steder Kusken og Vognen blir sett, hørt og følt


Kusken og vognen kjører rundt omkring i Pluckley. Man hører lyden av hjul og hestehover mot det harde underlaget. Man føler vognen nærme seg som et ubehag i magen. Man ser den om natten som gjennomsiktig sølv i måneskinn (men det er ikke måneskinn). Like raskt som den dukker opp er den borte, men lyden forsvinner ikke. Den forfølger deg inn i søvnen og drømmen. Kusken og vognen er uvanlig, selv til Pluckley å være. Mens de fleste av spøkelsene og/eller åndene man opplever i byen har et klart definert opphav, en historie med hva som skjedde mens de levde er kusken og vognen Ukjent. Ingen vet hvor den kommer fra eller kjenner dens opphav. Ingen vet hvor den er på vei.

Kanskje det er Døden som jager sjeler som er fanget imellom verdener? Eller kanskje enda en bortkommen sjel som søkte for langt og for dypt i levende live, eller rett og slett en Fremmed som søker andre Fremmede? En ting synes klart: Dette er ikke en typisk fortapt sjel, som snubler rundt i mørket. Det er et formål med dens søk. Den ser etter noe spesielt. Eller kanskje gjør den som så mange av oss andre: søker etter noe den aldri vil finne.

Uansett, den viser et annet aspekt av Pluckley. De fleste steder har bare hjemmekjære spøkelser eller ånder, de som man ofte kan finne hvis man undersøker stedets nære eller fjerne historie. Men… denne landsbyen… eller dets innbyggere… ser ut til å trekke til seg alle typer ånder, alle former for… gjengangere.

Ja, det er en helt tydelig og identifiserbar Energi på dette stedet, en gjennomtrengende stemning til stede i selve luften og landet. Noe hendte her en gang, noe som skaper den spesielle stemningen og tilstedeværelsen, nærværet. Jeg har alltid vær sensitiv, men noe som ligner dette har jeg aldri følt noen andre steder.

Pluckley er verdt et besøk, dog ikke for turisten, men for den som utforsker og søker i både det innvendige og utvendige univers. Byen er et speil, men ikke så mye ett der man ser sitt eget speilbilde, men snarere ett av den enorme Skjulte Verden som vi gjemmer bort like utenfor vår innsnevrete bevissthet.


Jeg har hatt trøbbel med bloggen de siste dagene og må derfor reposte dette. Alle kommentarene forsvinner. Beklager så mye.

onsdag, september 17, 2008

Hvordan Knulle?

Dette er noe som virker som noe veldig vanskelig. Veldig mange snakker om det, men veldig få gjør det… ser det ut til. Det blir skrevet veldig mye om det blant bloggere, men ingen ser ut til å helt vite hvordan det skal gjøres.

I tilfelle dere tror at jeg ironiserer her eller gjør dette for å få flere lesere så tar dere helt feil. Jeg mener det fullstendig, fullstendig alvorlig.

Ironi er en merkelig og vanskelig ting. Hvis man først setter i gang med det er det veldig vanskelig å vite hva som er hva, hva er ironi og hva som ikke er det. Man setter kanskje i gang med å snu ting på hodet eller i det minste vri litt på ting, og sier ikke akkurat det man mener, men etter å ha snudd på ord og vendinger flere ganger er det lett å bli forvirret, er det ikke lett å vite lenger om man står på hodet eller bena. Man føler seg kort og kort helt forvridd noen ganger.

Det var et kristent par i England som fikk plass på førstesidene verden rundt for noen år siden. De hadde vært gift i over ti år og hadde ikke fått barn, selv om de hadde ønsket seg det. Etter at de gikk til lege, etter mye om og men, etter gjentatte prøver og konsultasjoner kom den utrolig sannheten fram: De hadde ikke hatt samleie. De hadde kort og godt ikke knullet, ikke i alle de årene de hadde vært gift, og de visste heller ikke at det var påkrevd. Ja, jeg tuller ikke. Dette er faktisk sant. I hvert fall stod det i avisene og ble meldt i nyhetene og da må man jo tro på det. Det er nokså sjokkerende, men det overrasker meg ikke. Veldig lite i dagens samfunn overrasker meg.

Selv om man konstant blir negativt overrasket.

Jeg mener, man vet jo at alle naturlige prosesser blir konstant undergravet under sivilisasjonens åk, at sterk lidenskap blir sett på som en voldelig handling, men man tenker jo at det får jo være grenser, i hvert fall tenker man hvor smalt alt er. De to, og sikkert flere med dem hadde pest så lenge på den smale sti at de var helt fastklemt, så å si. Hvordan foreldrene deres hadde klart å produsere dem ble ikke nærmere forklart, selv om det fantes de som stilte det, og mange andre spørsmål.

Nå er jo ikke situasjonen fullt så ille hvis vi tar befolkningen som helhet, men det er likevel skralt fatt hvis man undersøker saken.

Man kan for eksempel ikke gå naken utenfor sitt eget hus eller bosted i dag uten å bli sperret inne og kanskje også banket opp. Man kan heller ikke knulle utendørs, med mindre man er langt til fjells eller til skogs. Å knulle offentlig er for eksempel veldig fy fy.

Jeg bevitnet et par som gjorde det nylig. De fleste av oss tilskuere tok det slett ikke ille opp, snarere tvert imot, men det tok likevel ikke lang tid før lovens lange (og brutale) arm kom og tok hånd om de stakkars kåte lovbryterne. Istedenfor den hyggelige og forlystelige natten de sikkert hadde planlagt fikk de nyte ordensmaktens gjestfrihet i en kald enecelle.

Det finnes de som hevder at dagens samfunn er overseksualisert. Min påstand om de som påstår det er at de ikke følger med i timen, og at de ikke gjør leksene sine engang.

Min påstand er at det er mye påtatt nakenhet og seksualitet, mye som er antydet. Dette både på grunn av at befolkningen har utviklet forsvarsmekanismer etter århundrer med å få religiøs kyskhet trykket i trynet og på grunn av en generell, godt utviklet hykleri og avlæring av lidenskap.

Nakenhet blir sett på som unaturlig. Åpen seksualitet også. De to mest naturlige tingene av alle får folk til å rynke på nesen og det som verre er.

Så, til slutt kommer vi tilbake til utgangspunktet. Hvordan knulle?


Vel, det er fortsatt relativt enkelt. Man må bare planlegge litt, det er det hele. Hvis man er ute og danser eller hygger seg så er det grenser for hvor mye man kan hygge seg. Man kan ikke bare trykke seg inntil en vegg eller legge seg ned på gulvet. Uansett hvor mye de som synger stønner gjennom høytalerne blir man sett. Man kan gå på dass, men da blir det et stort dillemma om man skal velge jentedoet eller guttedoet, og begge stedene er jo så allikevel tjåka fulle hele kvelden, enten fordi folk skal sminke seg eller fordi de er tissetrengt.

