Rapporten viser også at det har vært en kraftig økning i antall ungdom med depressive symptomer, spesielt blant gutter.
– Med hånda på hjertet: Dette var overraskende. Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så mange som sliter, sier professor Lars Wichstrøm ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) til Dagsavisen.
Hvilken planet lever han på? I et samfunn der prestasjonspresset og kravene til «vellykkethet» øker fra stort til enda større på skolen, på arbeidsplassen og i samfunnet forøvrig bør det ikke være overraskende for noen at stadig flere ønsker å flykte, uansett metode.
Dette bekrefter bare det som skjer i andre land «vi liker å sammenligne oss med». Og hva er samfunnets reaksjon? Hva skjer? Hva skjer egentlig? Jo, stadig flere nye sykdommer og psykiske «lidelser» blir introdusert, blir oppfunnet. Dette er en populær trend, blant annet fra USA, der betydelige krefter i maktapparatet og industrien ønsker å medisinere store deler av befolkningen, både av økonomiske og politiske grunner (to sider av samme sak). Medikamentbruken øker dramatisk. Å ta en pille blir løsningen for de fleste, istedenfor å gå i dybden på problemet så blir vi dopet, enten frivillig eller med tvang eller med frivillig tvang. Hva som er problemet er veldig enkelt: Samfunnet er problemet. Med andre ord: Disse og andre reaksjoner vi ser stadig mer av, er en sunn reaksjon på et sinnssykt samfunn.
Jeg har fulgt utviklingen i årevis, og jeg er ikke overrasket, overhodet ikke.
Et tillegg tilslutt: Jeg vil oppfordre folk til å ikke ta livet av seg. De bør bli sint i stedet, veldig sint.
«Jeg er fly forbannet og jeg finner meg ikke i det lenger.»
Howard Beale - Network
«In the postmodern void that is the United States today, tens of millions of all ages take anti-depressant and anti-anxiety medication. It’s not unimaginable that before long, psychotropic drugs will be routinely prescribed for everyone, beginning in infancy. And this is just one example in a list of well-known pathologies that bridge the personal and social spheres. Why are people willing, even eager, to accept a drug-induced state as normal in themselves and their children? Perhaps because of fear, more widespread lately.»
John Zerzan, Anarchy After September 11
Jeg er også forbanna som bare faen!
SvarSlettSamfunnet er nedbrytende. faktum. at svært mange ikke ser det er fordi de er for opptatt med sin egen lille verden som ikke har noe med virkelighet å gjøre.
Det verste er at den som sliter med systemet idag i forhold til diverse "hjelpeinstanser" blir TVUNGET til å ta antidepressiva for å dopes ned, slik at legene kan tro de gjør noe fornuftig, slik at legemiddelprodusentene kan tjene penger, og slik at samfunnet kan sette merkelapper på deg og sette deg på plass i systemet.
Hvis ikke en spiller på lag, er en definert som psykotisk. Det er selvsagt samfunnet som er psykotisk.
Det er nedbrytende i selve sitt vesen, ja, fundamentalt i krig med selve livet.
SvarSlettDette er et faktum som kan knapt sies sterkt nok.
Jag har en kompis som gjorde en väldigt stark monolog som heter "Jag skär" som handlar just om den oerhörda pressen på ungdommar idag.
SvarSletthttp://www.highspeedart.com
/filmmaskinen/monolog_jag_skar.html
2003 hamnade jag i en djup deppresion och gick till läkaren. Han vägrade skriva ut antideppresiva till mig.
Idag är jag jävligt tacksam för det.
"Anger is a gift" - Zack De La Rocha
- Wainamoinen (Sverige)
Jeg er nok mer nyansert i synet på medisiner (selv om det faktisk brukes for mye: antidepressiva på milde depresjoner, vanligvis ingen effekt, antipsykotika på varierende uklare indikasjoner).
SvarSlettMen det jeg er helt enig i, er at vi sykeliggjør i for stor grad. Når jeg sitter å snaker med folk med psykiske problemer hender det jeg stanser dem og sier: Men er ikke det helt normalt da? Og det gir mange en a-ha opplevelse. Vi lever i et slags samfunn der det skal være fravær av enhver smerte, fysisk, eller psykisk.
