I min serie av artikler som tar for seg de politiske partiene har jeg i dag kommet til Det Norske Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet er kort beskrevet egentlig: De er partiet, bevegelsen som sviktet.
De er representanter for det som i utgangspunktet var en opprørbevegelse, men som i det øyeblikket de fikk makt raskt fjernet seg fra sine opprinnelige idealer. I flere tiår hadde de mer enn nok parlamentarisk makt, i hele det nordvestlige Europa til å ta et oppgjør med pengemakt og tyranniske krefter generelt, men det gjorde de aldri, ikke med det fundamentale i kreftene som styrer dagens samfunn. I stedet sluttet de seg til dem. De ble veldig hurtig, på område etter område og helhetlig en integrert del av det systemet de opprinnelig kjempet imot.
Dette er veldig vanlig når kritikere av et gitt system slutter seg til det og prøver å forandre det innenfra, men det må gå an å si at sosialdemokratene nærmest omfavnet sin egen korrumpering på en mer enn entusiastisk måte.
De sluttet seg til den aggressive angrepsalliansen NATO. De lot de rike og mektige fortsette å herje i verden. Deres mikroskopiske inngrep i systemet hindret ikke dette, men ga bare illusjonen av å hindre det. De tok aldri et oppgjør med brune og rasistiske strømninger i egne rekker, noe som er en årsak til at Rasistpartiet har så gode vekstvilkår i dag. De overvåket og terroriserte samfunnskritiske partier og miljøer og enkeltmennesker uten at noen noensinne har stått til ansvar for det. Korrupsjonen og egeninteressene regjerte. Blant annet så ble alle nyvalgte bystyrerepresentanter i Oslo på slutten av femtitallet som IKKE tok imot bestikkelser og fordeler nærmest utstøtt. Naturødeleggelsene og forgiftningen av mennesker (også arbeidsfolk) og dyr eksploderte under deres styre.
På punkt etter punkt sviktet de. Rettferdighet og håpet om en bedre og rettferdig verden forble tomme ord og luftbobler.
Vi ser det i dag også, slevsagt. Deres retorikk sier en ting, deres handlinger noe ganske annet. Nær sagt uansett hvem og fra hvilken side kritikken av Det Norske Arbeiderpartiet kommer fra må den sies å være mer enn berettiget. Å kritisere dem er en ekstremt takknemlig oppgave. På punkt etter punkt, område etter område…
svikter de.
De er ikke fremtiden, men veldig sterkt forankret i en fortid de selv skapte.
søndag, august 30, 2009
søndag, august 23, 2009
«Vi har god kontroll»
«Vi har god kontroll», sier det norske Mattilsynet om sitt tilsyn med norske pelsdyroppdrettere. Den uttalelsen får et like tragikomisk skjær som lignende uttalelser tidligere.
Mattilsynet fremstår som like ineffektive som tidligere når det gjelder å stanse den vedvarende, grusomme torturen pelsdyr blir offer for. Det er ikke så rart når tilsynsdirektør Kristina Landsverk fastholder at flesteparten av pelsdyroppdretterne overholder lover og regler. Når man ser bare en liten del av hva som foregår på anleggene fremstår det som regelrett sprøyt. Og reglene er også altfor lite strenge. Sannheten er at ethvert oppdrett av pelsdyr burde ha vært totalforbudt for lenge siden. I stedet er det en næring som får statsstøtte, og ellers all mulig moralsk og logistisk støtte av lovgivende og utøvende myndigheter, og også av lovens håndhevere. Som jeg har skrevet tidligere. Den relativt strenge dyrevernloven skriver seg fra 1893, men det bør nå være åpenbart for alle at den aldri vil bli håndhevet…
Nettverk for dyrs frihet besøkte farmene like etter at tilsynet gjorde det, og fant lett det tilsynet, i sin utrolige blindhet og uvilje ikke fant. De har politianmeldt forholdene på alle gårdene de tok seg inn på. Ikke at det vil føre til noe, men det sier ganske mye. De har tonnevis av materiale, av bevis for sine påstander.
Tilsynet og næringen og også det etablerte samfunnet forøvrig er alle like skyldig her. Det er utrolig at dette har fått utvikle seg og enda mer utrolig at det får fortsette år etter år, også med den kvalmende dobbeltmoralen og ansvarsfraskrivelsen vi her er vitne til.
