søndag, september 11, 2005

Dritten

Jeg ser på valgkampen og valget omtrent som julen og 17. mai, en avskyelig handling man helst bør holde seg unna. Det er vanskelig å unngå dritten fullstendig, men man bør gjøre sitt beste.

fredag, september 09, 2005

Ikke bruk stemmeretten din


Å stemme er en veldig passiv handling.

Ikke bruk stemmeretten din. Demokratiet er et bedrag. Ved å stemme hjelper du til med å opprettholde bedrageriet, tyranniet.

Slutt og gå i kirken og slutt og døp barna deres. Marx sa at religion er opium for folket og i dette hadde han rett.

Slutt å tro at samfunnet kan gi deg eller noen av oss noe som engang ligner på rettferdighet og frihet og et liv overhodet. For å virkelig oppnå rettferdighet eller frihet eller leve livet må du leve utenfor samfunnet, melde deg ut av samfunnet og inn i verden. Ved å delta i samfunnet støtter du tyranniet. Demokratiet er det mest snedige tyranni i historien, fordi det lurer folk til å tro at de er fri, at de deltar og bestemmer over egne liv.

Jeg ønsker de hackerne som i følge ansvarlige myndigheter skal hacke valget alt hell og lykke.

Betyr det noe hvem som er $tat$mini$ter i et gitt land, hvem som setter ut i livet en politikk avgjort på forhånd og som er evigvarende?

Hvis du tror det kan jeg selge deg sand i Sahara (og et praktfullt stykke eiendom på bunnen av Stillehavet).

Men du har allerede kjøpt mange slike eiendommer, så en til fra eller til spiller vel liten rolle.

torsdag, september 08, 2005

Sofademokratene

Kort om det norske stortingsvalget og demokrati og valg generelt:

Jeg ønsker å fortelle deg om vårt parti. Det var lenge nest størst, men ble ikke gitt innflytelse i forhold til sitt stemmetall. Nå er det suverent størst og har vært det ganske lenge, og vi har fortsatt ikke innflytelse i forhold til vårt overlegne stemmetall.

De sier at vi må stemme, «bruke stemmeretten vår», ellers mister vi innflytelse, men det er løgn. Det er da vi mister den. Ved å ikke stemme tar vi den tilbake fra de og det som har stjålet den.

Demokratiet er åpenbart et bedrag, ett som de på toppen har bedradd oss med i mange, mange år, som de fortsetter å bedra oss med, ett designet for å lettere lure folk til å tro at de deltar når avgjørelsene tas. I beste fall er det flertallets diktatur. I verste fall er det både flertallets og mindretallets diktatur. Det er nok en løgn vi blir foret med fra fødselen, enda en vi må avvise for å finne sann frihet.

Stem Sofademokratene. Vi er størst. Vi er best. Vi kan gi deg alt du noensinne har ønsket.

onsdag, juli 27, 2005

Alternative nyheter - feberhet Jord

Mens bomber og granater dominerer nyhetsbildet foregår langt mer dramatiske ting i det «skjulte». I vår serie av alternative nyheter er vi nå kommet til den globale oppvarmingen og ikke minst hva den fører til.

Orkanen Franklin ble nylig dannet nord for Jamaica - den sjette Atlantiske/Karibiske orkan på tre uker. De forgående, Arlene, Bret, Cindy, Dennis og Emily har alle forårsaket mer eller mindre enorme ødeleggelser i den Meksikanske golfen, og på østkysten av Mexico og USA. The National Hurricane Center i Miami går igjennom mesteparten av alfabetet (tjueen navn) hvert år i sin betegnelse av orkaner (orkansesongen begynner om sommeren og slutter i desember). Hvis det fortsetter med denne farten vil de måtte begynne opp igjen på «A» for første gang i historien.

På Grønnland krymper isbreen Kangerdlugssuaq med 14 kilometer i året, en hendelse fullstendig uten presedens. Hele snøkappen på Grønnland er i ferd med å forsvinne. Det vil føre til at verdenshavene stiger med åtte meter. Smeltingen som foregår i Antarktis vil føre til enda større stigning. Et moderat anslag ligger på sytti meter. Et annet sier tre hundre. Hvis det finnes karttegnere igjen om tretti år vil de få litt av en jobb med å tegne om verdens kyster, det er sikkert.

I sommer har det vært hetebølger, tørke og flom av en annen verden i USA, Europa (Italia, Romania) og Australia. I Kina er det som vanlig alt samtidig. I India blir folk drept som fluer i det verste regnet i manns minne, «the worst in recorded history». Vi har blitt vant til slikt nå. Det førte til store avisoppslag for femten år siden, men ikke nå lenger. Det har gått for langt, blitt for farlig stoff til å rapportere på en omfattende og nødvendig måte.

Den menneskeskapte, globale oppvarmingen har startet forlengst. Nå får den ben å gå på, vinger å fly med. Ørkenene dekker stadig større deler av kloden. Sahara har for lengst strukket sine fangarmer til det sørlige Europa. Stormene øker i styrke og hyppighet. Allerede i 1995 fastslo en FN-rapport at antall naturkatastrofer, som jordskjelv, flom, orkaner osv øker med 6 prosent i året og med klare advarsler om at det er en progressiv økning, det vil si at økningen er større for hvert år som går, noe som har vist seg å stemme bortenfor all tvil.

Livet på Jorden, allerede kraftig belastet gjennom andre menneskelige aktiviteter som omfattende forgiftning av vesener og miljø, og generell ødeleggelse av og tukling med natur, blir ytterligere strukket til bristepunktet.

En annen virkning av en varmere jord, av mer karbondioksid i atmosfæren er at plantene vokser fortere og vokser seg større. Dette har industrien brukt i sin propaganda for å slippe å foreta de dramatiske grep som trengs. Blant annet har Robert Balling, en mann kjøpt og betalt av industrien stilt seg i spissen for denne hallelujastemningen. Men det viser seg (som vanlig) at dette er en tvilsom velsignelse. Det er sant at plantene vokser fortere og de blir større og at det blir mer av dem, i hvert fall i det som blir igjen av grønne områder. Men næringsinnholdet i disse plantene synker til et slikt lavt nivå at menneskeheten og dyr som lever av plantene rent faktisk over tid vil sulte i hjel av mangel på tilstrekkelig næringsstoffer, den såkalte «skjulte sult», som forøvrig også har blitt skapt av moderne matproduksjon. I alt korthet går det ut på at vi spiser oss til døde. Ikke bare på grunn av all giften som dagens mat inneholder, men fordi den er ekstremt næringsfattig sammenlignet med naturlig mat, den jegere og samlere spiste i førsiviliserte samfunn.

Så, hva blir gjort for å stoppe denne utviklingen, alt dette som truer alt liv på kloden? Ingenting eller så godt som ingenting.

Som vanlig.

Det blir pøst stadig mer drivhusgasser ut i atmosfæren. Industrien og deres betalte tjenere i politikken holder igjen alt som minner om nødvendige drastiske tiltak.

Kyotoavtalen er ikke tilnærmelsesvis tilstrekkelig i denne sammenhengen. Den minsker ikke engang økningen og ville ikke ha gjort det selv om samtlige land hadde ratifisert den. De som tror den er mer enn en fjert, mer enn et musepiss i havet bør snarest mulig revurdere sine holdninger.

For å virkelig gjøre vei i vellinga må nivået av drivhusgasser tilbake på førindustrielt nivå, som et nødvendig første skritt. Og selv om det, mot formodning (dream on) skulle bli gjennomført må vi, på grunn av tregheten i systemet fortsatt slite med dagens nivå i hundreogfemti år til, før det begynner å synke.

Jorden har feber og vi føler alle dens kramper, enten vi innrømmer det eller ikke.

Eiendomsprisene på verdens fjell og vidder kommer garantert til å stige kraftig i årene framover.

søndag, juli 24, 2005

Alle Krigers Mor

Storbritannias vaktmester Tony Blair kan sin bibel, kan sin «1984». Han sitter med den i fanget og får daglig inspirasjon av den. Det viktigste poenget romanen trakk fram som den mest effektive måten å holde styr på en befolkning på «er å holde en verden i permanent krigstilstand». Det har blitt skolelærdom etter hvert.

Storbritannia er et land som fører an i kampen mot selvstendig uttrykk og uavhengighet. Videoovervåkningen av våre gater startet, tok av for alvor der. ASBO, «loven mot asosial oppførsel» har vært i virksomhet der en stund nå, med innføring av portforbud og annet i «urolige områder». Mange har hevdet at USA er spydspissen, er nasjonen som er best i klassen, som er i første rekke når det gjelder ødeleggelsen av våre siste, endelige menneskeretter, men kanskje Storbritannia fortjener den betegnelsen mer. Uansett, det er ingen tilfeldighet at den lille øystaten er USAs fremste juniorpartner av en mengde mindre partnere i denne utviklingen.

Det er misvisende å holde fram enkeltpersoner, tilfeldige vaktmestere i maktens korridorer eller enkeltstater når skyld for at et tyranni blir verre skal fordeles. Skift ut en person eller en gruppe personer og ingenting forandres. Systemet består.

Men når det er sagt, så har Tony Blair, «Teflon Tony» og hans tjenere tjent systemet på en utmerket måte, på en måte «far beyond the call of duty». Det begynte lenge før 11/9, lenge før 7/7 (eller 21/7), lenge før til og med videoovervåkningen og datalagringen. Men det ble kraftig intensivert da. Araberne har et uttrykk som heter «Alle Krigers Mor», om den endelige krigen, den som skal ende alle kriger, den som skal overvinne hedningene og alle fiender. De allierte vestmaktene har også lenge brukt dette («the war to end all wars») som sitt yndlingsuttrykk, blant annet i de to «verdenskrigene».

Trykk folk ned i sølen. Hold dem i permanent tilstand av lamslåtthet og frykt, og de slutter å drømme, slutter å bry seg, og alt de hører er Big Brother eller Big Sisters stemme, og de blir veldig lett å styre. Hit og dit, dit og hit, til de ikke vet Nord fra Sør eller inn fra ut, og de ikke lytter til noen andre, til alternative forklaringer på det som skjer. Og slik er det i dag.

