Statsdrevet korrupsjon slår til igjen

Generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund går i kjent stil ut mot Petter Northug fordi han spiller poker offentlig.

Igjen får vi et eksempel på heksejakten norske pokerspillere er utsatt for.

Som Andersen selv innrømmer: han går ut mot Northug fordi Idrettsforbundet får store deler av inntekten sin fra Norsk Tipping.

Her får vi igjen demonstrert på en glimrende måte den statsdrevne korrupsjonen i norge, en som foregår i full offentlighet, med støtte fra lovverket og embetsverket og rettsapparatet.

Den norske stat har lenge ved hjelp av sine bøller i politiet og Lotteritilsynet ført en krig mot norske pokerspillere. Unnskyldningen, påskuddet er at de vil beskytte pokerspillerne mot de store stygge internasjonale spillselskapene. Dette er slevsagt bare sludder. De vil beskytte sin melkeku Norsk Tipping, et elendig spillselskap, som har et langt dårligere tilbud til alle spillere enn de fantastisk dyktige internasjonale selskapene.

Den norske stat vil ikke beskytte pokerspillerne. Den vil utrydde dem, skremme dem fra å gjøre noe de brenner for.

Fra 1. juni, så vidt jeg forstår blir det ulovlig for norske banker å overføre penger til utenlandske spillesteder. Formyndersamfunnet og den nevnte råttenskapen slår ut i full blomst.

Dette er en av de største skandalene i norge i moderne tid. Et gjennomkorrupt statsapparat begår grove overgrep mot rundt 200 000 mennesker og får holde på bortimot uten betydelig motstand.

Den fjerde, støttende statsmakt i norge bedriver slevsagt ingen kritisk journalistikk i denne sammenheng heller.

Jeg føler avsky.

Her kan du lese alt om den stadig mer horrible utviklingen mot den komplette statsdrevne korrupsjonen og mobbingen:

Overgrep

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (V)

En gledens dag (II)

Hvis du ikke spiller så vinner du ikke

Gjenbrukt antipoker propaganda

Det norske pokerforbudet (II)

En moderne heksejakt

Det norske pokerforbudet (I)

Grisen

Vaksinen

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å ta vaksinen mot svineinfluensaen, av flere, sammensatte grunner, der den viktigste er at vaksinen er en større risiko enn selve sykdommen. Oddsene er rett og slett for dårlig.

Det er også veldig avslørende for taket legemiddelindustrien har på norske myndigheter og myndigheter generelt at enorme mengder av nærmest uprøvd vaksine er kjøpt, for norges del nok til to doser per innbygger når voksne ikke trenger mer enn høyst en. Det har vært klart lenge at legemiddelindustrien har sine fangarmer langt inni regjeringskontorene og nasjonalforsamlinger verden over. Det er en enorm og enormt innbringende bransje. Det at en tidligere høytstående arbeiderpartirepresentant (Karita Bekkemellem) gikk fra å være regjeringsmedlem til å bli ansatt i industrien er bare en blant mange faktorer her.

Så, nei takk, jeg nekter å være med på galeien.

Før eller senere vil det komme en verdensomspennende pandemi som vil gjøre det nødvendig for alle å vaksinere seg, som vil gjøre alle smålige hensyn uviktige, men dette er ikke den.

Organisert umenneskelighet

Behandlingen norske myndigheter gir Zarife Kashtanjeva og også familien hennes er bent fram umenneskelig. Det er få andre ord som passer, og de andre ordene er enda mer negative. Barna hennes får bli, men hun blir utvist fordi hun ifølge myndighetene skal ha brutt noen lover og regler.

Dette viser med all mulig tydelighet hele den norske innvandringsdebatten i et nøtteskall. For å tekkes Rasistpartiet og de som sokner dit har de fleste andre partiene blitt nesten like ille. Det er vanskelig å finne sterke nok ord om dette, om hele situasjonen som har blitt skapt på grunn av unnfallenheten den norske offentligheten har vist ovenfor rasistsvina de siste tjue årene.

Er det rom for menneskelighet i dagens samfunn overhodet? Det er nokså klart at svaret på også det spørsmålet blir veldig, veldig negativt.

Dette er så langt vi har kommet. Å se på Dag Terje Andersen fra AP forsvare utvisningsvedtaket gjør meg kvalm, og også å lese begrunnelsen for utvisningen. «For å ta hensyn til barna reduseres utvisningen/forvisningen fra fem til to år». Så veldig, veldig nobelt.

Igjen blir tilfeldige ofre skadelidende for politiske hensyn, for svake og ryggløse politikere og forvaltere. Den giftige vinden som blåser over norge blir sterkere.

Et kriterium for å få jobb i forvaltningen og bli valgt som statsråd må helt klart være, som vi stadig får demonstrert, i mange forskjellige saker en skrikende mangel på følsomhet, empati for andre mennesker.

Sarte sjeler

Vi er alle sarte sjeler, i hvert fall i følge NRK og BBC som ikke vil sende henholdsvis første og andre sesong av TV-serien «Survivors» i høst, av frykt for at det vil forårsake panikk i forhold til Svineinfluensa-pandemien.

Serien skildrer et scenario der nitti prosent av verdens befolkning dør som følge av en ekstremt virulent pandemi, noe som slett ikke er usannsynlig. Svineinfluensaen vil ikke gjøre det i sin nåværende form, men den kan når som helst mutere til noe langt verre, eller det vil komme en annen pandemi. Før eller senere vil en ekstremt dødelig pandemi som vil drepe millioner, til og med milliarder av mennesker bryte ut.

