Utdannelse

We don't need no education
We dont need no thought control
No dark sarcasm in the classroom
Teachers leave them kids alone
Hey! Teachers! Leave them kids alone!
All in all it's just another brick in the wall
All in all you're just another brick in the wall

Pink Floyd The Wall

Flere ting i det siste får meg til å skrive dette. Det er ikke noe nytt, verken for meg eller andre, men som så mange ting i dagens verden må det gjentas på ny og på ny.

Jeg leste nettopp et innlegg fra de autoritetstro lærerne på Lærerprat, et skikkelig helvetes gufs av et forkvaklet livssyn. Det er det samme gamle sprøytet. Dagens unge får for frie tøyler. De trenger disiplin og stramme tøyler. Heil Hitler til dere også…

Sannheten er at lærerne er et vel så viktig verktøy i tyranniets tjeneste som politiet og «journalister» er det. De former det som i utgangspunktet er frie, uavhengige barn til å bli tannhjul i maskinen, skreddersyr dem til deres fremtidige plass som roboter i et gjennomregulert og uhyrlig samfunn. De, barn som voksne som fortsatt har sin uavhengighet og selvstendighet i behold får status som problembarn og verre. De blir straffet mens de autoritetstro, de gode slavene blir belønnet. Kjepp og gulrotprinsippet i et nøtteskall.

Noen lærere har i det siste jamret seg over at de har blitt «uthengt» på Internett. Slevsagt. Jeg for min del synes, generelt sett at det er helt på sin plass at de blir det. Det må jo sies at jeg ikke kjenner de konkrete sakene som har blitt belyst i det siste. Men min erfaring er at læreren har skylden for bortimot samtlige av konfliktene mellom lærere og elever som oppstår. De uavhengige elevene skal knuses, deres selvtillit skal ødelegges til de bare har blitt enda en hjernedød murstein i veggen. Men som sagt, heldigvis så finnes det barn som ikke lar seg kødde med og slett ikke av tyranniske lærere, og da blir det slevsagt bråk.

Foreldrene i den siste Foreldreundersøkelsen sier de ikke sier fra om kritikkverdige forhold ved skolen fordi de frykter at lærerne skal hevne seg på barna deres. Det er en veldig reell og berettiget frykt.

Før hadde elevene ingen steder å ytre sine klager. Nå finnes Internett og det er en veldig god ting, også på dette området. Nå er forsvarsløse barn ikke lenger fullt så forsvarsløse og disse maktens tjenere som kaller seg lærere tenker seg kanskje om både en og to ganger før de så villig tjener den Maskinen de elsker slik.

Boikott av etablert medias bloggtjenester

Jeg går hermed til offisiell boikott av VG og Dagbladets og andre etablerte medias bloggtjenester. Det er egentlig bare en bevisst formalisering av noe jeg har gjort lenge. Fra nå av vil jeg ikke kommentere, lese eller engang oppsøke slike sider. Jeg har lenge foraktet etablert media for å være den fjerde, støttende statsmakt, og har alltid sett på deres bloggfremstøt som en forlengelse av dette. De prøver å få kontroll over et fenomen som på sitt beste er ukontrollerbart og vilt. Jeg har egentlig villet gjort dette lenge, men er lat noen ganger, og bruker tid på å få ut fingeren.

Argumentene er nokså kjent fra før. De har vært diskutert ganske mange ganger, også i norske blogger, men helst i utlandet som vanlig. Det viktigste er dette: For å bevare den delen av bloggingen som er uavhengig og noenlunde fri fra et gjennomkorrupt og undertrykkende samfunn må man også skrive, publisere og diskutere åpent og utenom etablerte kanaler.

Verdens Gang og Dagbladet og de andre har alle på plass de vanlige idiotiske reglene mot «usømmelighet», «støtende innlegg» og tilsvarende sludder, noe som alltid blir brukt som et våpen, som et påskudd til sensur i undertrykkingens og tyranniets tjeneste.

En boikott er generelt sett lite effektiv, på alle områder den blir brukt. Det har vist seg utallige ganger, blant annet mot undertrykkende nasjoner. Vinboikotten mot Franske prøvesprenginger i Stillehavet i 1995 er et godt eksempel på akkurat det. Dog er det likevel en grei måte å formidle et standpunkt på.

Alle bloggene jeg har sett i etablerte kanaler som jeg har beskrevet de her er bortimot totalt uinteressante uansett. Det er noen få innlegg som har hatt en viss interesse, men de er ikke mange nok og interessante nok til at de har mer enn akademisk interesse. Og hvis det skulle være noen gode skribenter og blogginnlegg der, så blir tragedien over at de har solgt seg desto større.

