Noen få vitenskapsmenn og enkeltpersoner betalt av industrien har i årevis hevdet at den menneskeskapte Globale Oppvarmingen ikke forgår. Nå er de avslørt en gang for alle. Verken variasjoner i solens varme (nedkjølt de siste tjue årene) eller i kosmisk stråling bidrar i vesentlig grad til Global Oppvarming. Tvert om er det nå slått fast at de som er kjøpt og betalt av industrien med vitende og vilje har forfalsket resultater av sin egen «forskning». Industrien selger tvil, på alle områder for å kunne fortsette sin vetteløse fremferd.
Dette er bare en av mange avsløringer og entydige måleresultater de siste årene. Jeg er generelt kritisk til vitenskapen, men når målingene og teoriene deres til de grader stemmer med virkeligheten som de gjør i denne saken minsker tvilen ytterligere. Vi kan alle observere hva som skjer og hva som blir stadig tydeligere, med varmere og voldsommere vær, mer regn, mer tørke, lenger vekstsesong, lenger sommer, kortere eller ikke-eksisterende vintre osv.
Jeg har hevdet alt dette i tjue år og det er jo hyggelig å få rett. Det er ikke lenger kontroversielt å hevde at kloden blir varmere, dramatisk varmere og at oppvarmingen er til de grader menneskeskapt. Men dette burde bare ha vært starten på folks innsikt. Dessverre er det ikke det. Man henger fortsatt igjen i gamle forestillinger om sivilisasjonens foretreffelighet. De få tiltakene man har satt i gang og tenker på å sette i gang, som resirkulering, høyere drivstoffpriser, diverse renseanlegg og mer miljøvennlig drivstoff er rett og slett håpløst utilstrekkelig alt i hop. Resirkulering vil ikke redde livet på Jorden, eller engang forsinke eller redusere økningen, hastigheten i den vedvarende ødeleggelsen. Likevel snakker folk om dette med en tilnærmet religiøs overbevisning, mens de fnyser av kritiske røster, som taler om det åpenbare: at hele det menneskeskapte samfunn må forandres totalt, at det må snus opp/ned, ut/in og at selve sivilisasjonen ødelegger alt liv, også vårt.
Kampen mot Global Oppvarming har blitt mote, og dermed skjer det to viktige ting: Det ene er at det distraherer og skjuler, tilslører den andre, langt farligere kjemiske og radioaktive forurensningen fra fabrikker, diverse moderne forbrukerartikler og kjernekraftverk. Det andre er at forrige gang «miljøvern» var på moten, i 1989/90 ble det et svært kortvarig fenomen. Tiltakene som ble satt i gang var svært så kosmetiske og nytteløse. I dag skjer det samme. Kyotoavtalen, eventuelle oppfølgere til Kyotoavtalen og samtlige andre virkemidler det snakkes høyt om i offisielle fora er ikke bare totalt nytteløse, men også den sedvanlige, bevisste distraksjonen fra det etablerte samfunn for nettopp å hindre at noe som faktisk fungerer blir gjort.
De som styrer, de som har makten, i industrien og maktapparatet generelt ønsker ikke sanne forandringer. De trives godt med verden slik den er, og ønsker ikke å forandre en dritt. Så det menneskeskapte samfunn fortsetter på sin tvers igjennom ødeleggende vei som en stadig voksende snøball som ruller stadig fortere mot sin uunngåelige skjebne, mot bråstoppen på slutten av bakken.
Det ser stygt ut.
onsdag, juli 11, 2007
søndag, juli 08, 2007
Gjennomsyret av gift
34 norske fjorder er så gjennomsyret av gifter fra industrien at Mattilsynet frarår folk fra å spise mat derfra. Fra Oslofjorden, rundt kysten og til helt nord i landet kan vi ikke lenger høste mat, det vi trenger for å overleve. Undersøkelsene av norske fjorder ligger langt etter det som burde vært målet. De 34 er blant de som har blitt undersøkt relativt nylig. Navnene på giftene er en lang liste av de største uhyrene på området som kvikksølv, kadmium, PCB og bly, blant de verste stoffene som menneskene har laget eller gravd ut av jorden.
Det er en merkelig, selvmotsigende forestilling fra mattilsynets side. De sier at folk ikke bør spise mat fra fjordene, men hvis folk likevel spiser mat fra fjordene så må de passe seg for ditt og datt. De er vel fullt klar over at folk vil gjøre det, tross deres advarsler, antar jeg. Til tross for all informasjonen som er tilgjengelig så skjønner ikke folk flest og heller ikke folk fra mattilsynet den enkle og horrible sannheten: vi lever i et samfunn som er gjennomsyret av industrigifter og at veldig lite, ingenting egentlig blir gjort for å fjerne dem eller hindre at det kommer mer.
Jeg lurer på hva som må til. Må folk falle sammen på gatene og i hjemmene i nær ved epidemilignende tilstander for at folk skal skjønne hvordan vi har stelt oss selv? Jeg tviler egentlig på at de vil eller ønsker å skjønne det da heller. Dette er langt viktigere enn den menneskeskapte globale oppvarmingen. Det er flott at folk endelig har skjønt det, at det ikke er kontroversielt lenger å hevde at vi overoppheter kloden.
Men faktum er at vi har skapt et samfunn der livet ikke er liv laga, og det er det folk må skjønne.