Jeg har for lengst sett serien. Den er veldig god, og selv om første episode, som skildrer selve undergangen godt kunne vært noe mer detaljert så er det en utmerket og lærerik skildring av hva som vil skje, en god forberedelse til det som kommer. Faktisk så er det at vi nå har en verdensomspennende pandemi som svineinfluensaen godt i gang et veldig godt argument for å sende serien, ikke for å utsette den eller ikke sende den.

Folk blir behandlet som porselen av myndighetene, også fordi myndighetene, tyranniet, eliten er livredd for at folk faktisk skal begynne å tenke og handle på grunnlag av den forferdelige situasjonen menneskeheten er i, i vår moderne tid, der en mulig pandemi bare er ett av utallige uhyggelige forhold som truer oss. Både den altomfattende, ekstremt giftige forurensningen som finnes overalt og den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er gode ledsagere til den kommende, fremtidige pandemien.

Slevsagt vil ikke dagens myndigheter at folk skal få vite sannheten eller noen grunnleggende sannheter om det som truer oss, fordi de ønsker å bevare den relative kontrollen de har i dag. En serie som «Survivors» passer utmerket som en teoretisk skisse om en obskur fremtid, som underholdning, men når den begynner å komme for nær virkeligheten så angrer man plutselig på at den ble laget.

Behold panikken, det er ingen grunn til ro.

Enda en

Når nok en oljetanker nå har forlist ved norskekysten og forurenset et enormt område enda mer enn det allerede er forurenset så er det ikke lett å finne mer å legge til i forhold til alt man har sagt om det tidligere.

Det sier så visst mye om norsk oljevirksomhet generelt. Det sier også uendelige mye om den likegyldigheten man finner både hos myndighetene, fordi de ikke gjør noe som helst for å stoppe det, og også om folk flest, fordi de finner seg i at det ikke blir gjort noe. Kort og godt sier det uendelig mye om hele det moderne samfunnet, om sivilisasjonen som helhet.

Jeg bruker ikke ordet «forbrytersk» på den måten samfunnet generelt bruker det, når det gjelder lovbrudd og slikt, fordi det er tyranniets språkbruk, men den vedvarende og massive ødeleggelsen av liv vi passivt bevitner i det moderne samfunnet er i sannhet forbrytersk, i den egentlige betydningen av ordet.

Fra luft, sjø og land blir planeten dynget ned med gift, og dette blir unnskyldt, dette blir kalt en nødvendig, selv en god ting.

Rike og mektige Ødeleggere blir enda rikere og mektigere ved å ødelegge livet på Jorden enda mer enn de allerede har gjort, og de forventer å bli godt behandlet. De blir jo det, men de burde ikke bli det, men bli tvunget til å spise all giften de sprer, både fysisk og åndelig. Da hadde det, rent logisk og faktisk blitt hurtig slutt på det.

Giftpiller kommer og går ikke

Norskekysten og norske havner og norske skip, både under og over havflaten er fylt opp av gamle og nye miljøgifter. PCB, kvikksølv og bly er blant de utallige miljøgiftene som utgjør en stadig større fare for mennesker og alt liv. De påvirker arveanlegg, øker kreftfaren og generelt sett gjør folk sykere.

Disse alarmerende nyhetene kommer til overflaten med ujevne mellomrom, slevsagt, og blir uvilkårlig stadig mer alarmerende.

Fordi det kommer stadig nye gifter til, nye opphopninger av en giftmasse som aldri skulle ha vært der overhodet. Fordi gamle gifter blir liggende og nye kommer til. Hver gang det blir litt blest om dette lover folk i maktposisjoner at nå skal det ryddes. De sa det for ti år siden, for fem år siden, og vil si det om fem og ti år fra nå også.

Er det noen som lar seg lure av dette våset lenger?

Bedrifter engasjerer advokater for å slippe å rydde opp og myndighetene, uansett farge på regjeringen er fullstendig likegyldig.

Selve menneskehetens fremtid står på spill, og ikke nok med at ingenting blir gjort med eksisterende forurensning, men ørlite eller ingenting blir gjort for å hindre at det kommer mer.

Det som i dag blir kalt miljøvern er bare et spill for galleriet. Ingen i maktposisjoner mener noe som helst med det.

Ingen!

Født i bur

I tenårene hadde jeg blandete følelser ovenfor dyrehager og lignende. På en side mente jeg det var galt å stille dem ut slik. På den andre synes jeg det var bra, på en bakvendt måte at folk fikk komme nær dem, nær naturen og det nærmeste man kunne komme ville dyr.

Jeg innså nokså hurtig i årene etterpå at min andre konklusjon var bygget på en rekke sviktende forutsetninger.

Dyrene og naturen eksisterer ikke for å tekkes menneskeheten. Det å sperre noen inne slik er verre enn å drepe. Man dreper dem sakte, torturer dem til døde, bryter ned deres livsvilje. Når jeg i dag ser et akvarium, for eksempel blir jeg regelrett dårlig, og trangen til å frigjøre de ødelagte fiskene fra deres uhyggelige skjebne blir nesten uimotståelig. Synet av trente spekkhoggere og delfiner gjør meg også dårlig nå og jeg husker med ulyst hvordan jeg klappet og lot meg begeistre når jeg så dem gjøre kunster. Vi kommer ikke nærmere naturen når vi kommer nær ødelagte dyr, men enda lenger vekk fra den.