Hele poenget med blogging, hvis det er noe er at den skal være et alternativ til etablert informasjonsformidling. Hvis ikke er det ikke mye vits i det hele. Nå er jo de fleste bloggere, generelt sett, som jeg har påpekt tidligere temmelig slappe og deres blogger temmelig slappe saker, og et tverrsnitt av en befolkning som stort sett ikke tenker og handler uavhengig overhodet, men ved å underkaste seg etablert media blir det lite eller ingenting igjen av grunntanken bak blogging som helt klart var fri formidling av informasjon.

DEN FJERDE STATSMAKT

Et nett av løgner fra de som blir sett på som sannhetssøkere.


Dette er enda en serie artikler som fokuserer på dagens vedvarende krig, også informasjonskrigen som etablerte media, den fjerde, støttende statsmakt kjemper på vegne av tyrannene. Hvis du ikke har lært å lese mellom linjene for lenge siden, så bør du få ut fingeren og gjøre det. En ting er å bli løyet for, en annen og verre ting er å tro på løgnene og løgnerne gang på gang på gang, uansett hvor mange ganger de har blitt avslørt, tro på dem når de sier de er noe de ikke er, når de lurer oss til å tro vi er noen vi ikke er.

Etablert media elsker å fremstille seg selv som den fjerde, korrigerende statsmakt, men det er de jo slett ikke. Slevsagt ikke. Det er et bedrag, en svindel som overgår de fleste andre svindler. De jobber tett sammen med de andre syv statsmakter slik at de kan bedre undertrykke folk. Vi grenseløse mennesker foretrekker å kalle en spade en spade, og kalle dem Den Fjerde, Støttende Statsmakt.

De klarer, på en eller annen måte å fremstille de mest truende «nyheter» på en ikke-truende måte. Men hvis det fremstilles slik du ser det her, i sanne alternative media, kan bildet skrangle litt, litt mot det skremmende og farlige.


I tilfelle du lurer på hvem og hva de åtte statsmakter er:


De er den lovgivende makt (parlamenter)

Den utøvende makt (administrasjonen, regjeringer)

Den dømmende makt (domstoler)

Mediamakten (makten som støtter alle andre)

Propagandamakten

(offentlig og privat reklame, supplementet til annen media)

Den religiøse makt

(godt egnet til å få sauene til å forbli sauer, opiumet for massene)

Voktermakten

(politiet, vektere, vokterne av Lov og Orden, av de rikes eiendom)

Samfunnets sterke arm, den perfekte bølle

Handlermakten

(kjøpmenn, korporasjoner, de som får lov til å ødelegge verden uhindret)

Militærmakten (det siste forsvar og illusjon)


Jeg har nevnt åtte, men det er egentlig en niende (en åtte og en halv)


Arbeidermakten

(Den ene makten som, hvis den ikke eksisterte ville knekke alle de andre)


Når alt kommer til alt er alle EN


Slaven ønsker å være Herre, og Herrene er de største slavene av alle.

En verden hvor grådighet hersker

Mercury Energy på New Zealand kuttet strømmen til Muliagafamilien på grunn av en ubetalt regning, til tross for at Folole Muliaga, familiens handikappede mor hadde fortalt dem, og mannen fra firmaet som kom for å koble fra strømmen at hun trengte den til respiratoren for å overleve. Han fortalte henne at han «bare gjorde jobben sin», og ignorerte hennes bønner. Han kuttet strømmen og forlot huset. Hun døde få timer senere.

Politiet vil undersøke det hele. Familien og mange andre roper forståelig nok på en uavhengig granskning.

Dette er en allmenngyldig situasjon. Den kunne skje og har skjedd alle steder, også i Norge.

Finnes det noen unnskyldning for dette… dette mordet? Slevsagt ikke. Mercury Energy vil ganske sikkert forsvare seg selv med at det er «bare forretninger» og slippe unna med det, som så mange andre firmaer har gjort under tilsvarende omstendigheter. Dette er en sak som viser, bortenfor all tvil hva verden har blitt til. Det er slett ingen spesiell sak, men av en eller annen grunn fikk den en viss publisitet, sannsynligvis på grunn av at det var en treg nyhetsdag eller kanskje fordi avisens redaktør hadde en dårlig dag på jobben eller noe.

Hvis han hadde hatt en god natt ville han ikke ha publisert dette, ville ikke ha publisert ekte nyheter.

Det finnes utallige saker som dette. Talløse ofre har dødd og lidd på grunn av små menns grådighet.

Ropet bør gå ut over hele verden. Mordere!

Og de er det, langt mer enn de som dreper folk med våpen eller med nevene.

Og de bør nevnes med navn, og aldri få et øyeblikks fred, så lenge de lever.