Mattilsynet fremstår som like ineffektive som tidligere når det gjelder å stanse den vedvarende, grusomme torturen pelsdyr blir offer for. Det er ikke så rart når tilsynsdirektør Kristina Landsverk fastholder at flesteparten av pelsdyroppdretterne overholder lover og regler. Når man ser bare en liten del av hva som foregår på anleggene fremstår det som regelrett sprøyt. Og reglene er også altfor lite strenge. Sannheten er at ethvert oppdrett av pelsdyr burde ha vært totalforbudt for lenge siden. I stedet er det en næring som får statsstøtte, og ellers all mulig moralsk og logistisk støtte av lovgivende og utøvende myndigheter, og også av lovens håndhevere. Som jeg har skrevet tidligere. Den relativt strenge dyrevernloven skriver seg fra 1893, men det bør nå være åpenbart for alle at den aldri vil bli håndhevet…
Nettverk for dyrs frihet besøkte farmene like etter at tilsynet gjorde det, og fant lett det tilsynet, i sin utrolige blindhet og uvilje ikke fant. De har politianmeldt forholdene på alle gårdene de tok seg inn på. Ikke at det vil føre til noe, men det sier ganske mye. De har tonnevis av materiale, av bevis for sine påstander.
Tilsynet og næringen og også det etablerte samfunnet forøvrig er alle like skyldig her. Det er utrolig at dette har fått utvikle seg og enda mer utrolig at det får fortsette år etter år, også med den kvalmende dobbeltmoralen og ansvarsfraskrivelsen vi her er vitne til.
Noen tidligere artikler om emnet på Uten Grenser
Født i bur
Flådd og ødelagt liv
Pelsdyrfarmer
lørdag, august 22, 2009
Livsfjerne og ekstra sleipe politikere: Erna Solberg og høyre
Høyre har, sin vane tro kommet med en rekke forslag som vil gjøre fattige enda fattigere. Jeg skal her i detalj beskrive hva Ernas siste uttalelse om høyres intensjoner, hvis de blir gjennomført vil føre til. De tar opp igjen et gammelt forslag om at fastlegene bør ha mindre makt når det gjelder sykemelding, og at de bare bør få anledning til å sykemelde folk i seks måneder, ikke tolv som nå.
Jeg kan si veldig mye om det, siden jeg har gått igjennom og går igjennom prosessen.
Det kan se ut som et veldig uskyldig på overflaten, for den som ikke vet hva det innebærer, men det er i virkeligheten veldig sleipt og innrettet mot å gjøre livet enda verre mot de som har det fælt fra før. Ha ingen illusjoner: dette er høyre i et nøtteskall. De er et parti for de vellykkede.
Maksimum sykemeldingsperiode er i dag et år. Det er da man får 100 prosent støtte, altså like mye man får som når man er i arbeid. Eller rettere sagt: det er slik det burde ha vært, men det fungerer ikke slik egentlig. Man får nemlig like mye som man har tjent i de siste seks månedene man var i arbeid. Men veldig ofte har man hatt redusert arbeidstid i tiden før man blir formelt sykmeldt og får derfor i praksis mindre enn full lønn. Og hvis man da har hatt dårlig lønn i utgangspunktet kommer de økonomiske problemene raskt. Jeg fikk de relativt raskt, til tross for at jeg lever nøysomt og ikke har lån. De som har lån får det fort enda verre.
La oss så spole et år fremover, til slutten av det første året. Da går man over på noe som kalles rehabiliteringspenger og får bare 66 prosent av lønnen man hadde da man var i arbeid. Det er her høyres genialitet og sleiphet kommer til fullt uttrykk. Det høyre egentlig ønsker er ikke først og fremst å mistenkeliggjøre fastleger, selv om de ønsker det også, men å redusere perioden med full utbetaling til seks måneder.
La meg også legge til at maksimum periode med noen form for sykelønn er maksimum to år og alle bør da få en viss ide om at syke slett ikke har gunstige forhold her i landet, at man bør få betydelige HØYERE og gunstigere støtte, ikke enda mindre enn nå.