Nei, den endelige krigen, hvis noe slikt finnes, er ikke soldater som kjemper, maskiner av kjøtt og blod som bomber små barn og gravide og fredelige folk på markedsplasser med fly og store geværer. Den utkjempes ikke med fysiske våpen. Det hender at blod renner og ben brekker, men det er ikke hovedhensikten. Det har aldri vært det. Det handler om vår menneskelighet, om vår evne til å tenke og handle selvstendig, til å bevare ilden innvendig som hindrer oss i å knele for tyranniet, for dets tjenere, slike dukker i strenger som Blair og Bush og alle de andre. Ilden innvendig hindrer oss i å slutte oss til mengden av ivrige tjenere, hindrer oss i å bli som dem.

Og det er dette Makten mer enn noe annet vil ta fra oss.

Alle Krigers Mor foregår i våre hjerter og tanker.

onsdag, juli 20, 2005

Maktens Vei

"Et parti er som en kjøttkvern.
Det maler alle hjerner sammen til en grøt".
Henrik Ibsen

Den norske valgkampen nærmer seg med stormskritt (som det heter), og i den forbindelse er det viktig å komme med en del høyst nødvendige faktaopplysninger.

Det blir sagt at vi alle blir mer konservative med årene, mer stivnet i tankegangen, mer villig til å godta konformitet. Dette er helt åpenbart ikke sant med alle. Det finnes unntak, heldigvis, som viser at det er mulig å motstå gruppepresset.

Det blir sagt at makt korrumperer. Dette er helt åpenbart sant - uten unntak. Et Serbokroatisk ordtak sier: «Gi en mann makt og du ser hvem han er». Enten det gjelder politiske verv eller i næringslivet ser man det demonstrert gang på gang. De som startet ut noenlunde idealistiske og med et sterkt ønske om å forandre ting, forandre selve samfunnet på drastisk vis finner ut at det er ikke samfunnet, men de som blir forandret. Ti, femten år etter at de begynte sin ensrettede reise på Maktens Vei er de ikke noe bedre enn de folkene de opprinnelig foraktet, og de forsvarer de samme tingene som de gjør og er en del av det samme, undertrykkende apparatet.

Når demonstranter og opprørere stormer maktens porter, så er de like ivrig som sine forgjengere etter å sende sine uniformerte bøller (politifolk, militære og sikkerhetstjenester) mot de som går imot samfunnets rette lære. Det virker som om de helt har glemt at de en gang var på andre siden av gjerdet. Når de blir konfrontert med «sin klanderverdige fortid» unnskylder de seg gjerne med at «jeg var ung og dum», nå, når de er dummere enn noensinne, nå, når de har kastet vrak på sin menneskelighet, på alt det de engang så som uvurderlig i livet.

Listen over tidligere idealister, opprørere og revolusjonære som har gått inn i systemet for å forandre det er lang som et vondt år. De har alle feilet. Systemet er fortsatt her, farligere enn noensinne. I bunn og grunn forblir det uforandret. De forandringene som skjer er kosmetiske og til det verre. Skift ut personer. Skift ut ideologier. Makten vedvarer. Makten forblir den samme. De blir alle mer eller mindre villige ofre på Maktens Vei.

Et veldig grelt og illustrativt eksempel er det som skjedde med de grønne miljøpartiene. I takt med den økende økologiske krisen og sammenbruddet av kommunismen sluttet majoriteten av alternativt orienterte mennesker seg til dem, spesielt etter «suksessen» til det tyske partiet.

«Die Grunen» startet opp som en alternativ bevegelse med sterk vekt på økologi og anti-autoritære og anti-krig holdninger. Praktisk talt fra starten delte de seg opp i to fraksjoner. Den ene ble «Fundis», de som ville forandre samfunnet dramatisk og ikke inngå kompromisser. Den andre ble «Realis», de som ville samarbeide med andre partier og inngå kompromisser. Det gikk som det ofte går i dag. Fundis ble skjøvet ut i mørket. Menneskene bak det ble enten presset ut eller de sluttet i frustrasjon. I dag er realistene med i den tyske regjeringen, og de har kastet vrak på alt de engang trodde på. De har ikke forandret samfunnet. Samfunnet har forandret dem. De støtter opp under alle viktige samfunnsfunksjoner. De støtter Krigen. De støtter kjernekraften. De støtter Agenda 2010, Sosialdemokratenes rasering av den Tyske «velfredsstaten». De har ikke gjort noe vesentlig forsøk på å engang redusere forurensingen. Er dette De Grønne, eller er det i sannhet bare enda en ny gjeng av Samfunnets Ivrige Tjenere.

Andrea Fischer, tidligere helseminister i den «rød/grønne» regjeringen, nå lobbyist, illustrerer dette glimrende, med denne avslørende uttalelsen (til Der Spiegel English Site):

«I think politics without power is not politics. If you say you are not interested in power, you should write for the papers, not be a politician. What distinguishes us from other European (Green – forfatters innrykk) parties is our relationship to power. Others think power is nasty and muddy, but if you look back, the changes of the Green party put them on the way to power».

Og det beste av alt: mye av det hun sier er RIKTIG…

Tung ironi her.

Ikke det at andre lands grønne partier er så mye bedre. De har også stort sett kvittet seg med fundisene. Men De Grønne i Tyskland har kommet lengst, som Andrea så stolt påpeker.

Hun virker faktisk stolt som en hane. Hva hun har å være stolt av er det vel ingen som vet, annet enn at hun og Partiet har kommet i maktposisjon.

Av de tre innledende grunnprinspippene/holdningene og alt annet de har solgt seg på, finnes nå intet tilbake.

Og nå kopierer grønne partier over hele verden de tyske Realis. Både i Storbritannia og USA snakker man om «representativ representasjon» som om det er den hellige gralen. De nekter å lytte når sanne radikalere fra «representative demokratier», som er født og oppvokst i sånne land, som forteller dem at det er ingen løsning, at det er bare enda en avledning, en enda sleipere måte å organisere diktaturet på. Det er, for å si det veldig ironisk, en frihetselskers siste fristelse…

Og det må gjentas og gjentas ofte: Dette er bare noen få eksempler på hva som skjer når folk og grupper prøver å forandre systemet, istedenfor å bruke all sin energi på å smadre det.

Demokratiet er helt åpenbart et bedrag, ett designet for å lettere lure folk til å tro at de deltar når avgjørelsene tas. I beste fall er det flertallets diktatur. I verste fall er det både flertallets og mindretallets diktatur. Du blir fortalt at du mister innflytelse ved å ikke stemme, ved «å ikke bruke stemmeretten din», men det er løgn; det er da du tar den tilbake, fra de og det som har stjålet den.

Du tar ett skritt, i det minste, tilbake mot en viss selvstendighet, en viss uavhengighet. Du tar et beskjedent, men ikke uviktig skritt, for å ta tilbake ditt eget liv.

lørdag, juli 16, 2005

Alternative nyheter - Atomtoget

Her er mer nyheter fra den store verden, som sjelden eller aldri blir fortalt gjennom etablerte nyhetskanaler.

Vi kunne også kalt det atomkonvoien eller atomskipet. Radioaktivt brensel og avfall går i skytteltrafikk over hele kloden.

Atomtoget går om natten, i mulm og mørke, i skjul fra folks blinde øyne. Det har gjort det i mange år nå, mens folk flest stort sett har sett motsatt vei. Galskapen har stort sett fått fortsette uten avbrytelser.

Det ble en midlertidig stopp i det da den «rød/grønne» regjeringen overtok i Tyskland for noen år tilbake, men begge koalisjonspartnerne har forlengst avslørt sitt sanne ansikt. Die Grünens flørting med makten har spilt fullstendig fallitt og de flørter ikke lenger. Det ble giftemål uten mulighet for skillsmisse, slik skeptikerne til den parlamentariske vei hevdet det ville gå hele tiden. Atomkraft er bare ett felt av mange der de har sviktet fundamentalt.



Toget går innen Tyskland. Mellom Tyskland og Frankrike. Og det skaper endeløse protester, demonstranter som klarer å forsinke transporten voldsomt, som i hvert fall makter å skade de som bedriver transporten økonomisk. Det er ikke tilstrekkelig. Virkeligheten krever langt mer enn det av dem og av oss. Men de gjør likevel en fantastisk jobb. Og norske media rapporterer sjelden eller aldri eller håpløst utilstrekkelig om alt dette, denne voldsomme kampen mot ett av de farligste av de farlige virksomheter på kloden.

Atomtogene går dag og natt, på veiene, på skinner og med skip, og det blir stort sett tidd i hjel av feige journalister og mediafolk. Vi kommer stadig tilbake til denne fjerde, støttende statsmakt. Alt viktig blir tidd i hjel eller latterliggjort eller forvrengt til ugjenkjennelighet.

Så atomtogene fortsetter å gå. Fra havnebyen Valognes i Frankrike til Gorleben i Tyskland. Protester, blokade og regelrett sabotasje har i perioder stoppet transporten helt eller delvis. Castor-transportene kan bare gjennomføres ved hjelp av omfattende politibeskyttelse. Tysklands «rød/grønne» og Frankrikes blå regjering sparer ikke på noe, verken penger eller innsats, for å gjennomføre flyttingen av atomavfallet, av den verste giften mennesket noensinne har hatt i sin besittelse. Dette sprer seg sakte over hele kloden, fra atomkraftverk, fra avfallslagre, fra sykehus, fra militærdepoter og andre steder. Dette er enda mer
sinnssykdom satt i system. Og det avføder voldsomme protester, prostester vi sjelden eller aldri hører om. Folk dør for sine idealer, sanne idealer i protesttogene og vi hører ikke om det. Vi hører om masse svada, men ikke ting vi aller mest trenger å høre, beviset på at folk er i ferd med å få nok. Det er folk der ute som kjemper, som har innsett hvilket sinnsykt system vi lever i. Men når de blir omtalt i mediene blir de gjerne beskrevet som «yrkesdemonstranter», «terrorister» og «det som verre er». Hva i helvete er galt med verden?

Alle verdens «atomtog» fortsetter å gå, mens livet på Jorden dør sakte mellom fingrene våre.