Urvisjon

Det Viltvoksende Kollektivet i Sverige skal holde en primitivistisk sommerleir, Urvisjon sydvest for Stockholm i slutten av juli. Et utmerket tiltak som det er altfor få av i dagens verden.

De vil feire selve livet, naturen og vår tilhørighet til den, uavhengig av sivilisasjonens snevre rammer.

Jeg har gjort det mange ganger selv og anbefaler det på det varmeste. Dagens samfunn er ødeleggende for alt liv og vi søker tilbake til de menneskene vi en gang var. Noen av oss gjør det bevisst, med en ild som brenner som en sol innvendig. Dagens verden er en illusjon, ikke i den forstand at den ikke eksisterer, men i dens betydning, en blek illusjon, slik alle dagens mennesker er, sammenlignet med den strålende månen vi alle en gang var.

Visjonen er en verden og et liv fri, fullstendig fri fra stengsler og ufrihet og den giften som preger hvert eneste sekund vi puster.

Den Rasende Heksen

2. Mos 22.18: «Du skal ikke tillate en heks at leve».

Det over er kristendommen i et nøtteskall.

Hekser har eksistert i evigheter, lenge før det fantes noe navn på dem.

Vi var «mystikere», lenge før slike merkelapper var «nødvendig».

Det har alltid vært behov for folk som lever utenfor det etablerte samfunn. Selv i de eldgamle jeger/samler samfunnene, hvor det ikke fantes noen motsetning mellom individet og gruppen var det sant.

De var jegere og krigere, skapere og fortellere. De talte med ånder og de ledet stammen inn i det ukjente.

I den Mørke Middelalder nådde en prosess som hadde startet i de tidlige jordbrukssamfunnene sitt blodige klimaks. «Medlemmer» av en utvannet form for paganisme ble jaktet på og drept, brent og henrettet av den kristne kirken. De få overlevende kalte det Heksebrenningens Tid, og sverget på at det aldri skulle skje igjen.

Men i dag har mange hekser glemt de brutale leksjonene fra Heksebrenningens Tid.

I dag blir «Du skal ikke tillate en heks at leve» på ny malt på veggene.


De kristne hevder med all sin fanatisme at heksene er djevelens tjenere (det finnes ingen Satan, ingen Gud eller guder).

En betydelig mengde av dagens hekser liker å fremstille seg selv som helgener og påstår at det bør være normen for enhver heks.

Med andre ord: De, som de kristne mener at det er en god ting å undertrykke store deler av menneskehetens natur. Hat, sinne og raseri, det som blir sett på som negative følelser har ingen plass i livet til en heks, påstår de. Noen tilhengere av Wicca (selv om det er en sjeldnere foreteelse) fornekter også lidenskap og begjær.

Konseptet om Den Rasende Heksen er eldgammelt. Heksen, når hun eller han opplever urettferdighet og intoleranse gikk fullstendig fra konseptene og smadret de som stod bak det hele. Raseriet forsterker ofte heksens makt, slik det blir sagt at sterke følelser gjør. Unge hekser ble advart mot de potensielle farene ved Raseriet, men ikke å holde det lukket inne i seg for enhver pris.

Faktum er at «skad ingen» og «treregelen» er bare enda en tilpasning til den kristne moralske tradisjon og har overhodet ingenting med eldgammelt menneskelig liv å gjøre, en repetisjon av en tro som gjennom historien rent faktisk har skadet utallige. Jeg ser på det som et forsøk på å bli lettere akseptert i et samfunn der kristen moral dominerer. De fleste av dagens hekser er, når alt kommer til alt oppdratt med en slik moral. Frøene til en fortsatt slavetilværelse er sådd tidlig i livet. Og disse slavene, som later som om de er hekser fører den samme underdanige oppførselen videre til sine barn.

Opprinnelsen til Venstrehåndsveien har garantert sin opprinnelse i fordommer mot venstrehendte.

Vi er mennesker, ikke lam, ikke sauer, og vi bør leve som mennesker, og ikke være fornøyd med å eksistere i et fengsel vi har konstruert rundt oss selv.

Følelser, lidenskap i enhver form er vitalitet. Uten vitalitet finnes det ikke liv.

Det moderne samfunnet ødelegger alt som gjør livet verdt å leve. Vi bør ikke støtte det. Vi bør bli rasende og forbli rasende. Tusen års raseri er ikke nok. Eller en million. Ikke så lenge Maskinen fortsatt fungerer, fortsatt krever nye ofre hver eneste sekund på dagen.

Og ødelegger livet på jorden.

Moter

På min liste over alt som er galt i dagens verden (det er en lang liste) har jeg i natt kommet til motebransjen.