Det er en merkelig, selvmotsigende forestilling fra mattilsynets side. De sier at folk ikke bør spise mat fra fjordene, men hvis folk likevel spiser mat fra fjordene så må de passe seg for ditt og datt. De er vel fullt klar over at folk vil gjøre det, tross deres advarsler, antar jeg. Til tross for all informasjonen som er tilgjengelig så skjønner ikke folk flest og heller ikke folk fra mattilsynet den enkle og horrible sannheten: vi lever i et samfunn som er gjennomsyret av industrigifter og at veldig lite, ingenting egentlig blir gjort for å fjerne dem eller hindre at det kommer mer.
Jeg lurer på hva som må til. Må folk falle sammen på gatene og i hjemmene i nær ved epidemilignende tilstander for at folk skal skjønne hvordan vi har stelt oss selv? Jeg tviler egentlig på at de vil eller ønsker å skjønne det da heller. Dette er langt viktigere enn den menneskeskapte globale oppvarmingen. Det er flott at folk endelig har skjønt det, at det ikke er kontroversielt lenger å hevde at vi overoppheter kloden.
Men faktum er at vi har skapt et samfunn der livet ikke er liv laga, og det er det folk må skjønne.
lørdag, juli 07, 2007
Glede strengt forbudt
Jeg var ute på byen fredag kveld. Vi gikk på et kjent utested som skal forbli unevnt. På et sted der de aller fleste «feiret» på en veldig sedat og sivilisert måte var vi en tanke gladere. Vi danset ikke på bordene eller noe, noe jeg er kjent for å gjøre noen ganger. Men vi koste oss og gjorde det åpenlyst.
Det begynte allerede da vi ankom. Skallagrimson, en riktig tøffing av en dørvakt spurte oss om vi var ok, og da hadde vi så langt ikke drukket en dråpe (det har for øvrig hendt at jeg har blitt nektet adgang til steder uten å ha drukket en dråpe). Vi svarte usjenert og velvillig, jo da, vi var i fin form. Da vi hadde feiret et par timer, med masse Guiness, og jeg vendte tilbake til bordet fra et toalettbesøk kom vakten (Skallagrimson) bort til oss og sa at nå hadde jeg fått nok. Jeg prøvde på en avslappet, veldig avslappet måte å snakke fornuft med mannen. Jeg sa, uten å snøvle det minste, uten å vise min irritasjon at jeg var helt ok, at vi var erfarne drankere og tålte en del, at han ikke burde komme her og ødelegge kvelden for oss, men det var helt forgjeves. Han sa at jeg fikk drikke opp glasset mitt (en helt utrolig gavmildhet fra hans side her), men at så var det slutt.
Vi fant oss simpelthen ikke i det og gikk rett til eieren bak disken og klaget, og fikk utrolig nok medhold, og vakten fikk tilsnakk for å være for ivrig i jobben. Hadde blikk kunnet drepe da ville vi alle vært døde. Det var dog intet han kunne gjøre, ikke uten at vi skeiet ut, som vi for øvrig hadde vært fjernt fra å gjøre hele kvelden.
Så Skallagrimson plaget oss ikke lenger. Han ventet vel bare på at vi skulle begynne å danse på bordene eller noe. Vi begynte uvilkårlig å vokte oss selv for å ikke si eller gjøre noe som kunne gi han ammunisjon. Vi hadde «vunnet», men kvelden, i hvert fall besøket der var helt klart ødelagt. Vi forlot stedet kort tid etter og gikk til et sted uten dørvakt.
Jeg har vel påpekt ganske mange ganger nå at jeg avskyr vaktbikkjer, alle former for dem, og jeg fikk nok en gang bekreftet min motvilje her. Folk som søker til maktposisjoner har en mer enn irriterende tendens til å ønske og kødde med andre, spesielt når man har det hyggelig. Glede, spesielt den mer uforfalskede, sprudlende versjonen er strengt forbudt. Alle sterke følelser er det. Fyren så Kaos i et knøttlite vannglass og det var nok til å skremme livskiten ut av han.
Det begynte allerede da vi ankom. Skallagrimson, en riktig tøffing av en dørvakt spurte oss om vi var ok, og da hadde vi så langt ikke drukket en dråpe (det har for øvrig hendt at jeg har blitt nektet adgang til steder uten å ha drukket en dråpe). Vi svarte usjenert og velvillig, jo da, vi var i fin form. Da vi hadde feiret et par timer, med masse Guiness, og jeg vendte tilbake til bordet fra et toalettbesøk kom vakten (Skallagrimson) bort til oss og sa at nå hadde jeg fått nok. Jeg prøvde på en avslappet, veldig avslappet måte å snakke fornuft med mannen. Jeg sa, uten å snøvle det minste, uten å vise min irritasjon at jeg var helt ok, at vi var erfarne drankere og tålte en del, at han ikke burde komme her og ødelegge kvelden for oss, men det var helt forgjeves. Han sa at jeg fikk drikke opp glasset mitt (en helt utrolig gavmildhet fra hans side her), men at så var det slutt.
Vi fant oss simpelthen ikke i det og gikk rett til eieren bak disken og klaget, og fikk utrolig nok medhold, og vakten fikk tilsnakk for å være for ivrig i jobben. Hadde blikk kunnet drepe da ville vi alle vært døde. Det var dog intet han kunne gjøre, ikke uten at vi skeiet ut, som vi for øvrig hadde vært fjernt fra å gjøre hele kvelden.
Så Skallagrimson plaget oss ikke lenger. Han ventet vel bare på at vi skulle begynne å danse på bordene eller noe. Vi begynte uvilkårlig å vokte oss selv for å ikke si eller gjøre noe som kunne gi han ammunisjon. Vi hadde «vunnet», men kvelden, i hvert fall besøket der var helt klart ødelagt. Vi forlot stedet kort tid etter og gikk til et sted uten dørvakt.
