Tor Erling Staff har blitt drapstruet, og det skal også ha blitt dannet en drapsgruppe som skal drepe han og «Lommemannen».
Man trenger ikke sette folk i fengsel for å hindre dem i å ytre seg. Det er stort sett to metoder som blir brukt da: Man hindrer at deres meninger kommer til uttrykk i offentlige fora. Og man terroriserer dem så kraftig at de ikke våger å åpne kjeften.
Flere jeg kjenner våger ikke å stå offentlig fram med sine meninger. De er rett og slett redd for å få hodet hugget av, både figurativt og bokstavelig. De er redd den offentlige fordømmelse, for at deres venner, familie og samfunn skal fordømme dem. Noen ganger frykter jeg at de frykter sin egen skygge.
Ikke mange mennesker våger å stå offentlig fram med kontroversielle meninger lenger. Derfor blir det dobbelt verdifullt når noen gjør det. Jeg liker Staffs uredde og kontroversielle stil, også når jeg er uenig med han, og håper han fortsetter som han stevner, og ønsker alle hans fiender alt ondt.
Og som med andre vokale mennesker: De kan drepe mennesket, men de kan ikke drepe deres ideer.
PS:
Det er de som påstår at denne saken dreier seg om barna, men det stemmer slevsagt ikke. Det dreier seg om de voksne.
Jeg skulle ønske at den dreide seg om barna, og ikke de voksnes viltvoksende tvangsnevroser.
tirsdag, januar 15, 2008
mandag, januar 14, 2008
Synd at de bommet
Jonas Gahr Støre, en viktig representant for NATO, invasjonsmakten i Afghanistan overlevde noe som så absolutt kan ha vært et attentat rettet mot han i går. Det er litt synd. Han kan ikke helt sammenlignes med tyskernes Terboven i Norge under annen verdenskrig, men sammenligningen halter ikke så mye i mine øyne, selv om Jonas bare var på besøk. Han har helt klart vært en av de mest aktive i regjeringen når det gjelder å støtte norske soldaters deltakelse i okkupasjonsmakten. Det ville ha vært et ikke helt ueffent scoop for opprørerne hvis de hadde klart å ta han av dage.
Og det ville ha vært en krigshisser mindre.
Nå klarte de visstnok å kverke en norsk journalist, men det er ikke riktig det samme, selv om norsk presse så visst har vært på sitt mest bevisstløse i dekningen av konflikten, enda mer enn ellers.
Norge er i krig og ganske så klart på gal side. Nå må det jo sies, slik det ofte er i disse dager, at partene her fortjener hverandre, at ingen er bedre enn den andre, men det unnskylder ikke NATOs nakne aggresjon, et svært så tilbakevendende tema de siste ti årene. «Vi» er de slemme. En urett unnskylder ikke en annen.
Pell deg hjem, Jonas og ta de tamme morderne dine med deg.
Og det ville ha vært en krigshisser mindre.
Nå klarte de visstnok å kverke en norsk journalist, men det er ikke riktig det samme, selv om norsk presse så visst har vært på sitt mest bevisstløse i dekningen av konflikten, enda mer enn ellers.
Norge er i krig og ganske så klart på gal side. Nå må det jo sies, slik det ofte er i disse dager, at partene her fortjener hverandre, at ingen er bedre enn den andre, men det unnskylder ikke NATOs nakne aggresjon, et svært så tilbakevendende tema de siste ti årene. «Vi» er de slemme. En urett unnskylder ikke en annen.
Pell deg hjem, Jonas og ta de tamme morderne dine med deg.
En bedre nyttårstale
Med alle de svulstige, intetsigende nyttårstalene vi får servert hvert år hadde jeg egentlig tenkt å gjengi Vaclav Havels første nyttårstale som president i sin helhet her, men siden jeg ikke kan finne den noen steder skriver jeg heller min egen, løst, veldig løst basert på hans.
Dette som en forsiktig start. Jeg vil muligens skrive resten en gang, men det vil bli litt av en jobb. Og i mellomtiden kan interesserte lett finne masse om det i de fleste av artiklene her på siden.
Kjære landsmenn og drittsekker, spyttslikkere og strebere. I alle år har folk sittet her hvor jeg sitter nå og fortalt dere hvor flott alt sammen er, hvor strålende alt sammen går i vårt samfunn. Men jeg vil ta et helt annet utgangspunkt, en helt annen tilnærmingsmåte:
Ting er slett ikke bra. Tvert om er de helt forferdelige. I årevis har folk sittet i denne stolen og fortalt dere eventyr, fortalt dere offentlige sannheter dere utmerket godt visste var løgner.
Jeg skal si dere hva som er galt, alt som er galt, det er en lang liste, og alt som trengs for å rette på det. Vi blir sittende her en god stund, så sett dere godt til rette i stolen…
Dette som en forsiktig start. Jeg vil muligens skrive resten en gang, men det vil bli litt av en jobb. Og i mellomtiden kan interesserte lett finne masse om det i de fleste av artiklene her på siden.
Staff har rett og Radiohode har feil (som vanlig)
Det den såkalte Lommemannen gjorde er, hendelse for hendelse, sak for sak helt bagatellmessig. Det er mengden av saker som gjør det alvorlig (for den patetiske Lommemannen). Advokaten Tor Erling Staff har nok en gang stukket hull på en betent boble i dagens samfunn og mye gift har kommet ut.
Med en mulig sak (der ubetinget tvang kan være et element) som unntak har hysteriet som gjerne herjer i samfunnet ved slike saker skadet barna langt mer enn noen mulig skade av det Lomme har gjort. Magne Raundalen & co har nok en gang kommet på banen med sine hysteriske og totalt vanvittige og abstrakte holdninger og overdrivelser. Som jeg har skrevet tidligere så er disse folkene langt farligere, både for barn og for alle oss andre enn hundre lommemenn.
Og Radiohode kaster seg på bølgen igjen, og kjøper med hud og hår det dominerende synet i dette spillet, slik han har for vane. Jeg tror min kvalme over deg og dine uttalelser og holdninger suverent overgår dine, min gode mann.