Dette er uten tvil en av de delene av dagens system som best illustrerer bruk og kast samfunnet. Det er vanskelig å finne en praksis som er så til de grader unødig og resurssløsende. I tillegg til det og alt som grenser til denne delen av argumentasjonen er det fordummende i n’te potens. Idioter kjøper nye klær flere ganger i måneden eller uken eller om dagen bare for at dette, ja, dette er øyeblikkets fjas, dagens Store Ting. Reklame fungerer svært sjelden bedre enn dette, fordi folkene som løper og kjøper har omfavnet det livs og menneskesynet som motebransjen har vært fremtredende i å skape.

Det finnes ingen reflektert tanke hos de stakkars moteslavene som hiver ut penger på det siste brennhete klesplagget. Et glimrende eksempel er de som går med lue midt på sommeren, bare fordi et eller annet popikon gjør det. Så lett folk lar seg lure og bruke.

Innen elektronikkbransjen for eksempel baserer en seg på at folk skal skifte ut en gitt gjenstand med noen års mellomrom, noe som i seg selv er ille nok. I motebransjen skapes et enormt, uslukkelig og vedvarende behov.

Den store majoriteten av butikker i dag er klesbutikker, spesielt i kjøpesentrene, kommersialismens tempel, og de selger alle det samme. Nei, det er ikke klær. Deres valuta er heller egentlig ikke penger, men snarere den brennende usikkerheten som brenner i de aller fleste unge jenter og gutter, og som vedvarer i tiår etter det, den som får dem til å ønske å bli populær, Samfunnets versjon av vellykkethet framfor noe annet, som bortimot utelukker alt annet.

Det har blitt hevdet at moter er til for folk som verdsetter variasjon, men det er slevsagt noe forferdelig pølsevev. Dette er ikke variasjon, men ensretting av verste merke.

Var det noen som sa hjernedød?

Språkkurs for østlendinger

Det har kommet en rekke forslag om språkkurs, for tvunget norskopplæring for innvandrere og utlendinger bosatt i Norge i en del år nå. Min holdning til det er vel at det er greit forslag, men at forutsetningene de ivrigste proponentene for det legger til grunn er ganske så forkvaklet.

Nok om det. Jeg har et nytt forslag, ett som er mye viktigere. Alle østlendinger, spesielt de rundt oslogryta, hvis sant skal sies (og det skal det jo), bør definitivt ta et muntlig norskkurs. Mange av dem forstår ikke oss sanne nordmenn, vi som virkelig snakker norsk. «Hva er det du sier? Jeg forstår ikke hva du sier». Og så kommer det: «Erru utlending eller noe?» Kan man høre på telefonen eller på gaten når en som snakker vulgærnorsk prøver å forstå en som snakker vestlandsdialekt eller trøndersk eller finnmarking eller andre gode norske dialekter. De som har levd en stund på Oslo Vestkant er vel de aller verste i så måte, men de er langt fra alene. Dette er en stadig sterkere tendens jeg og andre har merket oss i det siste. Men andre ord, det blir verre. Man kunne kanskje ha forstått vulgærnordmennenes mangler bedre hvis det hadde vært for hundre år siden, men det er det jo ikke.

Jeg sier at jeg forstår dem, at jeg ikke har noen problemer med å skjønne deres dialekt, men denne velvilligheten blir bare møtt med et standardsvar og et skuldertrekk. «Selvsagt forstår du meg. Jeg snakker norsk jeg».

De sier faktisk det, så utrolig det enn kan høres.

Jeg mener at disse falske nordmenn bør få reiseforbud og kommunikasjonsforbud i vårt langstrakte land, inntil de har lært seg godt norsk.

Amnesty Internationals nye abortsyn

Jeg har tidligere latt være å støtte Amnesty International fordi de er for borgerlige, altfor opphengt i å omfavne de urettferdige lover og regler som gjelder i dagens samfunn når de skal definere hva regimer gjør galt. De tror på loven, tror på samfunnets definisjon av rettferdighet, der ingen rettferdighet finnes.

Men i det siste har de forandret sitt syn på fri abort, og tatt et skritt vekk fra mørkemennenes definisjon av hva som er menneskeverd. Mørkemennene er blant annet den katolske kirke som tyranniserer mennesker, mennesker verden over som er dum nok til å tro på deres definisjon av hva som er et godt liv.

Den katolske kirke oppfordrer i disse dager sine troende til å boikotte Amnesty. Og hvorfor? Jo, fordi Amnesty har endelig gjort noe riktig og utfordret et tvers igjennom uhyggelig og ødeleggende system. Amnesty går egentlig ikke særlig langt. De sier bare at kvinner som har blitt voldtatt og er i livsfare på grunn av sin graviditet bør få kunne ta abort. De har tidligere vært «nøytral», noe som stemmer godt med mitt syn på Amnesty på alle områder (sarkasme innskutt her).

