Norge i krig

Det er ganske så utrolig at norge faktisk er i krig, og helt fullstendig uakseptabelt, punktum finale, uansett hvilke unnskyldninger og bortforklaringer som blir fremført.

Og det aller verste er at det er så lite oppmerksomhet rundt det, så få og små protester. Ingenting nytt har egentlig hendt id et siste. Norge er fortsatt en integrert del av et verdensomspennende undertrykkelsesapparat som dreper, ødelegger og lemlester.

Noen som er imot invasjonen, overfallet på Irak sier at det er forskjell på Irak og Afghanistan, og at norges deltagelse i Afghanistan er berettiget. Hvilken blår i øynene.

Media kjører massiv propaganda for «våre soldater». Spesielt TV2 Nyhetskanalen er skikkelig kvalmende i så måte. Jeg tror faktisk de viste soldatene synge julesanger hver eneste dag i julen, eller veldig nær ved.

De mest uhyrlige og idiotiske forklaringsmodeller blir presentert, fra statsapparatet, hæren og media, og veldig få reagerer. Til og med de såkalte fredsbevegelsene er bortimot fraværende. Det finnes så og si ingen debatt.

I en verden der det nye overvåkningsdirektivet fra EU blir godtatt med et skuldertrekk fra en passiv, likegyldig befolkning er vel ingenting strengt tatt overraskende lenger. Der behøver ikke maktapparatet komme med noen fantasifull bortforklaring engang.

Partislaven Trond Orakel og venstrebloggerne har ettersigende kommet med noe skvulp der, men de har ingen troverdighet, verken i sånne eller andre saker. Venstre, som alle andre partier gjør i regjering innførte nye «terrorlover» på samlebånd.

Dog har noen uavhengige bloggere kommet med noen fornuftige and sinte innlegg, og det bra, men det er ikke tilstrekkelig. Istedenfor fem stykker som ytrer seg offentlig mot denne sinnssyke utviklingen burde det ha vært milliarder. I hvert fall millioner av mennesker i verdens gater ville ha vært fint… som en begynnelse.

Krig er fred. Tyranni er frihet, og kanskje, i et mørkt hjørne i det moderne menneskets hjerne finnes det en lyspære som ikke er røket.

Men det er alt.