Alle Krigers Mor

Storbritannias vaktmester Tony Blair kan sin bibel, kan sin «1984». Han sitter med den i fanget og får daglig inspirasjon av den. Det viktigste poenget romanen trakk fram som den mest effektive måten å holde styr på en befolkning på «er å holde en verden i permanent krigstilstand». Det har blitt skolelærdom etter hvert.

Storbritannia er et land som fører an i kampen mot selvstendig uttrykk og uavhengighet. Videoovervåkningen av våre gater startet, tok av for alvor der. ASBO, «loven mot asosial oppførsel» har vært i virksomhet der en stund nå, med innføring av portforbud og annet i «urolige områder». Mange har hevdet at USA er spydspissen, er nasjonen som er best i klassen, som er i første rekke når det gjelder ødeleggelsen av våre siste, endelige menneskeretter, men kanskje Storbritannia fortjener den betegnelsen mer. Uansett, det er ingen tilfeldighet at den lille øystaten er USAs fremste juniorpartner av en mengde mindre partnere i denne utviklingen.

Det er misvisende å holde fram enkeltpersoner, tilfeldige vaktmestere i maktens korridorer eller enkeltstater når skyld for at et tyranni blir verre skal fordeles. Skift ut en person eller en gruppe personer og ingenting forandres. Systemet består.

Men når det er sagt, så har Tony Blair, «Teflon Tony» og hans tjenere tjent systemet på en utmerket måte, på en måte «far beyond the call of duty». Det begynte lenge før 11/9, lenge før 7/7 (eller 21/7), lenge før til og med videoovervåkningen og datalagringen. Men det ble kraftig intensivert da. Araberne har et uttrykk som heter «Alle Krigers Mor», om den endelige krigen, den som skal ende alle kriger, den som skal overvinne hedningene og alle fiender. De allierte vestmaktene har også lenge brukt dette («the war to end all wars») som sitt yndlingsuttrykk, blant annet i de to «verdenskrigene».

Trykk folk ned i sølen. Hold dem i permanent tilstand av lamslåtthet og frykt, og de slutter å drømme, slutter å bry seg, og alt de hører er Big Brother eller Big Sisters stemme, og de blir veldig lett å styre. Hit og dit, dit og hit, til de ikke vet Nord fra Sør eller inn fra ut, og de ikke lytter til noen andre, til alternative forklaringer på det som skjer. Og slik er det i dag.

Nei, den endelige krigen, hvis noe slikt finnes, er ikke soldater som kjemper, maskiner av kjøtt og blod som bomber små barn og gravide og fredelige folk på markedsplasser med fly og store geværer. Den utkjempes ikke med fysiske våpen. Det hender at blod renner og ben brekker, men det er ikke hovedhensikten. Det har aldri vært det. Det handler om vår menneskelighet, om vår evne til å tenke og handle selvstendig, til å bevare ilden innvendig som hindrer oss i å knele for tyranniet, for dets tjenere, slike dukker i strenger som Blair og Bush og alle de andre. Ilden innvendig hindrer oss i å slutte oss til mengden av ivrige tjenere, hindrer oss i å bli som dem.

Og det er dette Makten mer enn noe annet vil ta fra oss.

Alle Krigers Mor foregår i våre hjerter og tanker.