«En katolsk weblogg», i enda et innlegg i en rekke direkte kvalmende og umenneskelige innlegg angriper Amnesty, selvsagt. Den har støttet pavens hårreisende antiabortsyn og hans syn på prevensjon og hans stort sett uhyggelige syn på livet. Slevsagt. Ja, vi bør ha nulltoleranse ovenfor et totalt intolerant menneskesyn. Enda en god ting med blogging og nettet generelt er at den har synliggjort kristendommen og kristne på en enda bedre måte enn de har klart tidligere. De skjuler seg ikke lenger og avslører seg nådeløst. En Katolsk Weblogg, kristenblogg.no osv.

Man føler bare avsky.

Bloggarkivet

Dette burde ikke ha vært nødvendig å påpeke, men det er det: De som pinger på Bloggarkivet ofte får strøket sin tidligere post. Jeg kan for så vidt skjønne at dette kan bli sett på som en effektiv måte å unngå spam på, men det burde blitt brukt bedre metoder. Jeg trodde først jeg ble sensurert, men det ser ikke ut til å være tilfelle her. Det er ikke for mange pingstjenester for norske bloggere så det er synd at dette skal skje. Jeg har ikke sett at andre har reagert på det, noe som er merkelig. Kanskje de ikke bryr seg, men jeg finner det veldig irriterende.

Er grensen tjuefire timer? Den er mer enn tolv. Jeg trodde først at man ikke kunne pinge to etter hverandre, men det er verre enn som så. Selv på to forskjellige sider av midnatt blir den forgående posten strøket hvis det ikke har gått lang nok tid. Ja, jeg har lest Faq og vet at tidligere poster er eller skal være tilgjengelige utenom på hovedsiden, men det gjør det ikke stort bedre.

«Ingen» leser arkivet, og da blir slevsagt en bloggers grunn til å pinge Bloggarkivet stadig mindre. Jeg vil heller ha min forrige post, 800 (postet for en time siden) på hovedsiden, da den er langt viktigere, noe som fører til at jeg IKKE vil pinge dette innlegget på Bloggarkivet, hvilket er en merkelig, men uunngåelig konsekvens av det jeg har beskrevet her.

Å pinge på engelsk er også umulig. I hvert fall for meg. Kanskje jeg blir sensurert her. Det er i så fall ikke overraskende eller første gangen, og gjør det hele enda verre. Sensur er ille. Sensur burde vært bannlyst. Sensur er mordgrunn. Som sagt, man vet ikke. Den gode Andreas kommer med en ironisk kommentar her som egentlig er helt uakseptabel: Den som er sensurert må selv finne ut om han eller hun er sensurert. Skikkelig Kafkask.

Det gjør at jeg får enda mindre lyst til å kontakte Andreas før jeg skriver og offentliggjør denne posten…

Bloggrevyen er kommersiell og har også bestemmelsen om at man ettersigende fjerner «støtende» innlegg, noe som gjør nærværet av en uavhengig, ikke-kommersiell pingtjeneste enda viktigere. Det at en bloggpost er støtende bør være en grunn for å beholde den, og fremheve den, slett ikke fjerne den. Som vanlig er verden snudd på hodet.

Mitt spørsmål er: hvorfor kan man ikke bare lage en side som pinger alt, utenom spam, og la det bli med det? Hvorfor er sensur en akseptert del av dagens samfunn? Ja, trusselen om sensur er også sensur.

Svaret er enkelt. Fordi samfunnet er undertrykkende og alle som støtter sensur støtter tyranniet. De kan komme med de «beste» og grundigste forklaringer uten at det unnskylder deres kvalmende oppførsel.

Ingenting unnskylder det.

800

800 dør hvert år i Norge på grunn av forhold direkte relatert til jobben, sier Arbeidstilsynet i en ny rapport. Ansatte ved bilverksteder, mekanisk industri og grafisk bransje er særlig utsatt for livsfarlige kjemikalier. De drøyt to tusen tilsynene rapporten bygger på er gjort mellom 2003 og 2006. Den kjemiske eksponeringen ble drastisk forverret i denne perioden.

Rapporten fastslår, nærmest i rene ord, utrolig nok, at arbeidsgiverne gir mer eller mindre blaffen. Flott at de endelig har fått med seg det. Mange av oss andre har skjønt dette åpenbare faktum for lenge, lenge siden.

Liv blir ødelagt. De som ikke dør blir handikappet, i ordets rette forstand, ute av stand til å leve det man kaller, i alle betydninger av ordet et verdig liv. Man setter en pris på livet i dagens samfunn, men man setter ikke pris på det. Det er mer enn tydelig.

Det blir mer enn understreket av at dette bare er toppen av isfjellet. Dagens samfunn er gjennomsyret av gift, og resultatet blir deretter.