Jeg blir ærlig talt kvalm hver gang norske media slår seg på brystet som sannhetssøkende og oppegående. Det er en vits, rett og slett, men den er ikke særlig morsom. Jeg blir også kvalm over den svake, latterlige kritikken mot pressen som nå og da blir sluppet ut i luftegården, for å ikke råtne helt på rot. Jeg mener, det må virke noenlunde overbevisende, selv for folk som har avlivet sin kritiske sans for mange herrens år siden.

Du har nettopp hørt en ørliten del av alle de viktige nyhetene som strømmer på fra den store verden.

I en tid med stadig mer tåkelegging som formørker våre sinn blir det stadig mer essensielt å si sannheten.

Sannheten vil frigjøre oss, ikke bare fra løgnene, men fra en fullstendig skakkjørt verden.

Atomtoget fortsetter sin ferd gjennom natten…



På dette stedet skrives det om hva som foregår i det skjulte, i nattens mulm og mørke mens folk sover.

Ett av mange problemer med dagens mennesker er at de fleste ikke er vant til å få sin virkelighetsoppfatning utfordret. De har sluppet unna med det altfor lenge.

lørdag, juli 09, 2005

Postcards from London

Politivold ved G8-møtet i Gleneagles, Skottland

Det tok ikke lang tid.

Home secretary (innenriksminister i Storbritannia) Charles Clarke: «Future civil liberties may have to be curtailed». Videre sier han at ID-kortene vil hjelpe myndighetene å opprettholde ro og orden, og som Teflon Tony: «Our way of life».

Dette er kjernen i hva som har foregått i lang tid, og som nå blir intensivert. Etter bombene i London torsdag, enda et angrep på egne innbyggere iscenesatt av vestlige myndigheter, ligger veien enda åpnere for en ytterligere utvikling av det moderne tyranniet.

Norvegia skrev om denne saken på torsdag og folk har skrevet om den i årevis, både før og etter 11/9.

Dette er sakens kjerne: Vi lever i et tyranni. Svært moderne og meget sofistikert, men fortsatt et tyranni. Den åpenbare tyranns tid er omme. Folk som Saddam Hussein og lignende er «gammeldags». Goethe skrev at ingen er mer slavebundet enn den som feilaktig tror han eller hun er fri. Og slik er dagens verden. Dette er dagens verden i et nøtteskall. Tyranniet regjerer ved hjelp av illusjoner, ikke så ofte som før med direkte maktmidler (selv om de er tilstede i fullt monn når de trengs).

Media, som alle statsmakter, hjelper godt til med å opprettholde illusjonen. Lull folk inn i en falsk følelse av medbestemmelse (demokrati, «valg» osv), og de slutter å tenke og handle selvstendig. Selvstendig tankegang blir en sjeldenhet, og når den forekommer, kommer også den offentlige fordømmelsen.

Verden har allerede beveget seg inn i 1984/Vidunderlige nye verden. Nå forandres den til noe som er enda verre.

Det som kjennetegner de som angrep Norvegia i kommentarene på torsdag er at de ikke kommer med motargumenter, men umiddelbart, tankeløst støtter oppunder den offentlige fordømmelsesprosess som automatisk settes i gang ved slike hendelser mot folk som tar til motmæle mot den offisielle versjon.

En er spesielt morsom. Siden han ikke oppgir navn kan vi ikke annet enn å kalle han #23. Han beklager seg over at vi blir lest av så mange. Dette er jo typisk den tyranniske holdning vi påpeker, og ikke overraskende når det kommer fra en som støtter det rådende styresett.

Utrolig mye grums er virvlet opp.

Stort…

BELØNNING
for de som kan skaffe opplysninger
så disse morderne kan få sin rettferdige dom

onsdag, juni 29, 2005

Umennesker

Til og med etablert media har gjentatte ganger skrevet om resultatet av regjeringens og politikernes nulltoleranse mot «ulovlige innvandrere». Det ligger like opp i dagen og har gjort det lenge.

De får ikke økonomisk støtte til mat, bolig eller noe, uansett hvor mye de trenger det. Enkelte kommuner har gått til det ekstraordinære skritt å bevilge penger på eget initiativ for å motvirke denne umenneskelige handling. De fleste har ikke gjort det.

Senest i dag skriver Aftenposten om helsepersonell som skriker opp om resultatene av nyere lovgivning. «Ulovlige innvandrere» med livstruende sykdommer får ikke nødvendig hjelp. De har bare krav på akutt hjelp, ikke oppfølging og innleggelse. Lederen for Legeforeningens menneskerettsutvalg, Sverre Varvin står i dag fram og sier at dette er et omfattende problem.

Helseminister Ansgar Gabrielsen (h) innrømmer at «dagens lovgivning på en del punkter ikke tar tilstrekkelig hensyn til menneskerettighetene».

Så hva skjer? Hva gjør nasjonen Norge? Hva er den i ferd med å gjøre?

«Vi» er på god vei til å skape en ny underklasse, det er hva som skjer, en pariakaste som ingen vil vedkjenne seg. Jeg er ikke akkurat overrasket over at nasjonen Norge gjør nøyaktig de samme feilene og begår de samme uhyrlighetene som andre nasjoner før «oss» når det gjelder innvandring av nye, etniske folkegrupper, men det gjør meg fortsatt fly forbannet. Disse menneskene er her. De er veldig nyttig for griske næringslivsfolk som ønsker billig og usynlig arbeidskraft. De er sikkert veldig nyttig på mange områder. De vil forbli her i landet og leve på sultegrensen, som andre har gjort før dem i andre land, enda en usynlig lidelse i vårt skandinaviske paradis.

Så er det urettferdig å kalle dagens politikere en brun koalisjon? Slevsagt ikke. Egentlig er det en ganske mild betegnelse for de som har tatt opp i seg og også videreutviklet Tilbakeskrittspartiets tanker fra åttitallet. Dette sammen med åndsfascismen, som også rammer «etniske nordmenn» skaper et samfunn som ikke er videre beundringsverdig, men som tvert om kaller på vår forakt og avsky.

Som det ofte skjer i dagen samfunn, ser vi undertrykkelse, grusomhet og menneskefiendtlighet satt i system. Og alt foregår i full åpenhet.

«Våre ledere» lyver til oss ved å fortelle sannheten. Det vi ser og opplever blir avledet av det vi hører, og ingenting blir gjort for å rette opp selv den mest uhyrlige urettferdighet.

Nei, for å si det rett ut, det vi ser i dag, på område etter område er det som har blitt en «spiselig» versjon av hva det tyske nazistpartiet startet. Delvis det og delvis uhyrligheter og biter fra andre undertrykkende systemer. Alt det verste samlet i den nevnte brune grauten.

Det er så enkelt.

Det ville vært morsomt, hvis det ikke hadde vært så tragisk.

søndag, juni 19, 2005

Nyheter fra den store verden

I alternative nyhetsformidlere og radikale publikasjoner som Green Anarchist, både på og utenfor nettet kan du lese om mange ting du aldri får høre om andre steder. Ting som knapt blir hvisket om i etablert media og samfunn, blir her skreket utover verden.

Du kan lese om omfattende protester mot veiutbygging, mot fabrikker, mot atomttransporter og atomtog, om folk som blir satt i fengsel bare fordi de rapporterer om protester og radikal kamp. Om «gatherings» ute i naturen av mennesker som i det minste gjør et ærlig forøk på å finne tilbake til menneskenes naturlige omgivelser.

Det er en hel skog av nyheter og hendelser der ute, som ingen får vite om, fordi de ikke leter, fordi de er passive mottagere av etablert «nyhetsformidling». Fordi de til og med reagerer med sinne når oppegående mennesker våger å påstå at de slett ikke er informert, men tilhører den gemene hop av inaktive og lunkne nyttige idioter.

Er nyhetene fra Irak nyheter?

Er nyhetene vi blir presentert på tv og i aviser daglig virkelig informasjon?

Eller er det i stedet vel iscenesatt propaganda?

Er dette viktig for de av oss som ønsker å forandre verden, forandre den fra tærne til hårrøttene, eller er det knapt annet enn avledninger som tar oppmerksomheten bort fra det som virkelig betyr noe? Betyr det noe om femti eller femtien mennesker ble drept i trafikken denne måneden? Betyr det noe hvem som er $tat$mini$ter i et gitt land, hvem som setter en allerede vedtatt og uforanderlig politikk ut i livet?

Nei, det gjør det slett ikke. Sannheten er at bortimot hundre prosent av det vi ser på Dassrevyen og TV2-nyhetene, det vi leser om, selv i de såkalt etterrettelige, respekterte avisene… er totalt meningsløst.

De viktige nyhetene og hendelsene foregår på siden av og utenfor dagens etablerte samfunn, i skyggene og natten av det vi blir lært opp til å se på som viktig, som essensielt. Der er det de sanne forandringene og potensielle forandringene begynner. Der er det de får grobunn og kanskje vokser til å eventuelt bli en trussel mot det bestående. I det øyeblikket blir det interessant. Da kaster den etablerte media seg som gribber over menneskene som er drivkraften bak det gitte miljøet. Da begynner forvrengingen og angrepene mot de som ønsker rettferdighet og et minimum av frihet i verden. Uttalelser, motiver og mål blir vridd på til en slik grad at de som det blir skrevet om knapt gjenkjenner seg selv.

Etablert media er løgn, bortforklaringer og propaganda. Alt annet er utilsiktet eller rene tilfeldigheter. Ingenting som engang kan forveksles med sannheten kan finnes i lenestolen, ved å se på TV, eller ved frokostbordet, ved å lese avisen.

Så, de av oss som leter finner den i uoffisielle fora og forum. Vi finner den på et anleggsområde i Newbury, på en pelsfarm i Rogaland eller på en utbrent fabrikktomt et sted i verden. I en skog fortsatt relativt uberørt av sivilisasjonen.

I en mengde fengselsceller, hjemmehørende i samtlige land i verden.

Grepet strammes. Nye, enda mer effektive lover erstatter de gamle. Stadig flere mennesker havner i fengsel, mange av dem utelukkende fordi de har våget å snakke ut mot den økende undertrykkelsen. Fengsel har allerede blitt storindustri i mange land og er i ferd med å bli det i resten.