Men livet er jo ikke smertefritt, livet er tidvis motstand. Livet farer med oss, og vi får sår. Det er jo det som er selve livet, som gir oss innsikt, modning, visdom. Vi har en illusjon om at livet bare er lykke dersom det aldri går oss imot, men det meget overfladisk tankegang. Bra innlegg.
Et tillegg tilslutt: Jeg vil oppfordre folk til å ikke ta livet av seg. De bør bli sint i stedet, veldig sint.
SvarSlettNå vet jeg ikke om du har opplevd depresjon eller lignende selv, men greia er, når man sitter i det, greier man ikke gjøre noe. Ingenting. Det går opp og ned, da, selvfølgelig, men om man befinner seg i et statisk miljø, skal det en del til for å tenke på nye måter. Å bli sint istedet for å ta livet av seg, det, det går ikke. Det er en god idé, men å bli sint krever energi, som en deprimert person oftest IKKE har i overskudd.
Dessuten synes jeg årsakene til alle disse lidelsene er altfor generalisert. Det finnes så mange årsaker til at folk sliter enn prestasjonspress og vellykkethet, selv om man i de fleste tilfeller sikkert kan koke det ned til det. Mobbing, f.eks.
Man blir dessuten ikke dopet ned av en pille. Når man er deprimert, så er hjernen allerede i en tilstand av neddopning, mangel på et viktig signalstoff. Medisin og piller er ikke den eneste kuren for depresjon, fysisk aktivitet hjelper masse, som sånn det får kroppen til å produsere endorfiner. Man må bare gidde å komme igang. Det kan være besværlig.
Det er da pillene kommer inn.
SvarSlettJeg holder fast ved rådet om å bli sint. Det blir masse adrenalin av sånt og dessuten gjør det at en tenker klarere.
SvarSlettPillene gjør enhver tilstand verre og er også ofte den direkte årsaken til at tilstanden oppstår.
Men den fremste årsaken er, som sagt det umenneskelige systemet.
Det umenneskelige systemet? Det er normalt å være lei seg nå og da, betyr ikke at man er psykisk syk for det. Men det som en person blir lettere lei av, kan gjøre en annen varig lei, ute av stand til å komme ut av det. Depresjon er bare en ting man kan kalle det, tilstanden,mangelen på serotonin er der likevel. Medisinene gjør deg ikke lykkelige på samme måte som narkotika gjør, de kan gjøre at du etterhvert slipper å ha vondt i hele kroppen, ha stikking her og der, og angst. Alle disse symptomene på at kroppen ikke har det bra betyr at noe er grunnleggende galt. Det er en kjemisk endring i hjernen som har blitt skapt over tid, og kan også rettes opp med kjemikalier. Målet er at man skal slutte med piller etter hvert.
SvarSlettDet virker ikke for meg at du vet noe særlig om emnet. Det er jo klart at mange av kjemikaliene og stoffene som brukes og som er blitt brukt er avhengighetsskapende og skadelige, som Prozac, men noen av dem har få bivirkninger og hjelper mange mennesker med å takle hverdagen.
Vel, de takler jo fremdeles ikke hverdagen, så der kommer noe av det du har skrevet om, at medisinene er til for å få folk til å "fungere" igjen, mens problemet fortsatt er der, tenkemåten og folka omkring dem. Men de slipper å gå rundt med et svært hull i magen, og ingen lyst til å stå opp. Eller ingen lyst til å spise.
Jeg vet veldig mye om det. Moren tok dem og ble sykere og sykere av det. Flere andre jeg kjenner også. Faktisk så kjenner jeg ikke til ett eneste tilfelle disse «medisinene» har hjulpet.
SvarSlettDet er lett å forstå hvorfor: De angriper, i beste fall symptomet, slik veldig mye moderne medisin gjør, ikke selve sykdommen eller lidelsen eller årsaken til dem.
Det står forøvrig også i Felleskatalogen at mange av disse medisinene som skal hjelpe mot depresjon kan gjøre vondt verre. Det står svart på hvitt og likevel fortsetter sinnssykdommen.