Her er min oppsummering av filmen:
«You look at that river, gently flowing by, you notice the leaves, rustling with the wind, you hear the birds, you hear the tree-frogs, in the distance you hear a cow, you feel the grass, the mud gives a little bit on the river bank, its quiet, its peaceful, and all of a sudden, its a gear-shift inside you, and its like taking a deep breath and going... oh yeah - I forgot about this.»
Fra og med dette første bildet av elven og Al Gores stemme så stiger klarheten og lidenskapen opp i oss, og slipper ikke taket.
En Ubehaglig Sannhet handler på overflaten om Global Oppvarming, men for meg handler den like mye om å våkne opp, og forbli våken, å kikke rundt deg med et klart og skarpt blikk, og lukte den stinkende kaffen.
Vi opplever en manns lidenskap, kontra den ikke lenger så kalde vinden fra nord og sydpolen. Dette er mannen som en gang ble beskrevet som stiv og unaturlig i sin opptreden. Men forandringen er mer enn overfladisk. Det er som om han har funnet sitt sanne kall, fri på et vis, fra Washington DCs fuktige korridorer.
Dette er en systematisk, grunnleggende gjennomgang av Global Oppvarming, en som etterlater langt færre snudde steiner enn det som er vanlig, det som tilsvarende presentasjoner har gjort før den. Dette er en stor film. Det viktige temaet den omhandler gjør det faktum verken mer eller mindre sant. Mannen legger fram sitt budskap på en forsiktig måte, på ett vis. Stemmen er lav, på ett vis, og det samme er filmen, men dets Sannhet er likevel hylt som torden utover verden, og trenger inn i hvert eneste hjørne av dagens verden.
Vi ser India, San Francisco bukten, Ground Zero, Holland og diverse andre kystområder drukne når sjøen stiger. Al Gore, den store mannen legger fram sitt syn, og En Ubehaglig Sannhet, den store filmen gjør det samme. Jeg kjente til mesteparten av faktaene før jeg så filmen første gangen, men filmen rørte fortsatt ved mitt innerste, som en myk hanske i ansiktet, som en hammer i skallen, og fikk hjertet mitt til å slå fortere, pusten til å raske på. Jeg følte ilden, ilden i menneskenes sjel bli tent.
Vi opplever hvordan Als grunnleggende optimistiske syn på verden blir utfordret, av likegyldige politikere, av en uberørt verden, en som med et skuldertrekk avviser fundamentale sannheter. Vi ser hvor perpleks og rent lamslått han blir av dette, og av andre sinnssyke utslag av dagens menneskelige (eller umenneskelige) samfunn. Al tror på menneskeheten, også på nåtidens menneskehet, til tross for alt sammen. Han tror på at sunn fornuft vil seire over fryktelige odds. Og vi tror også det, i hvert fall så lenge vi sitter og ser på filmen.
Dette er definitivt den beste dokumentarfilmen som noensinne er laget. Grunnen til det er ikke åpenbar med en gang, men historien griper tak i oss fra første øyeblikk og slipper ikke taket. Hundre minutter flyr av gårde som ved et fingerknips, og vi har lyst å se mer.
Hver eneste mann, kvinne og barn på Jorden burde ha blitt tvunget til å se denne filmen gjentatte ganger uten avbrudd i tjuefire timer til ende, og de burde ikke ha fått verken mat eller vann overhodet i løpet av den tiden. Å faste er sunt for sjelen, sies det.
Og så skulle de bli jaget tilbake i kinoen av spisse geværløp.
Jeg makter ikke helt å gi uttrykk for mine inntrykk når det gjelder denne filmen, klarer ikke å rose den nok. Den starter rolig, og bygger seg opp derfra, til et crescendo av tanke, handling og sjel. Som sagt, jeg er ikke enig med alt Al sier. Jeg er enig med hans fakta, hans observasjoner, men ikke med hans filosofi og konklusjoner, ikke engang med hans grunnleggende prinsipp om at sivilisasjonen bør bli reddet. Med andre ord: Jeg mener at han ikke går på langt nær langt nok. Men jeg beundrer og respekterer han. I de mest kyniske deler av våre hjerter så fortsetter han å tale til håpet i oss alle. Jeg er ikke sikker på om det er en god ting, ikke fullstendig. Men jeg lytter til hans lidenskap, og hans ild, og det er Menneskelig, det er Livet.
Og både ild og skygge blåser nok en gang i mitt indre.