Jeg så en isbjørn ligge utstrakt i et Zoo i London, midt på hete sommeren. Akkurat det er bare en detalj, men det brakte poenget godt hjem. Alt dyrehold er prinsipielt galt. Vi har ødelagt ulven, ved å gjøre den til en hund, og attpåtil en hund som lider voldsomt under menneskenes manipulasjon, der våre innfall skaper stadig mer livsudyktige hunderaser. Det krypet som gresser på markene og sier bææ har ikke mye til felles med den opprinnelige villsauen som klatrer i fjellet og er et ganske så imponerende dyr. Elefanter og andre dyr står i sirkustelt med en lenke rundt foten, og folk uttrykker forbauselse når en gitt elefant rømmer og lager kaos i menneskenes verden. Moderne matproduksjon er… ja, jeg vet ikke egentlig hva jeg skal si. Ingen ord føles sterke nok. Det er ikke mat i hvert fall. Det som omsider havner på våre matbord er ikke et stykke kjøtt, men noe fremmed, fylt av giftstoffer. Planter og frukt har også fryktelige vekstvilkår. Når EU endelig forbyr den brutale og unødvendige selfangsten vil den norske regjeringen saksøke EU. Pelsdyr blir sperret inne i knøttsmå bur for profitt. Tortur er profitabelt, på et vis, selv om den norske torturindustrien må ha statsstøtte. Dyr blir også torturert i laboratorier for lage parfyme og lignende, og medisiner som ligner mer gift enn noe som helbreder. I tyrefekting blir dyr drept for å tilfredsstille tilskuernes ønske om spenning i en dødskjedelig hverdag. Vi mennesker sperrer oss selv inne, fra fødselen av, ødelegger alt i naturen og i oss selv som gjør livet verdt å leve. Ikke så rart da, kanskje at vi viderefører vår egen fremmedgjøring og livsødeleggelse på alt og alle som komme ri vår vei.

Dette som en liten del av en liste som er mye lenger. Her bør både den enkelte sak, men først og fremst hele tankegangen som ligger bak angripes på det sterkeste. Den som har ført oss og livet på Jorden i sin helhet til masseødeleggelse allerede, og som snart, meget snart vil ødelegge det meste av det som gjenstår, inkludert menneskene selv.

Jeg kjenner alle og da mener jeg alle argumentene til de som fremmer denne ødeleggende tankegangen om at slikt er nødvendig og tolererbart. Jeg har hørt dem bli gjentatt til det kjedsommelig, og ingen av de har det minste med fornuft eller menneskelighet å gjøre.

Alt henger sammen, og når vi ser summen av våre livsfiendtlige holdninger og handlinger blir det nokså formidabelt og grenseløst horribelt.

Et ørlite utvalg av relevante innlegg på Uten Grenser:

Døden i havet og på land

Ødeleggerne (III)

Flådd og ødelagt liv

Laksenæringen og andre næringer

Den kjemiske løsning (III)

Pillebruken og medisinbruken i norge øker stadig. Den er høy, skyhøy fra før og når stadig nye høyder.

I følge ferske tall fra Norsk reseptregister bruker 915 000 nordmenn tre reseptbelagte medisiner daglig. 415 000 bruker fem. I tillegg kommer også den stadig større bruken av ikke-reseptbelagte medisiner.

Avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Legemiddelverket har ikke sett denne informasjonen om norske pasienter før, noe som i seg selv gir grunn til bekymring. Han frykter feildosering, og at virkningene av det ene legemiddelet slår det ene i hjel og at de forskjellige etatene som skriver ut de forskjellige medisinene ikke utveksler tilstrekkelig informasjon.

- Risikoen for at det skjer noe galt med medisineringen er veldig høy, sier han.

Statssekretær Ellen Pedersen i Helsedepartementet er også bekymret.

Ingen av dem eller noen andre i relevante offentlige stillinger sier noe om det man bør bekymre seg aller mest om: nemlig den generelt høye medisinbruken og at folk ofte tar medisin fullstendig unødvendig, at bruken av medisin i det moderne samfunnet ofte er en større trussel enn sykdommene.

Og de gjør såvisst ikke noe med det. Tvert om lar de legemiddelfirmaene nærmest operere fritt og opprettholde myten om at man kan holde seg frisk ved pillebruk.

Legg til at slankepiller nå kan kjøpes reseptfritt i norge så blir bildet enda dystrere og mer dramatisk. Istedenfor å trene så gomler folk piller. En pille eller fem om dagen gjør en frisk og rask, selv om en ikke er syk, og hvis en er syk så bruker man ofte altfor mye medisin, istedenfor å la naturen gå sin gang, at den skal gjøre en frisk av seg selv.

Mer om dette og lignende tema på Uten Grenser

Samrøre

Den kjemiske løsning (I)

Den kjemiske løsning (II)

En ørliten seier i jungelen av tap

For en syk gjeng (II)

For en syk, unaturlig gjeng…

Jeg trodde republikanernes nominasjonsmøte i fjor var et absolutt lavmål når det gjaldt et større parti, og det er det vel fortsatt, men KrF gjør en skikkelig god jobb de også i den forstand denne helgen.

