mandag, juni 22, 2009

Paul Rodgers

Jeg sitter her og hører på Paul Rodgers, blant annet fra Free og Bad Company, enda en jeg har gått glipp av i mange år. Han spiller piano, gitar og synger som en gud.

En utrolig personlig artist, når han vil være det. Mye er elendig møl, men når han er stor, når han spiller og synger sine ballader og skriker ut mot verden i glede og sorg med sin poesi så er han stor.

Utrolig inspirerende.

Livet er merkelig og rart og stort.

Jeg hørte først Wishing Well med Free, og derfra kom jeg over Rodgers og Bad Company, og enda litt mer av verden åpnet seg for meg.

Mine favorittsanger der Rodgers er involvert er:

Child
Wishing Well
Bad company
Fade Away
Seagull
Live in peace
I lost it all

Amos
Som nettopp har stått opp i kveld (klokken 23.00) og føler seg stor og full av ild og skygge

fredag, juni 19, 2009

Strandsex med barn

Enda en gang ser man hvor hysterisk trangsynt folk er når det gjelder sex og nakenhet i norge.

Folk i Tønsberg-området reagerer på at folk har sex på stranden, «fullstendig nakne», og reagerer også på at barn ser på.

Reaksjonene deres får meg til å riste på hodet. Det de får seg til å si til avisene gjør meg enda sintere.

Det er slevsagt bare sunt at barn får se sex i full utfoldelse. Folk bør også få ha sex hvor de måtte ønske, spesielt ute i fri og vill natur.

- Det var helt forferdelig. Det spilte tydeligvis ingen rolle hvor de gjorde det, hvordan, eller hvem som så på, sier en lettere sjokkert Kjell Arne Myhre.

Han sier en masse annet sprøyt og sjokkerende vås også. Jeg finner hans og andres uttalelser i denne saken ekstremt støtende.

Jeg synes synd på barna hans.

tirsdag, juni 16, 2009

Bakvendt Hanne og hennes søstere og brødre

Jeg har lenge irritert meg over uttalelsene til Hanne Nabintu Herland uten å egentlig gjøre noe med det, men nå kjenner jeg omsider inspirasjonen flomme. Hvorfor den kommer akkurat nå vet jeg ikke, men slik er det med inspirasjon, og noen ganger inspirerer folk som Hanne, på en bakvendt måte, på tross av seg selv. Min vinkling er som vanlig litt annerledes enn andres.

Først tillater jeg meg å gjenta det andre har sagt, at hennes uttalelser er nedlatende ovenfor kvinner. Men min mening er at de faktisk er enda mer nedlatende ovenfor menn. Det hun sier, mer eller mindre rett ut er at noen stakkars menn ikke tåler og er redd for frigjorte, selvstendige og tenkende kvinner. Hun skryter også over at menn har henvendt seg til henne og takket henne fordi hun har sagt at menn ikke liker frigjorte, selvstendige kvinner som tenker selv.

For noen ynkelige, stakkarslige folk, sier jeg, både kvinner som Herland og de mennene som takker henne på sine knær.

Jeg for min del foretrekker faktisk kvinner som kan tenke selv, som er frigjort fra sin undertrykkende oppdragelse og som har vokst til å bli selvstendig, til å følge sin egen, indre stemme, uavhengig av hva samfunnet eller omgangskretsen eller slekten måtte mene. Jeg synes det er for få av dem, ikke for mange, akkurat som det er for få menn som har frigjort seg fra de dogmene de har blitt matet siden fødselen. Det de mennene og kvinnene som heier fram Herland gjør er å feire sin egen dyptgripende usikkerhet og frykt for å stå på egne ben.

Hanne sier at hun ikke ønsker at kvinner skal underkaste seg menn, og jeg tror faktisk hun mener det også. Men for meg er det åpenbart at det er det hun likevel mener. Hun sier ikke at de skal knele for «menn», men hun sier at de skal underordne seg deres ønsker, at de skal være «søte», skal være noen riktige kosedyr og tilpasse seg mannens urimelige ønsker.

Det er tragikomisk.

