Fryktens politikk

Fryktens politikk er mange ting, men har bare en årsak. Enkelt nok kan man si at det er når ledere og agitatorer spiller på folks frykt, og gjør sitt beste for å øke den for egen vinning og for å hedre sitt eget forkvaklede menneskesyn.

Militærvesenet er en klassiker her. En gitt befolkning med et minimum av sjelsevner i behold ville aldri ha godtatt det militærindustrielle kompleksets blotte eksistens hvis de ikke hadde latt seg lure til å tro at landet som grenser eller ikke grenser til ditt ønsker å komme og ta deg. Ikke ditt land. Deg! Det å kunne peke på en ytre fiende har alltid vært produktivt for enhver krigsmaskin eller krigshisser.

Lenge var Fienden Sovjetunionen. Så var det Terroristene. Nå er det Russland (igjen). Så å si daglig nå stiller nyhetsopplesere og journalister spørsmålet: «er Russland farlig», «ønsker Russland en ny kald krig»? Under det korte sammenstøtet mellom Georgia og Russland, når mer eller mindre nøytrale politiske kommentatorer prøvde å få fram at begge sider hadde svin på skogen, så kom spørsmålet i annenhver setning: «Men hva med Russland»?

Indre fiender som kan sees på som femtekolonister er også nyttig å ha, og spille på. Grunnleggende redde mennesker frykter innvandringen, selv om innvandring alltid viser seg å ha positiv effekt på et gitt samfunn. Det får nye impulser, blir beriket av variasjonen og alle de nye synsvinklene som gjennomstrømmer det. Bare grunnleggende redde og grunne mennesker frykter forandring, frykter nye tanker. Det er ikke måte på hva De Reisende blir holdt ansvarlig for, alt som er galt og ikke galt i et gitt samfunn. Alle som tenker på den måten og ønsker å tenke på den måten bør stille seg spørsmålet om hvor denne frykten kommer fra, og de bør se seg selv i speilet og bli dypt skamfull.

Folk kommer fra uhyggelig forhold og søker et sted de kan bli behandlet som mennesker, men så blir de nesten like dårlig behandlet her. Hvis innbyggere i et gitt land ikke blir skamfull av at besøkende og Reisende og flyktninger blir behandlet på den måten så er det noe alvorlig i VEIEN med dem.

Muslimene for eksempel er verken verre eller bedre enn en hvilken som helst annen folkegruppe (de er forøvrig ikke bare EN folkegruppe, men mange), men likevel bruker folkene på dokument.no, rights.no, kristenblogg.no, Nytt fra Verden og Tankekorset osv enhver anledning til å henge dem ut. På disse stedene får dog nær sagt alle minoritetsgrupper svi. Disse gode og tekkelige nordmennene fikk en del pepper for et par år siden, men i de siste har de fått spy ut giften sin nærmest uforstyrret. Bare maalmannen får jevnlig pepper fra utrettelige Konrad. Dog hadde Hjorthen et glimrende tilsvar i sakens anledning for ikke så lenge siden.

Fryktens politikk er veldig anvendelig og kan lett brukes mot alle typer minoriteter, også kritiske tenkere som ser igjennom illusjonen som henger som et giftig teppe over det moderne samfunnet. Den er et slags alt mulig våpen i hendene på de rike og mektige, og deres ivrige tjenere, og kan brukes i de fleste situasjoner til å skape enda mer fremmedfrykt, større bevilgninger til militæret og politiet og er i det hele tatt en knusemaskin av utrettelige og enorme dimensjoner, en som knuser menneskelighet og selvstendighet. Frykt gjør noe med oss. Den gjør oss lettere å styre, som en mobb, en hær med lemen som kan sendes hit og hit som en jojo, helt etter makthavernes ønsker. Siv Jensen og andre Hitlerspirer trykker på en knapp og saueflokken roper HVOR HØYT? Man må spørre seg om folk flest, som omfavner fryktens politikere allerede har blitt mer roboter enn mennesker, om de bare har et ytre skinn og deres indre allerede har blitt kaldt, kaldt metall. Gift, istedenfor blod renner i deres årer. Hardware har erstattet det fabelaktige kaoset i et menneskes hjerne. Et oppgulp av giftig suppe flommer fra munnen deres for hvert hatefullt ord de ytrer.