En bauta og dens lakeier

Oslo bystyre visste at det ville bli overskridelser på oppgraderingen av Holmenkollanlegget da de vedtok det, at sannsynligheten for at det ville koste mer enn hundre millioner var 85 prosent. De opererte med bevisst usikre kostnader og nå ønsker de vel at staten skal komme inn med enda mer penger, antar jeg.

Det er ille nok at et slikt bautaprosjekt blir bygget overhodet og at de bevisst lyver om kostnader setter det i et enda verre lys. Det opprinnelige budsjettet var på 900 millioner. Så kom de første påplussingene som man forsikret skulle bli mindre enn 100 millioner. Det var bare et bedrag, noe de visste ikke ville holde. I tillegg ønsker de muligheten til å kunne bruke ytterligere 180 millioner. Det politiske kameraderiet vi ellers hører så mye om, som blir så mye skriverier om blir bare småtterier mot dette. Bare det dreier seg om nasjonal stolthet og idrett og bautaprosjekter generelt, som den nye operaen så går visst alt an, uten at det blir høylydte protester.

Og dette er bare enda et eksempel blant mange, igjen, på hvilke skakkjørte prioriteringer som gjelder i dagens samfunn. Det finnes tusenvis av dyre idrettsanlegg og prestisjeprosjekter som skal få kommunestyremedlemmer, regjeringsmedlemmer, stortingspolitikere og andre til å skinne rundt omkring i Norge. Det burde ikke ha vært et eneste ett.