Hvorfor feirer folk 17. mai?
Det er på tide, er det ikke, å sette en stopper for slikt livsfarlig, nasjonalistisk sludder?
Det er på høy tid.
Bruken av tilgjengelig hjernekapasitet er generelt lav på skalaen fra før, og på feiring av «nasjonaldagen» kobles den helt ut. Noen vil hevde at det er forskjell på nasjonalisme og nasjonalfølelse.
Det er dog fjernt fra virkelighetens verden, som vanlig.
Noen vil si at når «vi» i år feirer oppløsningen av unionen med sverige, så er det viktigere enn noensinne å feire dagen for «vår» grunnlov. Sverige må være et skikkelig brutalt diktatur, slik jeg ser det… Si meg, er det noen som i fullt alvor vil si at vi ville vært verre stilt, hvis vi i dag hadde vært «svensker» istedenfor «nordmenn»?
Noen vil skrike med desperasjon i stemmen at syttende mai er dagen vi feirer vår frihet fra tyranniet, at vi feirer selve Friheten. Jeg spør: hvilket tyranni, hvilken frihet?
Nei, saken er når folk vifter med flagg og marsjerer i tog syttende mai og skuler stygt på eller/og banker opp alle som «forsurer» Dagen, så hyller de tyranniet, de synger militarismens og nasjonalismens og undertrykkelsens hymner.
Frihet er noe langt mer enn denne bleke illusjonen av det, dette tvers igjennom hyklerske maskeballet.
Jeg vil oppholde meg i London den syttende. Jeg vil spasere i gater der det er en helt vanlig dag… hvilket det også er og burde vært.
Vil du hyle «my country, right or wrong»?
Når det gjelder dagen i seg selv, har det for min del blitt en vane. Det er noe man bare gjør. Dette i og for seg er jo selvsagt ikke noe sunnhetstegn, da tradisjonstenkning (vi gjør det fordi vi alltid har gjort det) er en forbannet uting, og hindrer refleksjon. Men følgen, for min del etter jeg flyttet fra hjembyen, er at jeg ikke har sett et 17. mai-tog på fire år. Jeg kjenner ingen som går i tog her oppe, og har ikke noe skrikende behov for å stå stille i solsteiken (eller regnet, for den saks skyld) og se på en haug trassige unger bli geleidet forbi meg av lærere og barnehagetanter, med flagget subbende i bakken (en ironi som nok går dem). 17. mai, som symbol, betyr ingen verdens ting for meg. Jeg har ikke noe forhold til den. «Hei på deg, sees neste år.»
SvarSlettMen jeg liker festlighetene rundt det. Det er hyggelig å dra ned til byen med gode venner, kjøpe seg en softis og ta inn stemningen av hundrevis av (noenlunde) feststemte, bunadskledte folk. Dette er den dagen i året hvor Norge plutselig blir litt fargerikt. Vi trenger mer sånt.
Men trenger vi å feire 17. mai som symbol? Nei, vi gjør vel strengt tatt ikke det. Spør et barn om hvorfor vi feirer akkurat den dagen, og mange av dem blir nok svar skyldig. At Norge ble fritt, svarer de kanskje, men fritt fra hva? Eller kanskje jeg er overmåte kynisk, og de fleste barn vet akkurat hvorfor vi feirer 17. mai, og mener det er en viktig ting å stadfeste.
Men jeg tviler.
Spør dem derimot om hva de personlig mener er viktig med dagen, og jeg kan se for meg svarene du vil få. Softis! Godteri!
Alt mulig gøy.
Men ikke en ting om Norges Frihet. Og det burde kanskje fortelle oss noe. Kanskje vi kunne feiret noe annet i stedet? Kanskje vi kunne feiret livet? Mangfold? Kanskje vi kunne feiret det å være menneske? Eller kanskje bare feiret jorden? Så kunne alle som ville vifte med de flaggene de ville, uten at folk reagerte med vemmelse på å se noe annet enn rødt, hvitt og blått? Kanskje.
Nasjonalisme og patriotisme er for meg skjellsord. Jeg ser ikke noen grunn til å uforbeholdent elske sitt eget land, kun fordi man er født i det, kun fordi man bor der. Det er meningsløst for meg. Er vi ikke alle mennesker? Vi bor på en liten kule med jord, stein og vann som suser rundt en gigantisk brennende kule i et enormt svart vakuum, og likevel setter vi vår ære i å bo på innenfor tilfeldige landegrenser. Vårt land.
Så meningsløst.
Sjansen for at et gitt barn skal bli født er utrolig liten. For hver nyfødte unge, er det millioner, millarder av potensiale mennesker som blir overgitt til evigheten. At du og jeg faktisk går rundt på denne planeten er et fordømt mirakel.
Så la oss feire livet i stedet. Ikke landet.
En veldig bra kommentar som jeg godt kan skrive under på.
SvarSlettBortsett fra at jeg foretrekker å feire alle andre dager enn akkurat denne. Men siden jeg stort sett er i utlandet denne dagen, så feirer jeg likevel...