Ambulansesjåførene fra helvete

Dette har vært en klar sak lenge. Det har ikke vært særlig tvil om hva som foregikk. Men nå, etter at man omsider har fått høre lydbåndopptak fra saken sitter man bare og rister på hodet og kan ikke riktig tro det man hører.

Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken og hadde en synlig, alvorlig hodeskade da ambulansepersonalet kom dit. Kort tid etter forlot de stedet uten å ta han med seg. Først over midnatt, syv timer senere gjennomgikk han en livsnødvendig operasjon.

Det har vært en viss diskusjon hvorvidt ambulansesjåførene er rasister eller bare elendige i jobben, men nå blir det klart at de er begge deler. Som mange rasister, som mange lignende mennesketyper så maskerer de det bak de mest utrolige unnskyldninger og bortforklaringer. Systemet bak fremstår også som pillråttent. Det blir også nokså nådeløst avslørt, både på lydbåndopptakene og på det faktum at de to ikke er sparket for lengst. Systemet har tydeligvis også veldig mye å forsvare i denne saken.

Noe som om mulig gjør dette enda verre er at andre ambulansesjåfører har stått fram og forsvart de to i forskjellige diskusjonsforum, blant annet på Nettavisen. Igjen blir mangel på menneskelighet i dagens samfunn stilt i relieff, avslørt på det grundigste. Det som er bra med denne saken og også Obiora-saken er at de ser ikke ut til å bli glemt med det første.

Det meste av dagens umenneskelighet, urettferdighet og uhyrlighet blir gjerne det.


Jeg føler et sterkt behov for å uttale meg i denne saken.