O jul med din sorg

Den tiden på året nærmer seg igjen, dessverre. Lysene som skal dra møllene til bålet (kjøpesentrene) har allerede vært tent en stund.

Som påpekt før om årene så er julen en glimrende anledning for meg til å bruke minimalt med penger, og til å slappe av mens alle andre stresser, stresser, og stresser, så jeg burde kanskje ikke klage for mye.

Men jeg gjør det likevel, slevsagt, for maken til sludder og uhygge som man opplever i desember måned skal man lete lenge etter. I en verden som skriker etter en alternativ livsstil får vi hvert eneste år dette forferdelige marerittet.

Det kombinerer to av de aller verste aspektene av dagens samfunn, religion og grådighet på en utmerket måte. Barna gjennomgår en intens indoktrinering. De voksne et gjenoppfriskningskurs. Tradisjoner blir forsterket. Båndene til familien, lokalsamfunnet og nasjonen og kirken blir strammet til, så hardt at man knapt får puste. Det er en plikt, noe alle må igjennom, alle som kneler for tradisjonen, for fremmedgjøringen.

Den lydige og vellykkede borger smiler i julen.