«Vi har god kontroll»

«Vi har god kontroll», sier det norske Mattilsynet om sitt tilsyn med norske pelsdyroppdrettere. Den uttalelsen får et like tragikomisk skjær som lignende uttalelser tidligere.

Mattilsynet fremstår som like ineffektive som tidligere når det gjelder å stanse den vedvarende, grusomme torturen pelsdyr blir offer for. Det er ikke så rart når tilsynsdirektør Kristina Landsverk fastholder at flesteparten av pelsdyroppdretterne overholder lover og regler. Når man ser bare en liten del av hva som foregår på anleggene fremstår det som regelrett sprøyt. Og reglene er også altfor lite strenge. Sannheten er at ethvert oppdrett av pelsdyr burde ha vært totalforbudt for lenge siden. I stedet er det en næring som får statsstøtte, og ellers all mulig moralsk og logistisk støtte av lovgivende og utøvende myndigheter, og også av lovens håndhevere. Som jeg har skrevet tidligere. Den relativt strenge dyrevernloven skriver seg fra 1893, men det bør nå være åpenbart for alle at den aldri vil bli håndhevet…

Nettverk for dyrs frihet besøkte farmene like etter at tilsynet gjorde det, og fant lett det tilsynet, i sin utrolige blindhet og uvilje ikke fant. De har politianmeldt forholdene på alle gårdene de tok seg inn på. Ikke at det vil føre til noe, men det sier ganske mye. De har tonnevis av materiale, av bevis for sine påstander.

Tilsynet og næringen og også det etablerte samfunnet forøvrig er alle like skyldig her. Det er utrolig at dette har fått utvikle seg og enda mer utrolig at det får fortsette år etter år, også med den kvalmende dobbeltmoralen og ansvarsfraskrivelsen vi her er vitne til.

Noen tidligere artikler om emnet på Uten Grenser

Født i bur

Flådd og ødelagt liv

Pelsdyrfarmer

Livsfjerne og ekstra sleipe politikere: Erna Solberg og høyre

Høyre har, sin vane tro kommet med en rekke forslag som vil gjøre fattige enda fattigere. Jeg skal her i detalj beskrive hva Ernas siste uttalelse om høyres intensjoner, hvis de blir gjennomført vil føre til. De tar opp igjen et gammelt forslag om at fastlegene bør ha mindre makt når det gjelder sykemelding, og at de bare bør få anledning til å sykemelde folk i seks måneder, ikke tolv som nå.

Jeg kan si veldig mye om det, siden jeg har gått igjennom og går igjennom prosessen.

Det kan se ut som et veldig uskyldig på overflaten, for den som ikke vet hva det innebærer, men det er i virkeligheten veldig sleipt og innrettet mot å gjøre livet enda verre mot de som har det fælt fra før. Ha ingen illusjoner: dette er høyre i et nøtteskall. De er et parti for de vellykkede.

Maksimum sykemeldingsperiode er i dag et år. Det er da man får 100 prosent støtte, altså like mye man får som når man er i arbeid. Eller rettere sagt: det er slik det burde ha vært, men det fungerer ikke slik egentlig. Man får nemlig like mye som man har tjent i de siste seks månedene man var i arbeid. Men veldig ofte har man hatt redusert arbeidstid i tiden før man blir formelt sykmeldt og får derfor i praksis mindre enn full lønn. Og hvis man da har hatt dårlig lønn i utgangspunktet kommer de økonomiske problemene raskt. Jeg fikk de relativt raskt, til tross for at jeg lever nøysomt og ikke har lån. De som har lån får det fort enda verre.

La oss så spole et år fremover, til slutten av det første året. Da går man over på noe som kalles rehabiliteringspenger og får bare 66 prosent av lønnen man hadde da man var i arbeid. Det er her høyres genialitet og sleiphet kommer til fullt uttrykk. Det høyre egentlig ønsker er ikke først og fremst å mistenkeliggjøre fastleger, selv om de ønsker det også, men å redusere perioden med full utbetaling til seks måneder.

La meg også legge til at maksimum periode med noen form for sykelønn er maksimum to år og alle bør da få en viss ide om at syke slett ikke har gunstige forhold her i landet, at man bør få betydelige HØYERE og gunstigere støtte, ikke enda mindre enn nå.