En fyr som lurer smågutter til å stikke hendene i lommen sin, slik at de, om mulig berører eller dulter bort i pikken hans? Kom igjen, folkens, vis litt edruelighet. Dette står mest i «stil» med blottere, som heller ikke burde ha blitt viet mye oppmerksomhet.
Til slutt bør jeg vel nok en gang påpeke at jeg ikke blir tent av småjenter og smågutter, for slik har dagens verden blitt. Når man hjelper til med å stikke hull på en giftig boble så er det vanskelig å unngå å få en del av dritten slengt i trynet. Istedenfor å bli opprørt av skikkelig opprørende saker blir den kvalmende offentlige opinion og heksejegere opprørt av det som opprører ens snevre og hysteriske «moralsyn».
Med en mulig sak (der ubetinget tvang kan være et element) som unntak har hysteriet som gjerne herjer i samfunnet ved slike saker skadet barna langt mer enn noen mulig skade av det Lomme har gjort. Magne Raundalen & co har nok en gang kommet på banen med sine hysteriske og totalt vanvittige og abstrakte holdninger og overdrivelser. Som jeg har skrevet tidligere så er disse folkene langt farligere, både for barn og for alle oss andre enn hundre lommemenn.
Og Radiohode kaster seg på bølgen igjen, og kjøper med hud og hår det dominerende synet i dette spillet, slik han har for vane. Jeg tror min kvalme over deg og dine uttalelser og holdninger suverent overgår dine, min gode mann.
En fyr som lurer smågutter til å stikke hendene i lommen sin, slik at de, om mulig berører eller dulter bort i pikken hans? Kom igjen, folkens, vis litt edruelighet. Dette står mest i «stil» med blottere, som heller ikke burde ha blitt viet mye oppmerksomhet.
Til slutt bør jeg vel nok en gang påpeke at jeg ikke blir tent av småjenter og smågutter, for slik har dagens verden blitt. Når man hjelper til med å stikke hull på en giftig boble så er det vanskelig å unngå å få en del av dritten slengt i trynet. Istedenfor å bli opprørt av skikkelig opprørende saker blir den kvalmende offentlige opinion og heksejegere opprørt av det som opprører ens snevre og hysteriske «moralsyn».
torsdag, januar 10, 2008
Personvern en illusjon
Det vi har visst lenge blir nå ettertrykkelig slått fast i 2007-rapporten fra The Privacy and Human Rights: Norge har et elendig personvern som grenser til ikke-eksisterende og «preges av en systematisk mangel på sikring av personvernet».
På område etter området blir det påpekt hvordan ting har gått fra galt til verre over store deler av verden de siste årene og hvor ivrig de forskjellige regjeringene, inklusiv den norske har vært i å implementere de negative forandringene.
Det blir vist hvordan Norge er verre enn Brasil, Latvia, Tsjekkia, Polen og Estland, i en rapport som omfatter 47 land. Synlig overvåkning, avlytting, lagring av teknisk informasjon og detaljer om passering av grenser.
Landene med best personvern i Europa: Romania, Ungarn og Slovakia. Og det sier ganske mye og bør, som alt annet i denne forbindelse være en vekker.
Vil disse opplysningene forårsake ville protester slik de burde? Slevsagt ikke. Saueflokken vil forbli en saueflokk og grepet vil bare strammes, stadig strammere år for år.
På område etter området blir det påpekt hvordan ting har gått fra galt til verre over store deler av verden de siste årene og hvor ivrig de forskjellige regjeringene, inklusiv den norske har vært i å implementere de negative forandringene.
Det blir vist hvordan Norge er verre enn Brasil, Latvia, Tsjekkia, Polen og Estland, i en rapport som omfatter 47 land. Synlig overvåkning, avlytting, lagring av teknisk informasjon og detaljer om passering av grenser.
Landene med best personvern i Europa: Romania, Ungarn og Slovakia. Og det sier ganske mye og bør, som alt annet i denne forbindelse være en vekker.
Vil disse opplysningene forårsake ville protester slik de burde? Slevsagt ikke. Saueflokken vil forbli en saueflokk og grepet vil bare strammes, stadig strammere år for år.
onsdag, januar 09, 2008
En massemorders bekjennelser
Jeg, Jens Stoltenberg, statsminister i Norge tilstår min brøde og attesterer at følgende beretning er sann og ekte:
Jeg våknet opp i går med lukten av krutt i nesen, og fikk lyst til å drepe en masse mennesker, til å begå massemord, så og si. På regjeringsmøtet den morgenen bestemte vi oss for å sende en masse nye soldater i krigen, og de vil garantert plaffe ned og lemleste minst like mange mennesker som våre nærværende soldater i Afghanistan har gjort. Nå kan ikke jeg og min regjering ta hele æren for å sende norske soldater i krigen. Min ærbødige forgjenger og kristne stridsmann Kjell Magne Bondevik var minst like lysten på massemord som jeg. Æres den som æres bør.
Vi må alle huske på at jeg og Kjell Magne bør gis minst like stor ære som de som faktisk trykker på avtrekkeren på maskingeværet eller på kanonen eller de som smadrer geværkolben mot et hode og knuser det som et eggeskall.
Militarismen er i sannhet en vidunderlig ideologi.
Jeg våknet opp i går med lukten av krutt i nesen, og fikk lyst til å drepe en masse mennesker, til å begå massemord, så og si. På regjeringsmøtet den morgenen bestemte vi oss for å sende en masse nye soldater i krigen, og de vil garantert plaffe ned og lemleste minst like mange mennesker som våre nærværende soldater i Afghanistan har gjort. Nå kan ikke jeg og min regjering ta hele æren for å sende norske soldater i krigen. Min ærbødige forgjenger og kristne stridsmann Kjell Magne Bondevik var minst like lysten på massemord som jeg. Æres den som æres bør.