«Den nye loven er en hån og en trakassering og latterliggjøring av Guds skaperordning», sa Per Lebesby fra Østfold, i en strøm av homofobe uttalelser.

Ekteskapsloven er unaturlig, sa andre, og mer, mye mer.

Nå eksisterer jo ikke gud, så da blir jo det hele bare enda mer oppkonstruert og ubetydelig, men Lebesby og gjengen eksisterer, og det ubehagelige faktum bør man faktisk ta alvorlig, og deres holdninger kan ikke kalles marginalisert heller. De eksisterer langt utenfor KrFs rekker. Rasistpartiet har mange slike typer.

Dette er to partier som til sammen utgjør en tredjedel av velgerne i norge, og begge er fremtredende kandidater til regjeringsposter, og de ønsker å reversere ekteskapsloven. Språkbruken er skjerpet, både muntlig og i partiprogrammet. Her finnes lite håp om at disse guds menn og kvinner skal se lyset...

Nå har jeg jo gitt uttrykk for tidligere at jeg slett ikke tror at resten av gjengen på Stortinget utgjør «kremen» av dagens menneskehet, men i forhold til de i KrF og Rasistpartiet blir resten rene Einstein alle som en.

Kommersialisering

Å høre og se på at en rekke klassiske rockelåter har blitt brukt som musikk på en reklameserie for en kjent klesbutikkjede i det siste har krystallisert en del tanker hos meg, tanker som slett ikke er nye, men som nok en gang kommer til overflaten. Selve opplevelsen gjør meg dårlig.

Kommersialisering forvandler det som i utgangspunktet er eller kan være noe stort og verdifullt til noe billig og lite. Jeg har tidligere skrevet om det å selge seg, prostituere seg. Kommersialisering er en del av det og nært forbundet. Å selge seg er i kunsten, som i livet ellers å gå på akkord med sine verdier for å oppnå fordeler, enten økonomiske eller andre. De fleste av de gamle «heltene» gjorde det, til tross for at de ofte begynte med musikk med en svært kritisk holdning til både musikkselskapene og reklameindustrien. Når de hadde solgt noen millioner plater ble plutselig ikke deres opprinnelige kritiske verdier så viktig lenger. Vi ser resultatet av det i dag. De gamle melodiene er for lengst solgt til bruk i reklamebransjen. Den før ikke-nevnte butikkjeden trenger bare kontakte reklamefirmaet som sitter på reklamerettighetene, ikke den opprinnelige komponisten. Disse låtene har forlengst blitt gjennomkommersialisert og er i bruk på utallige reklamevideoer.

Men det oppleves like fælt hver gang man ser dem bli forbundet med alskens dritt.


Den andre tankerekken jeg gjør meg om temaet kommer til meg nesten hele tiden. Det gjelder de kommersielle bloggerne. De er om mulig enda verre… siden det de gjør ikke har noen verdi i utgangspunktet engang, men tvert om har bidratt til den allmenne forflatningen og fordummingen av samfunnet fra første stund.

De er vandrende reklameskilter. Det er det jeg ser når jeg leser bloggene deres eller til og meg bare ved å lese utdrag fra det de skriver. Jeg ser ikke mennesker i det hele tatt.

Reklame er en generell uting og finner stadig nye måter å dra oss inn i deres verden på. Det er ikke det at reklamen vil lure oss til å kjøpe noe vi slett ikke trenger som er aller verst, selv om det også er svært ille.

Det aller verste er livssynet reklamen formidler. Det snakker til sauen i oss alle, den lille stemmen i oss som ønsker å passe inn for enhver pris, som ønsker å være vellykket i samfunnets øyne, til flokkmentaliteten som hvisker til oss at vi bør være lik alle andre, den delen som ønsker å bli likt uansett hva vi må gjøre for å oppnå det.

Hvilket direkte menneskefiendtlig opplegg.

Dette har omgitt oss lenge, men de gamle måtene å lure folk opp i stry på gjennom reklame fungerer ikke like godt som før på Web 3.0, på Bleed, om du vil. I en verden der Internett blir en stadig større del av folks hverdag og eksistens er det den personlige reklame, reklameplakaten av kjøtt og blod (til forveksling) som funker best.

Fy søren for en verden vi lever i.

Noen relaterte artikler på Uten Grenser:

Superkonsumenter

Prostitusjon

Alt koster noe

Nøkkelen til sjelen

Sann kunstnerisk frihet

Irans president Mahmoud Ahmadinejad har rett

Når Irans president Mahmoud Ahmadinejad kaller den israelske regjeringen «en rasistisk regjering» i sin tale på rasismekonferansen har han utvilsomt rett. Mye av det han også sier burde ha vært sagt av de som marsjerte ut, sagt for lenge siden. Situasjonen i Palestina forbedres ikke, men forverres og vil forverres dag for dag så lenge vestlige ledere kysser israels ræv, istedenfor å behandle landet og dets skiftende regjeringer som de krigsforbryterne, folkemorderne og forbryterne de er.

At israel er et rasistisk land bør definitivt med i slutterklæringen og det er helt idiotisk og uhyrlig at land boikotter konferansen på grunn av at de ikke ønsker å støtte det.

Nå må det sies at president Mahmoud Ahmadinejad og Iran's maktaaparat ikke er mors beste barn selv, men de blekner i forhold til israel og israels maktapparat.

Den norske utenriksministerens «bidrag» er bare patetisk, som vanlig.