Festspillene i Bergen: målgruppe

Så er det tid for en tanke grenseløst skadefryd. En meningsmåling som Sentio Research Norge har utført for Bergens Tidende bekrefter alle mine herlige fordommer mot «de folkekjære festspillene»: Festivalens suverent beste kunder er høyredamer over 66 år. Dette som nå er slått fast som et ugjenkallelig faktum er rett og slett knakende morsomt. Dette slår bena under ethvert forsøk på å folkeliggjøre dette årlige sludderet. Sannheten er at dette er fisefin kultur av verste merke og alle bør skjønne det, eldgammel, dønn kjedelig musikk som generelt sett blir spilt på samme måte som for flere århundrer siden, som er like spennende som en gråstein og like bevegelig.

Ja, jeg er en lavkulturell slyngel. Klyng meg opp.

Denne søvndyssende valen drar nøyaktig det samme publikum som det nye operahuset i oslo vil dra. Faren min sa alltid at opera hørtes ut som om noen hadde tråkket på tærne til de stakkars barmfagre damene og det må jeg bare si meg helt enig i. Det er slik all opera og klassisk musikk generelt sett lyder.

Og dette bruker dagens samfunn enorme resurser på. Igjen: Fy faen!


Ja, høyredamer over 66 er og bør være blant de minst beundrete og etterlignete gruppene i verden.

Tennerskjærende innrømmelser

Michelangelo Fournier, den tidligere nestlederen for politiet i Roma, innrømmet til en domstol i Genova denne uken at politiet banket opp forsvarsløse og uskyldige mennesker under G8 møtet i Genova i 2001. Han sier at han har hold kjeft på grunn av dyp skam og på grunn av Stillhetens Kode som alle politifolk adlyder. Flere hundre demonstranter ble skadet av maktens bøller, mange av dem alvorlig. En 23-åring ble drept. Koret av kritikk har ikke stilnet denne gangen, slik det ofte gjør, og det har resultert i offisielle undersøkelser som for en gangs skyld ikke har feiet sannheten under teppet.

Gaten lignet på «en Meksikansk slakterbutikk», sa Fournier, i følge sin advokat. Blant annet slo fire politifolk løs på en jente med brudd på hodeskallen, og dette var bare en enkel hendelse blant mange. Demonstranter ble truet med voldtekt med politikøller, og det ble brukt tortur. Politifolkene sier at de fikk tillatelse, at de fikk beskjed om å ikke bekymre seg.

Folk som ikke vet bedre vil vel bli sjokkert av dette, og hevde at det er uvanlig, men vi som faktisk har vært til stede på flere av disse stedene, blant annet i Gøteborg, og også hørt fordomsfritt på beretninger fra andre steder vet at dette slett ikke er et unntak, men tvert om regelen.

Politiet er maktens bøller og dette må gjentas og gjentas, helt til mange flere får opp øynene for den åpenbare og brutale sannheten.

Myten om den alminnelige konge

Ellers er det bare å anbefale Trond Norbys oppgjør i aftenposten (av alle steder) mot myten om den alminnelige majestut Harald. Nå skal jeg ikke prøve å legge ord i munnen på den gode Trond for det klarer han utmerket selv, og gyver løs på den gode Harald på en måte som i riktig gamle dager definitivt ville ha blitt kalt majestutfornærmelse (og behandlet deretter).

Trond påpeker ganske riktig at det er en godt oljet myte at Norges nåværende konge er folkelig eller alminnelig. De kongelige har alltid beveget seg i et samfunns øverste sirkler og Harald er intet unntak, slett ikke. Det dominerende synet på han er rett og slett propaganda, intet mer eller mindre.

Norby påpeker også farene ved kongens posisjon, hvordan den kan utnyttes og hvordan den fortsatt utgjør en fare for det politiske systemet, eller for dets «idealer», om du vil.

Det er i det hele tatt mye krutt her, og som sagt, kruttet, tørt og eksplosivt anbefales på det varmeste.

Sonitus legger ned

Sonitus legger ned og vi bør alle feire. Det er ingen stor sak, men vi bør alle sprette en ørliten champagneflaske i hvert fall. Sonitus har stått i sensurens tegn. Under dekke av å fjerne dårlige blogger har de sensurert bort kontroversielle innlegg. I tillegg har de stort sett drevet Le av Rør blogging, noe som vi har mer enn nok av fra før.

Ja, jeg har også hatt den ære å bli sensurert av redaksjonen, men jeg kan ærlig talt si at jeg reagerte på dem lenge før det. Maken til absolutt tullprat skal man lete lenge etter.

Skål, folkens, for en ny og bedre morgennatt.

