Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (IV): En vedvarende trussel

Jeg valgte med vilje å vente med å kommentere CERN-«eksperimentet» her på siden til etter at det har startet i et sannsynligvis forgjeves håp om at det skal være lettere for folk å forstå min bastante motstand mot det.

I følge forskerne selv er det «et forsøk på å gjenskape tiden like etter The Big Bang».

Med andre ord: man leker med Universets fundamentale krefter og innrømmer det, utbasunerer det fylt til randen av stolthet og selvtilfredshet.

Det er så mye galt, så mye fundamentalt galt med dette og hele tankegangen bak det at jeg kunne ha skrevet en bok om det. Her følger noen av de viktigste momentene i sinnssykdommen:


Dette er ikke noe nytt. Slett ikke. Det er en fortsettelse av all den tuklingen med naturen og naturens krefter menneskene har drevet med lenge nå. Naturen er ikke bra nok i seg selv. Den skal tukles med, «forbedres» og uten tanke for konsekvensene. Et faktum står nemlig overordentlig klart for de av oss som ser på den teknologiske utvikling med et kritisk blikk: jo mer «avansert» den blir jo farligere blir den, jo høyere blir oddsen for at noe skal gå skikkelig galt. Dagens teknologiske nivå er ikke bare en trussel mot vår helse, men også mot selve vår eksistens.

Madame Curie oppdaget radioaktivitet i Bekblende. Hun fant Døden i en haug med støv. Det er ikke noe beundringsverdig ved det. Hun døde, men de da uoverskuelige konsekvensene av hennes uoverlagte handlinger for hennes ettertid ble langt mer dramatiske. Hun er en av mange vitenskapsmenn man bør holde direkte og indirekte ansvarlig for alle dødsfallene som fulgte, for bombene som til dags dato holder verden som gisler, for den livsfarlige og generelt skadelige kjernekraftteknologien.

Før den første atombomben ble sprengt i New Mexico, USA mente flere at dens ild aldri ville slukke, at den ville tenne på atmosfæren i en ild som ville omspenne hele planeten. Det skjedde ikke, men det har skjedd mye annet som så visst er mer enn ille nok. Menneskehetens utslettelse, suksessen for vår kollektive selvmordstrang ble utsatt, ikke stoppet.

I dag er det mange selvpåførte trusler som truer oss. CERN er så visst en av dem. Testingen har bare så vidt startet. Jeg fryktet, men trodde egentlig aldri, kanskje fordi jeg også er dum eller helst vil tro det beste på at noe ville skje med en gang. Men testene fortsetter og blir stadig mer avanserte. Hvordan vil de arte seg et år, ti, femti år fra nå?

Man gjenkjenner lett «argumentene» vitenskapen og dens forsvarere kommer med. Kosmisk stråling bombarderer Jorden hele tiden og kolliderer hele tiden. Hvorfor skaper ikke de for eksempel farlige sorte hull? Som vanlig oser deres argumentasjon av arroganse, av hybris. De klarer aldri å gjenskape naturlige prosesser, bare etterligne dem, og veldig ofte med katastrofalt og/eller tvers igjennom skadelig resultat som på sikt blir vel så katastrofalt. En katastrofe kommer ikke nødvendigvis hurtig, men er som CERN en vedvarende trussel, en vandrende katastrofe, en som venter på oss, et sted i fremtiden. Det er ikke en usikker spådom, men en uavvendelig garanti. Så lenge CERN og dens like eksisterer vil den være en uhyggelig trussel mot alt som lever.

Så kommer jeg igjen tilbake til det med prioriteringer. De ENORME ressursene som brukes til dette er slevsagt et argument til å ikke gjøre det. Det burde vært en selvfølge at man burde ha prioritert helt annerledes. Men det pøses generelt sett inn enorme summer i å tukle med naturen i dag, og på å ødelegge den. Det man bruker på å bevare livet på Jorden, på å forsvare det og dets integritet er bare småmynt i forhold. Menneskene har allerede så godt som gjennomført Den Sjette Store Utryddelsen. En kuriositet her er at SEKSTEN arter har blitt utryddet i norge bare siden dagens regjering ble dannet. Det naturen og Universet trenger millioner av år på oppnår menneskeheten på noen få år. Der Universet bruker en komet eller en kosmisk katastrofe klarer menneskene ved hjelp av sine små maskiner og sin utholdenhet og talent for ødeleggelse.

Ja, det er så visst sinnssykdom satt i system. Det er slett ikke det som nedlatende kalles «dommedagsscenarioer», men uomtvistelige fakta.

Vitenskapen har for lengst blitt den nye, ufeilbare religionen og dens yppersteprester jobber konstant og utrettelig med menneskenes utslettelse som uunngåelig mål. Bill Joy, en av IT-pionerene skrev for en del år siden en kritisk artikkel om utviklingen av genteknologi, nanoteknologi og robotteknologi (GNR), om deres altomfattende farer, både hver for seg og sammen. Hans og andres marerittversjon har ikke blitt noe mindre sannsynlig siden det. Hans og andres advarsler har knapt nok blitt realitetsbehandlet overhodet.

Som vanlig!

Målet til fremtredende forskere som Hans Moravec og kumpaner er blant annet å downloade menneskenes bevissthet til robothjerner.

Alle som trekker på skuldrene og/eller er begeistret (ja, de finnes, og de skåler og brøler) for CERN og alt det andre som foregår bør virkelig begynne å skru hodet fast på kroppen.