Palestina 1945

Et utvalg av tidligere innlegg på Uten Grenser om folkemordet i Palestina:

Hitling

En tvers igjennom riktig beskrivelse

Definisjonen på folkemord

En gledens dag (VI)

Ingen fred uten rettferdighet

Medløpere

500 fakler lyste opp Bergen

Israels sanne ansikt på ny og på ny

En ekstremt bløt spiss

Har staten israel noen eksistensberettigelse?

Støre slår til igjen

Terror i mente

Medskyldig

Israel ønsker å bombe norge

NATOs sanne ansikt

Blodige hender

Mordechai Vanunu uønsket i norge

En giftig vind blåser over landet

Rasisme er ikke verst når noen få praktiserer den, men når den blir legitim.

Dette skriver Steinar Lem. Teksten gir ikke rom for tolkning:

«Den norske kulturen er like verneverdig som den tibetanske kulturen. Derfor må taket på ikke-vestlige innvandrere begrenses sterkt».

Når en person går inn for begrensning i innvandring på grunnlag av rase, religion og kultur så er det, per definisjon rasisme, enten det er steinar lem eller andre som kommer med uttalelsene. Som andre rasister synes han innvandring fra sverige, danmark, usa osv er helt greit.

Hans innlegg er også full av de sedvanlige generaliseringene og fordommene.

Dette dreier seg ikke om religionskritikk, som er både legitimt og tvingende nødvendig. Overhodet ikke. Det er fullt mulig å komme med religionskritikk uten å være rasistisk. Som alle som kjenner meg eller kjenner til meg vet kommer det jevnlig massiv religionskritikk fra meg, enten det dreier seg om kristendom, islam eller en hvilken som helst annen religion. Men jeg går ikke inn for å stenge ute folk jeg ikke liker fra kongeriket norge.

Men igjen: det verste i denne saken er faktisk ikke steinar lems uttalelser, men alle de som er enig med han. Rasisme har blitt stuerent. Åpenbar rasisme blir ikke engang kalt rasisme. Det blir kalt religionskritikk, blant mange andre unnvikende og ulne typer uttalelser.

Lem publiserer sin artikkel hos «human rights service», en mer enn ullen front for den nye norske rasismen, et sted som benytter enhver anledning til å rakke ned på de fremmede, til å konstant presentere dem i et mest mulig dårlig lys.

Å kalle dette ved sitt rette navn er slett ikke noen utvanning av rasismebegrepet. Dette er rasisme, stygg og vond og ondskapsfull.

Dagens norske offentlighet flyter over av rasisme. Jeg har aldri vært noe imponert over norsk offentlighet og folkedyp, men de siste årene har den tatt dramatiske steg i enda verre retning.

Det norske samfunnet er i ferd med å ødelegge seg selv, bli et land fundert på frykt og hat.

Enda en rasist åpenbarer seg

Steinar Lem sier at han ikke kunne ha skrevet sin rasistiske dritt hvis han ikke hadde vært dødssyk, men det er jo bare sludder. Slikt blir gjentatt i norsk offentlighet daglig, også på «human rights service», som spyr ut rasisme på daglig basis.

Jeg pleide å ha en viss respekt for Lem, men den er nå tilnærmet borte. I løpet av den tiden jeg har blogget har jeg skrevet flere nekrologer som jeg kaller «døde drittsekker». Se på dette som en slik, en smule på forskudd.

«Norsk kultur er truet». For noe kvalmende sprøyt, for noen syke fantasier. Slik snakker en sann rasist og nasjonalist og fryktens mann.

Mange døende blir et offer for religiøse grublerier, men dette er atskillig verre enn selv det.

Andre innlegg om dette og lignende tema på Uten Grenser:

En fremmed i ditt øre

Hva får folk til å bli gode nordmenn?

Norsk rasisme - et historisk perspektiv

Rasistpartiet

Det multikulturelle

Fryktens politikk

Bloggere som får meg til å spy

Jeg tar opp tråden fra Trond her. Jeg og Trond er slett ikke enig om alt (for å si det mildt), men når det gjelder rasisme er vi veldig på linje.

Hver gang jeg ser noe fra Hans Rustad, documentdotno, rightsdotno, Jan Simonsen, frieytringerdotno, usladdet osv kjenner jeg hvordan det svartner for meg. Det finnes andre, som de Trond nevner, men disse folkene får meg virkelig kvalmefornemmelse til å stige langt opp i halsen på meg. Noe av det aller verste er at de gir seg ut for å bære ytringsfrihetens faner. Det er så gjennomført falskt at jeg blir fly forbannet bare ved tanken. Disse folkene er rasister, rett og slett og bør ikke få den minste respekt.

At Borgeravisen er baktung med deres innlegg og at de attpåtil fronter Simonsens «frie ytringer» avslører også den såkalte borgeravisen. Jeg har lenge hatt blandede følelser for den, men nå, med støtten til den nevnte Simonsen tipper det over i negativ retning. Det at borgeravisen også innimellom poster radikale innlegg, deriblant mine blir ikke lenger relevant.

En ting er å la disse folkene få uttrykke seg (som de bør få uansett hvor kvalmende det er). Noe helt annet er å fremheve dem og deres rasisme og deres blendende menneskeforakt.

Forbryterske avgjørelser

Maktapparatet slipper stort sett unna med det meste, uansett om de er offentlige tjenestemenn eller forskjellige typer privat næringsliv.