To i slengen

To kjempestore drittsekker faller fra makten snart. Det vil ikke forandre noe, men det vil gi tenkende og følende mennesker en god følelse innvendig, i det minste midlertidig.

Tony Blair og Paul Wolfowitz skal begge slutte i sine nåværende jobber i slutten av juni.

Den kommende eksstatsministeren av Storbritannia og ekssjefen for Verdensbanken er to sider av den samme illeluktende saken.

Wolfowitz måtte gå fordi han åpenlyst brukte sin posisjon til å og fordeler til sin venninne og Blair fordi han var avskydd på grunn av hans avgjørelse om å invadere Irak, men ikke noe av det betyr noe, ikke egentlig.

De sier at Tony Blair, «Teflon Tony»s CV ble tilsmusset av invasjonen i Irak, og det stemmer, men sannheten er at det han fikk gjort innenriks burde ha «tilsmusset» han mye mer. Ved å tvinge igjennom en rekke tyranniske lover, både før og etter 9/11 og 7/7 førte han an i prosessen som har gjort Storbritannia til enda mer av en politistat enn landet allerede var.

Wolfowitz fikk jobben i Verdensbanken fordi han var medlem av en kriminell elite som tok makten i USA under valget i november 2000. Disse folkene hadde allerede betydelig makt, men de skaffet seg enda mer den dagen. Sambandsstatenes regjering, som alle regjeringer var allerede korrupt, slevsagt, men det ble enda et hakk verre da George W. Bush og bande flyttet inn i Det Hvite Hus. Så det faktum at Wolfowitz «tabbet seg ut» ved å gi sin kjære åpenbare fordeler, at hans tidligere posisjon i Det Hvite Hus gjorde han for arrogant, for selvsikker er totalt irrelevant. Han har deltatt aktivt i en lang liste av sanne kriminelle aktiviteter som er langt, langt verre.

Det finnes liten tvil om at folk som Wolfowitz er rett mann for Verdensbanken. Den har alltid vært korrupt og tjent eliten, tjent verdens herskere. Grunnen til at han ble tvunget til å gå var at han dreit på draget, at han skjemte ut sine herrer, og ble brysom for dem, ikke handlingen i seg selv.

I noe som enkelte vil hevde er skjebnens ironi, men som jeg og andre som har skjønt hvordan ting foregår i dagens verden ser på som helt normalt ble Teflon Tony nylig lansert som kompromisskandidat til den ledige toppjobben i Verdensbanken…

To bedritne mennesker har blitt tvunget vekk fra sin maktposisjon. Det tvers igjennom ødeleggende systemet de tjener, ett som er en fiende av menneskeheten og alt liv, «lever» og «blomstrer».

De Uverdige

Jeg har nylig innsett noe som jeg nok alltid har vært oppmerksom på, på et vis, men kanskje ikke bevisst: Folk flest ser ikke sin egen verdi. Når de blir bedt om å si sin mening så hender det veldig ofte at de ikke har noen, i hvert fall ingen de ønsker eller våger å gi uttrykk for. Dette er mest fremtredende i eldre mennesker, men også i et voksende antall unge. «Jeg er for gammel, spør noen yngre. Du vil få et bedre svar der». Eller: «Ingen bryr seg om hva jeg mener, ikke engang jeg».

De er slått flat, nedtrykt og føler seg som uverdige, annenrangs individer, akkurat slik det er meningen at de skal føle seg. Dette er det moderne samfunnet slik tyranniet ser det for seg. Når de aller fleste mennesker til de grader føler seg underlegen og ute av stand til å tro på seg selv og sine evner, er de akkurat slik de har blitt opplært til å være, koselige kjæredyr og lette å ha med å gjøre for de som ønsker å herske over andre. De gamle har ikke mye uavhengighet igjen, og de unge sikler av iver etter å miste sin.

Dette er den verdenen de som ser på seg selv som herskere lengter etter. Det blir sagt at frihet og uavhengighet blir verdsatt i dag, men det er simpelthen bare enda en illusjon eller luftspeiling, i en verden som «blomstrer» på slikt. Den sanne valøren i dagens verden er villedning, underkastelse og avhengighet, et faktum som bare blir mer og mer åpenbart etter hvert som tiden går. Hvordan reagerer folk når de blir konfrontert med sin rolle som tjenere, som slaver, det at de er ute av stand til å gjøre seg opp sin egen mening og ta sine egne, uavhengige avgjørelser, og handle ut fra sine dypeste overbevisninger og impulser? Jo, noen blir sint og såret, slevsagt, men mange reagerer knapt overhodet, og trekker seg enda dypere inn i skallet, rustningen de har bygget rundt seg selv, for å beskytte seg selv mot verden.

