Den Varme Vinden

Santa Ana vinden blåser fra innlandet og til kysten i California. Den blåser oftere og sterkere og lenger år for år. Landet blir tørrere og vindene blir kraftigere år for år, som i Hellas, Australia, og stadig flere steder på kloden. All fuktighet blir sakte men sikkert sugd ut av jordsmonnet og etterlater bare en ørken. Ørkenene verden over sprer seg stadig raskere over stadig større områder.

Verden tørker opp, og der den ikke tørker drukner den.

For to dager siden var det snakk om å simpelthen gi opp å slukke brannene i California og la infernoet brenne til det nådde kysten. I dag løyet vinden noe, men hvis ikke det hadde skjedd ville det ikke ha vært mulig å stanse ilden fra å brenne seg selv ut.

Det blir snakket om mange ting i brannenes kjørevann. Blant annet om at to av de ti brannene ble påtent. En mann mistenkt for å tenne på den ene ble skutt, bortimot henrettet av politiet. Hysteriet griper om seg.

Veldig få snakker om de dypereliggende, åpenbare årsakene til det som skjer. Som i Hellas og Australia blir knapt Global Oppvarming nevnt, og i hvert fall ikke i offisielt språkbruk. Tåkeleggingen fortsetter med uforminsket styrke. Verden forandres dramatisk foran øynene våre og vi gjør lite eller ingenting for å møte den enorme utfordringen vi står ovenfor. Forandringen skjer relativt langsomt. Utviklingen fra år til år er merkbar, men ikke egnet til å fremkalle panikk, slik den burde ha gjort. Det er først når vi ser det i et perspektiv på tiår at ting fremstår tydelig for nesten alle. På tjue år har nordpolen smeltet, taigaen i Sibir nær forsvunnet og stormene, flommene og forørkningen avslørt seg for alle som bruker øynene til å se med, for de som innser at forandringene skjer hurtigere og hurtigere.

Vi har igjen blitt advart, og enda en gang lukker vi øynene for fakta og ignorerer det som skjer rett foran nesen på oss.