Smak på den dere idioter med dårlig økonomi som vil gå fra galt til verre med høyre og FRP. Disse to partiene ønsker å øke forskjellene i et allerede dypt urettferdig samfunn og hvert eneste forslag de kommer med beviser det. Dette siste er bare ett blant mange i en lang rekke. Det passer godt inn med de andre, der det sies at «man skal arbeide for trygden» og lignende. Man skal jobbe, uansett hvor syk man er, for det må man, hvis man vil ha mat på bordet i et samfunn som allerede er til for de rike og vellykkete og friske.
La Erna og hennes like leve et år på min nåværende inntekt, og da, først etter at hun har gjort det kan vi snakkes. Før det spyr jeg bare ved tanken på den feite reva.
Hvis noen mener at jeg bør være høflig her, så er jeg slevsagt dypt uenig. Erna og gjengen er sant avskum og bør behandles deretter. De vil ødelegge fullstendig muligheten for at jeg og mange andre kan få noe som engang ligner et brukbart liv fra nå av. Som sagt så er økonomien for syke og fattige ille fra før, men de brenner etter å gjøre det enda verre.
Høire ønsker ikke at «enkeltmennesket skal ha frihet til å velge». De vil innsnevre valgene enda mer, ta fra oss de få valgene vi har.
Jeg kan si veldig mye om det, siden jeg har gått igjennom og går igjennom prosessen.
Det kan se ut som et veldig uskyldig på overflaten, for den som ikke vet hva det innebærer, men det er i virkeligheten veldig sleipt og innrettet mot å gjøre livet enda verre mot de som har det fælt fra før. Ha ingen illusjoner: dette er høyre i et nøtteskall. De er et parti for de vellykkede.
Maksimum sykemeldingsperiode er i dag et år. Det er da man får 100 prosent støtte, altså like mye man får som når man er i arbeid. Eller rettere sagt: det er slik det burde ha vært, men det fungerer ikke slik egentlig. Man får nemlig like mye som man har tjent i de siste seks månedene man var i arbeid. Men veldig ofte har man hatt redusert arbeidstid i tiden før man blir formelt sykmeldt og får derfor i praksis mindre enn full lønn. Og hvis man da har hatt dårlig lønn i utgangspunktet kommer de økonomiske problemene raskt. Jeg fikk de relativt raskt, til tross for at jeg lever nøysomt og ikke har lån. De som har lån får det fort enda verre.
La oss så spole et år fremover, til slutten av det første året. Da går man over på noe som kalles rehabiliteringspenger og får bare 66 prosent av lønnen man hadde da man var i arbeid. Det er her høyres genialitet og sleiphet kommer til fullt uttrykk. Det høyre egentlig ønsker er ikke først og fremst å mistenkeliggjøre fastleger, selv om de ønsker det også, men å redusere perioden med full utbetaling til seks måneder.
La meg også legge til at maksimum periode med noen form for sykelønn er maksimum to år og alle bør da få en viss ide om at syke slett ikke har gunstige forhold her i landet, at man bør få betydelige HØYERE og gunstigere støtte, ikke enda mindre enn nå.
Smak på den dere idioter med dårlig økonomi som vil gå fra galt til verre med høyre og FRP. Disse to partiene ønsker å øke forskjellene i et allerede dypt urettferdig samfunn og hvert eneste forslag de kommer med beviser det. Dette siste er bare ett blant mange i en lang rekke. Det passer godt inn med de andre, der det sies at «man skal arbeide for trygden» og lignende. Man skal jobbe, uansett hvor syk man er, for det må man, hvis man vil ha mat på bordet i et samfunn som allerede er til for de rike og vellykkete og friske.
La Erna og hennes like leve et år på min nåværende inntekt, og da, først etter at hun har gjort det kan vi snakkes. Før det spyr jeg bare ved tanken på den feite reva.
Hvis noen mener at jeg bør være høflig her, så er jeg slevsagt dypt uenig. Erna og gjengen er sant avskum og bør behandles deretter. De vil ødelegge fullstendig muligheten for at jeg og mange andre kan få noe som engang ligner et brukbart liv fra nå av. Som sagt så er økonomien for syke og fattige ille fra før, men de brenner etter å gjøre det enda verre.
