Jeg hadde egentlig tenkt å kalle dette diktet et dikt uten tittel, men jeg ombestemte meg.
Fjernt torden ruller mot deg
Under den grunne jorden
Trærne skjelver i forventning
Løv danser i den stille luften
Skygger danser i veggen av skyer
Som smiler til deg
Som griner mot deg
Under den bredbremmete hatten
Lyn mørklegger veien foran deg
De blunker og hilser deg
De spretter og svaier
Og knuser deg til støv
Støv dirrer i den stille luften
Over den grunne jorden
De synger med sine røde lepper
De skratter med sin hese røst
Dine føtter smiler
Ditt såre hode tramper
På den myke bakken
Og sliter ut slitte såler
Som dirrer den grunne jorden
Amos Keppler 2008-04-08
mandag, april 07, 2008
Grunn jord
Etiketter:
de reisende,
dikt,
Forandringens tid,
heks,
Magi,
musikk,
Oppvigleri,
primitivisme,
ragnarok,
skumringsstormen,
skyggebok,
snøkorn,
villmarken
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kvalitet.
SvarSlett