Kvinnekamp har aldri vært kvinnekamp for meg. Jeg mener at samfunnet er menneskeundertrykkende, ikke bare kvinneundertrykkende. Dette bekrefter det… på en bakvendt måte.

Jeg antar jeg har brent inne med dette en stund. Fy faen.

For å ta i bruk klassisk herskerteknikk til slutt: Jeg ville ikke ha tatt i Hanne med en ildtang. Jo mer hun gjorde seg til for meg jo sterkere ville min avsky bli og mer enn ti minutter i hennes selskap ville sannsynligvis fått meg til å spy.

Lenge leve avkristningen. Lenge leve frie og levende menn og kvinner. Lenge leve orgien, nakne kropper og tanker som svømmer og gløder i hverandres selskap og nærhet.

Noen få blant mange andre artikler om samme emne på Uten Grenser:

Avsky

De ti bud

Kristne sprenger abortklinikker osv

Hva møtet med tanketom gjennomsnittstenkning gjør med meg

Midtsommernatt - slik den bør feires

mandag, juni 15, 2009

Fra galt til verre

Situasjonen hos NAV ser bare ut til å forverre seg. Det er et halvt år siden nå det begynte å gå alvorlig galt og lite eller ingenting ser ut til å bli gjort med det. Tvert om blir ikke midlertidig ansatte fast ansatte. Å holde budsjettene ser som vanlig ut til å være viktigere enn å hjelpe folk.

Mange har ikke fått hjelp på månedsvis. Det har blitt rutine at utbetalinger tar måneder, ikke uker å behandle. Som vanlig, i alle saker vil jeg ikke høre flere unnskyldninger, men se konkrete resultater, se handling.

Er det for mye å forlange at de som har lite fra før ikke skal få enda mindre, få enda flere problemer?

lørdag, juni 13, 2009

Helt på sin plass

Når SV-politiker Haitham El-Noush nekter å ta FrP’ere i hånda er det helt på sin plass, og noe langt flere burde ta etter. Rasistpartiet står for rasisme og menneskeforakt og bør slett ikke behandles høflig, ikke en gang i nærheten av det. Vi har funnet oss i den avskyelige oppførselen deres altfor lenge.

Kenneth Svendsen snakker om folkeskikk, noe som nok en gang beviser hvilket virkelighetsnivå Rasistpartiets medlemmer befinner seg på.

Folk har også begynt å sette skapet på plass når det gjelder den avskyelige statsstøttede organisasjonen «Human Rights Service», noe mange flere burde ha begynt med for lengst. Hvorfor snakker vi med slike drittsekker? La dem uttale seg alt de måtte ønske, men de fortjener ikke å bli behandlet med noe som engang ligner respekt.

søndag, juni 07, 2009

En sann filmelsker kommenterer Terminator Salvation


Jeg har nettopp sett Terminator Salvation, en film Dagbladets kritiker Vegard Larsen kaller «tidvis latterlig dårlig», et syn han deler med de fleste profesjonelle kritikere.

Filmen er et mesterverk fra første til siste bilde. I tillegg til å være utrolig godt laget og ha en fantastisk historie sier den, i likhet med alle Terminator-filmene utrolig mye om skjebne og hva det betyr å være menneske. Den er noe så sjelden som en dyp, intens actionfilm.

For hver oppfølger i denne serien har jeg gått til kinoen med små forventninger. Jeg vet ikke riktig hvorfor, men jeg har kanskje fryktet at det er ikke mulig å gjøre det like bra som før. Hver gang har jeg blitt enormt og positivt overrasket. Det er ett eller annet med selve temaet og historien som åpenbart bringer frem det aller beste i de vidt forskjellige filmteamene som har laget filmene. Man kan se og føle hvor gjennomarbeidet alt er.

