Gnist –> Inferno

Vi ser i dag alle sider av den menneskeskapte Global Oppvarmingen. Mens halvparten drukner i vann svis den andre halvparten av. Det skjer enten relativt langsomt, ved den dramatiske ørkenspredningen, eller det skjer ved enorme branner.

I søndre California, Australia, Hellas eller på Kanariøyene raser det eller har det rast fullstendig ukontrollerte branner. En gnist er nok, og litt vind er enda bedre, og enorme områder flammer opp.

Noen steder skjer begge deler. Ett år kan det være knusktørt i et gitt område, det neste søkkende vått. Det ekstreme hjemsøker oss, fordi vi så lenge har avvist dets eksistens. Vi var vant til å lese om sånt fra sydligere breddegrader, men nå skjer det overalt.

Det skjer også på en annen, minst like viktig del av menneskehetens tilværelse, nemlig i menneskehetens moderne samfunn, en heksegryte av enorme proporsjoner der trykket bare øker dag for dag, minutt for minutt.

Det er tre hovedområder som vil føre til den kommende kollapsen av sivilisasjonen: Det ene er den menneskeskapte Globale Oppvarming. Det andre er det kommende, uunngåelige pandemoniet som vil utradere store deler av verdens populasjon. Det tredje er de stadig forverrete sosialpolitiske forholdene, der urettferdigheten og undertrykkelsen eksploderer. Det finnes en grense for mye et menneske kan tåle. Selv den mest lydige sau blir til en brølende løve hvis forholdene blir ille nok.

Og ingenting blir gjort for å bøte på noe av dette. Tvert om så blir forholdene bare verre og verre og verre, uansett hvor mange ganger propagandaen og festtalene blir gjentatt.

Alt som skal til for å starte et Inferno… er en liten gnist.