Den eneste straffen for politikere er stort sett at de ikke blir gjenvalgt, men så blir de gjenvalgt neste gang igjen, så det teller ikke.

For å ta noen eksempler, den svenske regjeringens betingelsesløse støtte til underholdningsindustrien og den nye overvåkningsloven de innførte for en tid tilbake, den norske regjeringens som velger å fortsette den aktive naturødeleggelsen i norges områder og den forrige amerikanske administrasjonens mer enn vanlig aggressive krigføring er alle noen få av altfor mange eksempler på hvor ille det er, og hvor lite de blir stilt til ansvar for sine forbryterske og/eller forbryterske uansvarlige handlinger.

«Teflon Tony», Tony Blair, tidligere statsminister i Storbritannia slapp unna lett, men de er alle Teflon Tony. Det er veldig få som engang behøver å frykte å bli stilt til ansvar for noe som helst. Alle de nye undertrykkende lovene innført det siste tiåret, som helt klart er enda mer undertrykkende enn de som var fra før, er ett grelt eksempel på direkte overgrep mot folk, mot friheten, mot selve livet, og de slipper unna. De skjuler seg bak den demokratiske prosessen og gliser godt i skjegget. Den norske regjeringen har nå i en rekke vedtak støttet den utryddelse av livet på jorden som har tatt nye, alvorlige skritt mot fullbyrdelse i det siste, og veldig få gidder engang å lette på øyenbrynet.

Hele situasjonen er jo bare helt, fullstendig galemattias. Det finnes ingen krav til verken folkevalgte eller bedriftsledere i næringslivet om at de skal handle grunnleggende ansvarlig. Så lenge de ikke bryter sine egne, undertrykkende lover, eller rettere sagt ikke bryter dem altfor åpenlyst eller blir tatt på fersken så slipper de unna, og den «onde» sirkelen blir bare ondere. Hadde det bare vært ondskap, da hadde det enda vært noe, men det er en blanding av maktsyke og uansvarlighet og dumhet som ingen andre «menige» ville ha sluppet unna med, uten å ha fått tusen års fengselstraff, med dødsstraff, eller noe i den dur.

Hva skjer når lovgiverne vedtar kriminelle lover eller når makten bak makten, som for eksempel underholdningsindustrien, oljeindustrien, fiskeriinteresser og industrien generelt sett sørger for at kriminelle lover blir vedtatt?

Ingenting. Ingen verdens ting.

Døden i havet og på land - enda et nytt kapittel

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe mer om regjeringen på en stund, da jeg en stund nå har beskrevet i detalj dens hårreisende gale veivalg og mangel på visjoner og riktige prioriteringer, men alt dette bare fortsetter og blir mer og mer alvorlig for hver ny dag som går og hver ny himmelropende gal prioritering de gjør.

Som beskrevet tidligere så har fiskeriminister Helga Pedersen og andre jobbet aktivt i regjeringen for at havet ikke skal defineres som natur i den nye «naturmangfoldsloven». Det blir nå regjeringens offisielle politikk. Havnatur er ikke inkludert i forslaget til den nye loven som legges fram i morgen.

Når man ser de nye, enda mer alvorlige opplysningene som nettopp har steget til overflaten om døden i havet så fremstår regjeringens nye prioritering som… som…

Ja, hva skal man si? Hva skal man kalle det? Uhyggelig? Kriminell? Sinnssyk? Virkelighetsfjern? Dyptgripende fornektelse? Bortenfor dypt uansvarlig? Sett inn dine egne ord og termer her. Finn gjerne på noen nye.

Ønsker du høflig språkbruk, sa du? I så fall er mitt svar til deg at disse folkene fortjener ikke det. Ingen «ansvarlige» gjør det, og denne regjeringen begynner nå å sette rekord i uansvarlighet, og det skal litt til, i en verden der dyp, fundamental uansvarlighet er normen, og slett ikke unntaket.

I tilfelle du lurer: dette gjelder slett ikke «bare noen korallrev», men selve vår overlevelse. Det er enda en gal avgjørelse på vår vei mot et sakte, pinefullt kollektivt selvmord.

Det er i den konteksten alle dagens politiske avgjørelser må sees, og i hvert fall denne, og denne regjeringens stadig mer #¤%&#¤%& (sett inn sterkest mulig banneord her) handlinger.

Jeg blir så rasende, så fortvilet og føler meg så maktesløs. Mitt raseri og min fortvilelse retter seg også, i minst like stor grad mot alle de menneskene som ikke reagerer på denne og talløse andre tilsvarende handlinger.


EN LITEN STOR OPPDATERING: Etter å ha tilfeldigvis fått med meg NRK sitt propagandainnslag på Dassrevyen til fordel for den nye loven i kveld konstaterer jeg enda en gang at etablert media er den fjerde, støttende statsmakt. Maken til UKRITISK, LUNKENT VASKEVANNINNSLAG skal man faktisk lete godt etter, selv i dagens situasjon der ukritisk og maktvennlig journalistikk florerer.

Nyheter den første dag i april

I dag ble all oljevirksomhet lagt ned. På grunnlag av et initiativ tatt av den norske regjeringen for fem år siden har verdens regjeringer på en grundig og gjennomgående måte forberedt avviklingen av all oljeproduksjon, og i dag har endelig dagen kommet.

I dag ble alle industrielle giftutslipp stanset. Forurensere har blitt tungt bøtelagt og blitt tvunget til å betale erstatning til sine mange ofre i årevis.