Green Anarchist, A-Infos, Earth Liberation Front, Animal Liberation Front, Green Anarchy, Indymedia og tallløse større og mindre alternative kilder gir et godt bilde av alt dette, uendelig mye bedre enn etablerte kanaler gjør.

Men, når sant skal sies, det skal heller ikke mye til.

torsdag, juni 16, 2005

Teknologiforherligelsen

I NRKs programmer Schrødingers Katt og Newton blir vi konstant og uten unntak presentert for en entusiastisk og engasjert teknologiforherligelse som egentlig savner sidestykke. Ingen kritiske spørsmål blir stilt. Vitenskapen som perfekt sannhetssøker og perfekt sannhet blir presentert med en syk glød som i sannhet underbygger tanken på vitenskapen som en ny religion.

Isaac Newtons verdenssyn, ideen om at alt kan måles og veies og katalogiseres, settes i bås, dominerer dagens verden. Den griper inn på alle nivåer, på alle områder. Bare det som kan registreres i et laboratorium har en målbar eksistens.

Newton på NRK lærer barn og unge sjargongen, teknologien og sivilisasjonens gospel. Schrødingers Katt segmenterer det og viser dets «nytteverdi» for moderne mennesker. Alt blir snevret inn og satt i system, tilpasset den rådende virkelighet.

Dagens samfunn vil gjerne bare vise oss en liten bølge og ignorere det frådende havet. Vitenskapen er et utmerket verktøy også i så måte. Som synlig lys bare viser oss en ørliten del av spekteret, så viser samfunnet og dets verktøy oss bare en flik av virkeligheten. Vi kommer tilbake til media igjen og igjen. Media presenterer med iver den aksepterte virkelighet og ignorer bortimot samtlige alternativer. Dette står, som alltid i god stil med det vi blir tvangsforet i barnehagen, på skolen og i arbeidslivet, og i samfunnet som helhet. Persepsjon er virkelighet og de som styrer dagens verden har innsett det og integrerer det i sin propaganda.

Ved at vår oppfattelse av virkeligheten blir snevret inn blir vi lettere å styre.

En annen, like viktig side ved dette er den enerett på sannheten dagens makthavere har. Ved å filtrere virkeligheten, styre den i et løp som underlegges samfunnets regler og normer, blomstrer sivilisasjonen, blomstrer diktaturet.

Det er et ubestridt faktum at dagens overveldende problemer er skapt av teknologien, men likevel fortsetter dens yppersteprester og prestinner å preke dens storhet. De hevder at problemet kan løses ved mer av det samme, så å si. Det som skal styre oss ut av vanskelighetene som teknologien har skapt er mer teknologi.

Og dette skal liksom være rasjonalitetens tempel, fornuftens bærebjelke? Forstå det den som kan.

Og dette — som blir geniforklart og glorifisert som veien og målet, som den hymnen vi alle må synge, den som fører oss rett inn i menneskehetens kollektive selvmord, mot et allerede nærværende nivå av aldri tidligere sett natur- og livsødeleggelse — er den retningen menneskeheten vandrer.

torsdag, juni 09, 2005

Avsky

Jeg avskyr muslimer. Jeg avskyr kristne. Jeg avskyr hinduer. Jeg avskyr buddhister. Dette er en lang liste. Hvis din religion ikke har nådd opp på denne listen, vennligst kontakt meg og jeg skal ordne det. You name them. Jeg avskyr dem.

Nå skulle jeg slevsagt melde fra om det slevfølgelige: at dette gjelder på generelt grunnlag. Det finnes utrolig nok folk, et ørlite mindretall av dem som er ok, til tross for sitt avskyelige livssyn. Så lenge de ikke snakker om religionen sin eller handler ut fra den, så er de ok. Men det gjør de jo.

Det er ingen grunn, slik jeg ser det, til å peke ut muslimene som noe verre enn deres blodsbrødre og søstere i andre religioner. Muslimene bidrar utvilsomt til en enda verre og enda mer sinnssyk verden, men det gjør sannelig alle andre religioner også.

Man bør som i alle andre saker kalle en spade for spade. I en tid av total tåkelegging er det enda viktigere og enda mer revolusjonært å si sannheten.

På område etter område forgifter disse syke menneskene folks sinn og vilje: Barneoppdragelse, samfunnsorganisering, utdannelse, kultur, mmm (med mye mer). Vår sunne nysgjerrighet blir kvalt på tusen forskjellige måter. Helheten blir noe obskurt som en må strekke seg etter i pine og smerte. De fleste ikke-religiøse aksepterer religionens nærvær på en måte som minner sterkt om et slavefolks holdning til herrefolket. «Humanismen», for eksempel aksepterer villig religionens bidrag til vår kultur, at den er en del av «vår felles kulturarv». Og det stemmer jo, dessverre.

Mange vil i dagens situasjon støtte muslimene. Det faktum at de er utsatt for forfølgelse virker som grunn god nok til å godta deres ødeleggende livssyn. Jeg ser det ikke slik. I dagens situasjon, med en sterk kristen krigsmaskin og en mindre sterk muslimsk utgave av det samme, er det simpelthen ingen grunn til å støtte noen av dem. De er to sider av samme sak, og fortjener hverandre. La dem krige, la dem ødelegge hverandre.

En annen og viktig sak er dog at de ikke bør bli gitt lov til å sette dagsorden, bør ikke bli gitt tillatelse av oppegående og lidenskapelige mennesker til å dominere verden med sitt avskyelige menneskesyn. For det gjør de og har gjort i århundrer og årtusener. Uten nasjonalisme og religion ville dagens dominerende militarisme knapt vært noe mer enn en våt flekk på bakken. Det ville ikke engang vært et ord.

Kristendom og Islam og Jødedommen har felles opphav og er egentlig like sider av samme sak. De har egentlig aldri skilt lag, ikke når det gjelder grunnleggende filosofi. Det er variasjoner, men ikke større enn mellom grå steiner i en steinrøys. Så, skal vi tro dem, når de hyler opp om hvor forskjellig de er, hvor lite de har til felles?

Slevsagt ikke.

Enten de tilber en svart meteor, en snekker som aldri har eksistert eller en flyktig gammel gubbe med laaangt, hvitt skjegg, eller annen tilsvarende tusseskap, så er de alle en fiende av alt som lever, alt og alle som håper at morgendagen vil komme.



mandag, juni 06, 2005

Ikke egnet til å opprettholde liv

Dette er gammelt nytt, som blir bekreftet igjen og igjen og igjen, fra øverst til nederst i planetens næringskjeder: Livet på Jorden blir ødelagt av moderne menneskelig aktivitet. Sakte, men sikkert ødelegger vi vårt eget livsgrunnlag.

I 1999, under den 16. internasjonale botaniske kongress, presenterte Dr. Jane Lubchenko fra Oregon State University og hennes kollegaer de forløpige resultatene av menneskelig fottrinn på Jorden. Nesten femti prosent av landmassene har blitt forandret av mennesker og det er femti døde soner (områder med lite eller intet oksygen) i verdenshavene. Disse resultatene har blitt bekreftet av videre forskning og andre forskermiljøer siden, og har vist en stadig forverret situasjon.


I de små og store ting blir planeten omformet fra en levende organisme til noe grått og livløst. Og det samme blir menneskeheten og alt liv her.

Disse og andre oppsiktsvekkende avsløringer blir det, som sedvanlig ikke ofret mye spalteplass og tid på i etablert media. Det hender at enkeltsaker blir rapportert, men det uavvendelige resultatet av forgiftningen og ødeleggelsen av kloden blir det ikke skrevet og sagt mye om. Dette undres man mindre over, med en gang man innser at den fjerde statsmakt støtter alle de andre maktene, den store Makten tilstede i alle offentlige og private beslutningsorganer av noen viktighet. Klodens beslutningstakere støtter det som foregår. Dette virker utrolig, siden det de i praksis gjør er å legge alt til rette for sitt eget selvmord. Men slik er dagens verden: kollektivt selvmord har blitt satt i system, og alle, villige som uvillige ofre blir fanget i systemets garn, fanget fra fødselen, med små eller ingen muligheter til å unnslippe dets fangarmer.

Media kunne på «Verdens Miljødag» gledesstrålende melde om at «millioner av mennesker» deltok i treplanting, søppelplukking og protester med ønske om grønnere byer, og at seksti prosent av verdens befolkning vil bo i byer innen 2030. Med slik entusiasme og engasjement er det ikke rart at så mye blir gjort…

Mer og mer land blir lagt under betong, under asfalt, under plastikk og glass. Stadig større deler av planeten blir gjennomsyret av gift. Og blir i stadig minkende grad egnet til å opprettholde liv.

De Forente Nasjoner Miljøvernprogram (UNEP) har utgitt et atlas som viser i hvilken grad den negative utviklingen har påvirket miljøet, økosystemet og alt liv på Jorden. Man kan se det, steg for steg, på område etter område.

Ødeleggelsen bremser ikke, men akselererer.

Så hva skjer? Hva gjøres med all denne viten, denne erkjennelsen av at alt har gått fullstendig av skaftet?

Ingen ting. Ingen verdens ting. Ingenting av betydning blir gjort for å stoppe sinnssykdommen, det kollektive selvmordet. Slik det ofte er i dagens samfunn er det ingen mangel på informasjon, men snarere en fundamental mangel på vilje til å gjøre noe med det, til å handle på grunnlag av entydig informasjon. Så utrolig som det enn høres ut, så hindrer sterkere krefter i dagens verden at drastiske tiltak blir satt ut i livet. Mekanismer av undertrykkelse og terror utviklet gjennom århundrer og årtusener stopper alle forsøk i fødselen. Dørvakter, levende eller døde eller livløse gjenstander står oppstilt ved nær sagt hver eneste kritiske neksus, hver eneste sted i tid og rom der sann systemkritikk og opposisjon kan blomstre utover et gitt nivå. Og hvis ikke en kontrollpost finnes på stedet, så blir den nokså hurtig bygget.

Så er det håp i håpløsheten? Er det overhodet noen mulighet for å bryte den vonde sirkelen?

