onsdag, januar 09, 2008

En massemorders bekjennelser

Jeg, Jens Stoltenberg, statsminister i Norge tilstår min brøde og attesterer at følgende beretning er sann og ekte:


Jeg våknet opp i går med lukten av krutt i nesen, og fikk lyst til å drepe en masse mennesker, til å begå massemord, så og si. På regjeringsmøtet den morgenen bestemte vi oss for å sende en masse nye soldater i krigen, og de vil garantert plaffe ned og lemleste minst like mange mennesker som våre nærværende soldater i Afghanistan har gjort. Nå kan ikke jeg og min regjering ta hele æren for å sende norske soldater i krigen. Min ærbødige forgjenger og kristne stridsmann Kjell Magne Bondevik var minst like lysten på massemord som jeg. Æres den som æres bør.

Vi må alle huske på at jeg og Kjell Magne bør gis minst like stor ære som de som faktisk trykker på avtrekkeren på maskingeværet eller på kanonen eller de som smadrer geværkolben mot et hode og knuser det som et eggeskall.

Militarismen er i sannhet en vidunderlig ideologi.

4 kommentarer:

  1. Norge har gått til krig 2 ganger etter andre verdenskrig, begge ganger (Serbia og Afghanistan) med en prest og fredsmegler i statsministerstolen.

    SvarSlett
  2. Ja, det høres nok litt snodig ut for mange, men det er jo utvilsomt sant, og avslører hykleriet ganske så dramatisk.

    SvarSlett
  3. Krig er jo fred - eller var det omvendt?

    Galskapen rår.

    SvarSlett
  4. Krig er fred, fengsel er frihet, nazisme er sosialisme, liberalisme er sosialisme, det er bare fylle med nyord (Målmannens liste er enda lengre og mer kreativ)

    :)

    SvarSlett