Vi følger endelig John Connor, menneskenes leder i kampen mot maskinene i fremtiden. Vi vet en del om hva som skjer der, en del om hva som må skje, men spenningen er på topp likevel og til tross for det. John Connor er ikke lenger hundre prosent nødvendig for at kampen mot maskinene skal fortsette. Kyle Reese er det, men ikke John Connor. Og vi holdes på pinebenken til siste bilde. Historien er om menneskene mot Maskinen, i ytterste forstand. I en tid der menneskene blir stadig mer omgjort til organiske maskiner, til roboter, dukker som knapt gjør annet enn å danse etter tråder så er en film som dette enda mer verdifull. John Connor sier at mennesker ikke kan programmeres. Jeg vet ikke om jeg deler hans syn, men det er helt klart at ikke alle mennesker kan programmeres. Ilden som brenner inni hvert enkelt menneske kan ikke slukkes.

Jeg anbefaler filmen på det varmeste, ikke bare som et must, men essensiell, som noe man ikke må gå glipp av.

Kritikerne er som sagt kulturverdenens parasitter. De har ingen funksjon. De har ikke peiling på film, hva som er god film, eller rettere sagt: har ikke bedre peiling enn folk flest og langt dårligere enn andre blant oss som brenner for en god historie, for en opplevelse i og utenfor kinosalen. De fremmer sitt syn og presenterer det som en bibel på hva film eller kunst generelt bør være.

Jeg har alltid sørget for å få sett filmer som har blitt slaktet av kritikerne og de har vist seg å være, nærmest uten unntak utrolig bra filmer.

At disse folkene får betaling for å skrive pisset sitt er bare helt utrolig.

Vegard Larsen & co får terningkast 1

Du har nettopp lest en manns mening.

fredag, juni 05, 2009

Overgrep

Det er et overgrep av myndighetene at alkoholservering stenger klokken tre om natten. Å redusere tiden ytterligere er et ytterligere overgrep. At myndighetene i det hele tatt tar i slike ubetydelige spørsmål med en ildtang når verden skriker etter løsninger på virkelige problemer er enda et bevis på sinnssykdommen som hersker i dagens verden. Verdens herskere ønsker kontroll og derfor bedriver de mikrostyring, micromanagement. Istedenfor å overlate ubetydelige spørsmål til individer ønsker de å ta styring i alle mulige spørsmål. Det er enda en forbrytersk handling. Alkoholservering burde ha vært mulig til alle døgnets tider. Det er simpelthen ikke andres sak når jeg måtte ønske å drikke alkohol. Dette er i utgangspunktet ikke et viktig spørsmål, men det blir et viktig ett fordi de som sitter med makten gjør det til noe viktig i sin fanatisme, i sitt ønske om å styre alle sider av menneskenes liv.

Narkotikapolitikken er et enda større overgrep. De fleste av det som i dag er illegale substanser er ikke leketøy, men de er i store og det hele ufarlig. Ingen har noe med om et individ bestemmer seg for å bruke dem eller ikke. Faktisk kan de i mange tilfeller fungere som en berikelse, hvis de er brukt riktig. Den såkalte narkotikapolitikken er enda mer sinnssyk enn alkoholpolitikken. Ikke et eneste stoff burde ha vært forbudt og hysteriet og den offentlige propaganda rundt dette burde ha vært fullstendig fraværende. De private organisasjonene som får støtte for å propagandere for sitt skjeve syn burde definitivt ha blitt fratatt støtten.

Poker burde ha vært fullt tillatt, slevsagt. Heksejakten på norske pokerspillere burde ha opphørt straks og de ivrigste i den heksejakten burde ha blitt straffet. Nors Tipping burde ha blitt nedlagt og lotteritilsynet burde ha blitt fullstendig omorganisert til et helt ordinært tilsyn etter mønster fra USA og andre land, en organisasjon med ansvar for å påse at gambling foregår på en måte som ikke snyter spillerne og ikke en som definerer hvilken type spill som er skadelig eller ikke.

De frykter det ukontrollerbare, alt det ukontrollerbare.

Dette er noen eksempler på at barnehagementaliteten og bedrag i offentlig forvaltning tar helt overhånd. Det finnes mange flere. Lover og regler er generelt sett laget av de rike og mektige for å tjene de rike og mektige og er et klart onde i menneskenes liv. Å fjerne alle på en gang blir upraktisk og til deles skadelig, men man bør starte et sted. Et godt sted å begynne er å først fjerne de lovene og reglene som ettersigende er til for å beskytte menneskene mot seg selv. De få, veldig få som i en overgangperiode får personlige problemer på grunn av dette bør slevsagt hjelpes, som alle andre som får problemer i dagens samfunn. Mange med virkelige, til dels overstigelige problemer i dagens samfunn får slett ikke hjelp, men får enda større problemer på grunn av at øvrigheten ønsker å «hjelpe dem».