Høire ønsker ikke at «enkeltmennesket skal ha frihet til å velge». De vil innsnevre valgene enda mer, ta fra oss de få valgene vi har.
fredag, august 21, 2009
Organisert umenneskelighet
Behandlingen norske myndigheter gir Zarife Kashtanjeva og også familien hennes er bent fram umenneskelig. Det er få andre ord som passer, og de andre ordene er enda mer negative. Barna hennes får bli, men hun blir utvist fordi hun ifølge myndighetene skal ha brutt noen lover og regler.
Dette viser med all mulig tydelighet hele den norske innvandringsdebatten i et nøtteskall. For å tekkes Rasistpartiet og de som sokner dit har de fleste andre partiene blitt nesten like ille. Det er vanskelig å finne sterke nok ord om dette, om hele situasjonen som har blitt skapt på grunn av unnfallenheten den norske offentligheten har vist ovenfor rasistsvina de siste tjue årene.
Er det rom for menneskelighet i dagens samfunn overhodet? Det er nokså klart at svaret på også det spørsmålet blir veldig, veldig negativt.
Dette er så langt vi har kommet. Å se på Dag Terje Andersen fra AP forsvare utvisningsvedtaket gjør meg kvalm, og også å lese begrunnelsen for utvisningen. «For å ta hensyn til barna reduseres utvisningen/forvisningen fra fem til to år». Så veldig, veldig nobelt.
Igjen blir tilfeldige ofre skadelidende for politiske hensyn, for svake og ryggløse politikere og forvaltere. Den giftige vinden som blåser over norge blir sterkere.
Et kriterium for å få jobb i forvaltningen og bli valgt som statsråd må helt klart være, som vi stadig får demonstrert, i mange forskjellige saker en skrikende mangel på følsomhet, empati for andre mennesker.
Dette viser med all mulig tydelighet hele den norske innvandringsdebatten i et nøtteskall. For å tekkes Rasistpartiet og de som sokner dit har de fleste andre partiene blitt nesten like ille. Det er vanskelig å finne sterke nok ord om dette, om hele situasjonen som har blitt skapt på grunn av unnfallenheten den norske offentligheten har vist ovenfor rasistsvina de siste tjue årene.
Er det rom for menneskelighet i dagens samfunn overhodet? Det er nokså klart at svaret på også det spørsmålet blir veldig, veldig negativt.
Dette er så langt vi har kommet. Å se på Dag Terje Andersen fra AP forsvare utvisningsvedtaket gjør meg kvalm, og også å lese begrunnelsen for utvisningen. «For å ta hensyn til barna reduseres utvisningen/forvisningen fra fem til to år». Så veldig, veldig nobelt.
Igjen blir tilfeldige ofre skadelidende for politiske hensyn, for svake og ryggløse politikere og forvaltere. Den giftige vinden som blåser over norge blir sterkere.
Et kriterium for å få jobb i forvaltningen og bli valgt som statsråd må helt klart være, som vi stadig får demonstrert, i mange forskjellige saker en skrikende mangel på følsomhet, empati for andre mennesker.
mandag, august 17, 2009
Idrettens ødeleggende kraft
Jeg skrev om overskridelsene på byggingen av den nye holmenkollbakken for nesten et år siden.
Dette er ikke overraskende. Det man blant annet bør lure på i denne sammenhengen er hvorfor og hvordan noen overhodet kan påstå å være overrasket.
Idrettsanlegg og idrett generelt har alltid vært en svøpe når det gjelder fokus og prioritet, ikke bare når det blir overskridelser. Det dreier seg heller ikke bare om penger, langt ifra, men om den før nevnte prioriteringen.
Nå, med starten på fotballens premier league i storbritannia og vm i friidrett blir det generelle idrettshysteriet enda mer påtrengende. Aviser og media er fylt opp med det.
Enda en god ting med den såkalte finanskrisen er at idrettsklubber sliter litt mer enn ellers. Hele forbund går konkurs og må nedlegges. Til og med mektige fotballklubber som Rosenborg sliter og må selge mer enn vanlig av sin eiendom av kjøtt og blod (spillerne).