Bare så synd at den norske makteliten ikke har forstått denne filmens budskap overhodet.
SvarSlettDe rir nok litt på bølgen av kvasi-miljøvern, men det er også alt.
De vil aldri forstå, fordi de ikke kan. Det krever at de innrømmer at det system de tilhører har tatt vesentlig feil i sin virkelighetsoppfatning. Det krever at de innrømmer at de har vært idioter.
Selvsagt er å innrømme sine feil en god egenskap. Og de kunne vært tilgitt. Men ikke lenger. Det har gått for langt. De har vist at selv når de er tatt i løgner snur de ikke. Istedet vrir de på saken som om de har, er og vil fortsette å være ansvarlige og ha kontroll. Noe de selvsagt ikke har.
Bortsett fra når det gjelder å perpetuere sin maktsyke.
Al Gore er mer verdt som menneske enn hele det norske storting. Og jeg byttet dem gjerne ut hele bunten!
(Btw det VAR 9 + 7 meter havstigning re tidligere disputt, ikke 90 - men det er uvesentlig)
:O)
Ja, du har rett, jeg husket feil, for å si det mildt.
SvarSlettDe har ikke forstått en tøddel av noe.
Det en må være klar over er at et stigende havnivå på ca 16 meter uansett tilsvarer et økonomisk tap for verden som vil knekke ryggen på det økonomiske systemet totalt.
SvarSlettNå er det i seg selv uvesentlig, fordi økonomiske systemer ikke er ryggraden i menneskelig eksistens.
Problemet ligger i at slike forhold, pluss skade på det økologiske systemet, pluss knapphet på ressurser, pluss millioner av flyktninger, pluss økning i epidemier, etc - alt dette vil være den største katastrofe menneskeheten noensinne har blitt utsatt for. Bare fordi vi ikke har forstått sammenhengen i naturen før nå.
Sannheten er at hele det etablerte maktmiljø har vist sin totale inkompetanse - og nå prøver de å fremstå som om de vet hva de gjør. Igjen. Og faren er at de blir trodd. Igjen.
I virkeligheten bruker de denne saken for å konsolidere sin maktbase.
FN's klimapanel mener miljøgevinsten ved markedstiltak er minimal (dvs økte avgifter hjelper ikke). Alikevel er det slik at det er det vi satser på!
Riktignok mener klimapanelet at CO2 håndtering (fangst og lagring) kan ha en effekt, men det forutsetter at vi lagrer CO2 fra allerede eksisterende kilder, ikke som vi gjør her i Norge, å BYGGE nye CO2 kilder for SÅ å forsøke å fange en andel CO2!
Riktignok så er mindre bruk av elektrisk kraft viktig der denne kraften produseres ved hjelp av kull eller gasskraft, men ENERGIFORBRUKET må over på forurensningsfrie kraftverk, som i Norge er NETTOPP vannkraftbasert el-kraft. Sannheten er at bruk av forurensningsfri el-kraft må ØKES på BEKOSTNING av forurensende kraft. Alikevel ser vi her i Norge at problemstillingen blir brukt som ammunisjon for maktkonsolidering for statsbedriftene snarere enn problemløsing!
Staten har sviktet totalt på dette området. Statoil er landets største CO2 synder. Alikevel er de inne i varmen fordi de snakker om en suspekt og meget dyr CO2 rensing.
Intet fornuftig blir gjort, og intet ansvar tas av myndighetene. Deres kredibilitet er på minussiden i min bok.
Og 16 meter, som er mer enn nok og vil drukne nær samtlige byer i verden er som kjent bare starten. Det er Vestisen I Antarktis og Grønnland. Innlandsisen i Antarktis vil føre til betydelig større stigning.
SvarSlettOg det vil skje langt fortere, skjer allerede langt fortere enn de fleste, både forskere og "folk flest" innser.
Det eneste som kan gjøres er å forberede oss på det, egentlig. Tidligere snakket jeg og andre om hundreogfemtiårsstormen. Det ble da sett på som den tiden vi måtte slite med de utslippene som allerede finnes i atmosfæren uansett om vi stoppet ALLE utslipp på timen eller ikke.
Og vi stopper ikke, stopper ikke engang økningen.
Nå har man begynt å snakke om tusenårsstormen istedet.
Vi må ganske enkelt forandre hele vårt levesett, og da snakker jeg ikke om flikking på takrennen, men å rive huset, rive det til grunnen.