Slevsagt. Det gamle, forslitte ordtaket «så lenge det er liv er det håp» gjelder i stor grad her. Ikke håp om at det nytter å forandre systemet til det bedre, men at det er mulig å fjerne det fullstendig fra Jordens over og underflate. Ansvarlige mennesker må simpelthen slutte å spille tyranniets spill, det er alt. De må danne miljøer på siden av og utenfor samfunnets organer, aldri delta i deres falske håp, for å forhåpentligvis en dag eller en natt bli mange nok til å knuse systemet, til å ødelegge ødeleggelsen, så og si.

Å jobbe innenfor systemet vil aldri føre til noe, ikke til annet enn mer ødeleggelse, terror og sakte død. Alt som blir gjort for å «forbedre systemet» vil bare forverre situasjonen for alt liv på Jorden.

onsdag, juni 01, 2005

Meslinger


Nasjonalisme er en barnesykdom. Den er menneskehetens meslinger
— Albert Einstein

Jeg er ikke helt enig med Albert her. Jeg mener at denne sykdommen er nokså ny, da den var bortimot fullstendig ukjent for titusen år siden, i før-siviliserte samfunn. Men hans uttalelse sier likevel veldig mye om dagens verden.

Nasjonalismen er ved siden av religionen og pengesamfunnet, plutokratiet ett av verdens store svøper. Hvis det ikke hadde vært grenser, så hadde problemene vært betydelig mindre.

Nå må det jo sies at å oppløse alle grenser uten samtidig sørge for at de multinasjonale selskapene forsvinner fra verdens over og underflate ikke er særlig smart. Men det er ikke noe motsetningsfylt i dette. Man kan greit gjøre begge deler samtidig.

Omtrent halvparten av franskmennene stemte nei til EUs grunnlov. De aller fleste gjorde det fordi de er nasjonalister. Det er ingenting å feire. Det er bare enda en seier for idiotien og illusjonen og krigsherrene.

Det er en ting positivt med avstemningen: Et ikke ubetydelig antall sa nei fordi de sa nei til det nye nasjonale og internasjonale pengesamfunnet, ett enda råtnere og mer nådeløst enn det gamle.

Grunnen til at folk gjør noe er ofte like viktig som hva de gjør.

I Nederland stemte folk nei bortimot utelukkende av nasjonalistiske grunner.

Nasjonalismen, ideen om at det landet man er født og oppvokst i og/eller er statsborger av, er bedre enn alle andre land, gir seg uten unntak utslag i sykelig fanatisme på en rekke områder. Vi ser det utbredt på datoer som 17. mai, 4. juli, 7. juni og en rekke andre datoer, men det er der hele tiden, som en pest vi alle puster inn til daglig.

I år er det hundre år siden norge løsrev seg fra sverige og det blir feiret med pomp og prakt. Som om det er noe å feire. Spiller det noen som helst rolle, for norges innbyggere, for sverige og/eller EU eller verden om norge er i union med sverige og/eller EU eller ikke? Slevsagt ikke.

Tilbake til EU-avstemningen. Franskmennene sier nei, og Nederland også, og de norske nei til EU-folkene triumferer på sin sedvanlige og sykelige måte. Nasjonalismen seirer igjen og de smiler. De snakker om «sjølråderetten». Jeg sier: hvilken selvråderett? De mener tydeligvis at de som er norske statsborgere har noen som helst råderett over egne liv innenfor systemet. Hvilken kriminell naivitet.

EU og USA, til tross for at de er blant de flinkeste i klassen, er simpelthen ikke ansvarlig for alt som er fælt i dagens verden. Å hevde det eller til og med å gi inntrykk av å hevde det, er å styrke illusjonen, å bortimot løpe tyrannenes ærend. Å hevde at det er bedre i norge enn i eu likeså. Det er hva makten, eliten i alle land hevder. Det er et viktig styringsredskap, i tilfelle du ikke har fått med deg det.

Norsk «EU-debatt» er enda et hakk verre enn den ført i den indre krets av medlemsland, så tendensiøs at man omtrent kaster opp av den. Den hopper, som all offentlig diskusjon bukk over hva som er viktig i verden, ved å ignorere fullstendig det store bildet, alt som virkelig må gjøres for å forandre verden.

Norge, «det norske folk» har vært medlem av EU siden frihandelsavtalen og i hvert fall siden EØS-avtalen ble innført, c-medlem, men likevel, en juniorpartner, om du vil. «Vår» er ikke en alternativ vei, men en enda sterkere fokusering på nasjonale «verdier», på nasjonalisme enn det EU driver. EU har, i det minste, åpne grenser som uttrykt ideal.

Så hva er galt med «Europas Forente Stater», med en «føderal statsdannelse»? Ingenting. Ingenting som ikke også er galt med mindre stater. EU er verken verre eller bedre enn norge og andre land som ikke er medlem der.

søndag, mai 29, 2005

Å knipe lårene sammen

Dette er både inspirert og ikke inspirert av de siste dagers morsomme hendelser og artikler…

Hvorfor oppsøker menn og kvinner prostituerte? Hvorfor oppsøker selv gifte menn og kvinner som har sex seg imellom, prostituerte? Hvorfor vil de seg selv så vondt, i det som i følge moderne gjeldende moralske regler er «synd», er dårlig moral, er «å gi etter for primitive lyster uten forankring i et sunt religiøst og humanistisk samfunn»?

La oss bruke den vidgjetne og beryktede primitivistiske metode og kikke dette nærmere i sømmene.

Ved hjelp av den metoden blir det nokså klart at spørsmålet skulle vært omvendt: Hvorfor oppsøker ikke flere gledespiker og gledesmenn?

Noen røster i dagens «debatt» hevder at dagens samfunn er «overseksualisert», mens den åpenbare sannheten er at seksuell utøvelse og frihet blir sett ned på fra bortimot hver eneste vinkel, at det forlengst har blitt ett av utallige tabuer.

Men dog ett av de viktigste, fordi seksualiteten er så nært forbundet med vår primitive side. Når vi har vill, utvunget sex, så vil det som fortoner seg som så ustyrtelig viktig i vår gledeløse hverdag… fortone seg som nokså fjernt og uviktig og latterlig.

Samfunnet, makten ønsker at seksualiteten skal foregår innenfor det den kaller trygge rammer, de rammene som den har skapt for å temme det ville dyret inni oss, det som blir undertrykt fra tidlig alder.

Primitive stammer, som fortsatt ser på seksuell utøvelse som totalt ukomplisert og naturlig, driver sexundervisning fra treårsalderen. Når menn blir beskrevet som «sexhungrige villdyr», blir dette i dagens livsfiendtlige samfunn sett på som veldig negativt. Når kvinner blir gitt betegnelsen «løsaktig» og/eller lystne, så blir de nærmest sosialt utstøtt. Idealet er at sex, som alt annet, skal foregå innenfor gitte rammer.

Religionen har mye av skylden for dette, slevsagt, med innstifting av ekteskapet isteden for den elleville, kjernesunne orgien (gruppesexen), men religionen er tross alt bare ett av mange redskap for sivilisasjonen. De fleste i dag synes at borgerlig ekteskap er en grei erstatning for religionens enda klammere rammer.

Mange har vist veien ut av dette uføret, blant annet trollmannen og filosofen Aleister Crowley i forrige århundre, ved å hylle det sanseløse, hylle begjæret og villskapen i mennesket i både tanke og handling. Men disse banebryterne blir enten ignorert eller offentlig fordømt.

Så, har vårt underseksualiserte samfunn, hvor sterke følelser blir skydd som pesten, skylden for mye av volden og den «negative» aggressiviteten i dagens verden?

Slevsagt. Det sier seg selv. Trykk ned lokket så mye du vil på den kokende kjelen, men dampen kan aldri stenges inne.

Dette går igjen på alle områder, i hver eneste del av vårt gjennomregulerte samfunn.

Hvis noen forøvrig mener at den velfriserte «nakenheten» og «lystigheten» vi ser i dagens offentlige rom har særlig mye med seksualitet å gjøre, så bør de snarest ombestemme seg.

Dette er ikke et «angrep» på ett enkelt kjønn, dette er «kjønnsnøytralt» (enda et idiotisk moteord). Det moderne samfunnet er ikke nedverdigende for ett enkelt kjønn eller noen få minoritetsgrupper eller flertallsgrupper. Det er nedverdigende for mennesker, av alle kategorier.

fredag, mai 27, 2005

mandag, mai 16, 2005

HURRA FOR 17. MAI



Hvorfor feirer folk 17. mai?

Det er på tide, er det ikke, å sette en stopper for slikt livsfarlig, nasjonalistisk sludder?

Det er på høy tid.

Bruken av tilgjengelig hjernekapasitet er generelt lav på skalaen fra før, og på feiring av «nasjonaldagen» kobles den helt ut. Noen vil hevde at det er forskjell på nasjonalisme og nasjonalfølelse.

Det er dog fjernt fra virkelighetens verden, som vanlig.

Noen vil si at når «vi» i år feirer oppløsningen av unionen med sverige, så er det viktigere enn noensinne å feire dagen for «vår» grunnlov. Sverige må være et skikkelig brutalt diktatur, slik jeg ser det… Si meg, er det noen som i fullt alvor vil si at vi ville vært verre stilt, hvis vi i dag hadde vært «svensker» istedenfor «nordmenn»?

Noen vil skrike med desperasjon i stemmen at syttende mai er dagen vi feirer vår frihet fra tyranniet, at vi feirer selve Friheten. Jeg spør: hvilket tyranni, hvilken frihet?

Nei, saken er når folk vifter med flagg og marsjerer i tog syttende mai og skuler stygt på eller/og banker opp alle som «forsurer» Dagen, så hyller de tyranniet, de synger militarismens og nasjonalismens og undertrykkelsens hymner.

Frihet er noe langt mer enn denne bleke illusjonen av det, dette tvers igjennom hyklerske maskeballet.

Jeg vil oppholde meg i London den syttende. Jeg vil spasere i gater der det er en helt vanlig dag… hvilket det også er og burde vært.

Vil du hyle «my country, right or wrong»?

fredag, mai 13, 2005

Grå dress, gult stoff

Tilegnet alle industriherrer, men spesielt Waardahl-familien…
Det har blitt kalt en nidvise, noe som er en like god beskrivelse som noe annet.
På høy tid at den offentliggjøres, really.