Vi må alle huske på at jeg og Kjell Magne bør gis minst like stor ære som de som faktisk trykker på avtrekkeren på maskingeværet eller på kanonen eller de som smadrer geværkolben mot et hode og knuser det som et eggeskall.
Militarismen er i sannhet en vidunderlig ideologi.
Satan i pulverform
Jeg var (gulp) innom Kristenblogg nylig. En stakkars pode, skjelvende i religiøs panikk beskrev hvordan han hadde tatt kokain i sin førkristne periode og hvordan han fryktet at han, påvirket av den ugudelige narkotikaen hadde tatt Satan i hånden og dermed hadde solgt sin udødelige sjel til Mørkets Fyrste (jeg husker vagt episoden). Han fryktet at løpet var kjørt, og at han ville havne i Helvete.
Hans kultsøsken i ånden ilte til og forsikret han om at han var trygg i og med at han hadde oppdaget jesus.
Det er bare å humre og le, slevsagt. Toskeskapen blomstrer og lever i beste velgående i de sanne omtåkede hjerner.
Fysakken beseglet slevsagt sin skjebne og er evig fortapt. Det blir intet harpespill på deg, kompis.
Hans kultsøsken i ånden ilte til og forsikret han om at han var trygg i og med at han hadde oppdaget jesus.
Det er bare å humre og le, slevsagt. Toskeskapen blomstrer og lever i beste velgående i de sanne omtåkede hjerner.
Fysakken beseglet slevsagt sin skjebne og er evig fortapt. Det blir intet harpespill på deg, kompis.
En ekte helt
Amerikaneren Philip Agee er død, syttito år gammel. Han er en ekte «helt» hvis noe slikt finnes.
Han jobbet i den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA i noen år av sitt liv. Hans modige og tvers igjennom beundringsverdige handling var å offentliggjøre, og å grundig beskrive samtlige CIA-aktiviteter han hadde deltatt i, og også offentliggjøre navnene på hundrevis av agenter og dermed i det minste bremse etterretningstjenestens uhyggelige aktiviteter i verden. CIA står bak tusenvis av ugjerninger, attentater, snikmord og andre uhyggelige handlinger på folk som ikke passet inn i deres og de amerikanske myndighetenes verdensbilde. De har dog kunnet operere svært så fritt selv etter denne og lignende avsløringer, og fikk en ny vår under president George «Dubya» Bush.
Enhver nasjon og samfunn med «etterretningsorganisasjoner» er noe falskt og råttent, og burde ikke finnes som annet enn en våt flekk på gulvet.
Jeg liker ikke egentlig å skrive positive gravskrifter, men dette er et unntak.
De som blir kalt forrædere av sitt land er ofte de største heltene av dem alle.
Han jobbet i den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA i noen år av sitt liv. Hans modige og tvers igjennom beundringsverdige handling var å offentliggjøre, og å grundig beskrive samtlige CIA-aktiviteter han hadde deltatt i, og også offentliggjøre navnene på hundrevis av agenter og dermed i det minste bremse etterretningstjenestens uhyggelige aktiviteter i verden. CIA står bak tusenvis av ugjerninger, attentater, snikmord og andre uhyggelige handlinger på folk som ikke passet inn i deres og de amerikanske myndighetenes verdensbilde. De har dog kunnet operere svært så fritt selv etter denne og lignende avsløringer, og fikk en ny vår under president George «Dubya» Bush.
Enhver nasjon og samfunn med «etterretningsorganisasjoner» er noe falskt og råttent, og burde ikke finnes som annet enn en våt flekk på gulvet.
Jeg liker ikke egentlig å skrive positive gravskrifter, men dette er et unntak.
De som blir kalt forrædere av sitt land er ofte de største heltene av dem alle.
tirsdag, januar 08, 2008
Seriøst
Seriøst, hvor mange er det som har gått grundig lei bushvitsene til partislaven Trond Orakel, det såkalte antikonservative forum? Jeg mener jeg avskyr fyren (Bush altså) lidenskapelig, men når en uttalt motstander av han knapt gjør annet enn å fortelle flaue vitser i flere år kan man begynne å lure.
Selvfølgelig er hele Tronds orakel og antikonservativt forum og Livets Glade Gutter osv en eneste stor vits også, så det er kanskje ikke så underlig. Slett ikke. Når alt kommer til alt så støtter de såkalte liberalerne den ødeleggende kapitalismen også, for alt det de er verdt (som ikke er mye, men dog). Selv om de ikke er vulgærkapitalister som Bush & co så støtter de ødeleggelsen av livet på Jorden helhjertet.
Det at de påstår noe annet, i sitt grenseløse bedrag fritar dem slevsagt ikke for de elementære sannheter som virkeligheten styres etter, selv om de i kjent politikerstil vet at dagens verden og dets mennesker vil bedras.
Teknologien og markedet skal redde oss ut av krisen. Det som har skapt krisen, som skaper og gjenskaper krisen hver eneste dag skal redde oss ut av den.
Jeg kan selge sand i Sahara jeg også. Jeg kunne i hvert fall ha gjort det, lett, for folk i dag er så lettlurt, åpenbart.
Hvilken Grenseløs skandale.
Selvfølgelig er hele Tronds orakel og antikonservativt forum og Livets Glade Gutter osv en eneste stor vits også, så det er kanskje ikke så underlig. Slett ikke. Når alt kommer til alt så støtter de såkalte liberalerne den ødeleggende kapitalismen også, for alt det de er verdt (som ikke er mye, men dog). Selv om de ikke er vulgærkapitalister som Bush & co så støtter de ødeleggelsen av livet på Jorden helhjertet.
Det at de påstår noe annet, i sitt grenseløse bedrag fritar dem slevsagt ikke for de elementære sannheter som virkeligheten styres etter, selv om de i kjent politikerstil vet at dagens verden og dets mennesker vil bedras.
Teknologien og markedet skal redde oss ut av krisen. Det som har skapt krisen, som skaper og gjenskaper krisen hver eneste dag skal redde oss ut av den.