Så det går jo slett ikke.

Man kan alltids gå utendørs og finne en stille gate, men dette er jo sjelden særlig behaglig, spesielt ikke vinterstid.

Så da gjenstår gutten eller jentens leilighet, under forutsetning av at de har flyttet hjemmefra. Hvis de ikke har gjort det blir de tvunget til å spørre en venn, ta inn på hotell eller velge en av de mindre tilfredsstillende løsningene vi har skissert tidligere.

Man tar bussen eller kjører et sted. Det nytter nemlig ikke å gjøre det i bilen, med mindre man eier en van med en bred og myk madrass baki. Men av en eller annen grunn blir en slik løsning sett på med svært så negativt blikk av en potensiell partner. Enten fordi madrassen automatisk blir sett på som velbrukt, eller fordi damen av en eller annen grunn blir sett på som en hvis hun eier en van og en madrass.

Livet er ikke enkelt.

Man tar bussen. Det er fullt, fullt av fylliker og høylytte vesener. Hvis man skulle finne på å begynne kliningen der får man jaggu meg ikke mye fred. Og det tar tid. Man må kanskje bytte buss, og så sent på natten må man være forsiktig så man ikke tar feil buss. Da er man virkelig ute å kjøre.

Man tar bilen. Med et resolutt uttrykk i svette ansikter setter man kursen hjemover. Men så oppdager man at noen har dobbeltparkert utenpå din bil. Man tar bussen eller begynner å lete etter et hotell eller værelse ett eller annet sted.

Man bor i byen. Halleluja. Man føler en enorm glede og lettelse fordi man flyttet hit tre måneder tidligere. Dog er det et stykke å gå likevel. Man holder hender, klenger seg tett inntil hverandre og kysser for annethvert skritt. Det tar tid og man får en masse hånlige tilrop. Man kjemper seg fram mellom taxikøer og andre folk på vei hjem en sen natt.

Man når endelig leiligheten. Den er liten, men koselig. Den strevsomme og lange turen har ikke akkurat gjort underverker for lidenskapen, men heten blir hurtig gjenoppvekket i leilighetens lune mørke. Dere begynner å stønne før dere når sengen på motsatt side av rommet, før dere har fått av dere klærne (og skoene). Partneren stønner høyt av forventning og du er heller ikke borte. Du glemmer helt tid og sted i det dere faller ned i sengen (og glemmer å ta av dere skoene). Dere trykker dere mot hverandre i het omfavnelse. Pusten går tungt og hjertet hamrer i brystet.

Da banker det i taket. En tulling skriker til dere fra leiligheten over.

- HEI, KAN DERE HOLDE FRED DER NEDE? NOEN AV OSS SKAL TROSS ALT PÅ JOBB I MORGEN

Det er ingen anmodning, men et påbud. Dere ser mistrøstig på hverandre.

- Kom, sier du.

Den andre ser spørrende ut, men nikker forelsket. Dere kler på dere igjen, noenlunde presentabel, låser dere ut av leiligheten og går ned i kjelleren. Alle folkene i bygården har en bod i kjelleren. Den er ganske stor og rundt halvfull med ting og tang. Dere trekker fram en støvet madrass som er nesten øverst i haugen og hiver den ned på gulvet, hoster litt, og så, etter et langt, smertefullt langt øyeblikk smiler dere til hverandre, kler lystig av hverandre og slenger dere ned på madrassen. Det er kaldt ned i kjelleren, men det teppet dere har til rådighet blir hurtig forkastet og slengt inn i en krok. Varmen stiger hurtig i den lille, fuktige boden. Dere skriker høyt i fryd og tanken på at noen skal komme og avbryte hyrdestunden deres falmer hurtig i omtåkete hjerner.

Alt går bra. Dere ligger og kjæler etterpå, med et lykksalig smil klistret over hele fjeset. Dere vet at det vil bli en lang natt og dere gir blaffen.

Moralen må være: Det er fullt mulig å knulle, og det er heller ikke særlig vanskelig, bare man tar tiden til hjelp.

søndag, september 14, 2008

Kystbyer og dagens kyster er en saga blott

Når vi ser på nåtidens brutale bilder og sannheter fra Galveston, New Orleans, ødeleggelsene forårsaket av de stadig sterkere tornadoene i det amerikanske midtvesten, fra Karibia, fra India, Bangla Desh, Kina, Taiwan (for fjerde gang i år), Storbritannia og talløse andre steder så ser vi et bilde på fremtiden.


Grunnen til at jeg fokuserer på USA istedenfor katastrofene i India osv, som ofte er langt verre, er at USA er et rikere land og har større ressurser til å motstå uvær og til gjenoppbygning. Med andre ord: de åpenbare poengene kommer bedre fram.

Orkanen Ike traff kysten som en relativt svak orkan, styrke to av fem. Likevel ligger rundt hundre tusen husstander under vann og slik vil det fortsette lenge. Havnebyen Galveston har blitt havbunn og millionbyen Houston blir rammet av «vegger av vann». Redningsmannskaper rykket ut til de første, desperate ropene på hjelp, men måtte hurtig innstille hjelpen, både fordi de ikke hadde kapasitet til å fortsette og fordi været var for dårlig.

Noen norske bloggere basert i USA mente i forbindelse med årets tidligere orkaners gjerninger som stod i kø i området at saken ble overrapportert i norsk presse. Jeg tror ikke de vil si det høyt nå lenger. Bare noen dager etter at steder blir knust av vind og vann kommer neste storm. Bare tre år etter at New Orleans druknet og store deler av byen ble lagt i ruiner, skjedde det nesten igjen. Større deler av byen er fortsatt fylt med vrakrester.

USA var forberedt da New Orleans på ny var truet. De var forberedt nå, selv om de kanskje slappet litt av da New Orleans unnslapp det verste denne gangen. Men det nytter ikke. Redningsmannskapene er hjelpeløse. De kan ikke settes inn før været blir bedre. USA var ikke forberedt. Ingen andre nasjoner har noensinne brakt verdens eneste Hypermakt i kne. Naturen gjør det med et skuldertrekk.

Orkaner blir styrket i sin ferd over havet, svekket når de når land. Den menneskeskapte Globale Oppvarmingen har ført til at havet blir varmere og orkaner blir kraftigere jo varmere vann de ferdes over. Det som for tjue år siden kanskje bare ble en flau bris blir nå en orkan.