Smak på den dere idioter med dårlig økonomi som vil gå fra galt til verre med høyre og FRP. Disse to partiene ønsker å øke forskjellene i et allerede dypt urettferdig samfunn og hvert eneste forslag de kommer med beviser det. Dette siste er bare ett blant mange i en lang rekke. Det passer godt inn med de andre, der det sies at «man skal arbeide for trygden» og lignende. Man skal jobbe, uansett hvor syk man er, for det må man, hvis man vil ha mat på bordet i et samfunn som allerede er til for de rike og vellykkete og friske.

La Erna og hennes like leve et år på min nåværende inntekt, og da, først etter at hun har gjort det kan vi snakkes. Før det spyr jeg bare ved tanken på den feite reva.

Hvis noen mener at jeg bør være høflig her, så er jeg slevsagt dypt uenig. Erna og gjengen er sant avskum og bør behandles deretter. De vil ødelegge fullstendig muligheten for at jeg og mange andre kan få noe som engang ligner et brukbart liv fra nå av. Som sagt så er økonomien for syke og fattige ille fra før, men de brenner etter å gjøre det enda verre.

Høire ønsker ikke at «enkeltmennesket skal ha frihet til å velge». De vil innsnevre valgene enda mer, ta fra oss de få valgene vi har.

Organisert umenneskelighet

Behandlingen norske myndigheter gir Zarife Kashtanjeva og også familien hennes er bent fram umenneskelig. Det er få andre ord som passer, og de andre ordene er enda mer negative. Barna hennes får bli, men hun blir utvist fordi hun ifølge myndighetene skal ha brutt noen lover og regler.

Dette viser med all mulig tydelighet hele den norske innvandringsdebatten i et nøtteskall. For å tekkes Rasistpartiet og de som sokner dit har de fleste andre partiene blitt nesten like ille. Det er vanskelig å finne sterke nok ord om dette, om hele situasjonen som har blitt skapt på grunn av unnfallenheten den norske offentligheten har vist ovenfor rasistsvina de siste tjue årene.

Er det rom for menneskelighet i dagens samfunn overhodet? Det er nokså klart at svaret på også det spørsmålet blir veldig, veldig negativt.

Dette er så langt vi har kommet. Å se på Dag Terje Andersen fra AP forsvare utvisningsvedtaket gjør meg kvalm, og også å lese begrunnelsen for utvisningen. «For å ta hensyn til barna reduseres utvisningen/forvisningen fra fem til to år». Så veldig, veldig nobelt.

Igjen blir tilfeldige ofre skadelidende for politiske hensyn, for svake og ryggløse politikere og forvaltere. Den giftige vinden som blåser over norge blir sterkere.

Et kriterium for å få jobb i forvaltningen og bli valgt som statsråd må helt klart være, som vi stadig får demonstrert, i mange forskjellige saker en skrikende mangel på følsomhet, empati for andre mennesker.

Idrettens ødeleggende kraft

Jeg skrev om overskridelsene på byggingen av den nye holmenkollbakken for nesten et år siden.

Dette er ikke overraskende. Det man blant annet bør lure på i denne sammenhengen er hvorfor og hvordan noen overhodet kan påstå å være overrasket.

Idrettsanlegg og idrett generelt har alltid vært en svøpe når det gjelder fokus og prioritet, ikke bare når det blir overskridelser. Det dreier seg heller ikke bare om penger, langt ifra, men om den før nevnte prioriteringen.

Nå, med starten på fotballens premier league i storbritannia og vm i friidrett blir det generelle idrettshysteriet enda mer påtrengende. Aviser og media er fylt opp med det.

Enda en god ting med den såkalte finanskrisen er at idrettsklubber sliter litt mer enn ellers. Hele forbund går konkurs og må nedlegges. Til og med mektige fotballklubber som Rosenborg sliter og må selge mer enn vanlig av sin eiendom av kjøtt og blod (spillerne).

De tusenvis av idrettsanlegg i norge og millioner av det samme over hele verden står der som talløse bautaer til vanviddet. Det bør ikke bygges et eneste nytt stadion eller anlegg, heller ikke Holmenkollen, slevsagt. Man bør også begynne å stille de spørsmål som for lengst burde ha vært stilt, om de folkene som vedtar byggingen av dem, og også de som betaler i dyre dommer for billetter, om de er riktig vel bevart.

Idrett er en uting, i beste fall. I verste fall er det gladiatorkamper, en villedning bort fra tema som virkelig betyr noe. Det verste er, slik det ofte er at veldig få stiller spørsmålstegn ved alle disse hårreisende prioriteringene.