De tusenvis av idrettsanlegg i norge og millioner av det samme over hele verden står der som talløse bautaer til vanviddet. Det bør ikke bygges et eneste nytt stadion eller anlegg, heller ikke Holmenkollen, slevsagt. Man bør også begynne å stille de spørsmål som for lengst burde ha vært stilt, om de folkene som vedtar byggingen av dem, og også de som betaler i dyre dommer for billetter, om de er riktig vel bevart.
Idrett er en uting, i beste fall. I verste fall er det gladiatorkamper, en villedning bort fra tema som virkelig betyr noe. Det verste er, slik det ofte er at veldig få stiller spørsmålstegn ved alle disse hårreisende prioriteringene.
Ned med idretten. Måtte dens direkte nedbrytende innflytelse på samfunnet opphøre så snart som overhodet mulig.
Dette er ikke overraskende. Det man blant annet bør lure på i denne sammenhengen er hvorfor og hvordan noen overhodet kan påstå å være overrasket.
Idrettsanlegg og idrett generelt har alltid vært en svøpe når det gjelder fokus og prioritet, ikke bare når det blir overskridelser. Det dreier seg heller ikke bare om penger, langt ifra, men om den før nevnte prioriteringen.
Nå, med starten på fotballens premier league i storbritannia og vm i friidrett blir det generelle idrettshysteriet enda mer påtrengende. Aviser og media er fylt opp med det.
Enda en god ting med den såkalte finanskrisen er at idrettsklubber sliter litt mer enn ellers. Hele forbund går konkurs og må nedlegges. Til og med mektige fotballklubber som Rosenborg sliter og må selge mer enn vanlig av sin eiendom av kjøtt og blod (spillerne).
De tusenvis av idrettsanlegg i norge og millioner av det samme over hele verden står der som talløse bautaer til vanviddet. Det bør ikke bygges et eneste nytt stadion eller anlegg, heller ikke Holmenkollen, slevsagt. Man bør også begynne å stille de spørsmål som for lengst burde ha vært stilt, om de folkene som vedtar byggingen av dem, og også de som betaler i dyre dommer for billetter, om de er riktig vel bevart.
Idrett er en uting, i beste fall. I verste fall er det gladiatorkamper, en villedning bort fra tema som virkelig betyr noe. Det verste er, slik det ofte er at veldig få stiller spørsmålstegn ved alle disse hårreisende prioriteringene.
Ned med idretten. Måtte dens direkte nedbrytende innflytelse på samfunnet opphøre så snart som overhodet mulig.
Et fenomenalt alternativ
søndag, august 16, 2009
Justismord og feil siktelse en masse i norge
Hundrevis av uskyldige siktes og fengsles i norge Flere hundre mennesker utsettes hvert år for urettmessig straffeforfølging fra politi og domstol.
Og antallet øker for hvert år som går.
Det er store mørketall.
Personer som har søkt enten oppreisning eller erstatning, eller begge deler etter urettmessig straffeforfølgning, har økt fra 174 saker i 2004 til 606 i 2008.
Når man også vet at politimenn gang på gang har sluppet unna med drap på ubevæpnede og fullstendig uskyldige personer de siste tiårene blir ikke skandalen og den hårreisende urettferdigheten mindre.
Det er her man enda en gang må stille seriøse spørsmålstegn over prioriteringene i norsk offentlighet. Disse opplysningene får heller liten oppmerksomhet, mens «kampen mot kriminaliteten» stadig får svære førstesideoverskrifter. Selv om det burde vært klart for alle, til og med de mest ihuga fanatiske folkene som benytter enhver mulighet til å skrike opp over «den økte kriminaliteten» at problemet kanskje ikke eller slettes ikke er det samfunnet stempler som kriminalitet overhodet, men tvert om de som er satt til vokte oss, at vi lever i en brutal politistat der politi og påtalemyndighetene nærmest kan foreta seg hva som helst og lett slippe unna med det, og justismord er regelen snarere enn unntaket.
Som sagt og som kjent så er ikke dette noe nytt. Tvert om er det velkjent, er det en dårlig skjult hemmelighet. Men folk og journalister støtter fortsatt villig og tankeløst de som skriker opp om «rumenske røverbander» og lignende. Som vanlig blir det som virkelig er saken skjult under lag på lag med distraksjoner og bevisst villedning.