Jeg kan selge sand i Sahara jeg også. Jeg kunne i hvert fall ha gjort det, lett, for folk i dag er så lettlurt, åpenbart.
Hvilken Grenseløs skandale.
mandag, januar 07, 2008
Norge i krig
Det er ganske så utrolig at norge faktisk er i krig, og helt fullstendig uakseptabelt, punktum finale, uansett hvilke unnskyldninger og bortforklaringer som blir fremført.
Og det aller verste er at det er så lite oppmerksomhet rundt det, så få og små protester. Ingenting nytt har egentlig hendt id et siste. Norge er fortsatt en integrert del av et verdensomspennende undertrykkelsesapparat som dreper, ødelegger og lemlester.
Noen som er imot invasjonen, overfallet på Irak sier at det er forskjell på Irak og Afghanistan, og at norges deltagelse i Afghanistan er berettiget. Hvilken blår i øynene.
Media kjører massiv propaganda for «våre soldater». Spesielt TV2 Nyhetskanalen er skikkelig kvalmende i så måte. Jeg tror faktisk de viste soldatene synge julesanger hver eneste dag i julen, eller veldig nær ved.
De mest uhyrlige og idiotiske forklaringsmodeller blir presentert, fra statsapparatet, hæren og media, og veldig få reagerer. Til og med de såkalte fredsbevegelsene er bortimot fraværende. Det finnes så og si ingen debatt.
I en verden der det nye overvåkningsdirektivet fra EU blir godtatt med et skuldertrekk fra en passiv, likegyldig befolkning er vel ingenting strengt tatt overraskende lenger. Der behøver ikke maktapparatet komme med noen fantasifull bortforklaring engang.
Partislaven Trond Orakel og venstrebloggerne har ettersigende kommet med noe skvulp der, men de har ingen troverdighet, verken i sånne eller andre saker. Venstre, som alle andre partier gjør i regjering innførte nye «terrorlover» på samlebånd.
Dog har noen uavhengige bloggere kommet med noen fornuftige and sinte innlegg, og det bra, men det er ikke tilstrekkelig. Istedenfor fem stykker som ytrer seg offentlig mot denne sinnssyke utviklingen burde det ha vært milliarder. I hvert fall millioner av mennesker i verdens gater ville ha vært fint… som en begynnelse.
Krig er fred. Tyranni er frihet, og kanskje, i et mørkt hjørne i det moderne menneskets hjerne finnes det en lyspære som ikke er røket.
Men det er alt.
Og det aller verste er at det er så lite oppmerksomhet rundt det, så få og små protester. Ingenting nytt har egentlig hendt id et siste. Norge er fortsatt en integrert del av et verdensomspennende undertrykkelsesapparat som dreper, ødelegger og lemlester.
Noen som er imot invasjonen, overfallet på Irak sier at det er forskjell på Irak og Afghanistan, og at norges deltagelse i Afghanistan er berettiget. Hvilken blår i øynene.
Media kjører massiv propaganda for «våre soldater». Spesielt TV2 Nyhetskanalen er skikkelig kvalmende i så måte. Jeg tror faktisk de viste soldatene synge julesanger hver eneste dag i julen, eller veldig nær ved.
De mest uhyrlige og idiotiske forklaringsmodeller blir presentert, fra statsapparatet, hæren og media, og veldig få reagerer. Til og med de såkalte fredsbevegelsene er bortimot fraværende. Det finnes så og si ingen debatt.
I en verden der det nye overvåkningsdirektivet fra EU blir godtatt med et skuldertrekk fra en passiv, likegyldig befolkning er vel ingenting strengt tatt overraskende lenger. Der behøver ikke maktapparatet komme med noen fantasifull bortforklaring engang.
Partislaven Trond Orakel og venstrebloggerne har ettersigende kommet med noe skvulp der, men de har ingen troverdighet, verken i sånne eller andre saker. Venstre, som alle andre partier gjør i regjering innførte nye «terrorlover» på samlebånd.
Dog har noen uavhengige bloggere kommet med noen fornuftige and sinte innlegg, og det bra, men det er ikke tilstrekkelig. Istedenfor fem stykker som ytrer seg offentlig mot denne sinnssyke utviklingen burde det ha vært milliarder. I hvert fall millioner av mennesker i verdens gater ville ha vært fint… som en begynnelse.
Krig er fred. Tyranni er frihet, og kanskje, i et mørkt hjørne i det moderne menneskets hjerne finnes det en lyspære som ikke er røket.
Men det er alt.
En sleip unnskyldning
Jeg fikk følgende sms melding fra Tele 2 nylig:
Jeg har aldri sendt MMS tidligere, i likhet med mange andre og det vet de, og jeg har heller ingen planer om å begynne å sende MMS, og det aner de vel også (sarkasme her). Dette er bare enda et sleipt markedsføringstriks kamuflert som en unnskyldning. Deres filosofi er at når en person først har fått smaken på å sende MMS (sett inn hva som helst her) så vil han eller hun fortsette å gjøre det, og er et av de eldste triks i markedsføringshåndboken. Så jeg mottar unnskyldningen deres for hva den er verdt… Dette får meg til å vurdere å skifte FRA Tele 2, bare så dere vet det, dere griske jævler.
Godt nyttår! Det var dessverre problemer med meldinger på Nyttårsaften. Vi beklager dette og gir deg derfor gratis MMS førstkommende lørdag og søndag. Har du ikke sendt MMS tidligere? Send en sms med meldingen MMS til nummer xxx (nummer red amn) så sender vi deg innstillingene.
Jeg har aldri sendt MMS tidligere, i likhet med mange andre og det vet de, og jeg har heller ingen planer om å begynne å sende MMS, og det aner de vel også (sarkasme her). Dette er bare enda et sleipt markedsføringstriks kamuflert som en unnskyldning. Deres filosofi er at når en person først har fått smaken på å sende MMS (sett inn hva som helst her) så vil han eller hun fortsette å gjøre det, og er et av de eldste triks i markedsføringshåndboken. Så jeg mottar unnskyldningen deres for hva den er verdt… Dette får meg til å vurdere å skifte FRA Tele 2, bare så dere vet det, dere griske jævler.
lørdag, januar 05, 2008
En enkel sannhet (I)
Enda en enkel sannhet som dessverre ser ut til å være bortimot glemt i den moderne verden.