Jeg har vel påpekt ganske mange ganger nå at jeg avskyr vaktbikkjer, alle former for dem, og jeg fikk nok en gang bekreftet min motvilje her. Folk som søker til maktposisjoner har en mer enn irriterende tendens til å ønske og kødde med andre, spesielt når man har det hyggelig. Glede, spesielt den mer uforfalskede, sprudlende versjonen er strengt forbudt. Alle sterke følelser er det. Fyren så Kaos i et knøttlite vannglass og det var nok til å skremme livskiten ut av han.
Jeg skjærer brød med en sløv kniv
Det går aldeles utmerket. Jeg simpelthen tar brødet i en hånd og kniven i den andre og skjærer. Det som er morsomt er at når jeg har folk på besøk så blir teknikken deres nokså håpløs, og det blir bare filler igjen av brødet, og så tar jeg brødet og kniven i mine kapable hender og skjærer, og de skjønner ikke bæret av hvordan jeg gjør det. Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke sliper kniven, men hvorfor skulle jeg det, når det slett ikke er nødvendig? Jeg er den eneste som kan bruke den, og det føles ganske så godt. Jeg liker, i motsetning til folk flest å være unik, spesiell.
På område etter område i dagen samfunn blir man oppfordret og tvunget til å kaste over bord det aller meste som gjør et menneske unik. Jeg velger å ikke gjøre det. Jeg velger å skjære mitt brød med en sløv kniv.
På område etter område i dagen samfunn blir man oppfordret og tvunget til å kaste over bord det aller meste som gjør et menneske unik. Jeg velger å ikke gjøre det. Jeg velger å skjære mitt brød med en sløv kniv.
torsdag, juli 05, 2007
Den glemte by
I et stort område av ødeleggelser og flommer etter de siste regnskyllene i Storbritannia finner vi Hull i Yorkshire, en by byrådets leder Carl Minns kaller Den Glemte By.
Det har vært oversvømmelser på alle fem kontinenter i sommer. Der det ikke har vært oversvømmelser har det vært tørke. Storbritannia har fått mye, veldig mye av vannet. Byen Sheffield har fått like mye på fem dager som er vanlig på et helt år. Det er den våteste sommeren som noensinne har blitt målt i Storbritannia.
17 000 eiendommer i Hull er rammet. Flomvannet er giftig og mesteparten av befolkningen er for lengst evakuert. Carl Minns sier at det vil ta to år før byen vil bli gjenreist, og folk kan dra hjem, og han nærmest bønnfaller regjeringen om mer kapital. Hvis ikke vil den ikke reise seg igjen overhodet, sier han. I et bittert utbrudd hevder han at hvis Hull hadde vært Fulham eller Chelsea ville flommen der vært plastret i nyhetene i ukevis, noe som ganske sikkert stemmer. Hull er den glemte by.
Den ligger ved havet, under havets overflate, men nå er det regnvann som får alt til å flyte. Byen vil være en av de første som vil bli rammet når havstigningen som følge av den Globale Oppvarmingen starter for alvor.
Det har vært oversvømmelser på alle fem kontinenter i sommer. Der det ikke har vært oversvømmelser har det vært tørke. Storbritannia har fått mye, veldig mye av vannet. Byen Sheffield har fått like mye på fem dager som er vanlig på et helt år. Det er den våteste sommeren som noensinne har blitt målt i Storbritannia.
17 000 eiendommer i Hull er rammet. Flomvannet er giftig og mesteparten av befolkningen er for lengst evakuert. Carl Minns sier at det vil ta to år før byen vil bli gjenreist, og folk kan dra hjem, og han nærmest bønnfaller regjeringen om mer kapital. Hvis ikke vil den ikke reise seg igjen overhodet, sier han. I et bittert utbrudd hevder han at hvis Hull hadde vært Fulham eller Chelsea ville flommen der vært plastret i nyhetene i ukevis, noe som ganske sikkert stemmer. Hull er den glemte by.
Den ligger ved havet, under havets overflate, men nå er det regnvann som får alt til å flyte. Byen vil være en av de første som vil bli rammet når havstigningen som følge av den Globale Oppvarmingen starter for alvor.
onsdag, juli 04, 2007
Kjønnslemlestelse
Min holdning er at den viktigste årsaken til kjønnslemlestelse, for begge kjønn er at de som har makten i samfunnet ønsker å redusere kjønnsdriften, en av de sterkeste drivkreftene i et menneske og «Omskjæring» gjør det, reduserer kjønnsorganenes følsomhet betydelig.
I USA er det normen for gutter og de som ikke har fått utført inngrepet blir sett på som særinger, og til og med uhygieniske. Det blir også stadig vanligere i vesten generelt.
De som er godt plassert i dagens hierarki frykter all lidenskap, alle sterke følelser. Og de er smart, de har fått de fleste andre til å frykte det også.
Og de fleste svelger bortforklaringene, og innser ikke at det etablerte har vikarierende motiver for det de sier og gjør. De fleste innser gjerne ikke slikt.
Det er slett ikke rart at amerikanske menn stort sett sitter foran TV’en og gumler popkorn, og at kvinner i muslimske miljøer gjerne er mindre opprørske. Det finnes ikke rart at troen på autoriteter øker. For dette er bare en blant utallige metoder som blir tatt i bruk for å holde folk på plass i sivilisasjonens ødeleggende samfunn.
Naturen blir ødelagt og vi med den, fordi vi er av naturen. Vi ødelegger oss selv, ødelegger selve livet, ødelegger alt som gjør livet verdt å leve, og vi sier til oss selv at det er en god ting.