Ned med idretten. Måtte dens direkte nedbrytende innflytelse på samfunnet opphøre så snart som overhodet mulig.

Et fenomenalt alternativ

Justismord og feil siktelse en masse i norge

Hundrevis av uskyldige siktes og fengsles i norge Flere hundre mennesker utsettes hvert år for urettmessig straffeforfølging fra politi og domstol.

Og antallet øker for hvert år som går.

Det er store mørketall.

Personer som har søkt enten oppreisning eller erstatning, eller begge deler etter urettmessig straffeforfølgning, har økt fra 174 saker i 2004 til 606 i 2008.

Når man også vet at politimenn gang på gang har sluppet unna med drap på ubevæpnede og fullstendig uskyldige personer de siste tiårene blir ikke skandalen og den hårreisende urettferdigheten mindre.

Det er her man enda en gang må stille seriøse spørsmålstegn over prioriteringene i norsk offentlighet. Disse opplysningene får heller liten oppmerksomhet, mens «kampen mot kriminaliteten» stadig får svære førstesideoverskrifter. Selv om det burde vært klart for alle, til og med de mest ihuga fanatiske folkene som benytter enhver mulighet til å skrike opp over «den økte kriminaliteten» at problemet kanskje ikke eller slettes ikke er det samfunnet stempler som kriminalitet overhodet, men tvert om de som er satt til vokte oss, at vi lever i en brutal politistat der politi og påtalemyndighetene nærmest kan foreta seg hva som helst og lett slippe unna med det, og justismord er regelen snarere enn unntaket.

Som sagt og som kjent så er ikke dette noe nytt. Tvert om er det velkjent, er det en dårlig skjult hemmelighet. Men folk og journalister støtter fortsatt villig og tankeløst de som skriker opp om «rumenske røverbander» og lignende. Som vanlig blir det som virkelig er saken skjult under lag på lag med distraksjoner og bevisst villedning.

Det blir ikke bedre. Politiet og myndighetene får, og gir seg selv, ved stadig mer undertrykkende lover og praksis stadig større rett til å undertrykke befolkningen.

Jeg venter på at folk flest skal begynne å se igjennom disse illusjonene, dette vedvarende bedraget, slutte å være så utrolig lettlurt.

Jeg, for min del er luta lei alt tullpratet og villedningene som folk ser ut til å sluke rått.


Kilder utenfor bloggen:

Gjenopptakelse

Hundrevis

Politi dreper

Mange alen av samme stykke

Sannheten om Slaget om Gøteborg 2001

Flere relaterte artikler på Uten Grenser:

Enda et justismord

Justismord på samlebånd

Forslag til nye typer politikere osv

Tråkket på

Bukken og havresekken

Lovens håndhevere

1984

Friheten angripes fra alle kanter

Kriminell

Forbryterske avgjørelser

Berettiget voldsbruk

691plussplusspluss

Slaget om Gøteborg

Fengslet for å klø seg på ballene

Voldelig politi herjer i Oslo sentrum

Etterforskning av politifolk

Sinnssykt

Enda en morder i uniform går fri

Militæret og politi - den uniformerte trussel

Mer poetisk rettferdighet

Vil systemet sørge for rettferdighet denne gangen?

Ingen fred uten rettferdighet

Tenneskjærende innrømmelser

Ting nordmenn og norske bloggere burde ha fokusert på

Ny blogg

Jeg har begynt på en ny partipolitisk blogg, først og fremst i forbindelse med valgkampen 2009. Det er en måte å fokusere mine meninger på. Jeg synes som kjent ikke at partipolitikk eller valgkamp er særlig viktig, at det snaerere bidrar til å tilsløre og avsløre tilsløringen (for dem som ser det åpenbare) enn å bidra til et bedre samfunn, at demokrati er det snedigste tyranni i historien fordi det gir folk en illusjon av medbestemmelse, men denne valgkampbloggen vil brukes til å illustrere dette ytterligere, noe jeg mener det er et enormt behov for.

Folk bør engasjere seg langt mer i politikk enn det de gjør, men ikke i partipolitikk og «valgkamp».

Kirketyranniet

Trond Giske fra Arbeidepartiet «er forberedt» på «masseutmeldelser» fra statskirken. Han sier at 100 000 kan melde seg ut fordi de egentlig ikke er medlem…

3 millioner nordmenn er ført opp som medlem av statskirken. Det er slevsagt altfor mye. Tallet burde absolutt ikke vært høyere enn antall medlemmer av Kristelig Folkeparti og selv det vil være for høyt, fordi mange av det partiets medlemmer er medlemmer av enda sprøere «frikirker».