I dag ble all rikdom avskaffet, i hele verden. Alle rike ble kastet ut av luksusboligene sine og alle bolighaier ble tvunget til å flytte inn i slummen der de har tjent seg rike på menneskers lidelse. Ingen har lenger lov til å tjene mer enn 500 000 kroner i året uten å få overskuddet konfiskert. Dette gjelder lønns- og kapitalinntekt og alt mulig under solen. Det blir meldt om hjerteskjærende scener da feite gamle gubber og damer måtte skille seg av med svømmebassenget og sine tesett til ti millioner.

I dag ble fryktens politikk avskaffet og alle fengsler åpnet. Alle guder ble erklært døde.

I dag ble rettferdighet innført, uten floskler og løgner og bedrag, og pyramidesamfunnet jevnet med jorden. I dag ble døren til sivilisasjonen låst og nøkkelen kastet på dypt hav.

I dag ble Jorden og alt liv der reddet. I dag renner ikke lenger kaldsvetten nedover ryggen på oss, og vi begår ikke lenger kollektivt selvmord. I dag, etter så veldig lang tid i kisten lever menneskeheten på ny.

Alt liv vil dø ut

Slik det ofte er så er det verre enn man tror.

Verdenshavene blir stadig surere og man pumper stadig ut mer forurensning, både CO2 og miljøgifter som gjør det enda surere og fylt opp med gift. Dette har man visst en stund, en god stund, men nå kommer det meldinger fra forskerne som de selv kaller dommedagsberetninger. Det er ikke snakk om at de roper ulv, men at de føler at de ikke kan rope høyt nok og kraftig nok fordi de føler at de da ikke blir trodd, ikke da heller. Forurensningen er «totalt ute av kontroll». Havet forsures ti ganger raskere enn man tidligere trodde, og i løpet av kort tid blir det så surt at mesteparten av livet der vil dø ut. Fra nederst til øverst i det økologiske systemet vil arter bli rammet. Noen vil bli rammet direkte, ved at det sure havet rett og slett vil stoppe deres muligheter til å eksistere der. Andre vil bli rammet indirekte, ved at maten deres ikke finnes lenger. Alle økologiske systemer er delikate, avhengig av en hårfin balanse for å kunne eksistere og trives, og nå har situasjonen gått fra galt til verre, fra truende til kritisk. Svart hav var et uttrykk som før ble brukt om deler av havet, en relativt isolert hendelse grunnet overfiske eller i hvert fall tilsynelatende midlertidige forhold. Nå er det en betegnelse som passer for hele Jorden. Det skjer først og blir verst i kalde områder, for så å spre seg sakte til de varme, inntil havet blir nærmest totalt livløst. Til og med oppdrettsfisk vil ikke kunne eksistere der.

Forhåpentligvis setter dette den endelige spikeren i likkisten for de som har ønsket å lagre CO2 i havdypet. Det var alltid et idiotisk, ubehjelpelig forslag. Nå blir det sinnssykt.

Alt dette er ikke en «bekymringsmelding», som diverse ledere både for nasjoner og private næringsliv elsker å kalle det, men et kamprop i en krig på liv og død, en krig som må kjempes mot hele den menneskelige sivilisasjon.

Dette er sivilisasjonen i et nøtteskall, selve dens essens: ødeleggelse, utryddelse av alt liv. For dette er ikke, for de som tror det et enkeltstående tilfelle, men det uunngåelige resultatet av sivilisasjonens eksistens. Det verste er slevsagt at vi allerede vet alt dette, at vi har visst det veldig lenge. Det har ikke manglet på advarsler. De er simpelthen bare enda klarere nå, og man kan lure på hvor mye klarere de kan bli før alle innser den uhyggelige sannheten: at alt liv på Jorden er truet, inkludert menneskene og drastiske, bortenfor drastiske tiltak blir igangsatt.

Et lite utvalg av relevante innlegg på Uten Grenser:

Blandete følelser

Ødeleggerne (III)

De verst tenkelige scenarioene

Oljeindustrien

En logisk konskevens

Grunnen til at Neandertalerne døde ut

Kjemisk krigføring - vår stjålne fremtid

Kystbyer og dagens kyster en saga blott

Teknologiforherligelsen

Verdenskvernen

Kreftsvulst

Ikke egnet til å opprettholde liv

Femti prosent av Jorden omskapt av menneskene

Ødeleggerne (III)

I dag er det på dagen tjue år siden oljetankeren Exxon Valdez gikk på grunn i Valdez-sundet i Alaska. Både under og etter hendelsen har det kommet fram ting vi som mennesker burde ha vært foruten.

Når vi først fikk høre nyheten virket det dramatisk. Selv bevisstløse nyhetsreportere skjønte at noe viktig hadde skjedd. Jo mer vi fikk vite i timene, dagene og ukene og årene som fulgte jo verre ble det.

Hvaler, millioner av fisker og fugler og andre dyr døde under og etter grunnstøtingen.

Oljeselskapet Exxon Mobil, et selskap som for lengst hadde et slett rykte fikk med rette et enda slettere.

Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.

Den lokale eskimostammen kaller det «dagen da sjøen døde». Det er en treffende beskrivelse, en som slår ned i støvlene ethvert forsøk fra Exxon Mobil og industrivennlige personer på å bortforklare hendelsen.