Jeg kan faktisk huske tider da venner så hverandre ofte, og gjerne daglig. Nå går det stadig flere uker mellom hver gang, selv om man kanskje bare bor noen få kilometer fra hverandre. Dette skjer gjerne når man blir «voksen», selvsagt, men ikke nødvendigvis til slike grader.
Man ler og koser seg, og har det hyggelig i hverandres selskap. Men tross det har man ikke tid de neste ukene. Alle er så opptatt og så opptatt av seg selv og er dermed ikke opptatt av seg selv i det hele tatt.
Som med så mange ting har man misforstått totalt i dagens verden…
Man blir som fremmede for hverandre, og samtalen, som før fløt som kvikksølv er nå kantet og forlegen. To eller flere, som sitter der rundt bordet må bruke timevis bare på å gjenvinne den gode følelsen og noen ganger skjer ikke det. Noen ganger, og ofte blir tistlene og det høye gresset til torner og grov sand.
Vikingene og enda mer primitive mennesker hadde skjønt mye, mye som vi har glemt.
Fra Håvamål:
«Hvis du har en venn du tror på, besøk han ofte, for det gror tistler og høyt gress på veier som ikke ferdes».
Jeg kan faktisk huske tider da venner så hverandre ofte, og gjerne daglig. Nå går det stadig flere uker mellom hver gang, selv om man kanskje bare bor noen få kilometer fra hverandre. Dette skjer gjerne når man blir «voksen», selvsagt, men ikke nødvendigvis til slike grader.
Man ler og koser seg, og har det hyggelig i hverandres selskap. Men tross det har man ikke tid de neste ukene. Alle er så opptatt og så opptatt av seg selv og er dermed ikke opptatt av seg selv i det hele tatt.
Som med så mange ting har man misforstått totalt i dagens verden…
Man blir som fremmede for hverandre, og samtalen, som før fløt som kvikksølv er nå kantet og forlegen. To eller flere, som sitter der rundt bordet må bruke timevis bare på å gjenvinne den gode følelsen og noen ganger skjer ikke det. Noen ganger, og ofte blir tistlene og det høye gresset til torner og grov sand.
Vikingene og enda mer primitive mennesker hadde skjønt mye, mye som vi har glemt.
50 000 mennesker brent til døde
50 mennesker brente til de døde i et diskotek utenfor Ødelandet i går. Brannen startet da eieren og fire ansatte tømte fem store kanner med bensin utover dansegulvet og en brannmann tente på seg selv. Folkene på dansegulvet ble grillet praktisk talt på sekundet, og ilden spredte seg hurtig over hele bygningen. De aller fleste ble drept under grillfesten og restene av dem grillet over åpen ild, trampet til døde av sine dansekollegaer.
Etter en slik sjokkerende ulykke stiller vi alltid disse ubrukelige spørsmålene. Hvordan kunne dette skje? Hva kunne vært gjort for å hindre det? Hvordan kan vi forhindre at ulykker som dette vil skje igjen? Det finnes dessverre ingen enkle svar på disse og utallige andre spørsmål, og tusener av mennesker vil ganske sikkert bli grillet til døde i diskotekbranner de neste ti årene.
Eieren, en herr Hagen fra Søppelplassen, Drammen uttaler i sitt tv-intervju at han er like sjokkert som alle andre og at han vil gjøre alt som står i hans makt for å sikre at det skjer igjen.
- Det var en praktfull grillfest, uttaler han til vår tilstedværende reporter. – Vi må bygge større diskoteker for å gjøre dem enda bedre i årene som kommer. Som du vet, Josefine så er jeg forsikret, så det vil ikke bli noen problemer på det området heller. Det gleder meg at jeg hadde tegnet en riktig svær forsikring.
Etter en slik sjokkerende ulykke stiller vi alltid disse ubrukelige spørsmålene. Hvordan kunne dette skje? Hva kunne vært gjort for å hindre det? Hvordan kan vi forhindre at ulykker som dette vil skje igjen? Det finnes dessverre ingen enkle svar på disse og utallige andre spørsmål, og tusener av mennesker vil ganske sikkert bli grillet til døde i diskotekbranner de neste ti årene.
Eieren, en herr Hagen fra Søppelplassen, Drammen uttaler i sitt tv-intervju at han er like sjokkert som alle andre og at han vil gjøre alt som står i hans makt for å sikre at det skjer igjen.
- Det var en praktfull grillfest, uttaler han til vår tilstedværende reporter. – Vi må bygge større diskoteker for å gjøre dem enda bedre i årene som kommer. Som du vet, Josefine så er jeg forsikret, så det vil ikke bli noen problemer på det området heller. Det gleder meg at jeg hadde tegnet en riktig svær forsikring.
Politiet, i sin pressemelding sier at de har en masse ledetråder, fra et betydelig antall vitner som så en riktig svær gruppe anarkister utenfor diskoen fem år før brannen. Ordensmakten regner med at det blir foretatt en masse arrestasjoner i den nære fremtid.
fredag, januar 04, 2008
Hvordan bli et bevegelig menneske (IV) – Dødens bakke
Jeg hadde en bakke jeg kalte Døden, fordi jeg var/ følte meg tre kvart død før jeg var halvveis oppe, selv ved normal gange. Den gikk omtrent fra havnivå til over to hundre meter opp. De få og korte flatene var ikke nok til å bringe meg noe i nærheten av tilstrekkelig pause, til noe særlig bedre å takle den bratte, vedvarende stigningen. Det tok meg vel en time, med diverse pauser å nå toppen, og endelig være i stand til å stirre utover noe som sannsynligvis ville ha vært et landskap med en fantasisk utsikt hvis jeg hadde vært i stand til å se noe gjennom all svetten som svidde i såre øyne.