Dog må det jo sies at noen fra andre partier ser på seg selv som kristne eller ikke våger å fremstå som ikke-troende, så man kan vel si at det går oppi opp. La oss si at rundt ti prosent av befolkningen er naturlige medlemmer.

Man hevder at man gjør en innsats for å gi folk som ikke er medlem en mulighet til å melde seg ut denne gangen…

Det bør jo helst stemme, da dette ikke er noen ny situasjon. Det har skjedd flere ganger de siste ti årene at skandalelignende tilstander har kommet fram i lyset. Folk blir oppført mot sin vilje, blir slettet igjen etter langvarig kamp og ført opp igjen enda en gang. Ingen bør påstå eller fortelle meg at det ikke ligger mye prestisje for kirken å ha en stor, en ekstremt kunstig høy andel av befolkning stående oppført. Det er åpenbart.

Kirken har ikke den enorme makten den en gang hadde, men mye henger igjen. Det ser man på hysteriet ved kirkebranner, gravstøtteveltinger og lignende. Det blir blant annet hevdet at hele lokalsamfunnet sørger når en kirke brenner ned, noe som er ren løgn, en del av kirkens vedvarende propagandaforsøk for å tviholde på den siste rest av gammel storhet. Folk flest trekker på skuldrene når en kirke brenner ned… med mindre de blir spurt på TV.

Man har sett en fremvekst av en skikkelig aggressiv ateisme i det siste, som setter skapet på plass når det gjelder religion, som noe fullstendig uakseptabelt i menneskenes liv. Endelig har man det. Vi har funnet oss i religionstyranniet altfor lenge.

2.9 millioner burde ha meldt seg ut. Da hadde medlemstallet i den norske statskirke kommet ned på et realistisk og mer riktig nivå.

Sarte sjeler

Vi er alle sarte sjeler, i hvert fall i følge NRK og BBC som ikke vil sende henholdsvis første og andre sesong av TV-serien «Survivors» i høst, av frykt for at det vil forårsake panikk i forhold til Svineinfluensa-pandemien.

Serien skildrer et scenario der nitti prosent av verdens befolkning dør som følge av en ekstremt virulent pandemi, noe som slett ikke er usannsynlig. Svineinfluensaen vil ikke gjøre det i sin nåværende form, men den kan når som helst mutere til noe langt verre, eller det vil komme en annen pandemi. Før eller senere vil en ekstremt dødelig pandemi som vil drepe millioner, til og med milliarder av mennesker bryte ut.

Jeg har for lengst sett serien. Den er veldig god, og selv om første episode, som skildrer selve undergangen godt kunne vært noe mer detaljert så er det en utmerket og lærerik skildring av hva som vil skje, en god forberedelse til det som kommer. Faktisk så er det at vi nå har en verdensomspennende pandemi som svineinfluensaen godt i gang et veldig godt argument for å sende serien, ikke for å utsette den eller ikke sende den.

Folk blir behandlet som porselen av myndighetene, også fordi myndighetene, tyranniet, eliten er livredd for at folk faktisk skal begynne å tenke og handle på grunnlag av den forferdelige situasjonen menneskeheten er i, i vår moderne tid, der en mulig pandemi bare er ett av utallige uhyggelige forhold som truer oss. Både den altomfattende, ekstremt giftige forurensningen som finnes overalt og den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er gode ledsagere til den kommende, fremtidige pandemien.

Slevsagt vil ikke dagens myndigheter at folk skal få vite sannheten eller noen grunnleggende sannheter om det som truer oss, fordi de ønsker å bevare den relative kontrollen de har i dag. En serie som «Survivors» passer utmerket som en teoretisk skisse om en obskur fremtid, som underholdning, men når den begynner å komme for nær virkeligheten så angrer man plutselig på at den ble laget.

Behold panikken, det er ingen grunn til ro.

Enda en

Når nok en oljetanker nå har forlist ved norskekysten og forurenset et enormt område enda mer enn det allerede er forurenset så er det ikke lett å finne mer å legge til i forhold til alt man har sagt om det tidligere.

Det sier så visst mye om norsk oljevirksomhet generelt. Det sier også uendelige mye om den likegyldigheten man finner både hos myndighetene, fordi de ikke gjør noe som helst for å stoppe det, og også om folk flest, fordi de finner seg i at det ikke blir gjort noe. Kort og godt sier det uendelig mye om hele det moderne samfunnet, om sivilisasjonen som helhet.