I Storbritannia har kystland og det umiddelbare innland blitt nærmest rutinemessig oversvømt de siste årene. Stormene kommer og vannet flommer fra himmelen. Alle rekorder brytes og brytes på ny og på ny. Dette er ingenting mot det som vil komme. Storbritannia ligger allerede nær nok tropiske varme hav til at stormer og rester av stormer når øyene lett, men det ingenting mot hva som vil skje, også lenger nord.

Og slik jeg føler trang til å påpeke hver gang jeg skriver om ting folk flest helst ikke ønsker å tenke på: Hvis du tror dette er det som gjerne kalles urealistiske dommedagsscenarioer så bør du snarest komme på andre tanker.

Havet stiger, og stiger mye fortere enn alle projeksjoner, enn selv de mest pessimistiske projeksjoner. Åttifire prosent av verdens befolkning bor ved kysten, en smal, smal kyststripe tett på havet. Houston ligger ikke like ved havet, men den slapp ikke unna. I fremtiden vil stormer bli enda kraftigere og komme enda hyppigere. En gitt nasjon eller et gitt område innenfor en nasjon vil ha mer enn nok med å takle sine egne vedvarende naturkatastrofer til å kunne bry seg med hva som skjer med naboen. Tidlige tiders folkevandringer blir knøttsmå i sammenheng når den menneskeskapte Globale Oppvarmingens herjinger starter for alvor, over hele verden. Innlandet vil ikke være sikkert, ingen steder vil være det, og vinden vil blåse sterkt i fjellene også, men ingen mennesker vil kunne leve ved kysten lenger.


Andre arikler om den menneskeskapte Globale Oppvarmingen på Uten Grenser:


lørdag, september 13, 2008

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (V)

Regjeringen, anført av Trond «Griske» Giske har nå sendt «forslaget» om forbud mot at norske banker og finansinstitusjoner kan overføre penger mellom privatpersoner og internasjonale gamblingssteder til Stortinget, der det vil bli vedtatt. Jeg har ikke uttrykk for mine inntrykk. I en verden som skriker etter tiltak som kan løse verdens enorme problemer prioriterer de dette, prioriterer de en fortsettelse av heksejakten på pokerspillere, en handling som nådeløst avslører dem som de maktmennesker og gjennomførte hyklere de er. Dette er mer enn god nok grunn til å ikke stemme på partier som støtter forslaget neste år.

Dette korstoget har bare en hensikt: å beskytte statens melkeku Norsk Tipping. Alle de vikarierende argumentene som blir brukt om «å beskytte spillegale» er nettopp det, og hykleri i n’te potens.

Det er helt utrolig at det har kommet så langt, at ren symbolpolitikk kan komme så langt fram i lyset uten at de som står bak blir fullstendig avkledd som de sanne kontrollfreakene og griskingene og maktmenneskene de er. En av mange tullete argumenter er at det vil stoppe «ulovlig gambling», men det er ikke ulovlig for nordmenn å spille på internasjonale spillesteder. I stedet bør man stille spørsmål om det ikke er ulovlig å prøve å hindre folk i å bruke pengene sine på den måte de selv måtte ønske.

Så en gledelig nyhet til slutt: dette stopper ikke nordmenns internasjonale gambling, slevsagt. Snarere så vil jeg si at det bidrar til å øke den, for folk, for de hundretusener av pokerspillere i norge blir så fly forbannet at de blir enda mer oppsatt på å gi Griske Giske & co og den vernete bedriften Norsk Tipping et spark bak eller ti. NT blir en saga blott lenge før den uunngåelige dagen da Poker blir tillatt i norge.

Jeg vil så visst fortsette å spille. Det hindrer ikke meg et sekund og skaper bare enda mer ergrelse og forbannelse. Man utvikler tidlig alternative og kreative løsninger i et samfunn som det norske. Jeg har vel sånn rundt ti forskjellige alternativer som har gode og konfidensielle løsninger for overføringer av penger, og femti til hvis jeg anstrenger meg en smule.

Lykke til, Trond. Jeg mener ikke det, men det er veldig gøy og tilfredsstillende å si det høyt.

Store ting

Til dels store ting har skjedd i Sør-Amerika de siste årene. Blant annet Hugo Chavez og Evo Morales har blitt valgt til ledere i land som tidligere var USAs vasallstater. USA har strukket seg og sine ressurser for langt med sine siste aggressive angrepskriger i Irak og Afghanistan og kan ikke lenger opprettholde det samme grepet i det de selv og deres allierte kaller deres bakgård, som om de har en rett til å gjøre hva de måtte ønske der.

Evo Morales kom til makten i Bolivia med løfte om å utjevne forskjellene mellom rik og fattig, mellom fattige etterkommerne av urinnvånerne i vest og de rike etterkommerne av europeere i nordøst. Nå gjør de rike områdene «opprør» og når Morales beskylder amerikanske myndigheter for å støtte de som motsetter seg hans plan for en lenge etterlengtet rettferdighet i landet så er nok det mer enn riktig. USA har som sagt og som kjent en lang tradisjon for å støtte tyranniske krefter i sin bakgård og over hele verden for den saks skyld.

Det er virkelig stort at han ikke vil finne seg i det og utviser USAs representanter og at Hugo Chavez stiller seg solidarisk med han og med Bolivias fattige og gjør det samme.

Det som virkelig er forstemmende er at Europeere og/eller deres etterkommere fortsetter sitt kolonivelde i enda ett land. Hvis jeg hadde definert meg selv som medlem av en rase eller etnisk gruppe så hadde jeg blitt dypt skamfull over at jeg er Europeer nå, nå også.

Enda en gang

Når blir nok nok? Dette spørsmålet bør man stille i mange saker, også i innvandringsdebatten. Denne helgen ble enda en mørkhudet innvandrer rammet av «tilfeldig vold» utført av «etniske nordmenn». De holdt han og banket løs på han og han ligger nå på sykehus, ute av stand til å gjøre rede for seg.

De som gjorde dette mot han er slevsagt ansvarlig for sine egne handlinger, men jeg mener også at man bør gå etter bakmennene, de som oppmuntrer til slike handlinger, de som pisker opp stemningen mot alle mørkhudete, «fremmedkulturelle» innvandrere. Siv Jensen og Fremskrittspartiet gjør det, ikke bare av og til, men konstant. Siv Jensens siste nådeløse generalisering om at mørkhudete sosialklienter og trygdemisbrukere kan beskues i «vanlige bygårder» er bare enda en uttalelse i en veldig lang kjede i den retning. Ja, Siv Hitlers nådeløse og vedvarende agitering mot mørkhudete ligger veldig nær opp til den som hennes åndelige forfader tok i bruk. «Hitlerkortet» bør dras fram, mot Fører Siv.