Det blir ikke bedre. Politiet og myndighetene får, og gir seg selv, ved stadig mer undertrykkende lover og praksis stadig større rett til å undertrykke befolkningen.
Jeg venter på at folk flest skal begynne å se igjennom disse illusjonene, dette vedvarende bedraget, slutte å være så utrolig lettlurt.
Jeg, for min del er luta lei alt tullpratet og villedningene som folk ser ut til å sluke rått.
Kilder utenfor bloggen:
Gjenopptakelse
Hundrevis
Politi dreper
Mange alen av samme stykke
Sannheten om Slaget om Gøteborg 2001
Og antallet øker for hvert år som går.
Det er store mørketall.
Personer som har søkt enten oppreisning eller erstatning, eller begge deler etter urettmessig straffeforfølgning, har økt fra 174 saker i 2004 til 606 i 2008.
Når man også vet at politimenn gang på gang har sluppet unna med drap på ubevæpnede og fullstendig uskyldige personer de siste tiårene blir ikke skandalen og den hårreisende urettferdigheten mindre.
Det er her man enda en gang må stille seriøse spørsmålstegn over prioriteringene i norsk offentlighet. Disse opplysningene får heller liten oppmerksomhet, mens «kampen mot kriminaliteten» stadig får svære førstesideoverskrifter. Selv om det burde vært klart for alle, til og med de mest ihuga fanatiske folkene som benytter enhver mulighet til å skrike opp over «den økte kriminaliteten» at problemet kanskje ikke eller slettes ikke er det samfunnet stempler som kriminalitet overhodet, men tvert om de som er satt til vokte oss, at vi lever i en brutal politistat der politi og påtalemyndighetene nærmest kan foreta seg hva som helst og lett slippe unna med det, og justismord er regelen snarere enn unntaket.
Som sagt og som kjent så er ikke dette noe nytt. Tvert om er det velkjent, er det en dårlig skjult hemmelighet. Men folk og journalister støtter fortsatt villig og tankeløst de som skriker opp om «rumenske røverbander» og lignende. Som vanlig blir det som virkelig er saken skjult under lag på lag med distraksjoner og bevisst villedning.
Det blir ikke bedre. Politiet og myndighetene får, og gir seg selv, ved stadig mer undertrykkende lover og praksis stadig større rett til å undertrykke befolkningen.
Jeg venter på at folk flest skal begynne å se igjennom disse illusjonene, dette vedvarende bedraget, slutte å være så utrolig lettlurt.
Jeg, for min del er luta lei alt tullpratet og villedningene som folk ser ut til å sluke rått.
Kilder utenfor bloggen:
Gjenopptakelse
Hundrevis
Politi dreper
Mange alen av samme stykke
Sannheten om Slaget om Gøteborg 2001
Flere relaterte artikler på Uten Grenser:
Enda et justismord
Justismord på samlebånd
Forslag til nye typer politikere osv
Tråkket på
Bukken og havresekken
Lovens håndhevere
1984
Friheten angripes fra alle kanter
Kriminell
Forbryterske avgjørelser
Berettiget voldsbruk
691plussplusspluss
Slaget om Gøteborg
Fengslet for å klø seg på ballene
Voldelig politi herjer i Oslo sentrum
Etterforskning av politifolk
Sinnssykt
Enda en morder i uniform går fri
Militæret og politi - den uniformerte trussel
Mer poetisk rettferdighet
Vil systemet sørge for rettferdighet denne gangen?
Ingen fred uten rettferdighet
Tenneskjærende innrømmelser
Ting nordmenn og norske bloggere burde ha fokusert på
lørdag, august 15, 2009
Ny blogg
Jeg har begynt på en ny partipolitisk blogg, først og fremst i forbindelse med valgkampen 2009. Det er en måte å fokusere mine meninger på. Jeg synes som kjent ikke at partipolitikk eller valgkamp er særlig viktig, at det snaerere bidrar til å tilsløre og avsløre tilsløringen (for dem som ser det åpenbare) enn å bidra til et bedre samfunn, at demokrati er det snedigste tyranni i historien fordi det gir folk en illusjon av medbestemmelse, men denne valgkampbloggen vil brukes til å illustrere dette ytterligere, noe jeg mener det er et enormt behov for.
Folk bør engasjere seg langt mer i politikk enn det de gjør, men ikke i partipolitikk og «valgkamp».