Da jeg begynte med armhevinger klarte jeg tre stykker, hvis jeg skal være snill. Egentlig klarte jeg vel ingen, klarte ikke å dytte kroppen min opp og senke den ned igjen på noe i nærheten av riktig teknisk måte.
Og det var nok av andre, tilsvarende mangel på incentiver for meg til å bli et bevegelig menneske. Blant annet svetter jeg enormt mye og vil alltid gjøre det, uansett hvor god form jeg er i. Turen gjennom skogen, med masse fluer, mygg og hoggormer osv ble ikke noe mer behagelig av at jeg måtte tørke meg i øynene og pannen osv hvert tiende sekund. Så jeg gjorde det eneste fornuftige: jeg laget meg en amatørs pannebånd av gammelt sengetøy (i disse dager kjøper jeg pannebåndene mine, bånd som er laget av materiale for å suge til seg fuktighet). Den lille tingen var faktisk en ganske så viktig faktor som drev meg videre, som fikk meg til å snuble gjennom skogen med sår hals og såre lunger i måneder og år… før jeg som sagt endelig fikk opp dampen og hvilepulsen ned, og fikk ganske så utvidete muskler i ben og armer.
Jeg skaffet meg skikkelige joggesko, noe jeg måtte gjøre for å ikke bli ganske så lett skadet, ettersom aktivitetsnivået tok seg opp, og jeg oppdaget gleden av å sprette rundt på landeveien istedenfor å slepe meg bortover den på alle fire.
Og Døden ble en utfordring istedenfor en hindring. De små plagene jeg har nevnt ble ikke borte, men de ble uvesentlige. Livet selv ble en utfordring og ikke en plage. Jeg kunne gjøre det jeg gjorde på grunn av en styrke/viljestyrke jeg ikke hadde ant jeg hadde. Som nevnt så gjaldt det ikke bare fysisk trening, men praktisk talt alt. Jeg begynte å løpe deler av Døden, på flatene først, før jeg kom på bedre tanker og fokuserte på stigningene, den nådeløse stigningen. Det ble til at jeg maktet å bestige den uten å bli særlig andpusten i det hele tatt, med mindre jeg presset meg der på samme måten som jeg gjorde overalt, at jeg tok meg ut så mye jeg følte jeg kunne, slik at jeg da også omtrent krabbet meg opp de siste meterne. Men nå tok det ikke mange skrittene før jeg gjenvant pusten, tok meg inn igjen, og kunne haste på videre. Etter hvert tok jeg Døden på femten minutter eller mindre, med mer eller mindre kontinuerlig løping. Og da hadde jeg for lengst innsett at det er sunt å svette, at et menneske skal svette, skal føle det svi i halsen, i lunger og ben og armer.
Jeg var vel oppe i tre ganger 150 armhevinger på det meste uten annen pause enn at jeg tok situps og annen variert trening innimellom. Til slutt kunne jeg sitte på gulvet og skyve hele kroppen opp med hendene som en turner. Akkurat det var vel noe av det som føltes aller mest fantastisk.
Og nærmest utenkelig tidlig i prosessen.
Så til slutt gjenstår vel bare dette: Når jeg kunne klare det kan nær sagt alle klare det. De første tjue årene av mitt liv, bortsett fra mye svømming om sommeren de få, korte somrene det var mulig å bade i bergensområdet på den tiden satt jeg omtrent stille i en stol de første tjue årene av mitt liv, før jeg oppdaget (ta da) gleden av å være et bevegelig menneske.
Da jeg begynte med armhevinger klarte jeg tre stykker, hvis jeg skal være snill. Egentlig klarte jeg vel ingen, klarte ikke å dytte kroppen min opp og senke den ned igjen på noe i nærheten av riktig teknisk måte.
Og det var nok av andre, tilsvarende mangel på incentiver for meg til å bli et bevegelig menneske. Blant annet svetter jeg enormt mye og vil alltid gjøre det, uansett hvor god form jeg er i. Turen gjennom skogen, med masse fluer, mygg og hoggormer osv ble ikke noe mer behagelig av at jeg måtte tørke meg i øynene og pannen osv hvert tiende sekund. Så jeg gjorde det eneste fornuftige: jeg laget meg en amatørs pannebånd av gammelt sengetøy (i disse dager kjøper jeg pannebåndene mine, bånd som er laget av materiale for å suge til seg fuktighet). Den lille tingen var faktisk en ganske så viktig faktor som drev meg videre, som fikk meg til å snuble gjennom skogen med sår hals og såre lunger i måneder og år… før jeg som sagt endelig fikk opp dampen og hvilepulsen ned, og fikk ganske så utvidete muskler i ben og armer.
Jeg skaffet meg skikkelige joggesko, noe jeg måtte gjøre for å ikke bli ganske så lett skadet, ettersom aktivitetsnivået tok seg opp, og jeg oppdaget gleden av å sprette rundt på landeveien istedenfor å slepe meg bortover den på alle fire.
Og Døden ble en utfordring istedenfor en hindring. De små plagene jeg har nevnt ble ikke borte, men de ble uvesentlige. Livet selv ble en utfordring og ikke en plage. Jeg kunne gjøre det jeg gjorde på grunn av en styrke/viljestyrke jeg ikke hadde ant jeg hadde. Som nevnt så gjaldt det ikke bare fysisk trening, men praktisk talt alt. Jeg begynte å løpe deler av Døden, på flatene først, før jeg kom på bedre tanker og fokuserte på stigningene, den nådeløse stigningen. Det ble til at jeg maktet å bestige den uten å bli særlig andpusten i det hele tatt, med mindre jeg presset meg der på samme måten som jeg gjorde overalt, at jeg tok meg ut så mye jeg følte jeg kunne, slik at jeg da også omtrent krabbet meg opp de siste meterne. Men nå tok det ikke mange skrittene før jeg gjenvant pusten, tok meg inn igjen, og kunne haste på videre. Etter hvert tok jeg Døden på femten minutter eller mindre, med mer eller mindre kontinuerlig løping. Og da hadde jeg for lengst innsett at det er sunt å svette, at et menneske skal svette, skal føle det svi i halsen, i lunger og ben og armer.