Det er en kjent praksis at de som bidrar til lovbrudd skal ha en straff som er nært opp til den som de som utførere lovbruddet får. Mitt spørsmål er hvorfor det ikke gjelder i slike tilfeller.

Jeg tror ikke på forbrytelse og straff, men siv jensen og slenget hennes gjør det og de bør dømmes etter egne kriterier.


For den som bor på månen, her er Fører Sivs siste, grusomme uttalelse, siste freidige løgner:

- «Vanlige folk i vanlige bygårder i hele Norge merker dette. De ser trygdemisbruk, de ser at ting ikke fungerer og at folk ikke er integrerte, de ser at barn blir slått, de ser at barn blir omskåret, og det er ikke en situasjon vi kan ha i et demokratisk land som Norge».

Jeg spør dere; er dette så vesentlig forskjellig fra den sammenligningen nazistene dro mellom jøder og rotter???

Jeg har tidligere unnskyldt mange som stemmer Frp, sagt at selv om de fleste er jævler og tullinger så er i hvert fall noen av dem noenlunde fornuftige mennesker som rett og slett støtter Frp i ubesindige øyeblikk. Det er det slutt med fra nå av.

Case closed!!!

torsdag, september 11, 2008

9/11 - nærmere det som virkelig skjedde, en kritisk gjennomgang

Den ellevte september 2001 fingerte amerikanske myndigheter og krefter bak amerikanske myndigheter angrep på World Trade Center i New York og på Pentagon i Washington DC.

De som stod bak var IKKE en del av den jødiske verdenskonspirasjonen eller av Illuminati eller andre tusenårskonspirasjoner, men langt mer prosaiske krefter, som våpenindustrien, oljeindustrien og amerikanske, pragmatiske nasjonalister som støtter Pax Americana eller som det kalles i disse dager, New American Century, en bevegelse som ønsker amerikansk hegemoni på kloden og som stort sett jobber i full åpenhet. De og andre ønsker også generelt strengere lover for å takle det de ser på som en uregjerlig befolkning, og lovene, allerede godt på vei lenge før 9/11 har kommet på samlebånd etterpå.

Først og fremst: den offisielle versjonen, det påskuddet makten brukte til å sette i gang den falske krigen mot terror er for lengst tilbakevist som nærmest blank løgn. Det er intet som støtter den, annet enn i den omtåkete hjernen til maktens lojale og tanketomme rævediltere. Det eneste argumentet de synes å ha er at de som avviser den offisielle løgnen driver med «konspirasjonsteorier», en nedlatende metode som alltid har blitt brukt til å diskreditere sann opposisjon.

Hva som egentlig skjedde får vi vel egentlig aldri vite i detalj. Da må det dukke opp filmopptak av gjengen som sitter og planlegger det, og selv om disse folkene er stormannsgal så tror jeg ikke det er dette de ønsker å bli kjent for i ettertiden.

Som filmen Loose Change 2 viser så godt så er det tvilsomt om det faktisk var et fly som traff Pentagon. Det finnes simpelthen ikke nok troverdige vrakrester. Blant annet mangler de ganske så enorme flymotorene. Hullet i veggen er også altfor lite, og vingene har ikke satt merker overhodet. De må øyensynlig ha falt av før kræsjet…

Sammenbruddene av tvillingtårnene gir alle som ser på assosiasjoner om kontrollerte eksplosjoner, ikke et sammenbrudd på grunn av flystyrtene. At det var fly som styrtet i tvillingtårnene synes nokså sikkert. Men det var ikke nok for de som stod bak, ikke nok dødsfall for å rettferdiggjøre det aggressive tyranniet og blodbadene som fulgte i Irak og Afghanistan og fengslingene av tildels tilfeldige personer og alt det andre maktens tjenere har fått nærmest frie hender til å bedrive de siste sju årene.

En brannmann bevitnet folk inni bygningen som festet noe han senere identifiserte som sprengstoff. Tårn 7 falt sammen av seg selv mange timer etter at tvillingtårnene hadde «kollapset». CNN meldte at Tårn 7 hadde kollapset lenge før det faktisk hadde gjort det…

Det ble sagt mer eller mindre åpent i god tid før den aktuelle datoen av folk i regjeringen at USA trengte et nytt Pearl Harbor. Det manglet ikke på advarsler om at noe var på gang på den aktuelle datoen. Folk i nøkkelposisjoner trodde så visst på dette, da de hadde sørget for å være godt fraværende på den store dagen…

Dette som noen få betraktninger. Det bør være nok til at alle bør mene at dette stinker til himmels. Og hvis du sjekker saken grundig og uten forhåndsdømming og leser om alle de bent fram mistenkelige faktorene og fortsatt mener at det var en gjeng svartmuskete arabere som stod bak er det noe alvorlig i veien med deg.

Makten har mobilisert, slevsagt. For hvert bevis på maktens involvering står en trofast sau fram med «bevis» på det motsatte. Det er opp til hver enkelt å avgjøre hvem og hva som er mest troverdig.

For meg var det en langsom prosess. Selv de mest kritiske tenkere vil helst ikke tro på det verste. Det tok fire år før jeg snudde fra min ganske så slappe holdning i denne saken og innså at alle tullingene (ironi her) som skrek opp om konspirasjoner på datoen 9/11 faktisk hadde rett.


Andre artikler om 9/11, 7/7 og tilsvarende på Uten Grenser:

Vanetenkning og propaganda - høna og egget

Løver for lam

7/7 overlevende forbereder sak mot regjeringen

1984

Vaktbikkjer

(Norske) medier sensurerer innlegg som kritiserer dem

Alle krigers mor

Postcards from London

Konspirasjonsteorier


Andre ressurser:

9nn.cc

911truth

www.911truth.no

Schoolars for 9/11 Truth

onsdag, september 10, 2008

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (IV): En vedvarende trussel

Jeg valgte med vilje å vente med å kommentere CERN-«eksperimentet» her på siden til etter at det har startet i et sannsynligvis forgjeves håp om at det skal være lettere for folk å forstå min bastante motstand mot det.

I følge forskerne selv er det «et forsøk på å gjenskape tiden like etter The Big Bang».

Med andre ord: man leker med Universets fundamentale krefter og innrømmer det, utbasunerer det fylt til randen av stolthet og selvtilfredshet.