Folk bør engasjere seg langt mer i politikk enn det de gjør, men ikke i partipolitikk og «valgkamp».
lørdag, august 08, 2009
Kirketyranniet
Trond Giske fra Arbeidepartiet «er forberedt» på «masseutmeldelser» fra statskirken. Han sier at 100 000 kan melde seg ut fordi de egentlig ikke er medlem…
3 millioner nordmenn er ført opp som medlem av statskirken. Det er slevsagt altfor mye. Tallet burde absolutt ikke vært høyere enn antall medlemmer av Kristelig Folkeparti og selv det vil være for høyt, fordi mange av det partiets medlemmer er medlemmer av enda sprøere «frikirker».
Dog må det jo sies at noen fra andre partier ser på seg selv som kristne eller ikke våger å fremstå som ikke-troende, så man kan vel si at det går oppi opp. La oss si at rundt ti prosent av befolkningen er naturlige medlemmer.
Man hevder at man gjør en innsats for å gi folk som ikke er medlem en mulighet til å melde seg ut denne gangen…
Det bør jo helst stemme, da dette ikke er noen ny situasjon. Det har skjedd flere ganger de siste ti årene at skandalelignende tilstander har kommet fram i lyset. Folk blir oppført mot sin vilje, blir slettet igjen etter langvarig kamp og ført opp igjen enda en gang. Ingen bør påstå eller fortelle meg at det ikke ligger mye prestisje for kirken å ha en stor, en ekstremt kunstig høy andel av befolkning stående oppført. Det er åpenbart.
Kirken har ikke den enorme makten den en gang hadde, men mye henger igjen. Det ser man på hysteriet ved kirkebranner, gravstøtteveltinger og lignende. Det blir blant annet hevdet at hele lokalsamfunnet sørger når en kirke brenner ned, noe som er ren løgn, en del av kirkens vedvarende propagandaforsøk for å tviholde på den siste rest av gammel storhet. Folk flest trekker på skuldrene når en kirke brenner ned… med mindre de blir spurt på TV.
Man har sett en fremvekst av en skikkelig aggressiv ateisme i det siste, som setter skapet på plass når det gjelder religion, som noe fullstendig uakseptabelt i menneskenes liv. Endelig har man det. Vi har funnet oss i religionstyranniet altfor lenge.
2.9 millioner burde ha meldt seg ut. Da hadde medlemstallet i den norske statskirke kommet ned på et realistisk og mer riktig nivå.
3 millioner nordmenn er ført opp som medlem av statskirken. Det er slevsagt altfor mye. Tallet burde absolutt ikke vært høyere enn antall medlemmer av Kristelig Folkeparti og selv det vil være for høyt, fordi mange av det partiets medlemmer er medlemmer av enda sprøere «frikirker».
Dog må det jo sies at noen fra andre partier ser på seg selv som kristne eller ikke våger å fremstå som ikke-troende, så man kan vel si at det går oppi opp. La oss si at rundt ti prosent av befolkningen er naturlige medlemmer.
Man hevder at man gjør en innsats for å gi folk som ikke er medlem en mulighet til å melde seg ut denne gangen…
Det bør jo helst stemme, da dette ikke er noen ny situasjon. Det har skjedd flere ganger de siste ti årene at skandalelignende tilstander har kommet fram i lyset. Folk blir oppført mot sin vilje, blir slettet igjen etter langvarig kamp og ført opp igjen enda en gang. Ingen bør påstå eller fortelle meg at det ikke ligger mye prestisje for kirken å ha en stor, en ekstremt kunstig høy andel av befolkning stående oppført. Det er åpenbart.
Kirken har ikke den enorme makten den en gang hadde, men mye henger igjen. Det ser man på hysteriet ved kirkebranner, gravstøtteveltinger og lignende. Det blir blant annet hevdet at hele lokalsamfunnet sørger når en kirke brenner ned, noe som er ren løgn, en del av kirkens vedvarende propagandaforsøk for å tviholde på den siste rest av gammel storhet. Folk flest trekker på skuldrene når en kirke brenner ned… med mindre de blir spurt på TV.