I USA er det normen for gutter og de som ikke har fått utført inngrepet blir sett på som særinger, og til og med uhygieniske. Det blir også stadig vanligere i vesten generelt.
De som er godt plassert i dagens hierarki frykter all lidenskap, alle sterke følelser. Og de er smart, de har fått de fleste andre til å frykte det også.
Og de fleste svelger bortforklaringene, og innser ikke at det etablerte har vikarierende motiver for det de sier og gjør. De fleste innser gjerne ikke slikt.
Det er slett ikke rart at amerikanske menn stort sett sitter foran TV’en og gumler popkorn, og at kvinner i muslimske miljøer gjerne er mindre opprørske. Det finnes ikke rart at troen på autoriteter øker. For dette er bare en blant utallige metoder som blir tatt i bruk for å holde folk på plass i sivilisasjonens ødeleggende samfunn.
Naturen blir ødelagt og vi med den, fordi vi er av naturen. Vi ødelegger oss selv, ødelegger selve livet, ødelegger alt som gjør livet verdt å leve, og vi sier til oss selv at det er en god ting.
Halve året
Et halvt år er gått av året og jeg har skrevet dobbelt så mange artikler som i fjor på samme tid, som det heter så fint i ulykkesstatistikkene. Nå har jeg aldri ment at kvantitet kan erstatte kvalitet, men årets blogginnlegg er i hvert fall ikke noe kortere enn de i fjor.
Det tok av i juni faktisk, der jeg skrev gjennomsnittlig over ett annenhver dag. Det er en pussig sak det der. Mange tanker som hadde vært i mine tanker veldig lenge krystalliserte seg og kom ut samtidig. Det er ofte slik når det gjelder romanene mine også. Nå skriver jeg på flere av historiene mine samtidig, så det er sjelden det stopper helt opp. Når jeg ikke har mer å skrive den dagen på en, hopper jeg simpelthen over på en annen. Men plutselig kan ordene komme ramlende på en der jeg ikke har skrevet noe på måneder.
I juni, på Uten Grenser bloggen kom det en mengde ting ramlende.
Det fine er også at nesten alt dreier seg om svært viktige temaer som de fleste stort sett unngår. Det er ingen mangel på viktige, ubehaglige tema der ute, ting som må gjentas igjen og igjen og igjen fordi folk flest unngår dem og unngår å ta stilling til dem.
Det er en lang liste, nesten uendelig lang, så det er en veldig god ting at inspirasjonen kommer ramlende.
Det tok av i juni faktisk, der jeg skrev gjennomsnittlig over ett annenhver dag. Det er en pussig sak det der. Mange tanker som hadde vært i mine tanker veldig lenge krystalliserte seg og kom ut samtidig. Det er ofte slik når det gjelder romanene mine også. Nå skriver jeg på flere av historiene mine samtidig, så det er sjelden det stopper helt opp. Når jeg ikke har mer å skrive den dagen på en, hopper jeg simpelthen over på en annen. Men plutselig kan ordene komme ramlende på en der jeg ikke har skrevet noe på måneder.
I juni, på Uten Grenser bloggen kom det en mengde ting ramlende.
Det fine er også at nesten alt dreier seg om svært viktige temaer som de fleste stort sett unngår. Det er ingen mangel på viktige, ubehaglige tema der ute, ting som må gjentas igjen og igjen og igjen fordi folk flest unngår dem og unngår å ta stilling til dem.
Det er en lang liste, nesten uendelig lang, så det er en veldig god ting at inspirasjonen kommer ramlende.
En moderne heksejakt
Pokerspill med penger er forbudt å arrangere i Norge og kanskje også spille også (tvilsomt, men slett ikke umulig i disse dager). Med selv minimale innsatser kan man bli stormet av en overmektig politistyrke, slik det har skjedd ganske mange ganger nå, de siste årene. Den åpenbare konsekvensen av dette er at det i praksis er umulig å spille poker i Norge. Man ønsker å holde øynene på kortene, ikke kikke konstant ut av vinduet.
Det er i hovedsak tre forhold jeg vil fremheve her:
1. Den åpenbare dobbeltmoralen. Det blir sagt at dette blir gjort for å hjelpe folk med spillegalskap. Det er det rene sludder, et vikarierende motiv til å slå i hjel alle vikarierende motiver, og så langt en utmerket metode for å stoppe enhver kritikk av den horrible politikken i fødselen. Saken med spilleautomatene illustrerer dette. Det gjør også den aggressive og kvalmende reklamen fra Norsk Tipping og Norsk Tipping i særdeleshet. Det er også en ekstraskatt som brukes til å finansiere statsfinansiert idrett og kultur, noe jeg slett ikke ønsker å gjøre. Golfproffen Henrik Bjørnstad ble for eksempel sterkt kritisert av Norges Idrettsforbund da han deltok i året Poker-NM (arrangert i Gøteborg av åpenbare grunner), noe som viser hva som står på spill for enkelte maktsentra i Norge.
Minst 200 000 nordmenn spiller Poker. Det blir mye penger som Norges korrupte organisasjonsliv ikke får kloa i det.
Norsk Tipping er for øvrig langt grådigere enn andre spillselskap. Mens de fleste gir opp til nitti prosent av spillernes innsats tilbake i gevinster ligger NT stabilt på femti prosent. Oddsen på deres spill er også generelt dårligere, mye dårligere. NT kommer dårligere ut i forhold til kommersielle spillselskap på samtlige områder.