Mannen i grå dress
Gikk bortover veien
I den visne skogen
Med et smil om leppene
Klumper med størknet blod
Festet seg på skoene hans
Han børstet møkka vekk
Irritert

Han passerte sitt stolte bygg
Der pengesekkene fløy i høyt tempo
Opp fra sotete piper
Gule dråper dryppet av gullet
Hans gull gjorde luften gyllen
Han brydde seg ikke om skyggene på bakken
Hvem tok hensyn til dem
Det var ikke hans feil
Han gjorde bare hva enhver ville gjøre
Hvis de fikk anledning
Og var like kloke som han

En gulblek skikkelse
Satt i veikanten og hostet
En hånd
En revolver
Mot hodet uten hår
Det smalt og blodet sprutet
Faen, var det ikke påbudt med bæretillatelse
Nå for tiden
Her trengtes en opprydning
En klok mann
Ga ikke en tosk noen sjanser

Etter en spasertur lang og fin
Kom han hjem til sitt palass
Et sted gildt og fint
Og stort
Og fjernt fra ståk og mas og møkk

Rødt teppe på gulvet
Strøket og raket
Ikke noe skitt her
Veggene glitret og glinset
Som gull
Bare det beste bare det beste
Alt hjelper alt hjelper
Alt det beste

Kjøkkenet var stort og luftig
Det gjorde ikke noe at tjenerne hadde fri
En gang i året
En flesket hånd
Rundt glitrende håndtak
Kildevannet sprutet
En glatt panne rynket seg
Hva var det
Et insekt løp
Over krakken
En kakelakk
Eller noe enda verre

Han satte seg med sitt vann i sitt glass
På en stol langt derfra
En flue svirrer forbi
Han ser irritert på den
Med et blikk som kan drepe
Fluen faller i gulvet som et støvkorn
Luften farer gjennom den skarpe nese
Her lukter det svidd
Her skal noen få svi
Noen hadde gjort jobben sin slett
Han skulle igjen gjøre den rett
Han ga ikke en tosk en sjanse til

Han setter seg på do
Og fiser ut sin dritt
Fornøyd åpnet han døren
For å gå derfra
Da doen også tillater seg
Å fise
Han kikker ned
Det bobler og det bruser
Et irritert snøft
Han slenger på lokket

Noe er galt (mistenksomhet)
De er etter han (skulende blikk)
Alle er etter han
Fanden så varmt her er blitt

Møkkete på gulvet
Det kunne ikke være sant
Vinduene fulle av dritt
Utvendig
Nei, innvendig
De var ute etter han
De svinepelsene
Men de skulle blir blå

Han gled og falt
At de store skulle falle så dypt
Gult og rødt og all mulig dritt
Føk i luften
Det kunne ikke skje
Ikke med han
For helvete
Til helvete i all evighet
Amen

Gled og falt gled og falt
Krabbet forsøkte
Forgjeves
Gled mot kjelleren
Døren gliste forventingsfullt mot han
Den åpnet seg
Møkka ventet der i strie strømmer
Irritert
Han plasket uti
Gulpet og gulpet
Men sank stadig dypere
Til bare hatten fløt oppå

Slik endte historien
Om mannen med mannen
I grå dress
I spytt, spy og blod

Amos Keppler 1990

søndag, mai 08, 2005

alt.nyheter - helheten


Se på dette som en slags prolog på ignoreringen av den norske valgkampen og det norske valget.

Ble helheten dekket i forbindelse med det engelske valget?

Slevsagt ikke. Det ble den sedvanlige overfladiske dekningen, der bare deltagerne fikk komme til ordet og de som er kritisk til hele prosessen som vanlig aldri fikk fremme sitt syn. Engelske, internasjonale og norske media fremførte endeløse analyser og monologer, og var som alltid enig om at dette var ekstremt interessant og viktig for verden.

Tony Blair, kalt Teflon-Tony fordi kritikk (eller noe annet) aldri fester seg til han, fikk fortsette i jobben som vaktmester, mens verdenstoget hangler videre på sitt rette spor mot stupet, og lokomotivførerne aldri ser seg verken til høyre eller venstre. Det kan til og med sies at de ser ikke engang rett fram, noe som burde vært en selvfølgelighet.

Noen få ganske så uviktige saker ble tatt opp i løpet av den måneden valgkampen varte. Og selv dekningen av de meget få av noenlunde viktighet nådde sjelden over bleiestadiet. Det ble sagt at Teflon-Tony fikk en blodig nese av velgerne på grunn av sine åpenbare løgner i forbindelse med invasjonen av Irak. Men det også var bare en flau storm, både fra «velgerne» og den fjerde statsmakt.

De bakenforliggende årsakene for krigen eller noe annet ble ikke berørt med en ildtang.

Det ble fokusert på enkeltpersoner og på det overfladiske, og de enorme problemene i dagens samfunn ble ikke engang omtalt, langt mindre de dypereliggende årsakene til dem. Alt ble gjort med speil og røyk, meget profesjonelt, meget snedig igjen. Folk flest luktet ikke engang mugg, til tross for at det til enhver tid ligger åpent til full offentlig beskuelse.

Vi fikk bare høre mer ekstremt tullprat om hvor godt demokratiet fungerer, om hvordan folk får komme til orde osv. Og folk har tiltro til at Teflon-Tony og de andre potensielle vaktmestrene ønsker å gjøre sitt beste for folk og verden.

Slevsagt.

Jeg mener, det er da en selvfølge. De stemte på dem. Omtrent seksti prosent var så dumme at de brukte «stemmeretten» sin, at de lot seg villig bruke i spillet for galleriet som utspiller seg rundt hvert fjerde år i de fleste land i verden. Det vil bli slik i norge også, om noen måneder, bortsett fra at her har vi en enda større prosentandel idioter gående løs.

onsdag, mai 04, 2005

Frykten er mitt våpen

«If you got people by the balls their heart and mind will follow».
Charles Colson - President Nixons spesialrådgiver

Frykt gjør noe med oss.

Når vi lever under konstant frykt gjør det det lettere for tyrannene å fortsette og skremme oss.

Frykt får oss til å lukke oss inne, til å bli mindre åpne for alternative løsninger. Vi frykter så mye. Frykten dominerer dagens verden. Den er ikke lenger bare en sunn forsvarsmekanisme i farlige og livsfarlige øyeblikk, men et effektivt våpen til å kontrollere oss.

Frykten er en regnbue i dagens verden. Vi frykter vi kommer for sent til bussen, at vi ikke rekker banken før stengetid, at vi får sparken fra jobben, at vi blir sosialt utstøtt, at vi ikke har penger, at vi ikke har nok penger, at de kommer og tar oss. Kort sagt: Vi frykter absolutt alt, og dermed så har frykten gjort jobben sin. Den har lammet oss. Den har paralysert vår skaperevne og skapertrang, og vår sunne skepsis mot autoriteter. Den er et altomfattende nærvær i det moderne samfunnet, en nevrose uten sidestykke i historien, slik tyrannene og sivilisasjonens forvaltere har lagt opp til og ønsker.

Pyramiden, hierarkiet har makt over oss, fordi vi har gitt den det, og nå, når vi har knelt ned foran Makten og betingelseløst gitt oss selv over til den, overgitt selve vår menneskelighet vil vi ikke få den tilbake, med mindre vi tar den med makt. Og hvert eneste sekund vi lar være å gjøre det blir jerngrepet strammet, og frykten øker, og vi blir handlingslammet, og knapt noe annet enn en liten pipende mus under de blankpussede støvlenes hæl.

Det er full frihet i dagens samfunn til å tenke hva vi vil. Tanken er fri, heter det, og ikke uten grunn. Men vi skal være forsiktig med hva vi sier, og ikke minst gjør. For hvis vi står fram i det offentlige rom er det en enda større reell fare for at Makten, med all dens vrede kommer etter oss (den kan komme og kommer uansett). Så sier propagandaen. Som også sier vi kan si hva vi vil uten fare for vårt liv og vår helse. Vi nøler, fordi tvetydige signaler er det mest effektive som finnes. Vi blir hjernevasket fra fødselen til å skape frykt i vårt eget hode… og dermed er ikke tanken fri, ikke uten handling, ikke uten at den blir luftet i full frihet, i det åpne rom, mennesker imellom.

Den vedvarende frykten, så tilstedværende i enhver moderne del av sivilisasjonen og i sivilisasjonen som helhet lamslår oss med sin langsomme, bedøvende død.

Frykten er Maktens våpen.

søndag, mai 01, 2005

Hva er prisen på leppestift?

Hva er prisen på sminke? Hva er prisen for å lukke øynene for lidelsene utallige forsøksdyr gjennomgår i laboratorier verden over?

Kosmetikkindustrien og medisinindustrien er blant dagens raskest voksende og mest lønnsomme industrier.

Også derfra og fra de som lager en masse ubrukelig medisin kommer påstanden om at «dyr ikke kan kjenne smerte som menneskene gjør». Noen nærmere forklaring på denne uhyrlige påstanden har vi vel aldri fått og vil aldri komme til å få.

Det er vist at de som villig påfører dyr smerte også lettere gjør det med mennesker. Man kan forstå det. Slik jeg ser det har disse folkene rett og slett koblet ut en viktig del av sin bevissthet og sine følelser. Dog er det også vist at de som påfører dyr og mennesker uhyrlige smerter og opplevelser kan være veldig snille mot sine barn og sine egne dyr.

Så da så.

Dyr blir med vilje forgiftet, gitt støt og gitt sår som med vilje blir holdt åpne (for å nevne noen få av de uhyggelige gjerningene) i laboratorier verden over. Og offentlige myndigheter fører som vanlig krig mot de få som våger og ønsker å gjøre noe for å sette en stopper for dette. Når filmer av alt dette blir vist på offentlige steder klager folk flest på at filmene blir vist. De klager ikke på at det som blir vist rent faktisk foregår.