Folk har flyttet fra stedet i bøtter og spann. Det er simpelthen ikke mulig å leve skikkelig der lenger. De som fortsatt bor der sliter med selvmord, depresjoner og en bunnløs aggresjon daglig.

Det ser slevsagt bedre ut nå enn det gjorde like etter forliset, men giften forblir i systemet. Det ligger fortsatt olje på strendene og det ansvarlige selskapet unndrar seg fortsatt ansvar. Fagfolk sier at det kan ta mange tiår og til og med århundrer før naturen i området har brakt seg selv tilbake i en viss balanse. Katastrofen foregår fortsatt, også fordi Exxon fortsetter å terrorisere tidligere og nåværende innbyggere med sine advokater og sin pengemakt og sin allmektige innflytelse i det moderne samfunnet.

Man snakker om en ulykke når det gjelder denne katastrofen, men det var egentlig ingen ulykke, men som The Alaskan Oil Spill Commission sier det:

«The grounding of the Exxon Valdez was not an isolated, freak occurrence. It was simply one result of policies, habits and practices that for nearly two decades have infused the nation's maritime oil transportation system with increasing levels of risk. The Exxon Valdez was an accident waiting to happen.»

Tre minutter over midnatt feilet mannskapet i forsøket på å rette opp skipet etter å ha seilt rundt et isfjell og gikk på grunn, og de enorme mengdene med olje, hele 40 000 tonn begynte å renne ut. Det har vært større katastrofer hvis man bare regner mengden olje, men ikke hvis man regner i ren naturødeleggelse og også tar i betraktning hva Exxon Mobil har foretatt seg eller ikke foretatt seg i katastrofens kjølevann.

Flere filmdokumentarer, inkludert en som vil bli sendt på BBC2 den 26. mars klokken 21.00 lokal tid tar skritt for skritt for seg den omfattende listen av feilgrep og feilaktig politikk som ledet til katastrofen. Dette er enda en veldokumentert vedvarende «ulykke». Ingenting har forandret seg. Om mulig så har selskap som Exxon Mobil fått enda større makt til å ødelegge livet på jorden de siste tjue årene.

Ulykkene fortsetter. Utslippene fortsetter. Det har, i større og mindre ulykker blitt sluppet ut olje som tilsvarer mer enn tre Exxon Valdez katastrofer bare i Valdez-området siden 1989.



Erstatningsoppgjøret etter katastrofen er et kapittel for seg. Det Exxon til slutt ble dømt til å betale, etter tjue år med rettstvister er for småpenger å regne.


Exxon har også vært aktiv i sine bestrebelser på å motvirke tiltak for å motvirke den menneskeskapte Globale Oppvarmingen og undergrave klimaforskningen. Forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists har i en rapport som ble offentliggjort for to år siden dokumentert at selskapet har brukt 16 millioner dollar, hundre millioner kroner på å skape forvirring og spre desinformasjon om forskning på den menneskeskapte Global Oppvarmingen. De har fabrikkert usikkerhet om oppvarmingen og årsakene til den, på samme måte som tobakksselskapene i sin tid gjorde med røyking. De har finansiert talløse organisasjoner og også bygget noen opp fra grunnen av for å skape et inntrykk av en uenighet som ikke finnes.

«Tvil er vårt produkt».

Og de har brukt sin enorme politiske innflytelse til å blokkere alle omfattende lovforslag som minsker deres makt og pengestrøm, og som kan bremse den Globale Oppvarming.

På tundraen i Alaska lekker det stadig ut olje fra deres operasjoner, flere hundre tusen liter bare de siste årene. Selskapets skip fortsetter å forurense de syv hav.

I det hele tatt. Exxon Mobil fortjener en plass blant de aller fremste når det gjelder å kåre de aller mest negative innflytelser i dagens verden.

Knowing

I fjor betalte jeg bare for å se en eneste film, The Day the Earth Stood Still, og det viste seg også at den faktisk var den suverent beste filmen i løpet av året.

I år er det Knowing. «Hvis du bare skal se en film i år...» så er det den man bør få med seg. Den er, som få filmer og historier i dag er utenfor formelen, en historie man faktisk kan få noe ut av, som ikke bare fungerer som en tidtrøyte i kinoslaen eller i stuen, men som faktisk oppmuntrer folk til å tenke. Man forklarer dens relative popularitet med at folk har sans for eskapisme (virkelighetsflukt) nå under den såkalte finanskrisen, men jeg liker å tro at folk i dette tilfellet faktisk setter pris på en dose virkelighet. Virkeligheten ligger langt bortenfor det som i dag blir regnet som virkelighet.

Og denne historien tilnærmer seg det som faktisk skjer i dag på en utmerket måte. Katastrofen er i gang og den eskalerer, til et punkt der den blir verdensomspennende. Det bygger både på en metafysisk og faktisk erkjennelse. Tidligere tiders spåmenn var enig om at katastrofen ville komme. De var ikke enig om hvordan, men alle så inn i en fjern fremtid, tolket det de så og ga så sin ganske så feilbare vurdering. Nå bør alle være i stand til å se at de hadde rett, at tydelige, faktiske tegn i tiden, de rent faktiske, eskalerende hendelsene vi ser skje rundt oss gjør all overdreven skepsis til skamme.

Det ser også ut til å være en veldig god historie, og det er også noe sjeldent. Så får man håpe på, som man alltid gjør at den ikke har en Hollywood ending.