Man har sett en fremvekst av en skikkelig aggressiv ateisme i det siste, som setter skapet på plass når det gjelder religion, som noe fullstendig uakseptabelt i menneskenes liv. Endelig har man det. Vi har funnet oss i religionstyranniet altfor lenge.
2.9 millioner burde ha meldt seg ut. Da hadde medlemstallet i den norske statskirke kommet ned på et realistisk og mer riktig nivå.
lørdag, august 01, 2009
Sarte sjeler
Vi er alle sarte sjeler, i hvert fall i følge NRK og BBC som ikke vil sende henholdsvis første og andre sesong av TV-serien «Survivors» i høst, av frykt for at det vil forårsake panikk i forhold til Svineinfluensa-pandemien.
Serien skildrer et scenario der nitti prosent av verdens befolkning dør som følge av en ekstremt virulent pandemi, noe som slett ikke er usannsynlig. Svineinfluensaen vil ikke gjøre det i sin nåværende form, men den kan når som helst mutere til noe langt verre, eller det vil komme en annen pandemi. Før eller senere vil en ekstremt dødelig pandemi som vil drepe millioner, til og med milliarder av mennesker bryte ut.
Jeg har for lengst sett serien. Den er veldig god, og selv om første episode, som skildrer selve undergangen godt kunne vært noe mer detaljert så er det en utmerket og lærerik skildring av hva som vil skje, en god forberedelse til det som kommer. Faktisk så er det at vi nå har en verdensomspennende pandemi som svineinfluensaen godt i gang et veldig godt argument for å sende serien, ikke for å utsette den eller ikke sende den.
Folk blir behandlet som porselen av myndighetene, også fordi myndighetene, tyranniet, eliten er livredd for at folk faktisk skal begynne å tenke og handle på grunnlag av den forferdelige situasjonen menneskeheten er i, i vår moderne tid, der en mulig pandemi bare er ett av utallige uhyggelige forhold som truer oss. Både den altomfattende, ekstremt giftige forurensningen som finnes overalt og den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er gode ledsagere til den kommende, fremtidige pandemien.
Slevsagt vil ikke dagens myndigheter at folk skal få vite sannheten eller noen grunnleggende sannheter om det som truer oss, fordi de ønsker å bevare den relative kontrollen de har i dag. En serie som «Survivors» passer utmerket som en teoretisk skisse om en obskur fremtid, som underholdning, men når den begynner å komme for nær virkeligheten så angrer man plutselig på at den ble laget.
Behold panikken, det er ingen grunn til ro.
Serien skildrer et scenario der nitti prosent av verdens befolkning dør som følge av en ekstremt virulent pandemi, noe som slett ikke er usannsynlig. Svineinfluensaen vil ikke gjøre det i sin nåværende form, men den kan når som helst mutere til noe langt verre, eller det vil komme en annen pandemi. Før eller senere vil en ekstremt dødelig pandemi som vil drepe millioner, til og med milliarder av mennesker bryte ut.
Jeg har for lengst sett serien. Den er veldig god, og selv om første episode, som skildrer selve undergangen godt kunne vært noe mer detaljert så er det en utmerket og lærerik skildring av hva som vil skje, en god forberedelse til det som kommer. Faktisk så er det at vi nå har en verdensomspennende pandemi som svineinfluensaen godt i gang et veldig godt argument for å sende serien, ikke for å utsette den eller ikke sende den.
Folk blir behandlet som porselen av myndighetene, også fordi myndighetene, tyranniet, eliten er livredd for at folk faktisk skal begynne å tenke og handle på grunnlag av den forferdelige situasjonen menneskeheten er i, i vår moderne tid, der en mulig pandemi bare er ett av utallige uhyggelige forhold som truer oss. Både den altomfattende, ekstremt giftige forurensningen som finnes overalt og den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er gode ledsagere til den kommende, fremtidige pandemien.
Slevsagt vil ikke dagens myndigheter at folk skal få vite sannheten eller noen grunnleggende sannheter om det som truer oss, fordi de ønsker å bevare den relative kontrollen de har i dag. En serie som «Survivors» passer utmerket som en teoretisk skisse om en obskur fremtid, som underholdning, men når den begynner å komme for nær virkeligheten så angrer man plutselig på at den ble laget.
Behold panikken, det er ingen grunn til ro.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