Jeg bruker ikke ordet «forbrytersk» på den måten samfunnet generelt bruker det, når det gjelder lovbrudd og slikt, fordi det er tyranniets språkbruk, men den vedvarende og massive ødeleggelsen av liv vi passivt bevitner i det moderne samfunnet er i sannhet forbrytersk, i den egentlige betydningen av ordet.

Fra luft, sjø og land blir planeten dynget ned med gift, og dette blir unnskyldt, dette blir kalt en nødvendig, selv en god ting.

Rike og mektige Ødeleggere blir enda rikere og mektigere ved å ødelegge livet på Jorden enda mer enn de allerede har gjort, og de forventer å bli godt behandlet. De blir jo det, men de burde ikke bli det, men bli tvunget til å spise all giften de sprer, både fysisk og åndelig. Da hadde det, rent logisk og faktisk blitt hurtig slutt på det.

La stein hagen dra

Som Hannah Kvanmo sa i tilsvarende situasjon for en god del år siden: La dem dra. Vi har ikke bruk for dem.

Jeg er enig. Griske mennesker som Stein Erik Hagen er en negativ kraft, ikke en positiv kraft for verden og livet på Jorden.

Dessverre vil han fortsatt være på Jorden. Kanskje vi bør sende han og hans like til månen?

Fortrinnsvis uten surstoff og uten returbillett.

Giftpiller kommer og går ikke

Norskekysten og norske havner og norske skip, både under og over havflaten er fylt opp av gamle og nye miljøgifter. PCB, kvikksølv og bly er blant de utallige miljøgiftene som utgjør en stadig større fare for mennesker og alt liv. De påvirker arveanlegg, øker kreftfaren og generelt sett gjør folk sykere.

Disse alarmerende nyhetene kommer til overflaten med ujevne mellomrom, slevsagt, og blir uvilkårlig stadig mer alarmerende.

Fordi det kommer stadig nye gifter til, nye opphopninger av en giftmasse som aldri skulle ha vært der overhodet. Fordi gamle gifter blir liggende og nye kommer til. Hver gang det blir litt blest om dette lover folk i maktposisjoner at nå skal det ryddes. De sa det for ti år siden, for fem år siden, og vil si det om fem og ti år fra nå også.

Er det noen som lar seg lure av dette våset lenger?

Bedrifter engasjerer advokater for å slippe å rydde opp og myndighetene, uansett farge på regjeringen er fullstendig likegyldig.

Selve menneskehetens fremtid står på spill, og ikke nok med at ingenting blir gjort med eksisterende forurensning, men ørlite eller ingenting blir gjort for å hindre at det kommer mer.

Det som i dag blir kalt miljøvern er bare et spill for galleriet. Ingen i maktposisjoner mener noe som helst med det.

Ingen!

Den skitne krigen

Det norske luftforsvaret (angrepet) misliker at en sivilist som er kritisk til NATOs krigføring i Afghanistan har kontroll over nettsiden luftforsvaret.no og klager saken inn for domeneklagenemda. Når man klikker på luftforsvaret.no blir man videreformidlet til sidene til Norges Kommunistiske Parti og det norske media kaller «kommunistisk propaganda», blant annet om den aggressive krigen angrepsalliansen NATO fører i Afghanistan. Her står det blant annet:

«Det er en skam at den Rød-Grønne regjeringen fører krig mot et fattig folk for å sikre USAs økonomiske og militære interesser. Norske soldater bidrar ikke til at folket i Afghanistan skal kunne leve i fred og selvstendighet. Den påståtte kamp mot terrorisme er rettet mot krefter som USA selv bygget opp mot Sovjet og for å holde militærbaser i Mellom-Østen.»

Dette er slevsagt ikke propaganda, men en del av den større sannheten som sjelden kommer norsk offentlighet for øret. Når man går inn på luftforsvarets egentlige sider derimot får man den sedvanlige retusjerte versjonen, får man propagandaen.


Jeg bruker ikke ordet «obskøn» ofte, fordi det i mine øyne så ofte blir misbrukt, som oftest i forbindelse med den ene eller andre uvanlige seksuelle aktiviteten, men «mottakelsen» de åtte drepte britiske soldatene fikk i går når de vendte tilbake til hjemlandet fra Afghanistan i kister er i sannhet obskøn, i den egentlige betydningen av ordet.