2. Ønsket om Kontroll. Folk skal jobbe og produsere. De skal ikke leve et liv uavhengig av og tildels utenfor det etablerte samfunn. De skal ikke engang bli tillatt å drømme om det. Og de er farlige, spesielt når de inspirerer andre til lignende handlinger. Skatter på utenlandsreiser, høy kurs for veksling av valuta og lignende hører også med her. Det at de ennå ikke har funnet en måte å hindre at nordmenn spiller poker på nettet irriterer dem grenseløst. Det har allerede blitt strammet inn. Noen banker tillater ikke overføringer til nettkasinoer. Dette til tross for at bankene ikke taper noe på det, snarere tvert om.
3. Poker er et ferdighetsspill, ikke gambling. Dette er en kjent sak, som det såkalte Lotteritilsynet har ignorert fullstendig. Saken er at de bryr seg ikke om og har ikke behov for å rettferdiggjøre sine handlinger. De har makten, har kontrollen over politiet, domstolene og resten av statsapparatet. Justisministers Knut Storbergets uttalte etter Strømmenaksjonen (en av mange brutale politiaksjoner mot norske pokerspillere de siste årene) at han støttet den fullt ut, at han ville stramme inn ytterligere og også forby nettgambling. En slik uttalelse er helt uakseptabel. Politiet begikk åpenbare lovbrudd der (i tillegg til sin brutale fremferd bøtela de spillerne for å delta), men neida, å begå lovbrudd i Maktens tjeneste er helt godkjent.
Alt dette er noen få eksempler blant utallige på hvilket hysteri som råder og hvor langt folk i maktposisjoner i Norge er villig til å gå for å stoppe folk fra å leve av Poker.
I Danmark vil de forandre lovene og godkjenne Poker. Det har blitt en folkesport, sier de. Slik en forskjell fra Norge.
Min holdning er at Norge bør åpne kasinoer langs hele Norskekysten, statlige som i Sverige eller private som de fleste andre steder. Dette er noe som vil få fart i utkantøkonomien. Når indianerne i USA kan gjøre det kan Norge også gjøre det. Det vil komme pokerturister (og turister) fra hele verden og legge igjen penger.
Poker har dårlige kår flere steder i verden, men svært få steder er de så dårlig som i Norge, kjempers fødeland.
Det er i hovedsak tre forhold jeg vil fremheve her:
1. Den åpenbare dobbeltmoralen. Det blir sagt at dette blir gjort for å hjelpe folk med spillegalskap. Det er det rene sludder, et vikarierende motiv til å slå i hjel alle vikarierende motiver, og så langt en utmerket metode for å stoppe enhver kritikk av den horrible politikken i fødselen. Saken med spilleautomatene illustrerer dette. Det gjør også den aggressive og kvalmende reklamen fra Norsk Tipping og Norsk Tipping i særdeleshet. Det er også en ekstraskatt som brukes til å finansiere statsfinansiert idrett og kultur, noe jeg slett ikke ønsker å gjøre. Golfproffen Henrik Bjørnstad ble for eksempel sterkt kritisert av Norges Idrettsforbund da han deltok i året Poker-NM (arrangert i Gøteborg av åpenbare grunner), noe som viser hva som står på spill for enkelte maktsentra i Norge.
Minst 200 000 nordmenn spiller Poker. Det blir mye penger som Norges korrupte organisasjonsliv ikke får kloa i det.
Norsk Tipping er for øvrig langt grådigere enn andre spillselskap. Mens de fleste gir opp til nitti prosent av spillernes innsats tilbake i gevinster ligger NT stabilt på femti prosent. Oddsen på deres spill er også generelt dårligere, mye dårligere. NT kommer dårligere ut i forhold til kommersielle spillselskap på samtlige områder.
2. Ønsket om Kontroll. Folk skal jobbe og produsere. De skal ikke leve et liv uavhengig av og tildels utenfor det etablerte samfunn. De skal ikke engang bli tillatt å drømme om det. Og de er farlige, spesielt når de inspirerer andre til lignende handlinger. Skatter på utenlandsreiser, høy kurs for veksling av valuta og lignende hører også med her. Det at de ennå ikke har funnet en måte å hindre at nordmenn spiller poker på nettet irriterer dem grenseløst. Det har allerede blitt strammet inn. Noen banker tillater ikke overføringer til nettkasinoer. Dette til tross for at bankene ikke taper noe på det, snarere tvert om.
3. Poker er et ferdighetsspill, ikke gambling. Dette er en kjent sak, som det såkalte Lotteritilsynet har ignorert fullstendig. Saken er at de bryr seg ikke om og har ikke behov for å rettferdiggjøre sine handlinger. De har makten, har kontrollen over politiet, domstolene og resten av statsapparatet. Justisministers Knut Storbergets uttalte etter Strømmenaksjonen (en av mange brutale politiaksjoner mot norske pokerspillere de siste årene) at han støttet den fullt ut, at han ville stramme inn ytterligere og også forby nettgambling. En slik uttalelse er helt uakseptabel. Politiet begikk åpenbare lovbrudd der (i tillegg til sin brutale fremferd bøtela de spillerne for å delta), men neida, å begå lovbrudd i Maktens tjeneste er helt godkjent.
Alt dette er noen få eksempler blant utallige på hvilket hysteri som råder og hvor langt folk i maktposisjoner i Norge er villig til å gå for å stoppe folk fra å leve av Poker.
I Danmark vil de forandre lovene og godkjenne Poker. Det har blitt en folkesport, sier de. Slik en forskjell fra Norge.