Elfenbenstårnet er stedet hvor folk foretrekker å leve i dag. Jeg kunne sagt at du burde se det for deg i tankene, men det blir sikkert ikke nødvendig, siden du så allikevel ser det rundt deg uansett hvor du enn kikker i dag… De Uverdiges stolte bygning.

De ubevegelige

Flere undersøkelser verden rundt har den siste tiden fastslått det vi allerede visste: Å kjøre bil er skadelig for helsen. Man blir utrolig råtten av det. De som eier en bil har en tendens til å bruke den i enhver tenkelig situasjon, selv for ekstremt korte turer, og de kommer seg ikke rundt omkring særlig mye, ikke for egen «maskin». Lengden de går hver dag blir stadig kortere. Jeg kan skrive under på det. Jeg sluttet å kjøre bil da jeg så hvordan folk kjørte den korte, veldig korte avstanden til naboen, mindre enn femti meter på det korteste.

Men det er til og med verre enn som så, er jeg redd for. Dette er bare starten på en tilstand beskrevet av flere Science Fiction forfattere, hvor mennesker sitter stille i stolene sine dagen lang. Maskiner sørger for deres behov. Menneskene gjør ingenting, utenom å spise og å stirre på skjermen foran dem. Sakte, uavvendelig de blir bare munnen og sekundært hendene, øynene og ørene, og alt annet blir overflødig, i den sanne betydningen av ordet. Vi blir foret som babyer, og er like lite i stand til å tenke og handle på egen hånd.

Jeg ser hvordan folk tar bussen to korte stopp eller opp en bakke eller til og med ned bakken. Det virker som om det å svette har gått av moten for godt. Når jeg møter folk i skogen kan jeg lukte parfymen og deodoranten. De har til og med dusjet før deres såkalte treningstur. Målet er å lukte godt og se godt ut, ikke å komme i form eller å faktisk bruke kroppen. Dette er simpelthen eksempler på et større, mye større problem, ett som bare blir verre og verre. Hvis dette fortsetter vil jeg være i langt bedre form som sekstiåring enn de fleste tenåringer, noe som er stort hvis jeg skulle ha sett det ut fra et totalt innsnevret egoistisk synspunkt, men slett for menneskeheten som helhet.

Sivilisasjonen gjør oss rett og slett hjelpeløs, på så mange måter, og på den store viktige måten. Det er dens endelig mål og mening, faktisk, konsekvensen av selve dens eksistens. Vi blir totalt ute av stand til å utvise selv den mest grunnleggende selvstendighet. Hvis denne utviklingen fortsetter, og det vil den gjøre så lenge sivilisasjonen eksisterer, vil vi snart være ute av stand til å kle av og på oss på egenhånd, både rent faktisk og mentalt. Og dette er bare enda et uunngåelig resultat av frøet vi har sådd.

Rop fra villmarken (II)

Jeg vandrer gjennom ødelagt natur, den nakne bakken og åsen hvor en del av skogen en gang var. Fyren i huset nedenfor har hugget ned hvert eneste tre. Jeg rister på hodet hele tiden, og lurer på hva som foregikk i hodet hans, om han tenkte, tenker overhodet. Det ser ikke ut til å være noen form for fornuft, noen rasjonell tankegang bak slike former for ødeleggelse. Han hugger ned alle trærne ovenfor huset sitt, og etter en stund fjerner han også alle røttene, alt som binder jorden, som holder den på plass. Jeg er sikker på at de fleste av dere har sett hvordan en rensket ås ser ut. Jeg tror ikke jeg behøver å gå i detalj. Eller, hvis du ikke har sett det, så burde du gjøre det, for å se enda et eksempel på hva folk gjør i ditt navn, i menneskehetens navn.

Fortjener denne fyren å få det kommende, uunngåelige jordskredet rett inn i stuen? Det kan du ta gift på.

Dette er så veldig typisk på alt som er galt med dagens menneskehet, så typisk at det nesten er morsomt. Jeg har lyst til å både le og gråte, og alt blir verre av at jeg ikke kan avgjøre hva som passer best.

Livet er hugget ned i starten av vekstsesongen, avvist som ødelagte klær. Idioten kikket ut av vinduet sitt en morgen, og bestemte seg for å ikke like utsikten, og bestemte seg for å ommøblere.

Og det ser ut som et sant helvete. Og dette er ikke engang noen særlig omfattende ødeleggelse, ikke sammenlignet med det de store hogstselskapene gjør hele tiden. Dette er hvordan de tjener store penger. Dette er hva grådighet og store penger og menneskenes oppfinnsomhet gjør med verden hvert eneste sekund på dagen. Dette er hva vi ikke makter å stoppe, hva vi tillater å fortsette, uansett hvor det måtte føre hen.

Rop fra villmarken (I)