Til slutt: jeg kjenner alle argumentene. Ingen av de som blir brukt til støtte for en restriktiv politikk holder vann og blir tvert om til støtte for en kvalmende undertrykkende politikk og bør ikke møte noen forståelse overhodet.

onsdag, juni 03, 2009

Det multikulturelle - London

Mer om det vidunderlige, inspirerende multikulturelle samfunn.

Jeg har skrevet om det multikulturelle i London og andre byer tidligere, men jeg mangler egentlig ord når jeg skal beskrive det, fordi det er så ubeskrivelig positivt, slik en gedigen oppmuntring for den menneskelige psyke.

Etter å ha bodd i London, mer eller mindre sammenhengende i fem år på åtti og nittitallet, og også besøkt byen og dets mange og varierte steder og bydeler ofte og grundig har jeg etter hvert fått et skikkelig innblikk i byen, ikke bare de mer trafikkerte stedene, men også mange andre. Jeg oppholdt meg blant annet en del i Southall, der det bor seksti prosent av indisk avstamning. Southall er London så god som noe. De hvite som bor der har få eller ingen problemer med dette. Steder som Southall skal liksom være skrekkeksempelet til rasistene. Man får lyst til å smile og smile hånlig bare ved tanken.

London har de samme problemene som enhver annen storby, med fattigdom, sosial urettferdighet, fremmedgjøring og forurensning. Byen og landets styrende myndigheter har gjort og gjør nøyaktig de samme feilene i sammenheng med integrering og sameksistens som alle land i vesten. Politikorps er generelt sett rasister, slik de er alle steder. Det den derimot ikke har, er noe som engang ligner problemer med byens multikulturelle sammensetning. Tvert om er den helt tydelig en berikelse, og du finner få, veldig få som sier noe annet, også i private samtaler og under inntak av mye alkohol. Selv i Brixton, som fortsatt blir beskrevet som en rasemessig kruttønne kommer folk av alle folkeslag godt overens. De gangene det oppstår trøbbel er det generelt sett mellom myndighetene og befolkningen, ikke folkegruppene imellom og slett ikke mellom individer av de enkelte gruppene. Det er egentlig galt, slevsagt, slik det er alle steder å skille ut folkegruppene overhodet. De største forskjellene er, som alltid mellom individer, ikke mellom kjønn, rase og grupper generelt sett.

Man vandrer rundt i gatene og ser det praktfulle resultatet etter to hundre år med raseblanding og smiler, smiler bredt.

Slik det er alle steder så er de eneste som har problemer med sameksistensen nasjonalister og rasister, og de fryktsomme, de som strever etter å leve i sitt eget lille elfenbenstårn. I London, enda mer enn andre steder blir rasistidiotenes hjernedøde propaganda knust til pinneved.


PS: Dette gjelder også steder med sterke innslag av muslimsk befolkning. Det blir stort sett bare trøbbel hver gang White Power og andre snauskaller dukker opp for å trøble.

Når det gjelder hijab… Jeg så noen jenter med hijab. De hadde bare armer og legger og lår og var generelt sett veldig lettkledde utenom hijaben. Det var varmt i byen sist jeg var der.

tirsdag, juni 02, 2009

Klassisk moderne hykleri

Igjen blir jeg slått av hykleriet som kommer til uttrykk ved større ulykker i dagens verden. Vi skal enda en gang sørge over totalt fremmede mennesker, og det at tre nordmenn tilfeldigvis døde blir av en eller annen grunn slått stort opp i norske media. Noen ganger blir man til og med fristet til å tro at dette lille faktum er viktigere enn selve ulykken. Nå trenger jo den fjerde statsmakt å selge aviser eller annonseplass, noe som er ille nok, men det ligger mer bak enn det.