Min holdning er at Norge bør åpne kasinoer langs hele Norskekysten, statlige som i Sverige eller private som de fleste andre steder. Dette er noe som vil få fart i utkantøkonomien. Når indianerne i USA kan gjøre det kan Norge også gjøre det. Det vil komme pokerturister (og turister) fra hele verden og legge igjen penger.
Poker har dårlige kår flere steder i verden, men svært få steder er de så dårlig som i Norge, kjempers fødeland.
Dagen i dag
Det sies at dagen i dag skal være noe spesielt. Det skal visstnok være snakk om to fødselsdager. Den ene er den til et land som har hatt undertrykkelse på sin agenda siden dets dannelse for over to hundre år siden. Den andre er den til en gammel, snobbete dame som ingen noensinne burde ha gitt noen oppmerksomhet.
Landets fødselsdag blir feiret med den sedvanlige pomp og prakt og parader, feiring av militarismen. Damens feiring begynner visst i Stavanger, der Norges oljeselskap og andre i landets elite gjør stas på damen. For et avskyelig opplegg.
Jeg er ikke imponert og vil som vanlig holde meg langt unna slikt idioti. For meg er det bare en helt vanlig dag og det er slik det burde ha vært for alle.
Landets fødselsdag blir feiret med den sedvanlige pomp og prakt og parader, feiring av militarismen. Damens feiring begynner visst i Stavanger, der Norges oljeselskap og andre i landets elite gjør stas på damen. For et avskyelig opplegg.
Jeg er ikke imponert og vil som vanlig holde meg langt unna slikt idioti. For meg er det bare en helt vanlig dag og det er slik det burde ha vært for alle.
tirsdag, juli 03, 2007
Å drepe budbringeren
Folk flest liker ikke dårlige nyheter. Faktisk så misliker de dem så sterkt at de nekter å høre på dem som kommer med dem. Og ofte, svært ofte går det så langt at de går til ytterligheter for å hindre en gitt budbringer i å fremføre et høyst nødvendig budskap.
I dagens verden, hvor fornektelse av virkeligheten har nådd til nå ukjente høyder er dette mer utbredt enn noensinne.
Men ødelegger livet på kloden til et punkt, til et nivå man aldri har vært i nærheten av tidligere på Jorden, unntatt ved meteornedslag og tilsvarende, til et nivå der det blir like mye selvmord som massemord, og innbiller seg at det kan fortsette stort lenger. Det gir seg forskjellige utslag der de viktigste punktene er bruk av kjernekraft, den kjemiske industrien og den massive naturødeleggelsen generelt, der stadig større landområder blir omdannet til betong. Vi forgiftes langsomt, men sikkert, sikkert som døden. Vårt overlevelsesgrunnlag blir rett og slett borte, fordufter som dugg for solen, ettersom sivilisasjonen marsjerer ubønnhørlig videre, og ødelegger alt i sin vei. Folk flest har ikke skjønt det. Ikke regjeringer eller private organisasjoner. Såkalte miljøvernorganisasjoner har heller ikke skjønt bæret. De er bare opptatt av å pusse på takskjegget, minst like mye som alle andre.
Folk liker ikke å bli fortalt den brutale sannheten, noe som slevsagt gjør det enda viktigere å slenge den i trynet på dem, og å fortsette å gjøre det, inntil de omsider skjønner tegningen.
I dagens verden, hvor fornektelse av virkeligheten har nådd til nå ukjente høyder er dette mer utbredt enn noensinne.
Men ødelegger livet på kloden til et punkt, til et nivå man aldri har vært i nærheten av tidligere på Jorden, unntatt ved meteornedslag og tilsvarende, til et nivå der det blir like mye selvmord som massemord, og innbiller seg at det kan fortsette stort lenger. Det gir seg forskjellige utslag der de viktigste punktene er bruk av kjernekraft, den kjemiske industrien og den massive naturødeleggelsen generelt, der stadig større landområder blir omdannet til betong. Vi forgiftes langsomt, men sikkert, sikkert som døden. Vårt overlevelsesgrunnlag blir rett og slett borte, fordufter som dugg for solen, ettersom sivilisasjonen marsjerer ubønnhørlig videre, og ødelegger alt i sin vei. Folk flest har ikke skjønt det. Ikke regjeringer eller private organisasjoner. Såkalte miljøvernorganisasjoner har heller ikke skjønt bæret. De er bare opptatt av å pusse på takskjegget, minst like mye som alle andre.
Folk liker ikke å bli fortalt den brutale sannheten, noe som slevsagt gjør det enda viktigere å slenge den i trynet på dem, og å fortsette å gjøre det, inntil de omsider skjønner tegningen.
mandag, juli 02, 2007
Rema1000 bøker
En kjent aktør i den norske forlagsbransjen har sagt at dagens bokhandlere ligner veldig mye på en Rema1000 butikk og jeg kan si meg uforbeholdent enig med det.
Nå vil jeg slevsagt si at også forlagsbransjen ligner veldig mye på en Rema1000 butikk og sannsynligvis ville han også sagt seg enig i det.
Det utgis ikke særlig mange historier med dybde gjennom etablert media og forlagsvirksomhet. Det har det aldri blitt gjort, og i dag færre enn noensinne. I Norge er denne prosentandelen enda mindre enn på verdensbasis.
Det er ikke så rart, da den prosessen en forfatter musiker eller tilsvarende må gå igjennom for å få utgitt noe gjennom tradisjonelle, etablerte kanaler er direkte ødeleggende for all kreativitet. De som bestemmer ønsker å utgi sin historie, sin musikk, ikke den til musikeren eller forfatteren eller filmmakeren som kommer til dem.
