Den Rasende Heksen

2. Mos 22.18: «Du skal ikke tillate en heks at leve».

Det over er kristendommen i et nøtteskall.

Hekser har eksistert i evigheter, lenge før det fantes noe navn på dem.

Vi var «mystikere», lenge før slike merkelapper var «nødvendig».

Det har alltid vært behov for folk som lever utenfor det etablerte samfunn. Selv i de eldgamle jeger/samler samfunnene, hvor det ikke fantes noen motsetning mellom individet og gruppen var det sant.

De var jegere og krigere, skapere og fortellere. De talte med ånder og de ledet stammen inn i det ukjente.

I den Mørke Middelalder nådde en prosess som hadde startet i de tidlige jordbrukssamfunnene sitt blodige klimaks. «Medlemmer» av en utvannet form for paganisme ble jaktet på og drept, brent og henrettet av den kristne kirken. De få overlevende kalte det Heksebrenningens Tid, og sverget på at det aldri skulle skje igjen.

Men i dag har mange hekser glemt de brutale leksjonene fra Heksebrenningens Tid.

I dag blir «Du skal ikke tillate en heks at leve» på ny malt på veggene.


De kristne hevder med all sin fanatisme at heksene er djevelens tjenere (det finnes ingen Satan, ingen Gud eller guder).

En betydelig mengde av dagens hekser liker å fremstille seg selv som helgener og påstår at det bør være normen for enhver heks.

Med andre ord: De, som de kristne mener at det er en god ting å undertrykke store deler av menneskehetens natur. Hat, sinne og raseri, det som blir sett på som negative følelser har ingen plass i livet til en heks, påstår de. Noen tilhengere av Wicca (selv om det er en sjeldnere foreteelse) fornekter også lidenskap og begjær.

Konseptet om Den Rasende Heksen er eldgammelt. Heksen, når hun eller han opplever urettferdighet og intoleranse gikk fullstendig fra konseptene og smadret de som stod bak det hele. Raseriet forsterker ofte heksens makt, slik det blir sagt at sterke følelser gjør. Unge hekser ble advart mot de potensielle farene ved Raseriet, men ikke å holde det lukket inne i seg for enhver pris.

Faktum er at «skad ingen» og «treregelen» er bare enda en tilpasning til den kristne moralske tradisjon og har overhodet ingenting med eldgammelt menneskelig liv å gjøre, en repetisjon av en tro som gjennom historien rent faktisk har skadet utallige. Jeg ser på det som et forsøk på å bli lettere akseptert i et samfunn der kristen moral dominerer. De fleste av dagens hekser er, når alt kommer til alt oppdratt med en slik moral. Frøene til en fortsatt slavetilværelse er sådd tidlig i livet. Og disse slavene, som later som om de er hekser fører den samme underdanige oppførselen videre til sine barn.

Opprinnelsen til Venstrehåndsveien har garantert sin opprinnelse i fordommer mot venstrehendte.

Vi er mennesker, ikke lam, ikke sauer, og vi bør leve som mennesker, og ikke være fornøyd med å eksistere i et fengsel vi har konstruert rundt oss selv.

Følelser, lidenskap i enhver form er vitalitet. Uten vitalitet finnes det ikke liv.

Det moderne samfunnet ødelegger alt som gjør livet verdt å leve. Vi bør ikke støtte det. Vi bør bli rasende og forbli rasende. Tusen års raseri er ikke nok. Eller en million. Ikke så lenge Maskinen fortsatt fungerer, fortsatt krever nye ofre hver eneste sekund på dagen.

Og ødelegger livet på jorden.