Fremtidens fabelaktige ruiner

Den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er reell, den er ekte og den er her, allerede godt i gang rundt oss, et faktum som går opp for stadig flere, unntatt de blinde og de grådige, de som tar imot penger fra storkapitalen for å lyve. Jeg har kjempet for at sannheten skal komme for en dag i snart tjue år, lenge før påstandene ble allmenn kjent, og nå, omsider er det veldig få som tviler lenger. Jeg og et fåtall andre hadde rett, og alle andre tok feil eller løy.

Det er jo hyggelig å få rett, slevsagt, men det er jo slett ikke det viktigste. Viktige deler av det etablerte samfunnet, ute av stand til å holde sannheten skjult lenger, har innrømmet det åpenbare. Vi kan alle se det, observere det, nær sagt med våre egne øyne. Vinteren er allerede så godt som borte, dens siste krampetrakninger kommer nå, istedenfor i slutten av april eller i begynnelsen av mai slik den pleide å gjøre. Her på vestlandet har vi hatt grønne knopper på trærne siden februar. De vitenskapelige funnene samsvarer med det folk med åpne øyne ser rundt seg. Isen smelter overalt, i fjerne og nære strøk.

Isen på nordpolen kan være borte allerede i 2013, men også før det. Smeltingen i år gikk langt lenger enn noen hadde forutsatt. Feilinformasjonen om Sydpolen ble lenge opprettholdt. Det ble påstått at innlandsisen rett og slett var for tykk til å smelte. Ja, denne utrolige påstanden ble lenge holdt i hevd. Men nå, blant annet etter at det kom fram at regjeringen i USA sørget for at viktige opplysninger (blant annet om mulig havstigning hvis isen på Sydpolen smeltet) ble holdt borte fra den siste offisielle rapporten fra IPCC har snøballen begynt å rulle, bokstavelig talt. Isen, også den tykke, tykke innlandsisen vil smelte ikke lenge etter den på Nordpolen. Rundt 2020 virker som et fornuftig tall. Det kan være 2015 eller 2025, siden man det er umulig å forutsi presist, men det blir snart.

Tregheten i naturen har til nå, til en viss grad bremset utviklingen. Havets evne til opptak av CO2 er en faktor der, men nå er det i ferd med å bli mettet. Taigaen i Sibir smelter og slipper ut enorme mengder CO2. Salget av allergimedisiner vinterstid slår nye rekorder. I det hele tatt, stadig flere rekorder blir slått på grunn av den økte varmen og den utvidete sommeren. Utviklingen skjer i et stadig raskere og akselererende tempo. Det som virket helt usannsynlig i går er sannsynlig i dag og allmenn sannhet i morgen.

Så, en viss erkjennelse har festet seg. Et ørlite skritt fremover har blitt tatt. Men det er nå arbeidet begynner eller burde begynne. I stedet skjer det ingenting eller bortimot ingenting av betydning eller reell verdi. Samfunnet fortsetter i samme spor, mens det eneste som øker er varmen og antall bortforklaringer og oppfinnsomheten til de som kommer opp med dem. Spør du meg burde de ha brukt denne utrolige oppfinnsomheten til menneskehetens beste, men det er meg.

Første skritt vil være å kartlegge alt som må vekk, og også alt som må gjøres for å forandre verden sakte men sikkert fra dagens ødeleggende samfunn til et liv i pakt med naturen, slik vi levde for veldig lenge siden. Det er ikke nok å bare pusse litt her og der på de ødeleggende prosessene som dominerer i dag. De må vekk, alle som en.

En klar plan, en skritt for skritt fremgangsmåte er nødvendig for å foreta en noenlunde styrt avvikling av sivilisasjonen, eller i det minste at vi forebereder oss grundig på den avviklingen Jorden selv for lengst har startet. Jorden har feber, fordi menneskene fungerer som en sykdom, slik vi lever i dag. Temperaturen stiger voldsomt, en reaksjon på sykdommen vi har introdusert. Den globale oppvarmingen er menneskeskapt, men reaksjonene på den er naturens antistoffer som angriper det som truer den, i alle dens former. Sivilisasjonen kommer, i løpet de neste tiårene til å drukne og bli smadret til pinneved, enten vi liker det eller ikke, og det er en veldig positiv utvikling. Tidligere har vi innbilt oss at vi står over naturen. Det kan vi ikke gjøre nå lenger. Det er en annen positiv erkjennelse som har kommet i det siste, at uansett hva vi gjør eller ikke gjør så vil Skumringsstormen komme. Det er ikke et resultat av en fantasi i fritt utløp, ikke en religiøs forestillelse, men målbare realiteter vi alle kan observere rundt oss daglig og i økende grad.

Så, vi må forberede oss på sammenbruddet, på kollapsen. Den uhyggelige Maskinen som har dominert vår tilværelse for så lenge er i ferd med å bli innhentet av skjebnen. Dens tid er omme, og for at vi ikke skal gå ned med den må vi foreberede oss, ikke for å redde Maskinen, men for å redde oss selv. Det finnes ikke flere sivilisasjoner, men bare en, og dens tid er omme, og det er en god ting, noe veldig, veldig positivt. Det beste hvert enkelt menneske kan gjøre er å forberede seg, enten alene eller sammen med andre. Tyrannene, ødeleggerne vil aldri gjøre det som trengs. Tyranniets ledere og ivrigste tilhengere vil som alltid gå ned sammen med det samfunnet de styrte med jernhånd.

For de av oss som alltid har bidratt så lite som mulig til dagens samfunn må målet være å bidra enda mindre, og gjøre seg minst mulig avhengig av det, og trene seg opp til leve ute i naturen så mye som mulig, inntil den dagen kommer at vi må gjøre det.


Jeg presenterer nok en gang bildet over. Den viser de britiske øyer når all is på kloden er smeltet, om førti, tretti, tjue eller ti år fra nå, når havet har steget sekstifire meter. Ikke to hundre år fra nå, ikke hundre, ikke femti, men snart. Kan du forestille deg hvordan verden vil være da? Jeg kan. Sivilisasjonen, den som ødelegger livet på Jorden, ødelegger alt som gjør livet verdt å leve er borte. De fleste av byene ligger under havets overflate. Resten er forlatt. De som ikke havet tok, tok stormen eller pandemoniet eller sammenbruddet i det moderne samfunnet. Menneskene, langt færre enn i dag strever etter å overleve i ruinene av dagens herskende galskap og har returnert til et jeger/samlersamfunn, det livet vi er født til å leve. Det er ikke automatisk et rettferdig samfunn. Rettferdighet og frihet må, som alltid jobbes for. Men forutsetningen for det er langt bedre enn i dag. I dag blir fokuset lagt på menneskenes heller dårlige sider, mens et naturlig liv fremhever våre aller beste egenskaper.

Ja, i fremtidens fabelaktige ruiner vil vi gjenfinne oss selv.