Jeg var vel oppe i tre ganger 150 armhevinger på det meste uten annen pause enn at jeg tok situps og annen variert trening innimellom. Til slutt kunne jeg sitte på gulvet og skyve hele kroppen opp med hendene som en turner. Akkurat det var vel noe av det som føltes aller mest fantastisk.
Og nærmest utenkelig tidlig i prosessen.
Så til slutt gjenstår vel bare dette: Når jeg kunne klare det kan nær sagt alle klare det. De første tjue årene av mitt liv, bortsett fra mye svømming om sommeren de få, korte somrene det var mulig å bade i bergensområdet på den tiden satt jeg omtrent stille i en stol de første tjue årene av mitt liv, før jeg oppdaget (ta da) gleden av å være et bevegelig menneske.
Kirke brent ned til grunnen av Black Metal musikere
Dagens radioreportasje og dansekonkurranse (til lyden av brennende ved):
I vår serie av kirkebranner…
Øh, i vår serie om kirkebranner intervjuer vi i dag en bekymret mor og en helvetes bekymret prest.
Kirken hadde stått der i evighet. En eller sinnssyk konge eller pave hadde fått den bygget en eller annen gang på midten av det tolvte århundre (kristelig, vestlig tidsregning). En hel masse mennesker hadde besøkt kirken og tatt sitt søndagsbad der. Nå er det bare rykende ruiner tilbake. Himmelen gråter denne dagen (selv om det egentlig er oppholdsvær).
De pene små murhusene i nærheten er dekket av røyk. Man kan til og med argumentere med, hvis man er snill at en helvetes smog dekker landsbyen.
- Min mor ble født i denne kirken, sniffer Fru Født. – Alle barna mine, vel, nesten alle ble døpt og tok sitt første morgenbad der. Nå har alt blitt svidd, ikke sant?
- Hva med grillfesten, Fru Født? Spør vår utskjelte reporter.
- Grillfesten var vel ok, antar jeg, sniffer Fru Født. – Man kan til og med hevde at den ble for mye av det gode. Men slik kan det gå på enhver grillfest, antar jeg.
Presten kan knapt holde tilbake sorgen der han står som fastfrosset nær den gjenværende steinmuren. Stanken av svidd kjøtt henger tungt i luften. Øyne renner og tårer flommer.
- Det er som jeg alltid sier, sier presten. – Guds veier er ikke bare uransakelige, men også fullstendig ubegripelige for folk flest.
Han stopper opp litt, før han fortsetter.
- Vi må gjøre vårt beste for å forstå de stakkars sjelene som har utført denne udåden. Det finnes mange svarte får i Guds flokk, og de kommer vanligvis fra dårlige hjem eller de har møtt de gale folkene eller rett og slett hatt et hardere liv enn oss andre. Vi må lære dem å respektere grillfesten og vårt samfunns sunne verdier i tidlig alder. På den måten er jeg sikker på at selv de mest klumpete frøene før eller senere vil vokse seg store og friske.
Vitner observerte ganske så mange Black Metal fans rundt kirken for noen dager siden og politiet søker etter dem med all den energien de kan oppvise. Dessverre så ser det ut til at de er totalt umulig å finne noen steder. Faktisk så kan det sies at de rett og slett har forduftet fra Jordens overflate.
I vår serie av kirkebranner…
Øh, i vår serie om kirkebranner intervjuer vi i dag en bekymret mor og en helvetes bekymret prest.
Kirken hadde stått der i evighet. En eller sinnssyk konge eller pave hadde fått den bygget en eller annen gang på midten av det tolvte århundre (kristelig, vestlig tidsregning). En hel masse mennesker hadde besøkt kirken og tatt sitt søndagsbad der. Nå er det bare rykende ruiner tilbake. Himmelen gråter denne dagen (selv om det egentlig er oppholdsvær).
De pene små murhusene i nærheten er dekket av røyk. Man kan til og med argumentere med, hvis man er snill at en helvetes smog dekker landsbyen.
- Min mor ble født i denne kirken, sniffer Fru Født. – Alle barna mine, vel, nesten alle ble døpt og tok sitt første morgenbad der. Nå har alt blitt svidd, ikke sant?
- Hva med grillfesten, Fru Født? Spør vår utskjelte reporter.
- Grillfesten var vel ok, antar jeg, sniffer Fru Født. – Man kan til og med hevde at den ble for mye av det gode. Men slik kan det gå på enhver grillfest, antar jeg.
Presten kan knapt holde tilbake sorgen der han står som fastfrosset nær den gjenværende steinmuren. Stanken av svidd kjøtt henger tungt i luften. Øyne renner og tårer flommer.
- Det er som jeg alltid sier, sier presten. – Guds veier er ikke bare uransakelige, men også fullstendig ubegripelige for folk flest.
Han stopper opp litt, før han fortsetter.
- Vi må gjøre vårt beste for å forstå de stakkars sjelene som har utført denne udåden. Det finnes mange svarte får i Guds flokk, og de kommer vanligvis fra dårlige hjem eller de har møtt de gale folkene eller rett og slett hatt et hardere liv enn oss andre. Vi må lære dem å respektere grillfesten og vårt samfunns sunne verdier i tidlig alder. På den måten er jeg sikker på at selv de mest klumpete frøene før eller senere vil vokse seg store og friske.
Vitner observerte ganske så mange Black Metal fans rundt kirken for noen dager siden og politiet søker etter dem med all den energien de kan oppvise. Dessverre så ser det ut til at de er totalt umulig å finne noen steder. Faktisk så kan det sies at de rett og slett har forduftet fra Jordens overflate.
Likte du denne artikkelen? Vær da vennlig og svi til, og gi oss din mangel på mening.