Ja, generelt sett de kreative menneskene som har publisert gjennom etablerte forlag har solgt seg, og gir ut dårligere ting enn de som utgir på egen hånd eller gjennom sanne alternative kretser.
Alle gode ting som noensinne er utgitt har blitt utgitt til tross for denne prosessen, ikke på grunn av den. Det er langt mer som aldri har blitt utgitt fordi det ikke passer inn i en etablert utgivers ide om hva som er bra eller salgbart eller hvilken grunner utgiveren enn gir eller ikke gir.
Og Rema1000 bokhandlerne er slevsagt en naturlig forlengelse av det.
Nå vil jeg slevsagt si at også forlagsbransjen ligner veldig mye på en Rema1000 butikk og sannsynligvis ville han også sagt seg enig i det.
Det utgis ikke særlig mange historier med dybde gjennom etablert media og forlagsvirksomhet. Det har det aldri blitt gjort, og i dag færre enn noensinne. I Norge er denne prosentandelen enda mindre enn på verdensbasis.
Det er ikke så rart, da den prosessen en forfatter musiker eller tilsvarende må gå igjennom for å få utgitt noe gjennom tradisjonelle, etablerte kanaler er direkte ødeleggende for all kreativitet. De som bestemmer ønsker å utgi sin historie, sin musikk, ikke den til musikeren eller forfatteren eller filmmakeren som kommer til dem.
Ja, generelt sett de kreative menneskene som har publisert gjennom etablerte forlag har solgt seg, og gir ut dårligere ting enn de som utgir på egen hånd eller gjennom sanne alternative kretser.
Alle gode ting som noensinne er utgitt har blitt utgitt til tross for denne prosessen, ikke på grunn av den. Det er langt mer som aldri har blitt utgitt fordi det ikke passer inn i en etablert utgivers ide om hva som er bra eller salgbart eller hvilken grunner utgiveren enn gir eller ikke gir.
Og Rema1000 bokhandlerne er slevsagt en naturlig forlengelse av det.
Utdrag
Et utdrag fra et møte mellom Gordon «Gordy» Brown og en av hans mer lyssky, ukjente rådgivere for noen få uker siden:
Brown: Jeg trenger… en forestilling. Folk ser på meg som mer moderat enn Tony i kampen mot terror, overvåkning og sikkerhetsspørsmål og slikt dritt, og jeg trenger et påskudd for å fortsette på vår Vei. Jeg vil fremstå som veldig tilbaketrukket, slevsagt, når jeg med alvorlig mine sier til folket at vi ikke bør haste på når det gjelder å vedta nye sikkerhetslover, og når vi etter noen få måneder likevel vedtar dem vil folk nikke i velsignet enighet og forståelse, og vi får gjennomført det vi ønsker uten protester. Bortsett fra de vanlige bråkmakerne i Civil Liberties Union og lignende, men ingen hører på dem likevel.
Rådgiver: Jeg forstår, sir. Slapp helt av, vi vil gjøre de nødvendige forberedelser. Jeg er sikker på at du vil bli veldig glad for resultatet.
Brown: Jeg trenger… en forestilling. Folk ser på meg som mer moderat enn Tony i kampen mot terror, overvåkning og sikkerhetsspørsmål og slikt dritt, og jeg trenger et påskudd for å fortsette på vår Vei. Jeg vil fremstå som veldig tilbaketrukket, slevsagt, når jeg med alvorlig mine sier til folket at vi ikke bør haste på når det gjelder å vedta nye sikkerhetslover, og når vi etter noen få måneder likevel vedtar dem vil folk nikke i velsignet enighet og forståelse, og vi får gjennomført det vi ønsker uten protester. Bortsett fra de vanlige bråkmakerne i Civil Liberties Union og lignende, men ingen hører på dem likevel.
Rådgiver: Jeg forstår, sir. Slapp helt av, vi vil gjøre de nødvendige forberedelser. Jeg er sikker på at du vil bli veldig glad for resultatet.
tirsdag, juni 26, 2007
Utdannelse
We don't need no education
We dont need no thought control
No dark sarcasm in the classroom
Teachers leave them kids alone
Hey! Teachers! Leave them kids alone!
All in all it's just another brick in the wall
All in all you're just another brick in the wall
Pink Floyd The Wall
Flere ting i det siste får meg til å skrive dette. Det er ikke noe nytt, verken for meg eller andre, men som så mange ting i dagens verden må det gjentas på ny og på ny.
Jeg leste nettopp et innlegg fra de autoritetstro lærerne på Lærerprat, et skikkelig helvetes gufs av et forkvaklet livssyn. Det er det samme gamle sprøytet. Dagens unge får for frie tøyler. De trenger disiplin og stramme tøyler. Heil Hitler til dere også…
Sannheten er at lærerne er et vel så viktig verktøy i tyranniets tjeneste som politiet og «journalister» er det. De former det som i utgangspunktet er frie, uavhengige barn til å bli tannhjul i maskinen, skreddersyr dem til deres fremtidige plass som roboter i et gjennomregulert og uhyrlig samfunn. De, barn som voksne som fortsatt har sin uavhengighet og selvstendighet i behold får status som problembarn og verre. De blir straffet mens de autoritetstro, de gode slavene blir belønnet. Kjepp og gulrotprinsippet i et nøtteskall.
