Alternative nyheter - feberhet Jord

Mens bomber og granater dominerer nyhetsbildet foregår langt mer dramatiske ting i det «skjulte». I vår serie av alternative nyheter er vi nå kommet til den globale oppvarmingen og ikke minst hva den fører til.

Orkanen Franklin ble nylig dannet nord for Jamaica - den sjette Atlantiske/Karibiske orkan på tre uker. De forgående, Arlene, Bret, Cindy, Dennis og Emily har alle forårsaket mer eller mindre enorme ødeleggelser i den Meksikanske golfen, og på østkysten av Mexico og USA. The National Hurricane Center i Miami går igjennom mesteparten av alfabetet (tjueen navn) hvert år i sin betegnelse av orkaner (orkansesongen begynner om sommeren og slutter i desember). Hvis det fortsetter med denne farten vil de måtte begynne opp igjen på «A» for første gang i historien.

På Grønnland krymper isbreen Kangerdlugssuaq med 14 kilometer i året, en hendelse fullstendig uten presedens. Hele snøkappen på Grønnland er i ferd med å forsvinne. Det vil føre til at verdenshavene stiger med åtte meter. Smeltingen som foregår i Antarktis vil føre til enda større stigning. Et moderat anslag ligger på sytti meter. Et annet sier tre hundre. Hvis det finnes karttegnere igjen om tretti år vil de få litt av en jobb med å tegne om verdens kyster, det er sikkert.

I sommer har det vært hetebølger, tørke og flom av en annen verden i USA, Europa (Italia, Romania) og Australia. I Kina er det som vanlig alt samtidig. I India blir folk drept som fluer i det verste regnet i manns minne, «the worst in recorded history». Vi har blitt vant til slikt nå. Det førte til store avisoppslag for femten år siden, men ikke nå lenger. Det har gått for langt, blitt for farlig stoff til å rapportere på en omfattende og nødvendig måte.

Den menneskeskapte, globale oppvarmingen har startet forlengst. Nå får den ben å gå på, vinger å fly med. Ørkenene dekker stadig større deler av kloden. Sahara har for lengst strukket sine fangarmer til det sørlige Europa. Stormene øker i styrke og hyppighet. Allerede i 1995 fastslo en FN-rapport at antall naturkatastrofer, som jordskjelv, flom, orkaner osv øker med 6 prosent i året og med klare advarsler om at det er en progressiv økning, det vil si at økningen er større for hvert år som går, noe som har vist seg å stemme bortenfor all tvil.

Livet på Jorden, allerede kraftig belastet gjennom andre menneskelige aktiviteter som omfattende forgiftning av vesener og miljø, og generell ødeleggelse av og tukling med natur, blir ytterligere strukket til bristepunktet.

En annen virkning av en varmere jord, av mer karbondioksid i atmosfæren er at plantene vokser fortere og vokser seg større. Dette har industrien brukt i sin propaganda for å slippe å foreta de dramatiske grep som trengs. Blant annet har Robert Balling, en mann kjøpt og betalt av industrien stilt seg i spissen for denne hallelujastemningen. Men det viser seg (som vanlig) at dette er en tvilsom velsignelse. Det er sant at plantene vokser fortere og de blir større og at det blir mer av dem, i hvert fall i det som blir igjen av grønne områder. Men næringsinnholdet i disse plantene synker til et slikt lavt nivå at menneskeheten og dyr som lever av plantene rent faktisk over tid vil sulte i hjel av mangel på tilstrekkelig næringsstoffer, den såkalte «skjulte sult», som forøvrig også har blitt skapt av moderne matproduksjon. I alt korthet går det ut på at vi spiser oss til døde. Ikke bare på grunn av all giften som dagens mat inneholder, men fordi den er ekstremt næringsfattig sammenlignet med naturlig mat, den jegere og samlere spiste i førsiviliserte samfunn.

Så, hva blir gjort for å stoppe denne utviklingen, alt dette som truer alt liv på kloden? Ingenting eller så godt som ingenting.

Som vanlig.

Det blir pøst stadig mer drivhusgasser ut i atmosfæren. Industrien og deres betalte tjenere i politikken holder igjen alt som minner om nødvendige drastiske tiltak.

Kyotoavtalen er ikke tilnærmelsesvis tilstrekkelig i denne sammenhengen. Den minsker ikke engang økningen og ville ikke ha gjort det selv om samtlige land hadde ratifisert den. De som tror den er mer enn en fjert, mer enn et musepiss i havet bør snarest mulig revurdere sine holdninger.

For å virkelig gjøre vei i vellinga må nivået av drivhusgasser tilbake på førindustrielt nivå, som et nødvendig første skritt. Og selv om det, mot formodning (dream on) skulle bli gjennomført må vi, på grunn av tregheten i systemet fortsatt slite med dagens nivå i hundreogfemti år til, før det begynner å synke.

Jorden har feber og vi føler alle dens kramper, enten vi innrømmer det eller ikke.

Eiendomsprisene på verdens fjell og vidder kommer garantert til å stige kraftig i årene framover.