Det er så mye galt, så mye fundamentalt galt med dette og hele tankegangen bak det at jeg kunne ha skrevet en bok om det. Her følger noen av de viktigste momentene i sinnssykdommen:


Dette er ikke noe nytt. Slett ikke. Det er en fortsettelse av all den tuklingen med naturen og naturens krefter menneskene har drevet med lenge nå. Naturen er ikke bra nok i seg selv. Den skal tukles med, «forbedres» og uten tanke for konsekvensene. Et faktum står nemlig overordentlig klart for de av oss som ser på den teknologiske utvikling med et kritisk blikk: jo mer «avansert» den blir jo farligere blir den, jo høyere blir oddsen for at noe skal gå skikkelig galt. Dagens teknologiske nivå er ikke bare en trussel mot vår helse, men også mot selve vår eksistens.

Madame Curie oppdaget radioaktivitet i Bekblende. Hun fant Døden i en haug med støv. Det er ikke noe beundringsverdig ved det. Hun døde, men de da uoverskuelige konsekvensene av hennes uoverlagte handlinger for hennes ettertid ble langt mer dramatiske. Hun er en av mange vitenskapsmenn man bør holde direkte og indirekte ansvarlig for alle dødsfallene som fulgte, for bombene som til dags dato holder verden som gisler, for den livsfarlige og generelt skadelige kjernekraftteknologien.

Før den første atombomben ble sprengt i New Mexico, USA mente flere at dens ild aldri ville slukke, at den ville tenne på atmosfæren i en ild som ville omspenne hele planeten. Det skjedde ikke, men det har skjedd mye annet som så visst er mer enn ille nok. Menneskehetens utslettelse, suksessen for vår kollektive selvmordstrang ble utsatt, ikke stoppet.

I dag er det mange selvpåførte trusler som truer oss. CERN er så visst en av dem. Testingen har bare så vidt startet. Jeg fryktet, men trodde egentlig aldri, kanskje fordi jeg også er dum eller helst vil tro det beste på at noe ville skje med en gang. Men testene fortsetter og blir stadig mer avanserte. Hvordan vil de arte seg et år, ti, femti år fra nå?

Man gjenkjenner lett «argumentene» vitenskapen og dens forsvarere kommer med. Kosmisk stråling bombarderer Jorden hele tiden og kolliderer hele tiden. Hvorfor skaper ikke de for eksempel farlige sorte hull? Som vanlig oser deres argumentasjon av arroganse, av hybris. De klarer aldri å gjenskape naturlige prosesser, bare etterligne dem, og veldig ofte med katastrofalt og/eller tvers igjennom skadelig resultat som på sikt blir vel så katastrofalt. En katastrofe kommer ikke nødvendigvis hurtig, men er som CERN en vedvarende trussel, en vandrende katastrofe, en som venter på oss, et sted i fremtiden. Det er ikke en usikker spådom, men en uavvendelig garanti. Så lenge CERN og dens like eksisterer vil den være en uhyggelig trussel mot alt som lever.

Så kommer jeg igjen tilbake til det med prioriteringer. De ENORME ressursene som brukes til dette er slevsagt et argument til å ikke gjøre det. Det burde vært en selvfølge at man burde ha prioritert helt annerledes. Men det pøses generelt sett inn enorme summer i å tukle med naturen i dag, og på å ødelegge den. Det man bruker på å bevare livet på Jorden, på å forsvare det og dets integritet er bare småmynt i forhold. Menneskene har allerede så godt som gjennomført Den Sjette Store Utryddelsen. En kuriositet her er at SEKSTEN arter har blitt utryddet i norge bare siden dagens regjering ble dannet. Det naturen og Universet trenger millioner av år på oppnår menneskeheten på noen få år. Der Universet bruker en komet eller en kosmisk katastrofe klarer menneskene ved hjelp av sine små maskiner og sin utholdenhet og talent for ødeleggelse.

Ja, det er så visst sinnssykdom satt i system. Det er slett ikke det som nedlatende kalles «dommedagsscenarioer», men uomtvistelige fakta.

Vitenskapen har for lengst blitt den nye, ufeilbare religionen og dens yppersteprester jobber konstant og utrettelig med menneskenes utslettelse som uunngåelig mål. Bill Joy, en av IT-pionerene skrev for en del år siden en kritisk artikkel om utviklingen av genteknologi, nanoteknologi og robotteknologi (GNR), om deres altomfattende farer, både hver for seg og sammen. Hans og andres marerittversjon har ikke blitt noe mindre sannsynlig siden det. Hans og andres advarsler har knapt nok blitt realitetsbehandlet overhodet.

Som vanlig!

Målet til fremtredende forskere som Hans Moravec og kumpaner er blant annet å downloade menneskenes bevissthet til robothjerner.

Alle som trekker på skuldrene og/eller er begeistret (ja, de finnes, og de skåler og brøler) for CERN og alt det andre som foregår bør virkelig begynne å skru hodet fast på kroppen.

mandag, september 08, 2008

Fryktens politikk

Fryktens politikk er mange ting, men har bare en årsak. Enkelt nok kan man si at det er når ledere og agitatorer spiller på folks frykt, og gjør sitt beste for å øke den for egen vinning og for å hedre sitt eget forkvaklede menneskesyn.

Militærvesenet er en klassiker her. En gitt befolkning med et minimum av sjelsevner i behold ville aldri ha godtatt det militærindustrielle kompleksets blotte eksistens hvis de ikke hadde latt seg lure til å tro at landet som grenser eller ikke grenser til ditt ønsker å komme og ta deg. Ikke ditt land. Deg! Det å kunne peke på en ytre fiende har alltid vært produktivt for enhver krigsmaskin eller krigshisser.

Lenge var Fienden Sovjetunionen. Så var det Terroristene. Nå er det Russland (igjen). Så å si daglig nå stiller nyhetsopplesere og journalister spørsmålet: «er Russland farlig», «ønsker Russland en ny kald krig»? Under det korte sammenstøtet mellom Georgia og Russland, når mer eller mindre nøytrale politiske kommentatorer prøvde å få fram at begge sider hadde svin på skogen, så kom spørsmålet i annenhver setning: «Men hva med Russland»?

Indre fiender som kan sees på som femtekolonister er også nyttig å ha, og spille på. Grunnleggende redde mennesker frykter innvandringen, selv om innvandring alltid viser seg å ha positiv effekt på et gitt samfunn. Det får nye impulser, blir beriket av variasjonen og alle de nye synsvinklene som gjennomstrømmer det. Bare grunnleggende redde og grunne mennesker frykter forandring, frykter nye tanker. Det er ikke måte på hva De Reisende blir holdt ansvarlig for, alt som er galt og ikke galt i et gitt samfunn. Alle som tenker på den måten og ønsker å tenke på den måten bør stille seg spørsmålet om hvor denne frykten kommer fra, og de bør se seg selv i speilet og bli dypt skamfull.