Vi blir bortimot vaksinert mot å føle noe i dagens verden. Spesielt ekte, sunne reaksjoner på all sinnssykdommen synes å være mangelvare, det være seg ting som blir gjort både mot mennesker og dyr. Det å påføre oss kunstige duftstoffer synes å være langt viktigere enn å reagere slik vi bør gjøre i gitte situasjoner: Med avsky mot det som daglig omgir oss. Katter, hamstre, rotter med flere er alle ofre for vår forvridde forfengelighet.

bilde av katt i skrustikke med åpen hjerneFå spør hva prisen er. For de firbente direkte ofrene. Eller undres på prisen vi må betale som mennesker for vår egen hybris. Hva er galt med dette bildet?

Prisen på maling av fjes og for å lukte «godt» er tortur, elendighet og død.

lørdag, april 23, 2005

Sivilisasjonens totale og ønskede undergang


Vindene øker både i styrke og hyppighet. Det blir flere og sterkere stormer overalt. Havet stiger kraftig. Det blir flere og hyppigere oversvømmelser. Planetens ørkener sprer seg til stadig større områder. Resultatene av den menneskeskapte globale oppvarmingen er nå i ferd med å merkes for alvor. Samtidig med dette øker det sosialpolitiske stresset kraftig, og det neste store pandemonium er like rundt hjørnet.

Vel, det er de som stadig hevder at verden går fremover, og når det gjelder dette, denne ene faktoren, så må jeg si meg enig med dem… Isbreene smelter. Verden blir overopphetet. Jorden har feber. Det kan ikke skjules lenger. Det kan holdes skjult til en viss grad, men makteliten kan ikke hindre folk i å kikke ut av vinduet. I å lukte den yrtidlige blomstringen. Kikke mot toppen av de lokale fjellene i desember og januar og ikke se snurten av snø. NVE lager beredskapsplaner for den menneskeskapte globale oppvarmingen. At folk noterer seg at den midlertidige illusjonen av at legevitenskapen kan kurere sykdommer svinner hen. At mistrivselen i byene eksploderer… At selve sivilisasjonen er i ferd med å gå helt opp i sømmene.

Det makteliten kan gjøre er å distrahere folk flest med knapper og glansbilder. Dette, sammen med kjeppen og gulroten, har lenge vært en utmerket taktikk, men selv disse vidunderlige metodene begynner å svikte. Sivilisasjonen råtner på rot.

Og dette er slett ikke overraskende, siden denne roten, fundamentet for dette enorme, sjanglende byggverket har vært pill råttent fra starten av. Et tre kan vokse seg så stort det vil, et hus kan spjære himmelen uten at det nytter. Når det faller så faller det. Det vil alltid være en kjempe på leirføtter.

Vår, menneskehetens eksistens i dag er fundamentalt gal, så fjernt fra det livet vi er født til å leve. Primitivistisk tankegang er heldigvis sterkt voksende på verdensbasis i dag, en tankegang som lett innser det åpenbare: At det ikke bare er den fysiske giften som ødelegger oss, men like mye den åndelige.

Sivilisasjonen blir hyllet som den eneste rette lære, som den eneste fornuftige måten å leve på, alt som er godt og vel i livet. Men det er den jo ikke. For å innse det sinnssyke i en slik verdensanskuelse trenger man bare ha evnen til å se seg rundt med et minimum av empati og fornuft. Den lineære historietolkning hevder at ting har blitt bedre jo nærmere man kommer nåtiden, men det er nærmere motsatt. Og det blir verre for hver dag som går. Og vi blir fortalt at problemet, at teknologien, det som har ført oss opp i dette uføret, skal redde oss, at om vi bare er idioter lenge nok og lytter til våre sinnssyke ledere lenge nok, så blir alt bra. Teknologien vil skape det fullkomne samfunn hvor alle kjenner sin plass og ingen opponerer mot vedtatte sannheter.

Og folk flest smiler og nikker.

Titusen år har gått siden de første byene dukket opp på kloden. Siden den gang har vårt kollektive selvmord kommet stadig sterkere på offensiven. Det er det sivilisasjonen er: et kollektivt selvmord av episke proporsjoner.

Så, hva gjør vi i denne totalt forpulte situasjonen??? Det er enkelt, like enkelt som natt følger dag og dag følger natt. Vi lærer oss å leve i og med naturen igjen. Vi lærer oss å jakte uten bruk av avanserte våpen og å overleve der ute i villmarken, langt borte fra den råttenskapen vi er født inn i.

onsdag, april 20, 2005

Konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier har blitt noe skittent (igjen). Det har alltid vært det i det etablerte samfunns øyne. Selvsagt har det det. Konspirasjonsteorier søker sannheten bak illusjonen, bak løgnen, og vi kan ikke ha det, kan vi vel?

Tåkelegging og veving av illusjoner er en viktig taktikk eliten bruker for å holde på sin makt.

Ingen tror vel på alvor lenger at mordet på John F. Kennedy IKKE var en konspirasjon? Hvor mange vitner som mistet livet i årene etterpå er umulig å telle i dag. Jeg akter ikke å gå gjennom momentene her. Det er ingen problemer med å finne dem på nettet.

Den amerikanske Kongressen slo fast i 1978 at det var en konspirasjon. Men de er selvsagt også bare en gjeng «conspiracy nuts».

Og dette er bare den mest kjente saken. Det finnes tusenvis av dem, der sannheten og en masse lik har blitt begravd samtidig.

Hele det voldsomme angrepet fra det etablerte mot dette bunner i en ting og en ting alene: behovet for å holde folk flest begravd i tåken.

Så er det at det også blir populært blant radikalere å slutte seg til den lange rekken av fordømmende og latterliggjørende stemmer. Det bør være klart for enhver, også de selv at de går maktens ærend her. Med en gang tidligere tenkende mennesker kommer inn i maktens varme og tjener penger, så slutter de å tenke, og ofte er det en veldig bevisst handling. Hva er verdien av å latterliggjøre søkingen etter sannheten i disse sakene? Jo, med det tjener de maktapparatet og ingen andre. Det har sannelig ingen verdi for fordomsfrie, sannhetssøkende journalister, hvis det er noen igjen av dem.

Nei, hvem som driver den politiske pornografien og journalistiske prostitusjonen i dette tilfelle, er som det ofte er, veldig åpenbart. Ubehagelige sannheter blir som oftest ikke snakket om, og når de blir snakket om, når saker som Kennedy-mordet og 11/9 og utallige andre tvinger seg fram i lyset gang på gang på gang, så finner mange det veldig opportunt å latterliggjøre bevisene og dem som graver det fram. Men sannhetssøkerne fortsetter likevel, utrolig nok, ofte med en enorm fare for eget liv og helse.

Dagens offentlige rom er en kunstig sfære, der løgnen står seg veldig godt og sannheten bare glimter til en sjelden gang, i gufset fra den aller verste nordavinden.

mandag, april 18, 2005

Pelsdyrfarmer


Og så er det på tide å uttrykke sin forakt for pelsdyrfarming og pelsfarmere igjen. Det burde man egentlig gjort hver eneste dag, hver eneste time. Det er så ille, faktisk en av de mest avskyelige handlinger i det moderne samfunn, og det sier ganske mye.

Dyr er innesperret i et ørlite bur hele livet, og så hevder disse pelsdyrfarmerne, med økonomisk og moralsk støtte fra norske myndigheter, at de faktisk LIKER det, at de foretrekker et liv i bur, framfor et liv i frihet, at de har det bedre der enn ute i naturen, det miljø de er født til å leve i. Mer mytespinning. Og folk flest kjøper det… eller gir blaffen. Som vanlig.

Ta reven for eksempel. Den er født til å vandre utallige kilometer om dagen, og det gjør den også på det lille nettinggulvet, gjør det så mye at potene begynner å blø. Og dette blir beskrevet som «humant»?

Og når endelig en gruppe mennesker har fått nok og slipper de stakkarene ut av burene, så er det DE som blir beskrevet som grusomme.

Aviser og TV igjen, på lag med oppdretterne og myndighetene. Det blir sagt at alle dyrene vil omkomme, vil dø i løpet av kort tid «fordi de ikke er tilpasset et liv i naturen». De samme dyrene som vil bli drept og flådd av oppdretterne i løpet av kort tid. Morsomt, så veldig morsomt, så morsomt at latteren setter seg fast i halsen. Igjen må man spørre hvor logikken er, hvor den har gjemt seg i det offentlige rom i vårt naturfiendtlige, livsfiendtlige og menneskefiendtlige samfunn.

De fleste av dyrene som i vill glede rømmer til skogs vil kanskje dø innen kort tid, men de vil i det minste oppleve friheten før de dør. De vil få et glimt av det livet de er født til å leve. Og de som overlever vil leve godt der ute, og ikke lenger bli torturert til døde.

lørdag, april 16, 2005

Mordechai Vanunu uønsket i Norge

Norske myndigheter har avslått Mordechai Vanunus asylsøknad med den begrunnelse at han ikke «søkte fra norsk territorium». Enda en feig handling i en lang rekke når det gjelder norske myndigheters lemfeldige reaksjoner på den israelske stats forbrytelser.

please no nukes De har bare fortsatt å godsnakke med dem etter utallige massakrer, og det gjør de fortsatt. Akkurat det har de til felles med de aller fleste regjeringer verden over. Den israelske stat kan foreta seg hva som helst uten å måtte stå til ansvar for det.

Vanunu offentliggjorde Israels atomhemmeligheter på åttitallet, etter å ha rømt til Storbritannia. Israelske agenter lurte han til Roma og kidnappet han. Han ble dømt til langvarig fengsel i tilnærmet total isolasjon.

Ingen regjeringer av betydning protesterte da det ble bevist at Israel hadde Bomben. Ingen protesterte da Vanunu ble kidnappet, da israelske agenter opererte på fremmed territorium. Det vanlige i slike saker, et absolutt minstemål, er utvisning av diplomatisk personale, men Israel slapp unna det også. Og behandlingen Vanunu har fått alle de årene han har sittet fengslet har knapt reist offisielle øyenbryn.

Vanunu er en klassisk «whistleblower». En som avslører skadelige og/eller farlige stats- eller forretningshemmeligheter med fare for sitt eget liv og helse. De er sjelden eller aldri populære i de høye sfærer. Og etter at «krigen mot terror» startet for fullt, har de blitt enda mindre populære. Det er flere i usa, Storbritannia og Danmark, for å nevne noen land, som har fått svi for sitt mot.

