Forbudet

Fredag var det 75 år siden alkoholforbudet ble opphevet i USA, en herlig påminnelse om at det faktisk går en grense for hva folk vil finne seg i av forbud (selv om man ikke skulle tro det). Forbudet ble innført i 1919, og ble innledningen på en av de mest praktfulle kaotiske tidsperioder i amerikansk historie. Omsetningen av alkohol skjøt fart til høyder en aldri tidligere hadde sett, og mange ble rike som krøsuser. «Alle» var i bransjen, og de som drev stort tjente så mye penger at de kunne kaste penger rundt seg som riskorn etter et bryllup. De kunne bestikke alle, og selv de mest brutale kriminelle fikk folket på sin side. Det var en herlig vill (om enn blodig) tid.

Norge hadde et lignende forbud, og selv om det ikke var amerikanske tilstander her, så skjønte til og med norske myndigheter den beskjeden de fikk fra en feirende befolkning: aldri mer alkoholforbud. Man har prøvd senere med diverse mildere former for det, men det har egentlig aldri fungert det heller. Smuglingen forblir høy på grunn av norske priser, og folk reiser så mye at de kan ta med seg langt over kvoten på rutinemessig basis. På en gitt flyankomst, med mindre man kommer fra Amsterdam eller noe blir kanskje en eller to av passasjerene sjekket, det er alt.

Hvis et nytt alkoholforbud hadde blitt innført så hadde feiringen startet nær sagt øyeblikkelig. Jeg og utallige andre ville ha fått en ny, suveren måte å skaffe oss enorme inntekter på. Og herlig kaos hadde spredd seg over det ganske land. Et alkoholforbud ville ha blitt kjempegøy.

Selv ikke «krigen» mot bruk av illegale substanser fungerer, til tross for den enorme risikoen det er å bare bruke det (risikoen for å bli tatt, ikke for å skade seg). Det burde fortelle myndighetene noe, men om det forteller dem noe, så innrømmer de det ikke høyt. Grunnen til at alkoholforbudet ble og blir så fundamentalt mislykket er kulturelt betinget, at det å drikke alkohol er tvers igjennom sosialt akseptert. De «nye» stoffene er det ikke, selv om de dog blir stadig mer utbredt. Men som sagt: forbud fungerer fortsatt ikke.

Stort!

Sannheten er at bruken av rusmidler er eldgammel og at all rus innerst inne er sosialt akseptert. I et gjennomregulert samfunn, med en stadig mer kuet befolkning blir det en av våre siste muligheter for protest, en av de siste bastioner av frihet som gjenstår.


Myndighetene vet at folk trenger å blåse ut hver helg, trenger en ventil for å få ut oppbygget aggresjon, så de godtar det, tennerskjærende. Det blir en slags linedans, en balansegang mellom det de foretrekker og det de frykter aller mest: samfunnets totale og endelig sammenbrudd.

Som sagt, det å jobbe for et alkoholforbud er nok ikke så dumt…

Den kjemiske løsning (II)

Medisinering av mennesker og dyr øker i Norge og i verden for øvrig. Stadig flere får stadig flere medisiner for både innbilte og mer eller mindre ekte lidelser. Antall personer, inkludert barn diagnostisert med depresjoner øker dramatisk. Bruk av beroligende midler også.

En spesialist i barnemedisin, Betty Kalikstad advarer mot å bruke medesin beregnet på voksne på barn og sier at det ikke finnes medisin utviklet for barn, at alle medisinene vi bruker er beregnet på voksne, men at statens helsetilsyn tross det tillater at de blir brukt og brukt i økende grad på barn. Flere hundre tusen resepter ble skrevet ut til barn i fjor.

Avdelingsdirektør i Statens Legemiddelverk, Hans Halse er langt på vei enig med henne. Barn er ikke små voksne, sier han. Men synes likevel ikke det er noe problem, «med mindre foreldrene feilmedisinerer» (bruker mer enn anbefalt dose).

Jeg vil gå mye lenger enn dem begge, og mener at diagnosen «psykiske lidelser» er et problem i seg selv, spesielt økningen vi har sett av folk som har blitt gitt en slik diagnose. Det er også et økende problem at medisinering blir gitt for nær sagt ethvert problem, både at samfunnet godkjenner og fremelsker bruken av det og at foreldre i stadig større grad gir barna sine medisiner, gir dem alt fra beroligende til stimulerende midler for alt mulig. Både at stadig flere typer fantasifulle mentale lidelser blir «identifisert» og at man bruker medisiner altfor lett uten noen som helst diagnose. Foreldre som har aktive unger bruker rett og slett medisiner i barneoppdragelsen.

Jeg har skrevet før om hvordan legemiddelindustrien og staten har felles nytte av å dope ned mest mulig av befolkningen, hvordan man er i ferd med å utvikle et samfunn av sanne dopmisbrukere. Lovlig dop, «narkotika» blir fremelsket, mens man fortsetter å demonisere det langt mindre skadelige og langt mindre farlige ulovlige «dopet».