Folk kommer fra uhyggelig forhold og søker et sted de kan bli behandlet som mennesker, men så blir de nesten like dårlig behandlet her. Hvis innbyggere i et gitt land ikke blir skamfull av at besøkende og Reisende og flyktninger blir behandlet på den måten så er det noe alvorlig i VEIEN med dem.

Muslimene for eksempel er verken verre eller bedre enn en hvilken som helst annen folkegruppe (de er forøvrig ikke bare EN folkegruppe, men mange), men likevel bruker folkene på dokument.no, rights.no, kristenblogg.no, Nytt fra Verden og Tankekorset osv enhver anledning til å henge dem ut. På disse stedene får dog nær sagt alle minoritetsgrupper svi. Disse gode og tekkelige nordmennene fikk en del pepper for et par år siden, men i de siste har de fått spy ut giften sin nærmest uforstyrret. Bare maalmannen får jevnlig pepper fra utrettelige Konrad. Dog hadde Hjorthen et glimrende tilsvar i sakens anledning for ikke så lenge siden.

Fryktens politikk er veldig anvendelig og kan lett brukes mot alle typer minoriteter, også kritiske tenkere som ser igjennom illusjonen som henger som et giftig teppe over det moderne samfunnet. Den er et slags alt mulig våpen i hendene på de rike og mektige, og deres ivrige tjenere, og kan brukes i de fleste situasjoner til å skape enda mer fremmedfrykt, større bevilgninger til militæret og politiet og er i det hele tatt en knusemaskin av utrettelige og enorme dimensjoner, en som knuser menneskelighet og selvstendighet. Frykt gjør noe med oss. Den gjør oss lettere å styre, som en mobb, en hær med lemen som kan sendes hit og hit som en jojo, helt etter makthavernes ønsker. Siv Jensen og andre Hitlerspirer trykker på en knapp og saueflokken roper HVOR HØYT? Man må spørre seg om folk flest, som omfavner fryktens politikere allerede har blitt mer roboter enn mennesker, om de bare har et ytre skinn og deres indre allerede har blitt kaldt, kaldt metall. Gift, istedenfor blod renner i deres årer. Hardware har erstattet det fabelaktige kaoset i et menneskes hjerne. Et oppgulp av giftig suppe flommer fra munnen deres for hvert hatefullt ord de ytrer.

Jeg synes Virvarr var snill jeg

Virvarr, med sin blogg Revolusjonært Roteloft har virvlet opp møkk i det siste, og fått mange harde ord mot seg, blant annet etter at hun angrep den såkalte Fristerinnens innlegg. Jeg for min del synes ikke Virvarr tok hardt nok i.

Når det gjelder alt våset som blir blogget om så er det vanskelig å ta hardt nok i, egentlig. Jeg prøver egentlig å holde meg utenfor slike feider, men siden dette er et innlegg jeg har hatt lyst til å skrive og publisere i lang tid så passer anledningen utmerket. Virvarr er også langt fra den eneste som har fått sterke reaksjoner etter å ha angrepet sløvheten på nettet og i samfunnet forøvrig. Da Glødende Glo gikk til angrep på Klisjebarnet (Ulrikke Lund Larsen) fikk hun både dødstrusler og beskjed om at hun ville bli anmeldt til Bloggrevyen (hva nå det enn måtte bety. De sa de skulle klage på henne. Nå bryr hun seg nok helt sikkert ikke om det, eller om hva tanketomme blondiner osv måtte mene om henne, men det som kom i form av email til henne var atskillig verre. Jeg regner med at hun vil komme nærmere tilbake til det selv.

Det er utrolig hva folk som våger å snakke rett fra leveren må tåle av skittkasting.

De som generelt sett blogger om klær, moter, sminke og kommer med (moderne) kjerringråd osv, spesielt i profesjonell sammenheng forsøpler samfunnet, og så visst bloggmiljøet, etter min mening. Og det er så hårreisende dumt det hele, så til de grader prostitusjon at man blir dårlig. Det hjelper ikke at man unngår å lese alt som kommer. Det er like umulig å unngå som sport, julaften og syttende mai. Jeg personlig føler meg skitten bare ved tanken. Man ser nok mangel på hjernevirksomhet i samfunnet for øvrig om vi ikke skal plages med det her også.


Jeg kunne ha nevnt mange andre navn her, men det er egentlig unødvendig. Alle som kommer med «siste nytt», som legger ut om hvor fantastisk den siste eyelineren fra ditt og datt selskap er osv bør føle seg truffet av dette innlegget.

Den kjemiske løsning (II)

Medisinering av mennesker og dyr øker i Norge og i verden for øvrig. Stadig flere får stadig flere medisiner for både innbilte og mer eller mindre ekte lidelser. Antall personer, inkludert barn diagnostisert med depresjoner øker dramatisk. Bruk av beroligende midler også.

En spesialist i barnemedisin, Betty Kalikstad advarer mot å bruke medesin beregnet på voksne på barn og sier at det ikke finnes medisin utviklet for barn, at alle medisinene vi bruker er beregnet på voksne, men at statens helsetilsyn tross det tillater at de blir brukt og brukt i økende grad på barn. Flere hundre tusen resepter ble skrevet ut til barn i fjor.

Avdelingsdirektør i Statens Legemiddelverk, Hans Halse er langt på vei enig med henne. Barn er ikke små voksne, sier han. Men synes likevel ikke det er noe problem, «med mindre foreldrene feilmedisinerer» (bruker mer enn anbefalt dose).

Jeg vil gå mye lenger enn dem begge, og mener at diagnosen «psykiske lidelser» er et problem i seg selv, spesielt økningen vi har sett av folk som har blitt gitt en slik diagnose. Det er også et økende problem at medisinering blir gitt for nær sagt ethvert problem, både at samfunnet godkjenner og fremelsker bruken av det og at foreldre i stadig større grad gir barna sine medisiner, gir dem alt fra beroligende til stimulerende midler for alt mulig. Både at stadig flere typer fantasifulle mentale lidelser blir «identifisert» og at man bruker medisiner altfor lett uten noen som helst diagnose. Foreldre som har aktive unger bruker rett og slett medisiner i barneoppdragelsen.

Jeg har skrevet før om hvordan legemiddelindustrien og staten har felles nytte av å dope ned mest mulig av befolkningen, hvordan man er i ferd med å utvikle et samfunn av sanne dopmisbrukere. Lovlig dop, «narkotika» blir fremelsket, mens man fortsetter å demonisere det langt mindre skadelige og langt mindre farlige ulovlige «dopet».