Det vil alltid skje «ulykker» i et avansert teknologisk samfunn. Den eneste måten å få slutt på dem er å fjerne grunnen til at de skjer, nemlig det teknologisk avanserte samfunnet, men denne muligheten kommer merkelig nok sjelden eller aldri opp i diskusjonen. Å avlede oppmerksomheten bort fra kjernen i en hendelse vil alltid være viktig i ethvert diktatur.

De som påpeker dette stormende hykleriet og misforholdene i påtatte følelsesmessige reaksjoner blir ofte beskyldt for å mangle følelser, men slik jeg ser det er det omvendt. De som trenger å late som for å uttrykke følelser kan ikke ha mye av det, ikke mye av den ekte sorten. Som så mye annet i dagens tvers igjennom falske samfunn får man hykleriet inn med morsmelken, og man må streve hardt for å frigjøre seg fra falskheten man har innhentet fra vuggen.

De fleste prøver ikke engang, men blir tvert om ganske så snurt når man påpeker det skrikende misforholdet mellom deres uttrykksmåte og grunnen til den. Dette er helt i stil med deres liv for øvrig. Det går begge veier. De fleste reagerer ikke når de bør reagere, når det skjer noe som virkelig bør få dem opp av godstolen og den følelsesmessige graven de ser ut til å trives så godt i.

mandag, juni 01, 2009

Kristne terrorister slår til nok en gang

Abortlegen George Tiller ble skutt og drept søndag. Han var en av USAs mest profilerte abortleger og sterkt hatet av abortmotstanderne. I løpet av de siste tjue årene har han overlevd flere attentater og drapsforsøk. Hærverk på hjem og arbeidsplass var en hyppig foreteelse.

Det sies at mannen som skjøt Tiller denne gangen handlet alene og ikke var medlem av noen organisasjon, men det er likevel helt klart at han handlet i en atmosfære av hat og intoleranse.

«You will be controlled. You will be subjugated. You will be marginalized. And when subjugation walks in, freedom walks out. Now what do I mean? That means gone will be equal opportunity in the work force. Gone will be equal education. Gone will be equal pay for equal work. Gone will be health care benefits. Gone will be retirement benefits. Your freedoms will be gone. Because this is not about babies, again. It’s about subjugation of women by male dominated societies. It’s no more; it’s no less.»

Dr. George Tiller, 2004


«Don’t bother wearing a bulletproof vest, we’re going for a head shot.»

Drapstrusler mot Dr. Warren Hern, venn av Dr. George Tiller

Situasjonen er like ille nå som i januar

Sier legen Mads Gilbert som har blitt nektet innreise til Gaza av israelske myndigheter. Jeg antar at de ikke likte hans utførlige beretningen av israelske forbrytelser under den siste invasjonen.

Om noe, så er situasjonen for folk i Gaza i ferd med å bli enda verre. Gilbert sier at selv om israelske myndigheter ønsker å gi inntrykk av at gjenoppbyggingen har startet så har ingenting skjedd.

- Vi vet at det overhodet ikke har skjedd noe når det gjelder rehabilitering, psykososial støtte til traumatiserte barn eller gjenoppbygging av hus. Dette er en måte å fortsette den kollektive avstraffelsen av det palestinske folk.

Han etterlyser handling fra norske myndigheter, noe som slevsagt bare resulterer i enda mer tåketale fra blant annet Kommunikasjonssjef Bjørn Jahnsen i Utenriksdepartementet. Israel kan gjøre hva de enn måtte ønske, uten at vestlige land reagerer.

- Gaza er fortsatt et utbombet og utsultet fengsel for innbyggerne. Israel har et alvorlig moralsk ansvar når de først ødelegger et samfunn og deretter nekter humanitær hjelp adgang. Det er en absurd situasjon, sier Gilbert.

Hans håp er at menneskene som reagerte på situasjonen i området under krigen i januar, vil reagere like sterkt nå.

- Palestinerne i Gaza mangler helt grunnleggende ting, som ordentlige sanitærforhold og rent vann. Dette er en ny situasjon, der Israel påfører det palestinske folk tilleggslidelser. De som var opprørt i januar, bør være opprørt nå.