En annen ting er at dagens samfunn er ødeleggende for både mental og fysisk helse, slevsagt, og det er ikke rart at folk blir skrullete, blir ødelagt i kropp og sinn.

Dagens samfunn trenger sjelden eller aldri ned under overflaten. Der det er et problem eller en sykdom blir gjerne årsaken ignorert, mens symptomene blir ivrig og nytteløst behandlet. Der det ikke finnes noe problem overhodet pøser man i økende grad på med behandling. Hvis Makten kan overbevise deg om at det er noe galt med deg, så blir du langt lettere å styre. Målet må være å forvandle uavhengige og harmoniske personer til nevrotiske og avhengige vrak. En pille eller to for dagen og du kan leve langt og lykkelig i landet.

Har jeg nevnt hvor totalt forkvaklet dagens samfunn og dets ivrige forsvarere er…?

En gledens dag (V)

Justisminister Amos Keppler erklærte i dag at i løpet av en femårs periode vil alle fanger slippe ut av fengsel og alle politifolk bli sparket. I løpet av samme tidsrom vil alle lover og mekanismer skapt for å holde folk og dyr i bur bli fjernet.

- Vi la ned kirkedepartementet og kastet kristne ut av kirkene, og tok bygningene i bruk til helt andre ting, sier Keppler i en ekstatisk kommentar. – Uten sammenligning for øvrig gjør vi nå det riktige også når det gjelder fengslene. Verken dyr eller mennesker hører hjemme i bur, og endelig er det noen som tar et oppgjør med det som så lenge har vært den herskende, avskyelige praksisen. Politiet og militærfolk har alltid vært maktens bøller og denne regjeringen tar hånd om det også, i enda flere av en lang, lang rekke tiltak som skal transformere vårt samfunn.

Kirkene og fengslene, bygningene som tidligere ble brukt til å undertrykke og ødelegge menneskers tanker, følelser og kropper vil heretter bli brukt til alt fra filmstudio til teater og konserthaller (og til masssssive syreparties og hedenske seremonier og orgier).

Satan i pulverform

Jeg var (gulp) innom Kristenblogg nylig. En stakkars pode, skjelvende i religiøs panikk beskrev hvordan han hadde tatt kokain i sin førkristne periode og hvordan han fryktet at han, påvirket av den ugudelige narkotikaen hadde tatt Satan i hånden og dermed hadde solgt sin udødelige sjel til Mørkets Fyrste (jeg husker vagt episoden). Han fryktet at løpet var kjørt, og at han ville havne i Helvete.

Hans kultsøsken i ånden ilte til og forsikret han om at han var trygg i og med at han hadde oppdaget jesus.

Det er bare å humre og le, slevsagt. Toskeskapen blomstrer og lever i beste velgående i de sanne omtåkede hjerner.

Fysakken beseglet slevsagt sin skjebne og er evig fortapt. Det blir intet harpespill på deg, kompis.

Bergen by Night

Noe utrolig har skjedd for bergenserne og for oss som sokner til Bergen de siste årene: Bergen har faktisk fått et uteliv. En mengde nye utesteder, skjenkesteder har åpnet. Der man før måtte lete med forstørrelsesglass for å finne et interessant sted «kryr» det nå av dem.

Det skyldtes justeringen av skjenkepolitikken, slevsagt. Til tross for at det fortsatt føres en altfor restriktiv politikk når det gjelder alkohol så har det blitt synlig bedre de siste ti årene. Kristelig folkeparti med støttespilleres klamme hånd er nesten, nesten umerkelig i disse dager, i hvert fall i alkoholtåkens skjønne blikk.

Det er sommer. Man kan høre fremmede språk, se eksotiske (og steinvakre damer) og masse naken hud og man kan gå ut og drikke og spise. Man føler seg nesten hensatt til sydligere strøk, og vi ser et nærmest kontinentalt drikkemønster åpenbare seg.

Røykeloven har også hjulpet. Jeg og mange andre kunne før ikke gå ut noe sted uten å sitte og hoste hele kvelden. Nå er det problemet som blåst bort. Jeg er prinsipielt sett en sterk motstander av lover, regler og forordninger, men denne loven er en av de få som har noe fornuftig over seg. Hvis en dag mot formodning skulle komme da vi ikke lenger er omringet av påbud og forbud bør denne loven være blant de siste som fjernes.

Så, vi kan gå ut, le masse og kose oss, med bare noen få tilfeller av uheldige unntak (men det takler man). Vokternes klamme hånd finnes enda, slevsagt, men de er litt mer tilbaketrukket, nok til å gjøre livet levelig akkurat den kvelden.

I alkoholtåkens skjønne blikk.

Illegale substanser

Det har mange navn. Loven og det offisielle samfunnet kaller det narkotika, illegale substanser.

- Det er fælt, sier hun. – Det får folk til å huske alt, alt det ubehaglige de ønsker å glemme.