En annen ting er at dagens samfunn er ødeleggende for både mental og fysisk helse, slevsagt, og det er ikke rart at folk blir skrullete, blir ødelagt i kropp og sinn.

Dagens samfunn trenger sjelden eller aldri ned under overflaten. Der det er et problem eller en sykdom blir gjerne årsaken ignorert, mens symptomene blir ivrig og nytteløst behandlet. Der det ikke finnes noe problem overhodet pøser man i økende grad på med behandling. Hvis Makten kan overbevise deg om at det er noe galt med deg, så blir du langt lettere å styre. Målet må være å forvandle uavhengige og harmoniske personer til nevrotiske og avhengige vrak. En pille eller to for dagen og du kan leve langt og lykkelig i landet.

Har jeg nevnt hvor totalt forkvaklet dagens samfunn og dets ivrige forsvarere er…?

søndag, september 07, 2008

Så riktig

Jeg tok meg en skikkelig steinhard treningstur i skogen og på fjellet i dag, to timer og tjue minutter bestående av løping og rask gange uten pause. Man kan ikke ta pause eller til og med sakke ned noe særlig uten at man blir kald i gjennomvåte klær. Det er varmt og tørt i bergensområdet i disse dager, så man har ikke fornøyelsen av å vasse i våte myrer og lignende. Men det blir en slik fornøyelse å bevege seg at man øker farten tilsvarende for å kompensere for den relative lettheten og blir dermed like utkjørt. Jeg husker fortsatt den fjerne tiden i mitt liv da jeg ikke likte å svette, men det er vanskelig å tenke seg hva jeg tenkte på da. Det brenner, skal brenne i musklene når man nærmer seg slutten på turen, men selv om jeg omtrent ramler gjennom døren totalt utslitt så tar det ikke lang tid før jeg tar meg inn igjen, og dagen etter kjenner jeg liten eller ingen stivhet i musklene. Ved harde treningsturer drar jeg slik at jeg kan beregne å avslutte turen i skumringen. Ved det som er mer turer overnatter jeg gjerne og avslutter turen i grålysningen neste morgen.

Det er like fantastisk der ute hver gang, like vanskelig å sette ord på det jeg føler. Alt føles så riktig Når man er ute av trening så snubler man seg frem over de mange røttene, men etter kort tid kan man gå i stummende mørke uten å snuble. Logisk sett, eller med sivilisasjonens logikk føles det nokså utrolig, men det er det egentlig ikke. Vi mennesker vet hvordan vi skal bevege oss i skogen og mørket. Det er bare i sivilisasjonens grimme og grå lys dette virker vanskelig.

Alt blir galt i sivilisasjonen. Vi er ikke laget for å gå på asfalt og vedvarende hardt og jevnt underlag, og får relativt hurtig såre føtter og oppsvulmede ankler. Som jeg har skrevet tidligere kan jeg gå i dagevis, ukevis i villmarken uten skader, men etter å ha gått vedvarende i en by i bare noen dager blir jeg og andre hurtig offer for belastninger kroppen ikke er laget for å tåle.

Etter å ha hatt en vanlig jobb noen år kommer ofte belastningsskadene. Noen år på kontor og man utvikler dårlig nakke eller rygg, og belastningsskader i hender og lemmer. Fysisk hardt betalt arbeid er heller ikke noen garanti mot skader, fordi det er gjerne svært så ensformig. Dette i tillegg til at man risikerer å bli ansatt et sted der det kryr av giftstoffer, svevestøv og annet/lignende. Dette i tillegg til den mentale utmattelsen man føler i et samfunn som mangler veldig mye av skaperkraft og glede og variasjon og vitalitet. Man må bare vekk av og til, helst så ofte og langvarig så mulig, og som påpekt: det må skje i langt større grad enn ved det som gjerne kalles rekreasjon, men som simpelthen bare er en kort pause fra sinnssykdommen vi alle møter daglig, hvis vi ikke aktivt gjør noe for å komme oss vekk fra den.

Villmarken er vårt hjem. Alt annet er bare billige og skadelige erstatninger, et Dødens Samfunn uten livets rett.


Noen artikler om trening og villmarken og sivilisasjonen på Uten Grenser:

Hvordan bli et bevegelig menneske (I)

Hvordan bli et bevegelig menenske (III)

Hvordan bli et bevegelig menneske: Dødens Bakke


Prititivisme

Leve I villmarken

Stamme

Villmannens kirke


Kreftsvulst

Verdenskvernen

Nedbrytning

Ikke egnet til å opprettholde liv

Dødens Samfunn

Spøk

fredag, september 05, 2008

Enda et justismord

Sigurd Klomset, advokaten til Viggo Kristiansen leverte i dag begjæring om gjenopptakelse av Baneheia-saken til gjenopptakelseskommisjonen.

- Jeg tar utgangspunkt i at Kristiansens menneskerettigheter ble krenket, sier Klomset til NRK. – Fordi det ikke fantes likevekt mellom partene og at han ble dømt etter følelser, ikke realiteter.

Jeg husker at jeg fulgte denne saken gjennom media og at jeg ble veldig sjokkert da han ble dømt, ikke overrasket, men sjokkert likevel. Det fantes ikke bevis mot han. Det fantes snarere opptil flere viktige bevis på det motsatte. At det finnes «rimelig tvil» er hevet over tvil.

Mobiltelefonen hans, hvis man er snill på påtalemaktens vegne kunne aldri vært nærmere enn flere hundre meter fra åstedet der de to jentene ble drept. Det finnes heller ingen tekniske bevis mot han. Tvert om så fant man hår fra en totalt ukjent person som aldri har blitt pågrepet eller engang forhørt eller lett etter eller etterforsket.

Han ble dømt på grunnlag av forklaringen til Jan Helge Andersen, som tilsto drapene og på grunn av det enorme hysteriet som ble pisket opp under saken. Retten trodde altså på en som tilsto å ha drept jentene, og trodde ikke på en mann som hele tiden har hevdet sin uskyld og som påtalemakten ikke kunne bevise hadde vært på stedet engang. Det kom også fram i ettertid at politiet hadde prøvd å presse Telenor til å ikke offentliggjøre det om mobiltelefonens mangel på nærvær og at de hadde instruert Andersen til å gi den forklaringen han ga.

Dette virker helt klart som nok et rettslig overgrep på meg, nok et justismord i en lang, lang rekke. Alle de sterkeste ingrediensene er der: fabrikkerte og utelatte momenter, et lett bytte for politi og påtalemakt, offentlig hysteri og gapestokkmentalitet, slik det var når blant annet Fritz Moen ble dømt.