Men tro ikke at vi vil ansette deg av den grunn. Våre journalister er så glimrende at vi vil nok ikke søke etter rekrutter på en god stund. Det vil nok også bli en stund til du blir invitert til den årlige grillfesten, spesielt etter dette, men fortvil ikke, det kan komme en fullstendig uventet invitasjon før du aner det.
Den som kommer med gaver
Om hendelser på det egentlige nyttår:
Han kommer som en del av nattens skygger, på sitt sterkeste denne delen av årets syklus, kommer med gaver til de som selv vandrer i skyggene. Det dreier seg ikke om noe fysisk, ingenting som kan bli berørt eller flyttet på, men det er håndfast. I disse dager, da idiotien slår alle rekorder er denne gavebringeren portrettert som, redusert til en latterlig gammel mann med langt hvitt skjegg. Det moderne mennesket setter navn på det ukjente i et desperat forsøk på å gjøre det til noe kjent, forutsigbart, noe som aldri har virket, virker eller vil virke. Den moderne tilnærmingsmåten er å bare søke viten i dagslys, og slik vil de som så feilaktig kaller seg søkere, og som så skammelig nedvurderer alle andre, som reduserer, begrenser og gjemmer seg selv, gjør sitt beste for å få alle andre til skjule seg også. De vet dette, men kan aldri innrømme det. Ikke engang for seg selv. Og derfor hinker menneskeheten på dirrende krykker som har så gått som brukket allerede, og som gjør det på kanten av stupet.
Han kommer på denne lengste natten, med gaver som viten og realisering og selvrealisering. En drøm, men ikke en illusjon. En skygge på grensen av bevisstheten. Du kan ikke se han, kan ikke høre han, men han er der. Han kaster rundt seg med frø, styrker nysgjerrigheten, der nysgjerrighet finnes. Han kommer til de som samler seg rundt leirbålet, fordi de søker han eller en som han. De søker sin egen kjerne. Biter av det gjennom evigheten. Dette er mennesket som vandrer i skyggene på det egentlige nyttår.
Han kommer som en del av nattens skygger, på sitt sterkeste denne delen av årets syklus, kommer med gaver til de som selv vandrer i skyggene. Det dreier seg ikke om noe fysisk, ingenting som kan bli berørt eller flyttet på, men det er håndfast. I disse dager, da idiotien slår alle rekorder er denne gavebringeren portrettert som, redusert til en latterlig gammel mann med langt hvitt skjegg. Det moderne mennesket setter navn på det ukjente i et desperat forsøk på å gjøre det til noe kjent, forutsigbart, noe som aldri har virket, virker eller vil virke. Den moderne tilnærmingsmåten er å bare søke viten i dagslys, og slik vil de som så feilaktig kaller seg søkere, og som så skammelig nedvurderer alle andre, som reduserer, begrenser og gjemmer seg selv, gjør sitt beste for å få alle andre til skjule seg også. De vet dette, men kan aldri innrømme det. Ikke engang for seg selv. Og derfor hinker menneskeheten på dirrende krykker som har så gått som brukket allerede, og som gjør det på kanten av stupet.
Han kommer på denne lengste natten, med gaver som viten og realisering og selvrealisering. En drøm, men ikke en illusjon. En skygge på grensen av bevisstheten. Du kan ikke se han, kan ikke høre han, men han er der. Han kaster rundt seg med frø, styrker nysgjerrigheten, der nysgjerrighet finnes. Han kommer til de som samler seg rundt leirbålet, fordi de søker han eller en som han. De søker sin egen kjerne. Biter av det gjennom evigheten. Dette er mennesket som vandrer i skyggene på det egentlige nyttår.
torsdag, januar 03, 2008
Å forandre verden (I)
Jeg er veldig skeptisk mot alle som prøver å forandre samfunnet, forandre systemet innenfra. Barack Obama vil, hvis man hører på det han sier heller ikke gjøre det, ikke egentlig. Han vil, som de aller fleste som kaller seg forandringens agenter egentlig bare pusse litt på takskjegget, og vil ikke røre grunnmuren. Han forkaster ikke ideen om De Forente Stater, om verden slik den er. Når man hører han snakke, så blir det veldig tydelig. Han vil bare strømlinjeforme systemet en tanke, ikke forandre det, langt mindre slite det opp med roten, slik det bør og må gjøres. I tillegg, selv om man ikke skulle tvile på viljen hans (noe jeg da gjør) så vil han møte enorme problemer når han skal flytte en kjempe på leirføtter.
Men, han er en trussel for deler av det etablerte, noe som var spesielt tydelig hos han i gledesrusen i kveld, og de vil uten tvil se på han som det, og det vil bli spennende å se om han når presidentpalasset i live, og om han overlever sin eventuelt første periode.
Når jeg hører han tale så hører jeg ikke bare retorikk og trette gamle fraser. Jeg ser en mann som formelig gløder, som tror på det han selv sier, og som har et perspektiv på verden og dens enorme problemer som i hvert fall nærmer seg sannheten eller i det minste en flik av den. Hvis noen av presidentkandidatene er verd å lytte til overhodet så er det han.
Hvis jeg skulle ha stemt (men jeg skal ikke), i USA eller andre steder, så ville jeg ha stemt på Barack Obama.
Men, han er en trussel for deler av det etablerte, noe som var spesielt tydelig hos han i gledesrusen i kveld, og de vil uten tvil se på han som det, og det vil bli spennende å se om han når presidentpalasset i live, og om han overlever sin eventuelt første periode.
Når jeg hører han tale så hører jeg ikke bare retorikk og trette gamle fraser. Jeg ser en mann som formelig gløder, som tror på det han selv sier, og som har et perspektiv på verden og dens enorme problemer som i hvert fall nærmer seg sannheten eller i det minste en flik av den. Hvis noen av presidentkandidatene er verd å lytte til overhodet så er det han.
Hvis jeg skulle ha stemt (men jeg skal ikke), i USA eller andre steder, så ville jeg ha stemt på Barack Obama.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