Dette er, på grunnleggende vis den aller viktigste grunnen for det rådende synet på illegale substanser, hvorfor de er ulovlige. De åpner dører som tyrannene og deres herrer ønsker skal forbli lukket. De fremkaller det dypeste Minnet, både på godt og vondt, og de minner folk på hvem de virkelig er. De forsterker hva som allerede er der. Så, de er i virkeligheten et speil, og siden folk flest ikke orker å kikke på seg selv i speilet, fordi de i berettiget grad skammer seg over seg selv, ønsker de at alle verktøy der folk kan gjøre det skal være utilgjengelig.

Vel, la dem gjemme seg, la dem stikke hodet i sanden, i hvert fall til et visst punkt, men de skulle ikke få lov til å hindre andre i å oppleve verden i all sin skjønnhet og variasjon.

Men det gjør de. De som undertrykker seg selv, fortrenger sitt virkelige jeg styrer dagens verden, og de er syke bortenfor all beskrivelse.


I et sjeldent eksempel på ærlighet hos hennes yrkesgruppe (alle yrkesgrupper) avslørte skuespilleren og modellen Sienna Miller nylig sitt syn på narkotika.

Hun sier at hun elsker hallusinasjonene hun får når hun tar stoffer som «magic mushroom», men at hun egentlig eksperimenterer med alle typer stoffer. Når hun blir spurt om sin mening om hvorfor folk eksperimenterer med noe som faktisk er ulovlig over store deler av verden (og gir fan i det faktum) så svarer hun kort og konsist: «Fordi det er morsomt, så utrolig morsomt».

Og det stemmer. Jeg og millioner av andre kan bevitne det. Jeg bruker ikke noen typer stoff ofte, selv om jeg har prøvd de fleste av dem minst en gang. Jeg føler ingen trang til mer. Jeg har omtrent det samme forhold til narkotika som jeg har til alkohol (og jeg bruker ikke det ofte heller): Jeg bruker det på en naturlig måte, uten skyldfølelse og frykt, både som avkobling og eksperimentelt, som den Søker jeg er.

Min favoritt er LSD. Dets aktive komponent er helt klart blant de sterkeste som finnes. Jeg klarer meg uten det, åpenbart, siden jeg bare har brukt det syv ganger i en femtenårsperiode. Det er simpelthen ikke noe sug etter mer. Men det er en praktfull opplevelse, en som ikke kan beskrives, men som må oppleves. Alle dører i ditt sinn og i deg blir blåst opp, og du ser i sannhet verden som den er, totalt mystisk og uendelig, fylt med liv og ild… og Tåke og Skygge.

Propaganda rettet mot LSD er grunnleggende urettferdig.

Jeg skrev et dikt om det selv før jeg prøvde det. Mitt liv som heks (blant andre ting) gir meg mange muligheter til å oppleve det som nå blir sett på som den fjerne og bortgjemte delen av verden. Den såkalte narkotikaen er bare en enkelt metode i så henseende.


Samfunnets uttalte syn på dette er utelukkende propaganda. Det finnes ikke mer sannhet i det enn i en luftspeiling. Jeg vil med forbehold anbefale alle å prøve narkotika. Min personlige anti er Heroin, men det er meg. I Sveits, hvor det er lovlig eller i det minste godtatt at folk setter sprøyter går avhengige på jobb hver dag, og fungerer godt i samfunnet (beklageligvis). I Amsterdam har veldig få trøbbel med noe narkobruk. Og grunnen til det er enkel: De har et sunt og naturlig forhold til det.

Det er svært så ironisk at mange såkalte medisiner, svært skadelige sådan er i fritt salg i de fleste land, mens bruk og transport av noe som i bunn og grunn er ufarlig fører til lange fengselsstraffer.

Jeg kjenner ganske mange som har prøvd LSD og lignende og ingen av dem har noensinne hatt noe trøbbel med det, selv om jeg kjenner til at andre har hatt trøbbel, i hvert fall delvis, på grunn av det. Det er ikke noe leketøy og bør bli sett på med nødvendig respekt.

Bruk av narkotika har vært en naturlig del av ethvert samfunn opp igjennom historien, ikke bare til avkobling, men mye viktigere i seremonier og trolldomsritualer, sjamanisme og tilsvarende.

Jeg er overbevist om at folk som er åpne, og har få hemninger får lite trøbbel uansett hvilket stimuli eller stoff de bruker. Folk som er bundet av sine hemninger vil uvegerlig bli dypt sjokkert når et gitt stoff åpner dem opp mot verden, men de bør gjøre det likevel…

Folk bør, generelt sett unngå substansene som skaper eller lettere kan skape avhengighet, som heroin og nikotin. Å røyke nikotin (tobakk for de uopplyste) er svært dumt og på grensen til det idiotiske. Det finnes ingen positiv side der. La det være og bruk de bra sakene i stedet.

Absolutt alt burde ha vært lovlig. Slevsagt skulle det vært det.