Og i de årene som har gått har det knapt vært stilt spørsmål i offentligheten om «bevisene» i saken. Den norske Wikipedia-artikkelen nevner det heller ikke, noe som alltid er et klart tegn på hvor rotfestet Løgnen er blant folk flest.

Kristiansen fikk heller ikke permisjon for å delta på Agder Journalistslags Sommerkonferanse, der han ønsket å fortelle om pressens behandling av han og hans familie, ikke alene og ikke med politieskorte, såkalt fremstilling.

Her (for den late og/eller interesserte) finner du listen over saker som har blitt gjennomopptatt og tatt til følge som blir sett på som å være av offentlig interesse. Det finnes langt flere:

Av de som ikke blir sett på som å være i offentlighetens interesse.

Av de som har blitt tatt opp og avvist, men som ikke burde ha vært avvist.

Av de som ikke har blitt behandlet i gjenopptakelseskommisjonen, til tross for at de burde ha blitt det.

Av de som ikke har blitt sendt til behandling i gjenopptakelseskommisjonen, men som burde ha blitt det, og de som har blitt glemt og som råtner i fengselet og glemselen for noe de ikke har gjort.

torsdag, september 04, 2008

Enda et knefall for fryktens og ødeleggelsens politikk

Fremskrittspartiet har vært premissleverandør for arbeiderpartiet og andre partier i tjuefem år. Så også når det gjelder de to siste utspillene fra dagens regjering. Den såkalte vox populi tar feil. Dette er ikke arbeiderpartiet som har knekket frp-koden, men arbeiderpartiet som i sin desperasjon gjentar gamle feilgrep.

Innstrammingen i asylpolitikken skyldtes Fremskrittspartiets fremgang, uansett hvor mye det benektes. Fryktens politikk kommer foran grunnleggende menneskelighet igjen. De fremmede er farlige og en trussel mot gode nordmenn. Fryktens politikk gir seg mange utslag, blant annet en umenneskelig asylpolitikk, en aggressiv militær tankegang og en generell motstand mot forandring, selv en høyst nødvendig forandring, blant annet i miljøpolitikken som verden skriker etter. Fryktens politikk forvandler myter til sannhet og regjeringen omfavner mytene akkurat som FRPs velgere og forsvarere har gjort.

Det Jens Stoltenberg kaller satsing på samferdsel er ikke satsing på samferdsel, eller kollektivtrafikk overhodet, men en beslutning om å bygge enda flere naturødeleggende veier, og bare en mindre del til jernbanen, som vanlig. Ingen satsing der, ingen nytenkning. Dette er bare mer av slik det var under Høyres siste store vekkelsesmøte når det gjelder vei og bil, der Erna messet i kor med Siv fra den andre salen «flere veier, bedre veier, bredere veier. Flere biler. Større biler. Raskere biler».

Knefall. Feigt og usselt. Ikke fordi de stjeler, men fordi de adopterer enda mer av fryktens og ødeleggelsens politikk. De som skremmer et gitt lands innbyggere har gjerne suksess med det, både her til lands og usa og i bortimot samtlige andre land.

Og SV er igjen fuglen som følger gjøken, noe som om mulig er enda verre.

For øvrig så er det ikke vanskelig å knekke frp-koden. Det gjorde jeg for lenge siden. Det tror jeg også jens og martin og erna og lars og kristin osv har gjort, men de vil aldri innrømme det offentlig.

onsdag, september 03, 2008

For en syk gjeng

Jeg har fulgt landsmøtene til både demokratene og republikanerne i usa disse to ukene, fulgt dem grundig, hørt på talene og fulgt med, som jeg gjerne gjør på alle verdensbegivenheter. Det inntrykket jeg sitter igjen med er nokså klart.

Jeg tror slett ikke at demokratene sitter med løsningen på verdens problemer og at de også er en integrert del av problemet, slik alle politiske partier, over hele verden er det. Men mens det finnes formildende omstendigheter hos dem så finnes det ikke noe som engang ligner det hos republikanerne. For en syk, syk gjeng.

Man blir bare dårlig når man ser og hører Mitt Romney, Sarah Palin & co tale. Alle noenlunde etablerte miljøer i dagens verden er sinnssykdom satt i system, men hos republikanerne og deres like er det så gjennomført at det oser vondt av dem. Jeg trenger ikke vente til i morgen for å høre John McCain bekrefte dette, da jeg har hørt han tale mange ganger. Han er slett ikke noen «maverick», men bare mer av det samme, enda en krigshisser av dimensjoner. På det republikanske landsmøtet og blant samtlige delegater der ser vi fryktens politikk i full utfoldelse.

Å bivåne dette showet er om mulig enda verre enn å høre og se på Siv Jensen & co. Det er de samme mekanismene av fremmedfrykt og avsky for alt som er annerledes… og enda litt til. Sarah Palin er den gjennomførte hykler. Hun og gjengen vil ta alt som er ille i dagens verden… og gjøre det enda, enda mye verre. Med McCain og Palin i sadelen vil et militært angrep på Iran ikke bare være mulig, men uunngåelig. Helvete, et militært angrep på Frankrike osv vil ikke være usannsynlig. Pax Americana og New American Century vil slå ut i full blomst.

Palin latterliggjorde enhver klimapolitikk. Hun forsvarte tortur og internering av de som måtte finnes av innbilte og ikke innbilte fiender, latterligjorde «due process» osv. På punkt for punkt redegjorde hun for sitt syn for innføringen av helvete på jorden. I det hele tatt minner hun meg ikke så lite om Margaret Thatcher, bortsett fra at hun er langt farligere, både som en mulig leder for verdens Hypermakt og fordi hun er langt sleipere. Hun vil sette i gang sitt kristne korstog på Jorden koste hva det koste vil.

Og McCain klappet og salen klappet og gliste sine ondskapsfulle smil og tenkte på hvor mye mer de vil motta i bestikkelser fra verdens oljeselskaper, våpenprodusenter og multinasjonale korporasjoner. Bush er deres mann og det er også McCain og hans markspiste riddere og jomfruer.

mandag, september 01, 2008

En Grenseløs verden

Her følger linker til Amos Kepplers dikt og historier på internett. ADVARSEL: Etter å ha lest dette vil du aldri mer bli den samme. Livet ditt vil være totalt ødelagt og du vil aldri kunne fungere i samfunnet igjen...




Masse dikt, noveller, fotografier og filmmanus på Firewind, på Midnight Fire Arena, mitt hovedhjem på Internett.


Beskrivelse og første kapittel av mine trykte bøker:

Shadowwalk

Drømmer Tilhører Natten

Det skulle være alt så langt. Ha en vidunderlig natt eller sex med disse historiene fra en alternativ virkelighet.

Og vennligst gi tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk i bøtter og spann.