Belønningen er sjelden mye å skryte av. Som oftest blir de veldig dårlig behandlet og veldig få støtter dem. Og Vanunu har blitt og blir dårligere behandlet enn de fleste. Det er en skam, faktisk.

Han slapp ut for et år siden, men med sterke begrensninger på sin bevegelsesfrihet. Han har forbud mot a snakke med utenlandske journalister, forbud mot å forlate Israel, forbud mot å gå på dass uten tillatelse. De ønsker å beholde han i sitt nådeløse og umenneskelige grep inntil han ligger i graven.

Det er i denne situasjonen den norske (og svenske) regjeringen kommer med sitt feige svar.

fredag, april 15, 2005

Svart hav

Noen forskere har endelig kommet med en enestående konklusjon: Grunnen til at fisken forsvant fra havet på sekstitallet var at fiskerne fisket den opp.

Jeg mener, er det ikke enestående at akademiske miljøer bruker førti år på å forklare det selvfølgelige? Svart hav

Er det noe rart at grådige fiskeriinteresser har fått lov til fortsette rovfisket, at de har gått og fortsetter å gå fra en art til en
annen, fortsetter å tømme havet for liv?

Mange forklaringer har blitt fremsatt som grunner for «dårlig fiske» de siste tiårene. En av dem stod på trykk i Bergens Tidende for rundt tjue år siden. Overskriften stod der med tykke typer: DEN GRÅDIGE HVALEN SPISER OPP FISKEN.

Selen har også fått sine pass påskrevet. Spesielt er dette påfallende hver gang noen utlendinger tar seg sammen og gjør et ekstra sterkt utfall mot norsk hvalfangst og også hver gang selfangsten kommer opp igjen, noe sterke krefter innenfor forvaltningen har gitt signal om kan komme til å skje snart.

Norsk media har ikke stått tilbake for sine utenlandske brødre og søstre når det gjelder å spinne myter, også om denne saken.

Norske fiskere har i alle år, som sine utenlandske søsken i ånden trålet verdenshavene for sjødyr. Ikke på jakt etter mat, men for å fylle enda mer sin allerede fete lommebok.

Mer grundige forskere, stort sett biologer er enig om at vi beveger oss mot «the Sixth Great Extinction Event» og at den er unik i den forstand at den er menneskeskapt, den første skapt av en art, og ikke en naturkatastrofe ol. Dette er hvor sivilisasjonens kreftsvulst har ført oss.

tirsdag, april 12, 2005

Den stakkars haugen

Det var en gang en haug. Den hadde stått der i uminnelige tider på det stedet som nå heter Kleppestø, kommunesenteret på Askøy utenfor Bergen. Det var en pen haug, ganske stor, dekket med grønt og noen trær. Den stod der, og gjorde ikke noen fortred.

Men den sto der, og det var åpenbart nok for de som bestemte slikt på Askøy. Det hadde blitt mangel på plass på Kleppestø i det siste. Det hadde blitt veldig dårlig plass. Det ble hevdet at alle pendlerne trengte et sted å sette fra seg bilen før de reiste videre inn til Bergen Sentrum. Haugen ruvet slik i landskapet, påstod folk, og den var dessuten umoderne. Argumentet om at det moderne samfunnet trengte plass ble til stadighet gjentatt. Og den stengte visstnok for utsikten til Byfjorden. Ingen kjøpte argumentet om at man ved å gå oppoverbakke et stykke faktisk kunne nyte utsikten på toppen av haugen.

Jeg sendte et lesebrev til lokalavisen og spurte: «Hva har den stakkars haugen gjort for å fortjene en slik grusom skjebne»? Ett leserinnlegg som aldri kom på trykk. Og jeg stilte også det samme spørsmålet til de som var ansvarlige for haugens endelikt. Ingen kunne gi meg noe egentlig svar på hvorfor denne Kafka prosessen hadde blitt satt i gang. Haugen hadde allerede blitt funnet skyldig og dom hadde blitt avsagt.

anleggsmaskinene tok fatt på sitt hellige korstog, på sin vedtatte forbrytelse, og før noen av oss visste ordet av det var den borte vekk, erstattet av et flatt, sterilt område, dekket av metallmonstre.

Askøy fikk visstnok sin første rundkjøring her, et argument som visstnok (igjen) ble tillagt noe vekt da dommen ble avsagt.

Haugen fikk ingen høring. Ingen vitner ble ført til dens forsvar. Ingen advokat talte dens sak i rettsalen. Og veldig få gråt bitre og triste tårer for dens bortgang.

søndag, april 10, 2005

Heisekraner

Da kaffekongen ville bli ordfører i Bergen lovet han «å få fart på byen». Han likte å se synet av heisekraner og anleggsmaskiner. De er et tegn på aktivitet, mente han.

Han ble ordfører og det i et tilnærmet valgskred. Bergenserne «gikk mann av huse» for å stemme på han. De likte åpenbart at han var «stolt av byen sin».

Et av de første prosjektene som ble ferdig under hans «ledelse» var den nye Festplassen. Det var nok ikke så mange heisekraner der, men masse graving i bakken og masse maskiner, og hele området ble avstengt for ganske lang tid.

Og nå nylig stod den nye og skinnende Festplassen ferdig. Hva som egentlig skiller stedet fra den gamle Festplassen er ikke godt å si egentlig. Det som er sikkert er at en masse penger og ressurser har blitt brukt på kosmetiske tiltak, på såkalt byfornyelse.

Det har blitt noen små kunstferdige forandringer. Stedet kan ikke lenger brukes som parkeringsplass og bilistene må betale for å stå på de høyt prisede plassene i parkeringshusene. Uten at jeg dermed vil hevde at biler i byen er et pent syn.

Hvis man sammenligner bilder av den gamle Festplassen med den nye Festplassen, så vil man nok se en viss forskjell, men hva som egentlig var vitsen med det hele vil nok være vanskeligere å skjønne, hvis man ikke tilfeldigvis sitter i Bergen bystyre og/eller administrasjon og har masse penger å bruke på diverse kosmetiske tiltak og veldig lite på det som folk faktisk har behov for.

Og jeg likte faktisk den gamle Festplassen bedre. Den hadde en slags stygg skjønnhet. Den nyeste versjonen har en slags skjønn skjønnhet som får en stakkar til å virkelig lure på hvilke prioriteringer som hersker i dagens verden.

Og jeg synes ærlig talt alle disse heisekranene er et nokså stygt syn.

fredag, april 08, 2005

Endelig

Verdens herrefolk har lenge innført lover og regler og jobbet hardt mot et samfunn som ikke bare minner om Orwells 1984 og Huxleys Vidunderlige Nye Verden, men som vil overgå dem begge. Og med ytterliggående islamisters berettigede angrep mot Pentagon og World Trade Center i New York 11. september 2001 — eller om kanskje USA til og med sto bak det selv — nettopp for å skape den ønskede effekten vi snakker om her, så fikk de den unnskyldningen de trengte for å akselerere prosessen.

Med den amerikanske, britiske og israelske regjering og støtteapparat i front startet de sin versjon av «alle krigers mor», den mot all opposisjon, mot all selvstendig tankegang og selvstendige uttrykk i verden.

Og hva gjør de andre (inkludert Dörum & co og norsk og internasjonal presse)? Kritiserer de tiltakene? Går de til motangrep mot disse avskyelige angrep på de siste rester av frihet og rettferdighet på dagens klode? Selvsagt ikke. De ønsker tiltakene velkommen, fordi dette er akkurat hva de selv alltid har ønsket.

Og befolkningen som etter sigende har valgt disse folkene? De oppfører seg nok en gang som de sauene de åpenbart er, og forsaker nok en gang friheten for det de innbiller seg er trygghet.

Brave New World, (here we are) here we come.

onsdag, april 06, 2005

Paven er død

Og så må man simpelthen uttrykke sin forakt for de som beundrer og tilber paven.

Dette er ikke bare rettet mot katolikkene, langt ifra. Dette sinnssyke vi har vært vitne til de siste dagene er bare enda et lavmål når det gjelder all religion. Karl Marx sa at religion er opium for folket og i dette hadde han helt rett.

Hundretusener valfarter til et spesifikt sted for å tilbe og sørge over en inntørket, intolerant tyrann. Hva er galt med dette bildet?

Politikere og øvrighetspersoner over hele verden står fram og uttaler med sorg hvilken stor mann mannen var, hvor mye positivt han har gjort for verden, noe som selvsagt er mer tullprat av verste sort. Den såkalte paven har gjort utrolig mye ugagn, har ødelagt utrolig mye for mange mennesker i dagens verden og utløst utrolig mye lidelse. Hvis jeg hadde vært religiøs ville jeg ha ønsket han alt mulig vondt i det helvete han trodde på.

mandag, april 04, 2005

Løgn og forbannet dikt

Det er hardt, er det ikke, å ikke tro på alle løgnene, alle de du blir servert daglig, fra de som skal være sannhetens orakler i denne verden?

Du lytter til nyhetsoppleseren om morgenen, om kvelden, midt på natten, og blir servert mer av det samme tullpratet.

Du hører $tat$mini$teren tale og hører kommentatorene i studio kommentere hans velklingende ord, og du sier «mer tullprat». Når $tat$mini$teren taler om at det norske folk trenger mer naturødeleggelse, selv om han naturligvis er for naturvern, og andre sitter og nikker til hans ord, så skriker du TULLPRAT!

Men veldig få lytter. Veldig få innser det selvfølgelige i ditt utsagn.

I stedet er det du som blir sett ned på, fordi du våger å hevde det selvfølgelige, fordi du våger å rakke ned på de profesjonelle løgnerne, på politikerne, på politifolkene, på lærerne og legene og kort og godt nær sagt hver eneste yrkesgruppe i vår tid. De støtter alle opp under løgnene og undertrykkelsen og fortjener vår dypeste forakt, men i stedet høster de stor beundring, på grunn av sin eminente dyktighet til å lyve, i og utenfor tjenesten.

Joda, løgner er lette å tro på, og sannheten hard å svelge.