Noen lærere har i det siste jamret seg over at de har blitt «uthengt» på Internett. Slevsagt. Jeg for min del synes, generelt sett at det er helt på sin plass at de blir det. Det må jo sies at jeg ikke kjenner de konkrete sakene som har blitt belyst i det siste. Men min erfaring er at læreren har skylden for bortimot samtlige av konfliktene mellom lærere og elever som oppstår. De uavhengige elevene skal knuses, deres selvtillit skal ødelegges til de bare har blitt enda en hjernedød murstein i veggen. Men som sagt, heldigvis så finnes det barn som ikke lar seg kødde med og slett ikke av tyranniske lærere, og da blir det slevsagt bråk.
Foreldrene i den siste Foreldreundersøkelsen sier de ikke sier fra om kritikkverdige forhold ved skolen fordi de frykter at lærerne skal hevne seg på barna deres. Det er en veldig reell og berettiget frykt.
Før hadde elevene ingen steder å ytre sine klager. Nå finnes Internett og det er en veldig god ting, også på dette området. Nå er forsvarsløse barn ikke lenger fullt så forsvarsløse og disse maktens tjenere som kaller seg lærere tenker seg kanskje om både en og to ganger før de så villig tjener den Maskinen de elsker slik.
søndag, juni 24, 2007
Boikott av etablert medias bloggtjenester
Jeg går hermed til offisiell boikott av VG og Dagbladets og andre etablerte medias bloggtjenester. Det er egentlig bare en bevisst formalisering av noe jeg har gjort lenge. Fra nå av vil jeg ikke kommentere, lese eller engang oppsøke slike sider. Jeg har lenge foraktet etablert media for å være den fjerde, støttende statsmakt, og har alltid sett på deres bloggfremstøt som en forlengelse av dette. De prøver å få kontroll over et fenomen som på sitt beste er ukontrollerbart og vilt. Jeg har egentlig villet gjort dette lenge, men er lat noen ganger, og bruker tid på å få ut fingeren.
Argumentene er nokså kjent fra før. De har vært diskutert ganske mange ganger, også i norske blogger, men helst i utlandet som vanlig. Det viktigste er dette: For å bevare den delen av bloggingen som er uavhengig og noenlunde fri fra et gjennomkorrupt og undertrykkende samfunn må man også skrive, publisere og diskutere åpent og utenom etablerte kanaler.
Verdens Gang og Dagbladet og de andre har alle på plass de vanlige idiotiske reglene mot «usømmelighet», «støtende innlegg» og tilsvarende sludder, noe som alltid blir brukt som et våpen, som et påskudd til sensur i undertrykkingens og tyranniets tjeneste.
En boikott er generelt sett lite effektiv, på alle områder den blir brukt. Det har vist seg utallige ganger, blant annet mot undertrykkende nasjoner. Vinboikotten mot Franske prøvesprenginger i Stillehavet i 1995 er et godt eksempel på akkurat det. Dog er det likevel en grei måte å formidle et standpunkt på.
Alle bloggene jeg har sett i etablerte kanaler som jeg har beskrevet de her er bortimot totalt uinteressante uansett. Det er noen få innlegg som har hatt en viss interesse, men de er ikke mange nok og interessante nok til at de har mer enn akademisk interesse. Og hvis det skulle være noen gode skribenter og blogginnlegg der, så blir tragedien over at de har solgt seg desto større.
Hele poenget med blogging, hvis det er noe er at den skal være et alternativ til etablert informasjonsformidling. Hvis ikke er det ikke mye vits i det hele. Nå er jo de fleste bloggere, generelt sett, som jeg har påpekt tidligere temmelig slappe og deres blogger temmelig slappe saker, og et tverrsnitt av en befolkning som stort sett ikke tenker og handler uavhengig overhodet, men ved å underkaste seg etablert media blir det lite eller ingenting igjen av grunntanken bak blogging som helt klart var fri formidling av informasjon.
Argumentene er nokså kjent fra før. De har vært diskutert ganske mange ganger, også i norske blogger, men helst i utlandet som vanlig. Det viktigste er dette: For å bevare den delen av bloggingen som er uavhengig og noenlunde fri fra et gjennomkorrupt og undertrykkende samfunn må man også skrive, publisere og diskutere åpent og utenom etablerte kanaler.
Verdens Gang og Dagbladet og de andre har alle på plass de vanlige idiotiske reglene mot «usømmelighet», «støtende innlegg» og tilsvarende sludder, noe som alltid blir brukt som et våpen, som et påskudd til sensur i undertrykkingens og tyranniets tjeneste.
En boikott er generelt sett lite effektiv, på alle områder den blir brukt. Det har vist seg utallige ganger, blant annet mot undertrykkende nasjoner. Vinboikotten mot Franske prøvesprenginger i Stillehavet i 1995 er et godt eksempel på akkurat det. Dog er det likevel en grei måte å formidle et standpunkt på.
Alle bloggene jeg har sett i etablerte kanaler som jeg har beskrevet de her er bortimot totalt uinteressante uansett. Det er noen få innlegg som har hatt en viss interesse, men de er ikke mange nok og interessante nok til at de har mer enn akademisk interesse. Og hvis det skulle være noen gode skribenter og blogginnlegg der, så blir tragedien over at de har solgt seg desto større.
Hele poenget med blogging, hvis det er noe er at den skal være et alternativ til etablert informasjonsformidling. Hvis ikke er det ikke mye vits i det hele. Nå er jo de fleste bloggere, generelt sett, som jeg har påpekt tidligere temmelig slappe og deres blogger temmelig slappe saker, og et tverrsnitt av en befolkning som stort sett ikke tenker og handler uavhengig overhodet, men ved å underkaste seg etablert media blir det lite eller ingenting igjen av grunntanken bak blogging som helt klart var fri formidling av informasjon.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