Militarisme, i seg selv og generelt sett, og støtten den har blant folk flest er en av mange aspekter av nasjonalisme, er ille nok i seg selv, men vestlige soldater som kriger og slakter og myrder i Afghanistan? Kom igjen da.

Storbritannia er, som norge en del av den aggressive angrepsalliansen NATO, en som har kjempet tre kriger og invadert to land uten provokasjon og noe som engang ligner en god grunn de siste ti årene, og forårsaket massiv lidelse.

Mange grunner har blitt fremlagt for å rettferdiggjøre dette, alle vaskeekte tullprat. «Vi» invaderte disse landene for å forsvare «oss». Vi gjorde det for å hjelpe befolkningen i de landene vi invaderte. Vi bombet dem tilbake til steinalderen for å hjelpe dem. Som vanlig så kollapser all logikk i møte med militaristisk propaganda.

De sier at vi skal støtte «våre» soldater fordi de kriger for oss. Lederne, krigshisserne i alle land sier det. Slik et passende argument.

Hvorfor skal vi støtte dem? Hvorfor skal vi støtte disse villige redskapene for militarisme og tyranni?

Det er naturlig at soldatenes slektninger sørger, antar jeg, selv om det ikke finnes noen god grunn for den stoltheten de snakket så villig om på britisk TV i går.

Men dette veldig offentlige sirkuset vi ser her er så visst sykt, er så visst obskønt, og så veldig, veldig vanlig.

Som vanlig så er den moderne verden snudd ned/opp og totalt forvrengt, bortenfor alt som engang ligner menneskelig og menneskelighet.

Den skitne krigen dreier seg ikke bare om å blåse uskyldige barn og lidende i filler, men er like mye en krig om vår menneskelighet, om at vi så enkelt lar oss lure av et iskaldt bedrag beregnet på å frata oss enhver selvstendig tanke. Krigen i Afghanistan foregår like mye her, i våre hjerter og tanker.

Typisk og avslørende

Følgende bemerkning på Twitter fra stortingsrepresentant Jørund H. Rytman (FrP) er skikkelig typisk og avslørende.

«Har nettopp blitt påkjørt av en innvandrer.. Bilen nå på verksted:-( Heldigvis ingen personskader og ikke min skyld:-)»

Hadde det bare vært denne ene bemerkningen ville den nok fremstått som relativt uskyldig, men dette har etter hvert blitt det vi forventer fra hans type mennesker. Det er ikke noe han kan snakke seg vekk fra og viser helt klart hvilket livssyn han og hans kollegaer heller mot.

La dem bare prøve å fremstille seg selv som ofre enda en gang, la dem hevde at media og folk forvrenger sannheten når kritiske historier om dem får oppmerksomhet. Det bør ikke fungere, selv om disse brune holdningene blir støttet av store deler av den norske befolkningen. Bemerkningen kan rett og slett ikke misforstås. Ofrene er de som FrP & co angriper, ofte forsvarsløse mennesker som har lidd i mange år før de kommer hit til landet. FrP står for en aggressiv rasisme og et kvalmt menneskesyn. Det er realiteten som har blitt illustrert enda en gang i dag.

Human wrongs service

Det er på høy tid å ta fra «human rights service» statsstøtten. Det er en skandale at de har fått den overhodet. Hrs og hege storhaug har siden starten i 2002 gjort alt for å sverte mørkhudede og innvandrere, forfalsket historier, overtalt og nærmest tvunget folk til å lyve osv. Det er en skikkelig kvalmende gjeng vi her står ovenfor, en ren propagandamaskin for renspikket rasisme, den giftige vinden som har bredt seg stadig mer i det norske samfunnet i de siste årene.

Hvordan noen kan holde på slik som dem er bare helt utrolig. Man kan knapt forestille seg hvilke forkvaklede tanker som rører seg oppe i hodene deres.

Den siste i en lang rekke anklagere mot hrs er forfatteren Amal Aden. Hrs avfeier anklagene med at Aden dikter og lyver, noe som er helt usannsynlig fra en tilnærmet nøytralt synsvinkel. For meg er det slevsagt folkene i hrs som ikke har noen troverdighet. De er avskum, rett og slett.

Alle de velbegrunnede anklagene som har kommet mot storhaug og hrs i årenes løp og så har ingenting blitt gjort for å slå tilbake mot disse folkene. At vi lever i en sinnssyk virkelighet i dag blir stadig oftere og sterkere illustrert. Tilfellet hege storhaug og hennes hird er bare enda en illustrasjon blant mange.