Så er den norske stat klaget inn for Forente Nasjoners torturkomité i Genève igjen, noe som er helt på sin plass. I de fleste land «vi kan sammenligne oss med», også i disse terroristtider, der nye undertrykkende lover blir vedtatt på samlehånd, er det en grense for hvor lenge politiet kan holde noen innesperret uten å sikte dem for et gitt lovbrudd og stille dem for retten, eller sette dem fri.
En slik grense finnes ikke i norge.
I norge sitter en fjerdedel av alle innsatte i «varetekt». Mange sitter mer enn et år før saken deres kommer opp. Et betydelig antall blir frikjent eller sluppet fri uten rettssak. Nå er jeg generelt sett kritisk (veldig kritisk) til selve eksistensen av rettsvesen overhodet, men dette er enda et saksområde som forsterker den kritiske holdningen kraftig, slik det bør gjøre hos alle.
Det den norske stat bedriver her defineres faktisk som tortur. For en oppegående person er ikke dette overraskende, men det bør få den lydige borger til å få opp øynene.
Men det skjer slevsagt ikke. Ikke i denne saken heller.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bra artikkel. Det er lett å protestere mot maktovergrep i Burma og Hviterussland. Verre er det å se de overgrep som skjer like rundt oss, her, i Norge. Det har nok mye å gjøre med den patriotismen som blant annet bygges opp gjennom sport og nasjonalisme, som gjør at folk får sperrer mot å se feil i sitt eget samfunn. Det vil sannsynligvis alltid være slik, det er det triste.
SvarSlett-Fenris
Så lenge nasjonalstatene eksisterer. Så lenge sivilisasjonen eksisterer.
SvarSlettJa, det er veldig lett (og risikofritt å protestere mot overgrep i andre land. Derfor foretrekker slavene det.